DEN NORSKE ROBINSON CRUSOE

Jeg drømte aldri om å forsvinne fra kulda og slå med ned på en øde koralløy, men det var det jeg gjorde.
Det hele startet med et oppbrudd fra idrett og en tur vekk fra alt stresset. Til Mikronesia med fly. Vel tilbake igjen lengtet jeg etter smilene og de blå lagunene. Og halvannet år etterpå seilte jeg tilbake til sydhavet i 22-fots Coco Loco.

FØRST TIL KIRIBATI
Etter at Coco Loco ble ødelagt i Salomonøyene ble det en kort tur til Norge for å gi ut en bok om eventyrseilasen, og hilse på familie og venner. Etter noen hutrende måneder med lange underbukser var jeg på vei sydover igjen, denne gang med fly. Første stopp ble Kiribati, og etter fire måneder der dro jeg til naboriket Tuvalu for å hilse på Iakopo, som jeg hadde brevvekslet med siden jeg traff han i 1985. Jeg traff Iakopo, som nå var på atollen Nukulaelae, men jeg traff også Emma Toematagi....!

FRIDDE ETTER EN UKE
Vel, den innbarkete ungkaren fridde etter å ha kjent Emma "Siste Vind" en uke, og det uten engang å ha gitt henne et kyss på kinnet !!
Det ble en månedes bryllupsfest, med brudgom i gresskjørt og blomsterkrans, og så besluttet vi at vi skulle bygge vårt hjem på den ubebodde koralløya Motuloa, hvor vi hadde snakket sammen for første gang. Tre kilometer  over lagunen fra nærmeste landsby, et døgns seilas med skip fra nærmeste flyplass, i verdens fjerde minste rike.  9000 mennesker fordelt på 9 atoller med et samlet landareal på 26 kvadratkilometer! 
Det var selvsagt litt av en beslutning å ta at vi ville bosette oss på en øde koralløy på verdens ende, men Norge var for langt unna familien for Emma, og for kaldt for meg. At vi ble nødt til å bygge opp vårt hjem fra starten av bekymret oss ikke. Landsbyfolkene skulle hjelpe oss, og vi gledet oss dessuten begge to til å ta i et tak. Vårt eget hjem, på vår egen holme - det var noe det!

BOSATT PÅ VERDENS ENDE
Tuvalu er verdens fjerde minste land, som sammen med det som nå heter Kiribati utgjorde den engelske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Landet ble uavhengig i 1978.
Tuvalu er et rent atollrike, panneflate øyer som ikke stikker høyere over havet enn det du ser på bildet av vårt hjem.
Klimaforandringen gjør at landet vil ligge under vann om ikke så alt for mange år, og innbyggerne frykter også å bli skylt på havet av bølger fra stadig hyppigere orkaner.
Mer om dette kan du lese på mine andre sider!