|
|
 |
|
|
|
NETTAVISEN
OM MILJØ OG UTVIKLING
|
| I
DETTE NUMMER: |
Kureren
har tatt en pause som nettavis - den har blitt avløst av KlimaNytt
- klikk her
|
||
| Klimaforhandlingene brøt sammen! - Verdi-kommisjonen sier nei! - Lyver Jens? - Bånn gass... - Nødbrems? Fra
Kureren ANDRE
|
Klimaforhandlingene
brøt sammen "Dere druknet verden" sto det på et banner som miljøvernforkjempere hengte opp utenfor forhandlingslokalene i Haag. Etter to uker, og en dag på overtid, var det klart at delegatene fra 160 land måtte gå fra hverandre uten å ha nådd noen enighet om hvordan man skulle sikre at Kyoto-protokollen fra 1997 vil bli underskrevet. Den svenske EU-kommisæren Margot Wallström sa det slik: - Noen land har faktisk ikke lyst til at Kyoto-protokollen blir ratifisert. Det er tre år siden Kyoto-protokollen ble ferdig med et nødskrik på overtid, men ingen land har hittil underskrevet den. Hovedmålet med klimaforhandlingene i den nederlandske byen Haag fra 13-24. november var å komme et skritt nærmere å få avtalen ratifisert. - Den eneste muligheten for å få til en forhandlingsløsning her ville ha betydd at Kyoto-målet om reduksjoner i utslippene på 5,2 prosent ville blitt redusert, sa den danske miljøministeren Svend Auken. Hovedgrunnen til at forhandlingene brøt sammen var i første rekke USAs, Canadas og Japans krav om store CO2-fradrag for skogsdrift, et svært omdiskutert punkt. EU ville ikke fravike kravet at kvotehandel og skogplanting må begrenses til å gjelde halvparten av kuttene. Man mente det var helt nødvendig hvis Kyoto-protokollen skal beholde sin troverdighet. Norge ønsket ikke en tallmessig begrensning, men miljøvernminister Siri Bjerke sa at en stor del av kuttene må komme innenlands. Dessuten hevdet hun at land som ikke innfrir kravene i Kyoto-protokollen skal straffes både økonomisk og politisk. Miljøvernministeren sa at hun var svært skuffet over at man ikke fikk noen avtale, og klarte i sluttfasen av forhandlingene til dels å gi inntrykk av at Norge var et ansvarlig miljøland, på tross av at Norge i klimaforhandlinger vanligvis står fram som en av "verstingene" som tenker mer på sin egen økonomiske framtid enn framtiden for klimaet på jorden. Vel, det er jo greit å spille ansvarlig når man vet at bindende avtaler går i vasken! Det passet vel egentlig Bjerke og Co godt at det ikke ble noen bindende avtale i denne omgang, for stemningen for ubegrenset handel med CO2-kvoter var heller ikke særlig god. Norge er jo, i politiske øyne, helt avhengige av at Kyoto-protokollen blir format på en slik måte at vi kan kjøpe oss fra for egne CO2-utslipp ved å kjøpe CO2-kvoter fra U-land. En reduksjonsløsning som er like omdiskutert som fratrekk for skogbruk. Direktør Knut H. Alfsen ved Cicero Senter for klimaforskning er ganske klar når det gjelder Norges innsats for å redde klimaet på jorden: - Norske politikere gir blaffen i avtaler om å begrense klimautslipp og annen ødeleggende forurensning. - Når de uttaler seg, snakker de om å ta miljøproblemene på alvor, men retorikken er tom. Det som er gjort for å begrense utslippene, er stusslig, sier Alfsen - Politikerne skulle ha gjort noe for lenge siden. Nå haster det aldeles forferdelig med å få gjort noe med disse utslippene! Regjeringens arbeid for å bygge gasskraftverk i Norge gjør ikke saken bedre. Hvis utviklingen fortsetter som nå, medregnet de vedtatte gasskraftverkene, vil Norge ha økt sine klimautslipp i CO2-ekvivalenter med ca. 30 prosent i 2010. Verdens industriland skal ifølge Kyoto-protokollen forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 5,2 prosent innen 2010 i forhold til den mengden drivhusgasser de slapp ut i 1990. Det er utformingen av det kompliserte regelverket for gjennomføringen som etter planen skulle kommet på plass etter to ukers forhandlinger i Nederland. FNs klimapanel IPCC, som består av 2000 av verdens ledende klimaforskere gjorde det allerede i 1995 klart at ikke engang en reduksjon på 60 prosent var nok, det vil bare stabilisere mengden av CO2 i atmosfæren, på et nivå som allerede har skapt en farlig global oppvarming.
|
||
| VERDIKOMMISJONEN
LAR IKKE VÅRE TYNGSTE KAPASITETER FÅ LOV TIL Å Å
REDDE KLIMAET! Terje Dahl har fått svar fra Verdikommisjonen på sitt forslag om å opprette en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på klimaforandringens sjel og mekanikker. Negativt. Når kapasiteter som Are Næss, Thor Heyerdahl, Erik Solheim og stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl gir støtte til forslaget er det utrolig at Verdikommisjonen ikke engang har kommet tilbake med kommentarer eller spørsmål, bare et negativt brev.
STOLTENBERGS GASSKRAFTDRØM Av Terje Dahl, klimaflyktning. Men
Jens Stoltenberg da, hvorfor har du børstet støv av det gamle slagordet
at norsk gass er bra for miljøet, og hevder at vi må bygge gasskraftverk
for å unngå import av strøm fra sterkt forurensende kullkraftverk? Jeg måtte flytte fra mitt hjem i sydhavet fordi orkaner, i et land som ligger så nære ekvator at det ikke skal kunne ha orkaner, truet med å skylle oss på havet. Forrige helg vasset folkene på hovedøya i Tuvalu i vann og rikets eneste flyplass var oversvømmet. "Kom og hent oss i helikoptere!", ba min kones bror på telefonen. Det gikk heldigvis bra, men tre dager seinere måtte barna flykte fra skolen fordi to tornadoer sendte takplatene flygende og rev opp kokosnøttpalmene. Slike hendelser, og forsikringsbransjens tall over den skremmende økningen av naturkatastrofer, gjør det vondt å høre på deg, Jens. Ja, det er nesten skremmende at du som er statsministerkandidat faktisk har "ikke ta sorgene på forskudd" som livsmotto! Men du får vel fortsatt lov til å si hva du vil, om det er sant eller ikke, for du sier jo det som folk flest i oljenasjonen Norge helst vil høre… Dette
debattinnlegget, litt redigert, sto i Aftenposten 4. mars 2000. BÅNN
GASS... Sendt til Dagbladets Kort & Godt |
|||
|
HVOR
ER NØDBREMSEN? Av Terje
Dahl, klimaflyktning |
|||