Forside
Fakta om Salomonøyene
 

     


   FAKTA
  
pilkart
  
pilgeografi  
  pilklima
  pilspråk
  pilbefolkning
  pilhistorie
  pilkultur
  piløkonomi
  pilstyresett
  pilreligion
  piltid
  pilflagg


 pilBO
  pil
hoteller
  pilbackpacker
  pilseilere

 pilGJØRE
  pil
natteliv    
  pilspise ute
  pilutflukter
  pilå se
  pilshopping
  pilhendelser
  pilsport
  pilbadeliv
  pilfiske
  pildykking  
  pilbryllup

 pilNYTTIG
  pilreisen dit
  piltid på året
  pilreise rundt
  pilvisum
  pilhelse
  pilsikkerhet
  pilbarn
  pildiverse
  piladresser
  pilinternett
  pillinker    
  pilbøker  

 pilHØR&SE
  pilmusikk
  pilvideo
  pilbilder

pilARTIKLER

 Landet
 Forside



 

  Sydhav
 
på nettet

kartKlikk til PukapukaKlikk til AitutakiKlikk til AtiuKlikk til Rarotonga

Til Western ProvinceTil MalaitaTil Temotu ProvinceTil Guadalcanal

Ved å klikke på kartet kommer du til detaljekart for noen av øyene.

geografi
Salomonøyene ligger 5-12 grader sør for ekvator og består av seks store øyer og et utall mindre. Landarealet er 27.540 km², men inkludert havet er det totale areal 645.000 km².
De største øyene er Guadalcanal, Malaita, New Georgia, San Cristobal (Makira), Santa Isabel og Choiseul.
Høyeste punkt er Mount Makarakomburu med sine 2.447 meter over havet.
I tillegg til hovedøyene finnes det mange andre øyer og øygrupper, både vulkanske og rene atoller: Vella Lavella, Ontong Java, Rennell, Bellona, Santa Cruz-øyene, Floridaøyene, Russelløyene, Reeføyene og Dufføyene.

Til toppen

klima

Klimaet på Salomonøyene er tropisk, med en gjennomsnittstemperatur på 30 grader Celsius. Det er varmest og våtest fra januar til april, men det variere ganske kraftig fra sted til sted. Luftfuktigheten er ofte veldig høy.
På de ytre atollene svaler passatene.

Til toppen

språk
Det offisielle språket er engelsk, men på Salomonøyene er det mest en egen form for pidginengelsk som brukes. Det finnes også 120 lokale språk.

Til toppen

befolkning
Salomon jente
Det er totalt 430,000 mennesker i Salomonøyene. I hovedstaden Honiara bor det rundt 50.000 mennesker.
Folkegrupper: Melanesisk 93%, polynesisk 4%,mikronesisk 1,5 %, europeisk 0,8%, kinesisk 0,3 %

Til toppen

historie
Man antar at øyene ble befolket fra Sørøst-Asia for omtrent 30.000 år siden, men at den store melanesiske innvandrerbølgen kom for omtrent 4.000 år siden. Etter det kom polynesiere fra sørøst og bebodde de ytre øyene og atollene.
Den første europeiske til å besøke øyene var den spanske oppdagelsesreisende Álvaro de Mendaña de Neyra i 1568. Han ga øyene spanske navn, og selve navnet Salomonøyene var vel en ønskedrøm om at de nå hadde funnet stedet hvor de legendariske kong Salomons gruver befant seg! Medana fikk også en noe spesielt velkomst, i tillegg til malaria, på en fest skal de innfødte ha servert han det helstekte låret av en lokal gutt!
De nordligste øyene ble utforsket av Louis Antoine de Bougainville i1768, og den neste til å besøke øyene var den brittiske kapteinen Philip Carteret. Deretter fulgte hvalfangere, slavehandlere, eventyrere, og handelsmann, og deres framferd med vold, sykdommer, alkohol og røving av mennesker gjorde ikke de innfødte særlig vennlig stemt mot de hvite. Øyene fikk et rykte for å være farlige, og selv misjonærene var forsiktige med å prøve seg.
Tyskland tok kontroll over de nordligste øyene, men i 1900 be alle øyene unntatt Bougainville og Buka overført til Storbritannia, som hadde erklært et protektorat over de sentrale og sørlige øyene i 1893.
Under den første verdenskrig okkuperte Australia de siste øyene fra Tyskland, som i 1919 fikk kontroll over disse av League of Nations.
Mange av Salomonøyene ble okkupert av Japan under den andre verdenskrig, og øyene ble kjent for heftige kamper. Spesielt var amerikanernes erobring av hovedøya Guadalcanal blodig. Storbritannia hadde fortsatt mesteparten av Salomonøyene som sin koloni, men da de siste amerikanerne trakk seg ut i 1950 vokste motstanden mot overherredømme.
I 1970 fikk øyene større selvstyre, i 1975 ble den australske delen overført til det uavhengige landet Papua Ny Guinea og I 1978 ble "British Solomons" et eget land.

