Klimameldingen fra FN's klimapanel, som består av to tusen av verdens ledende forskere, er ikke særlig oppløftende: Verden må redusere utslipp av C02 med minst 60 prosent! Og dette er bare nok til å stabilisere C02- mengden i atmosfæren på et nivå av som allerede skaper en skadelig klimaforandring, og som gjør at vi kan stå foran katastrofer som kan forandre verden slik vi kjenner den idag.
Forbrenning av fossile brennstoff er storsynderen, og Norge er verdens nest største eksportør av olje.
Hva gjør våre myndigheter? Hva sier de i landene som blir rammet hardest? Hvilke tanker har jeg gjort meg som verdens første klimaflyktning?
Gå videre og få endel svar!

- Bla nedover eller klikk her for å lese FN's klimarapport.
- Bla nedover eller klikk her for å lese hva politikerne hevder - og hva forskerne sier.
- Bla nedover eller klikk her for å lese hvilke tanker jeg har gjort meg.
- Klikk her for å lese hva de som har fått føle klimaforandringen sier.
- Klikk her for å se hva vi kan lese av Norges statsbudjettet (1997).

Jeg måtte flykte fra mitt sydhavsparadis og blir idag kalt verdens første klimaflyktning. Vil du vite hvordan det skjedde, klikk her.
Vil du lese artikler jeg har skrevet om klimaproblematikken, enten de ble refusert eller publisert, klikk her.
Jeg har skrevet flere brev til Kongen, vil du lese dem og kampanjen rundt dem, så kan du klikke her.

Aftenposten 27. november 1995:
Kloden blir varmere.

Ingen tvil:
En ny klimarapport avviser all tidligere uenighet om effekten av de såkalte klimagassene: Vi vil oppleve en temperaturøkning verden ikke har sett maken til på 10.000 år.
Vår skyld:
Menneskelig aktivitet får skylden. Data om klimaet tilbake til 1400-tallet er analysert, og forskerne i FNs klimapanel er sikre: Temperaturøkningen i dette århundre er høyst uvanlig.
CO2:
Utslipp av CO2 er hovedårsaken.

- I 1990 slo forskerne fast at konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren øker og at det skyldes menneskelig aktivitet.
- i 1995 slår de fast at økningen i drivhusgasser faktisk har effekt på det globale klimaet: Kloden blir varmere.

FAKTA
Drivhuseffektene:

Temperatur: Middeltemperaturen på jorden vil i løpet av neste århundre stige med fra en til fire grader. Økningen blir størst på nordlige breddegrader.
Havnivået: Havet vil stige fra 25 til 90 cm. Lavtliggende og folkerike kystområder, blant annet i Bangladesh, er truet. Over 100 millioner mennesker må flytte.
Sykdom: Høyere temperatur betyr at utbredelsen av tropesykdommer vil øke. Antall tilfeller av malaria kan øke mellom 50 og 80 millioner i året.
Matproduksjonen: I enklete områder vil endret klima føre til at matproduksjonen går ned, i andre områder vil den øke. Ørkenområder vil bli større.
Været: Det blir mer ekstremt vær med blant annet flom, orkaner og storm når klimaet endres.
Skogen: Det vil bli betydelige endringer i vegitasjonen i en tredjedel av verdens skoger. Endringene blir størst i barskogområdene i nord, blant annet i Norge, og minst i tropene.
Isbreer: Mellom en tredjedel og halvparten av verdens fjellbreer vil kunne forsvinne i løpet av neste århundre.
Golfstrømmen: Selv om temperaturen vil stige, kan det bli kaldere i Norge. Det vil skje dersom klimaendringer forstyrrer Golfstrømmen. Forskerne mener det kan være fare for det.

Gjennom avisutklipp kan vi se hva som har blitt hevdet, sagt og forklart innen forskjellige sider av klimadebatten, og vi starter med:
"Norge har som det første land i verden oppgitt det nasjonale CO2 målet."
(Dagbladet 15. juni 1996.)

HVA HEVDER POLITIKERNE?

"Vi har ikke forlatt målet, vi har bare sagt at vi ikke greier det", miljøvernminister Torbjørn Berntsen.
Dagbladet 2. juli 1996.

