Drømmer du om å prøve deg som en Robinson
- uten å måtte være med på tv-programmet?



VI KAN TA DEG MED TIL VÅR ØDE SYDHAVSØY !

Hei!
Min kone Emma og jeg har i et par år prøvd å invitere folk til å bli med på en alternativ Robinsonekspedisjon til vår øde øy i Polynesia, uten å få det nødvendige antallet deltagere for å kunne realisere et slikt prosjekt. Vi gir ikke opp, men ber alle interesserte å kontakte oss!
Vår ekspedisjon til sydhavet blir ikke en selskapslek hvor man skal løpe hinderløyper eller stemme hverandre hjem. Vi vil vise deg det ekte sydhavet, hvor vi i tillegg til å skaffe oss vår egen mat også vil lære polynesiernes tradisjoner og kultur å kjenne. Vær med til det ekte sydhavsparadiset!

Avreisedagen er ikke bestemt, det blir når vi en dag har fått samlet minst 10 interesserte. Da håper jeg at vi alle sammen sitter på flyet med sommerfugler i magen. På vei til eventyret.
   Etter mellomlandinger i London og Los Angeles slår den varme tropeluften imot oss når vi med støle bein klatrer ned av flyet. Vi er i byen Nadi i Fiji, og her skal vi kjøpe inn det vi trenger, som moskitonett, macheter, parafinlykter, salve mot tropebyller, dykkermasker og stoff til lende-klær. Vi rekker også drikke kava av kokosnøttskall på det fargerike markedet og teste den lokale maten før vi stuper i seng på et hotell.
Propellfly
Neste dag venter nesten tre timers flytur i et propellfly fra Air Fiji før vi krysser fingrene for at piloten klarer å få maskinen ned på den smale stripen land som er hovedøya i nasjonen Tuvalu. Emmas tante bor på Funafuti og hun ønsker oss velkommen til verdens fjerde minste selvstendige nasjon - 10.000 mennesker fordelt på ni atoller med en samlet landmasse på 26 kvadratkilometer. Forhåpentligvis slipper vi å innkvarterer oss på landets eneste hotel, men kan klatre opp på planet til en lastebil som humper oss over den hullete veien til brygga hvor landets patruljefartøy Mataili ligger klart for å frakte oss videre.

Over korallrevet
Nå nærmer vi oss reisens mål! Etter å ha fosset over åpent hav i fire-fem timer kan vi skimte palmekroner i horisonten, og ikke før har patruljefartøyet lagt bi utenfor korallrevet før noen åpne båter med påhengsmotorer suser opp på siden av oss. Vi fordeler oss i båtene og klamrer oss fast. Foran oss dundrer bølgene mot revet - og vi skal igjennom brenningene! Det er utrolig spennende å surfe over bølgene, men det går jo bra nok en gang, - og så kan vi vasse i land på Nukulaelaes kritthvite sandstrand.
Velkomstfest
Selvsagt blir det stor fest i forsamlingshuset, hvor vi blir ønsket velkommen av høvdingen og de andre på Nukulaelae. Vi må følge den lokale skikken med å spise med fingrene, sittende med beina i kors, og smake på retter som rå tunfisk marinert i kokosnøttmelk! Øyas jenter, kledd i bastskjørt, danser sin lokale fatele til ære for oss, og etter å ha holdt takketaler trekker vi oss tilbake til svigerfars store hus på lagunesiden av øya. Vi blir kjent med Emmas familie og så strekker vi oss ut på gulvet. Vi trenger nok litt søvn før vi legger ut på den siste og korteste etappen - i utriggerkanoer!
Endelig framme på vår egen øy!
Motuloa ligger på den andre siden av lagunen, tre kilometer over krystallklart vann. Det bor ingen på koralløya idag, vi bygget opp vårt hjem med kjærlighet og hardt arbeid, men måtte reise til Norge. Våre gamle hus i tradisjonell stil finnes ikke lenger, men et stort hus med ett rom venter på oss. Etter en dukkert og den leskende juicen i en umoden kokosnøtt prøver vi å innrette oss slik vi skal leve de neste ukene. Vi skal sove på polynesisk vis sammen i det åpne huset, så soverommet ditt blir moskitonettet og sengen en pandanusmatte (eller luftmadrass/feltseng)!
Skaffe mat
Vi har med oss mel, sukker, kaffe, te og noen sekker ris, men resten av maten får vi stort sett skaffe selv. Fiske med garn på grunnene, padle og seile utriggerkano i lagunen med bunnsnøre og dørg. Samle skjell og krabber på revet, fange kokosnøttkrabber i bushen, finner bregner og andre spiselige blader. Siden vi skal lage vår egen mat må vi også samle ved til kjøkkenbålet og jordovnen, og lære å koke på sydhavsvis!
Farlige dyr?
Det finnes ingen farlige dyr på Motuloa, ingen slanger, ingen løver. Riktignok skal det finnes noen store tusenbein, med de er langt sjeldnere og mindre giftige enn hoggormene i Norge. "Slangene" i vårt paradis er fluer og mygg, de er det dessverre ganske mange av - så myggolje er greit å ha med! Klart det finnes haier i lagunen og i havet utenfor atollen, men ingen på Nukulaelae har noensinne blitt tatt av en hai. Det er heller tvert om: At haiene blir tatt av de innfødte (og oss) med spyd eller snøre - sprøstekt marinert hai er snadder du kan glede deg til å sette tennene i!
Vår egen Fredag
Emmas bror vil være vår egen Fredag. Han vil klatre opp etter grønne kokosnøtter for oss når vi er tørste, vise oss hvordan vi skal fange blekksprut på korallrevet, vise hvordan man kan klatre opp i trærne etter sjøfugl om natten - og vise oss hvordan han fanger rokker og haier med spyd! De innfødte i landsbyen vil også vise oss sin tradisjonelle kultur - og lære oss lokal dans!
Alt for fort
Vi har planlagt at vårt opphold skal vare i fire uker og at vi returnerer til Funafuti og flyplassen når skipet kommer innom Nukulaelae på sitt månedlig besøk. Det blir nok ikke så lett å forlate vårt paradis. Motuloa er et så utrolig vakkert sted, og livet så nært til naturen så mye mer givende enn å sitte i kø på vei hjem fra jobben - eller stirre på Robinsonekspedisjonen på TV3!