Til toppen

kultur
Unge i kano.Som alle øyer og land i sydhavet så har den hvite mann forandret mye av den lokale kulturen, men mindre på Salomonøyene enn de fleste andre steder. Selv om 96 prosent av befolkningen er kristne så lever de gamle tradisjonene fortsatt beste velgående ute i landsbyene (hvor tre-fjerdedeler av befolkningen bor). Og den gamle troen på magi og ånder lever side om side med kristendommen.
Ja, som besøkene så man være klar over at det finnes mange ting som ikke er lov, selv om politimann ikke ville arrestere deg, "tabu" kan bety alt fra at du ikke skal plukke frukt til å gå rundt i landsbyen i kortbukse.
De gamle sangene og dansene lever også, selv om man på mange hotell har fått for seg at de hvite turistene absolutt vil se en slags form for hula-hula, kler på dansejentene grønne plastskjørt og spiller siva fra Samoa (noe de mikronesiske gruppene som danser på hotellene også til en viss grad driver med)!
Lokal mat er det også lett å få tak i, både i byene og utenfor, og håndarbeid holder høy standard.

Til toppen

økonomi
Salomonøyene får fortsatt mye økonomisk hjelp fra Storbritannia og andre, men både Australia og FN har nå redusert støtten for å protesterer mot at landet tillater ukontrollert tømmerhugst av utenlandske firmaer.
Jordbruk, skogdrift og fiske er tradisjonelt det som er basisen av økonomien, med eksport av tømmer som den største inntekstkilden. Landet hadde en gryende turisme, men uroligheter på hovedøya har satt en bremse for utviklingen. Salomonøyene har ganske rike minerale ressurser, med sink, nikkel, bauxitt, fosfat og litt gull.
Bortsett fra i hovedstaden Honiara lever man av en stor grad av naturalhusholdning, med fisking, husdyrhold og dyrking av tropiske frukter.

Til toppen

styresett
I 1978 ble landet selvstendig og fikk en ny grunnlov. Parlamentet har femti medlemmer som velges for fire år, og ledes av en statsminister. Landet er medlem av det brittiske samveldet, og har en lokal oppnevnt guvernør som statsoverhode.

Til toppen

religion
I Salomonøyene er 96 % av befolkningen kristne, mens resten holder på sin lokale tro. De største menighetene er anglikansk-protestanter med 34 % og romansk-katolikker med 19%. Både kirken og tradisjonelle holdninger spiller en stor rolle i det daglige livet.

Til toppen

tid
Klokka i Salomonøyene er GMT/UTC pluss 11 timer.

Til toppen

flagg

Salomonøyenes flagg

Til toppen


Kan jeg reise mellom øyene?
Det går både fly og skip mellom øyene.
Les mer

Er det trygt å bade i havet?
Les mer

Prøve deg som en ekte Robinson?
Terje Dahl kan ta deg med til sin øde øy i Polynesia (men ikke Cookøyene)!
Klikk her.

| forside | landet | bogjørenyttig | hør&se | artikler |