"Det store flertall av land gjør svært lite for å redusere sine CO2-utslipp", statsminister Gro Harlem Brundtland.
Vårt Land/NTB 14. juni 1996.

"- Norge vil ikke ha en klimaavtale med like krav om CO2-reduksjoner for alle land, sier statsminister Gro Harlem Brundtland. -En slik avtale kan få ødeleggende virkning for norsk økonomi. Det vi ber om, er avtale der vi kan gi et betydelig bidrag uten alvorlig skade for velferdssstaten, sa statsministeren på et internasjonalt klimaseminar i Oslo igår.
Vårt Land, 14. juni 1996.

"Mitt livsmotto: Ikke ta sorgene på forskudd", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 1. juni 1996.

"Fra å være en pådriver er vi blitt en sinke i miljøpolitikken. Vi var de første til å vedta at vi skulle stabilisere CO2-utslipp på 1989-nivå, og vi var de første til å løpe fra dette målet", lederen for Stortingets energi- og miljøkomite Ragnhild Queseth Haarstad.
Dagbladet 2.juli 1996.

"Miljøvernminister Torbjørn Berntsen er ikke tilstede på en av årets viktigste klimakonferanser som starter i Geneve idag. - Vi kan ikke få tid til alt i disse ferietider, sier statsekretær Bull til Dagbladet."
Dagbladet 17. juli 1996:

HVA SIER FORSKERNE?

"Alle ser på hva Norge gjør, og nå presenterer dere en nasjonal handlingsplan uten egentlige tiltak og øker utslippene av CO2 med 12 prosent fram til år 2000. Dette er en stor skuffelse", klimaforsker Pene Lefale fra Western Samoa i Stillehavet.
Klimakonferansen i Berlin 1995.

"- Norske myndigheters miljøargumentasjon er et skalkeskjul for å ivareta norske økonomiske interesser. Det sier lederen av FNs klimapanel, Bert Bolin. -Det syntes nå klart at Norge nekter å gå inn for en klima-avtale som forplikter de vestlige landene til like store reduksjoner i klimautslipp."
Dagbladet 2. juli 1996.

"..OG VI ØKER OG VI ØKER OG DET BLIR SÅ FINT OG FLOTT....!"

Neste emne er gasskraftsaken, Norge vil bygge flere gasskraftverk og eksportere enorme mengder gass:

"GASSKRAFT ER BRA FOR MILJØET!"
(Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg)

HVA HEVDER POLITIKERNE?

"Gasskraft er bra for miljøet. Gasskraftverk vil halvere utslippene av CO2 sammenlignet med et kullkraftverk. Gasskraft skal brukes til å dekke en økende etterspørsel etter elektrisk kraft i Norden", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 12. juni 1996

"Selv uten at spillvarmen utnyttes, vil gasskraftverk i Norge kunne gi bedre miljøgevinst enn et kraftvarmeverk basert på kull", nærings og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 6. oktober 1995.

"Likevel vil det kunne bli økt etterspørsel etter elektrisitet - også fordi svensk kjernekraft fases ut - og da heter alternativene gass, olje, kull eller mer kjernekraft. Sett fra et miljøperspektiv er gass uten tvil det beste", statsminister Gro Harlem Brundtland
Dagbladet, 30. august 1996.

"Jeg er hundre prosent sikker på at norsk gasseksport er bra for miljøet", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg
Natur og Miljø nr.4, 1995.

"Gasskraftverk betyr reduksjon i veksten av CO2-utslipp", miljøvernminister Torbjørn Berntsen,
NRK1, 3/8-97

"Når miljøverndepartementet har sagt nei til gasskraftverk er det basert på en grundig vitenskapelig dokumentasjon om hva det kan bety for utslipp av karbondioksyd (CO2) i atmosfæren. På meg virker det som om det er en del i blant oss som ikke tar CO2-utslippene på alvor", miljøvernminister Torbjørn Berntsen
Adresseavisa. 26/11-91.

HVA SIER FORSKERNE?

"Et nytt, dansk kombikraftverk kan få lavere CO2-utslipp enn de planlagte norske gasskraftverkene. Det danske verket skal fyres med kull halve året."
N&M Bulletin, 3. mai 1996.

"Disse (de danske kullkraftverkene) slipper ikke ut mer CO2 pr. kWh enn et gasskraftverk som ikke utnytter restvarme av betydning", Arne Th. Rønning, plansjef ved Akerhus elektrisitetsverk .
Dagbladet 2. mai 1996

"Det finnes altså løsninger for å ta vare på CO2, og kostnadene er ikke avskrekkende. Problemet for et gasskraftverk er at det er svært dyrt å separere CO2 fra avgassene, der det foreligger i svært lav konsentrasjon (ca 3%). Kostnadenene ved en separasjon vil langt overskride en avgift på 360 kr/tonn CO2. Derfor vil et gasskraftverk være tjent med å slippe ut CO2, selv med avgift, fremfor å fjerne den. Dette vil ikke gjelde for neste generasjon av kullkraftverk, såkalte IGCC-verk basert på kullforgassing. For slike verk blir separasjon vestentlig enklere og billigere, og det vil lønne seg å separerer og deponere CO2 isteden for å betale utslippsavgift. I scenario 2010 vil derfor en ny generasjon kullkraftverk være gasskraftverkene overlegne, både miljømessig og økonomisk.
Gasskraft er fordelaktig bare så lenge vi baserer oss på avgiftsfrie CO2-utslipp til atmosfæren, altså "business as usal". Vi vet inderlig godt at dette ikke gir noen bærekraftig utvikling", Bjørn Gaudernack, forskningssjef i Oslo.
Dagbladet, 24. mars 1996.

"Metan, som er hovedkomponenten i naturgass, er 25 ganger mer skadelig som klimagass enn CO2 per kilo som slippes ut i atmosfæren", Oddvar Lind
Natur og Miljø nr.4, 1995.

"Det kan skaffes tilveie dobbelt så mye miljøvennlig strøm fra eksisterende anlegg som fra forurensende gassverk"
Dagbladet 26. november 1996.

Det er ganske forunderlig å høre hva våre myndigheter sier om gasskraftverk, og hvordan man ikke kvier seg for å komme med løgner, sålenge man sier det publikum helst vil høre.
Lederen for stortingets energi- og miljøkomite Ragnhild Queseth Haarstad kan ikke fatte hvorfor regjeringen vil presse igjennom gasskraftverkene, når det er i mot all fornuft.
Er bygging av norske gasskraftverk kun en taktisk manøver for å avlede oppmerksomheten fra det som virkelig monner i miljøvernsammenheng - norsk oljeeksport?

Årsaken til at Norge vil bygge nye gasskraftverk er at det trengs mer energi, mer elektrisk strøm, i Norge og andre steder:

"GLOBALT SETT SÅ ER INGEN ENERGIMARKEDER I SÅ STERK
VEKST SOM KRAFTSEKTOREN!"
(Energi- og næringsminsterJens Stoltenberg)

HVA HEVDER POLITIKERNE?

Kraftforbruket i Norden økte i gjennomsnitt med 1,5% årlig i perioden 1985-1995. Veksten kan komme til å fortsette", statsminister Gro Harlem Brundtland.
Dagbladet 30. august 1996.

"Globalt sett så er ingen energimarkeder i så sterk vekst som kraftsektoren. Fra 1990 til år 2000 regner IEA med en vekst på over 50 prosent i verdens produksjon av elektrisk kraft. I Europa øker kraftetterspørslen dobbelt så mye som den totale energiveksten.
Mer enn 90 prosent av verdens forbruk av energi dekkes i dag av fossile brensler, og slik vil det sansynligvis være i de neste 10-15 år", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet, fredag 6. oktober 1995.

HVA SIER FORSKERNE?

'(det er nødvendig med) ...en nedgang i energiforbruk pr. innbygger i industriland på 50 prosent... Kommisjonen tror ikke det finnes noe annet realistisk alternativ for verden i det 21. århundre."
Vår Felles Framtid 1987, Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland."

" - På ti år har forbruket av energi (i Norge) økt tilsvarende strøm-produksjonen fra 32 Alta-kraftverk, fra 691 petajoule i 1986 til 764 i 1996".
Dagbladet 14. april 1997.

Hva med Norge, har ikke vi nok elektrisk strøm fra vannkraft til å dekke eget behov?:

"I HELE ÅR HAR VI VÆRT NETTOIMPORTØR AV KULLKRAFT!"
(Jens Stoltenberg)

HVA HEVDER POLITIKERNE?

"I hele år har vi derfor vært en nettoimportør av kullkraft fra Danmark og kjernekraft fra Sverige. I miljøperpektiv er det uheldig", nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet,12. juni 1996.

HVA SIER FORSKERNE?

"Import av elektrisitet januar-mars 1996: 1.524.135MWh, eksport 2.645.428MWh.",
Statistisk Sentralbyrå, 1996.

"Norsk elektrisitetseksport har økt med 30 prosent siden ifjor. Norske kraftselskaper tjente nesten 250 millioner kroner på eksport første kvartal i 1996", Ole P.Pedersen.
N&M Bulletin 3. mai 1996.

"Istedenfor å forklare at dette i et tørrår som 1996 er en normal del av vår strategi for kraftutveksling, brukes dette til å skape et bilde av at vi er i varig kraftmangel og at vi nå bør bygge ut gasskraft. Han (Jens Stoltenberg) sa heller ikke at vi hadde eksportert dobbelt så mye kraft til Sverige som importen fra Danmark i 1996, så netto eksport var 1.2 TWh."Arne Th. Rønning, plansjef ved Akerhus elektrisitetsverk .
Dagbladet 2. mai 1996

"Det kan skaffes tilveie dobbelt så mye miljøvennlig strøm fra eksisterende anlegg som fra forurensende gassverk"
Dagbladet 26. november 1996.

Og hva gjør vi for å redusere forbruket - og finne andre alternative energikilder?:

"ENØK ER EN AV DE FÅ VIRKEMIDLENE I KLIMAMELDINGEN!"
(Hilde Frafjord Johansen)

HVA HEVDER POLITIKERNE?

"Vårt forbruk av elektrisitet øker sterkere enn det som kan dekkes av økt kraftforskyning og ENØK," nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.
Dagbladet 12. juni 1996.

"Norden må lykkes med mer energiøkonomisering", statsminister Gro Harlem Brundtland
Vårt land, 14. juni 1996.

"- Dette er for dårlig. Det er ingen tvil om det. ENØK er en av de få virkemidlene i klimameldingen. Da holder det overhodet ikke med så lite penger", Hilde Frafjord Johansen, Stortingets energi- og miljøkomite.

"- Vi har bevilget masse penger til ulike bølgekraftprosjekt. Så langt har vi ikke fått uttelling for et eneste et, sier Stoltenberg, og fastholder at Norges primæroppgave er å eksportere så mye gass som mulig."
Dagbladet 4. oktober 1995.

HVA SIER FORSKERNE?

"Støtten til energiøkonimisering økes fra 60 til 90 millioner på statsbudsjettet. Men bevilgningen ligger langt under de årene da ENØK-satsing var på topp. I 1992 ble det bevilget 362,8 millioner til ENØK-tiltak."
Aftenposten, 29.september 1995.

"- Det er amoralsk av Norge ikke å bruke noe av oljeoverskuddet på å utvikle fornybare energikilder og CO2-fri gassproduksjon, Bellona-lederen Fredrik Hauge.
Dagbladet 4. oktober 1995.

Hvis den norske regjeringen mener at det viktigste Norge kan gjøre er å eksportere mer gass, vil man så redusere vår oljeutvinning slik at den påstått vinningen ikke går opp i spinningen??

"HAR MAN LETT OG FUNNET SÅ MÅ MAN OGSÅ BYGGE UT"

Olje- og energiminister Ranveig Frøiland la tirsdag 21/1 fram nye prognoser som viser at den norske oljeproduksjonen om få år vil komme opp i 3.7 millioner fat om dagen. Dette er en økning på 20 prosent over dagens produksjon. 50% av økningen kommer som følge av høyere produksjon fra eksisterende felt.
"Ikke aktuelt hverken å begrense eller sette et øvre tak på hvor stor den norske oljeproduksjonen skal bli. Har man lett og funnet så må man også bygge ut. Den eneste muligheten å gjøre noe er på letesiden", sier ministeren.
Nye områder ble lagt ut i 15. konsesjonsrunde ifjor.
Dagens Næringsliv, 22. januar 1997.

Norges nye olje-odyssé.
Det kaspiske hav, Nordvest-Russland, Mexico-gulfen, Newfoundland, Vest-Afrika, Libya og Sydøst-Asia er, ved siden av britisk og irsk sokkel, norsk oljebransjens nye satsingsområder.
Statoil har som mål en samlet produksjon av olje og gass på en million fat pr. dag i 2005, hvorav 300 000 fat skal komme fra produksjon i utlandet. Idag produserer statsoljeselskapet bare 30 000 fat internasjonalt.
Aftenposten, 17. mars 1997.

"Norsk oljeutvinning er i dag over dobbelt så stor som det regjeringen anså som maksimumsgrensen for forsvarlig utvinning for noen år siden", tidligere statsminister, nå fylkesmann, Kåre Willoch.
TV-intervju 23. oktober 1996.

"Som du sikkert er kjent med er nivået på dagens oljeutvinning bestemt gjennom beslutninger som ble tatt for 15 til 20 år siden. Den oljen som idag produseres utover det som var forutsatt, skyldes ikke nye funn, men bedre teknologi. Stadig større andeler av oljeforekomster i ett og samme borehull kan taes idag taes ut."¨
Brev fra statsministerens kontor til Terje Dahl, 14. januar 1997.

Arbeiderbladet nevner også at det er frykt for negative økonomiske konsekvenser som gjør at politikerne ikke tør binde seg til reduksjon av skadelige utslipp. Klikk her for å komme til toppen for å lære mer om dette!

Et annet resulat av at vi fikler med atmosfæren vår er jo at ozonlaget, som skal beskytte oss mot for mye UV-stråling, blir svekket.

...ELLER ANDRE FORMER FOR FORURENSING?

HVA MED FORBRUKET SOM SKULLE NED?

Det siste er jo ganske skremmende! Tenk at Gro, som både i utlandet og i Norge har fått stemplet "verdens miljøvernsminister", ikke vil uttale seg om miljøvern! Klikk her for å komme til mine tidligere artikler om Gro i Kureren.

"MILJØVERN ER IKKE "IN" LENGER!?"

Kan forskerne ta feil, kan de 2000 spesialistene i FN's klimapanel ta feil når det hevder at verden står ovenfor en gedigen katastrofe hvis vi ikke reduserer CO2-utslipp med minst 60 prosent??
La oss håpe det, men hvor mange leger går du til når noe er galt med kroppen din?
Når 2000 av verdens framste leger på jordens tilstand sier at pasienten er alvorlig syk, tør vi da betvile det?
Vel, de norske styresmaktene sier at de tar FN's klimamelding alvorlig, problemet er bare det at myndighetene tar sjansen på at pasienten ikke vil dø selv om de ikke skynder seg med å gjøre noe for å forbedre tilstanden.
Jeg syntes at Kåre Willoch konkluderer på en fin og skremmende måte, helt i tråd med mine egne tanker:
" - Vi øker farten mot avgrunnen. Og vi gleder oss over at reisen - for de rike samfunns vedkommende - gjennomføres med stigende komfort."

Jorden vil ordne opp i problemene selv, sier du?
Mye mulig det, men tror du da at den vil ta hensyn til oss menneskene? Er det ikke slik at den beste måten å bli kvitt en svulst på er å kutte den vekk?!

Ikke så mye carbondioksyd i atmosfæren?
Tenk at voksne folk kan få seg til å si at den prosentvise delen av karbondioksyd i atmosfæren ikke er så stor, så "det går nok sikkert bra om vi bare sørger for å øke minst mulig heretter." Vel, et glass som allerede er fylt opp til randen vil renne over om du fyller aldri så lite oppi (noe jeg hadde lyst til å gå fram til programlederens bord på Holmgang og vise). Eller, du kan jo prøve å fortelle det til noen som sitter i en båt som er iferd å synke fordi den er lastet til ripa; "Vi skal prøve å laste på så lite som mulig heretter, folkens!"

Kan vi nekte et land å øke sine utslipp?
Et digert tankekors er jo at selv om vi i den vestlige verden skulle klare å redusere våre utslipp, så er det vel tvilsomt om land som idag bare forurenser med en brøkdel det vi gjør, kan nektes å komme opp på den standard når det gjelder "goder" som vi har. Hva skal vi gjøre når alle milliardene mennesker som bor i Kina, Pakistan og India vil ha like mange biler (og fjernsyn og husholdningsartikler osv.) som oss? De vil jo gjerne ha det, og med den rasende farten utviklingen går i disse landene er det ikke så alt for lenge før de er iferd med å ta oss igjen.
Hvor mye må vi redusere da? Ikke 60 prosent eller 65 prosent, men nærmere 90 prosent vil jeg tippe!!
Det vil si at vi må kutte ut våre "goder", farvel bil!!!
Øyner vi en ny verdenskrig?

Og tar den norske storting og regjering egentlig problemet alvorlig?
De norske myndighetene sier at de tar FN's klimapanels rapport alvorlig, men gjør det eneste man gjør er å hevde at det viktigste vi kan gjøre er å erstatte Europas kullforbruk med norsk gass. Da er jo spørsmålet dette:

Hvorfor utvinner Norge kull på Svalbard, og subsidierer driften med mangfoldige millioner hvert år???
Hvorfor øker vi egne utslipp, selv om vi holder gassproduksjon utenfor?
Hvorfor reduserer vi ikke oljeutvinningstempoet i takt med økt gassproduksjon?
Og ikke minst: Hvorfor leter Norge stadig etter mer olje, - i inn- og utland?

Klart politikerne vet!
Det er vel neppe noen grunn til å tro at Jens Stoltenberg ikke var klar over at han løy, at Gro ikke visste meget godt at hun idag er fullstendig i utakt med seg selv da hun ga seg(jfr.1987), og at dagens regjering ikke vet at Norge langt fra er noe foregangsland i miljøspørsmål.
Spørsmålet er hvorfor.
Var Jens kjøpt av oljeselskapene og Gro så besatt av makt og lyst på FN's general- sekretærjobb, at de begge løy og visste at de kom unna med det fordi de fortalte akkurat det folk i Norge ønsket å høre?
Eller er det fordi de, og dagens regjering, vet at norsk økonomi er fullstendig avhengig av oljen, og å stoppe nå vil være å gjøre Norge konkurs?
Eller er det fordi de vet at om noen prøver å stenge oljekranene så vil de miste jobben (og muligheten til å gjøre noe) fordi de aldri vil bli gjenvalgt av det norske folk?
Eller er det fordi de tror at det er nytteløst å stoppe utviklingen, og at de har gitt opp?
Eller er det fordi de er der jeg var for 20 år siden, og håper på at hvis utviklingen akselereres tilstrekkelig vil vi finne en ny teknologi som løser alle problemene?
Vel, før en av dem bryter sammen er jeg redd vi ikke vil få noe svar......

Hva jeg, Terje Rudolf Dahl, ville gjøre hvis jeg var Gud for et sekund eller to?
Enkelt; Ta ifra menneskene ilden!

Under Kyoto-konferansen fulgte jeg utviklingen, klikk her og se hvordan miljøet ble sviktet!
Etter konferansen gjorde jeg en vurdering av vedtakene, klikk her og les!
Jeg har laget en nettavis hvor jeg har samlet mine artikler, klikk her og les Kureren!
Som nevnt har jeg skrevet brev til Kongen, klikk her for å komme til kongeaksjonen!
"Spørsmål...eller svar?" er et diskusjonsforum for spennende meninger innen utvikling og miljø, klikk her. Du kan også sende inn dine egne meninger!
Det er tragisk hva som skjer med øyene i sydhavet og ved å klikke her kommer du til en nettaksjon jeg har kalt "Redd Tuvalu!"

Aftenposten 27. november 1995: Kloden blir varmere.

FAKTA Drivhuseffektene:

HVA SIER FORSKERNE?

"..OG VI ØKER OG VI ØKER OG DET BLIR SÅ FINT OG FLOTT....!"

"HAR MAN LETT OG FUNNET SÅ MÅ MAN OGSÅ BYGGE UT"

...ELLER ANDRE FORMER FOR FORURENSING?

HVA MED FORBRUKET SOM SKULLE NED?

Det siste er jo ganske skremmende! Tenk at Gro, som både i utlandet og i Norge har fått stemplet "verdens miljøvernsminister", ikke vil uttale seg om miljøvern! Klikk her for å komme til mine tidligere artikler om Gro i Kureren.

"MILJØVERN ER IKKE "IN" LENGER!?"

Aftenposten 27. november 1995:
Kloden blir varmere.

FAKTA
Drivhuseffektene: