NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Niue:
- På vei til å nå vårt mål om fornybar energi:
Niues statsminister Dalton Tagelagi sier at øynasjonen vil nå sitt ambisiøse mål om 80 prosent fornybar energi innen utgangen av 2025. Dette vil redusere avhengigheten av fossilt brensel og bidra til forpliktelsene i Parisavtalen .
    I en uttalelse sier Tagelagi at det å nå målet vil gi mange fordeler for nasjonen, som har 68 meter over haveflaten som sitt høyeste punkt.
    - Vi vil nå målet med 80 prosent fornybar energi, og det vil spare oss mye fossilt brensel, sier Tagelagi.
    - Fossilt brensel er en av de viktigste bidragsyterne til klimaendringer, og det betyr at det vil bli en del av vårt nasjonale bidrag til Parisavtalen.
    Niue er for tiden vertskap for Niue National Energy Summit 2025 i samarbeid med FNs utviklingsprogram.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Niue - klikk her

New Zealand:
Folk fra Kiribati feirer kultur tross stigende havnivå i eget land
'Det er Kiribati språkuke i Aotearoa (New Zealand).
     Det er fem år siden feiringen startet og årets tema er: «Å bevare vår verdifulle kultur gjennom kjærlighet, samt opprettholde vår verdighet og fremme vekst for en vellykket fremtid.»
    Arrangementer finner sted over hele landet, og i Sør-Auckland ble Westfield Manukau Mall levendegjort med kulturelle forestillinger og blomsterlagings-verksteder , som tilbyr en praktisk Kiribati-opplevelse for publikum. Mange fra lokalsamfunnet i Auckland har reist til Wellington for årets feiringer.
    - Vi forbereder oss akkurat nå på å feire vår uavhengighet i Kiribati helt i Wellington. Vi føler liksom Kiribati-ånden, og vi ønsker å dele vår Kiribati-ånd og -kultur med alle her, sa medlemmet Kauange Ioera.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For våre sider om Kiribati - klikk her

Mini-Stillehavslekene er ferdig
Pacific Mini Games 2025 fant sted fra 29. juni til 9. juli 2025 i Koror i Palau. Det hadde utøvere fra 23 stillehavsnasjoner som konkurrerte i 12 idretter.
    Tahiti ble beste nasjon fulgt av Fiji og Samoa.
For resultatlisten for landene klikk her.

Fiji:
Rabuka sier han kan skaffe 5000 fijianere til det australske forsvaret.
Fijis statsminister Sitiveni Rabuka sier at han gjerne vil se fijianere vervet i den australske forsvarsstyrken, og at landet vil tilby «alt» for å bidra til å løse Australias personellmangel.
    Rabuka, som er på besøk i Australia, holdt en tale til National Press Club i Canberra, der han dekket flere temaer, inkludert å irettesette Kinas potensielle intensjoner om å opprette militærbaser i regionen.
    Da han svarte på et spørsmål  om Australias planer om potensielt å rekruttere stillehavsøyboere til forsvaret, som for øyeblikket mangler omtrent 5000 personer , sa statsministeren: - Jeg skulle gjerne sett at det skjedde. Om Australia gjør det eller ikke, avhenger av deres egen politikk. Vi vil ikke presse det på.»
    På spørsmål om hvor mye personell Fiji kunne tilby svarte Rabuka: - Hvis det er åpent for å rekruttere fijianere vil vi tilby hele lasset på 5000. Samtidig som han bemerket at Fiji enkelt kan fylle kvoten sin under Pacific Australia Labour Mobility (PALM)-ordningen.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Fiji - klikk her

Samoa:
Tradisjonelle helbredere spiller en betydelig rolle
En ny studie har funnet ut at tradisjonelle helbredere, eller Taulasea, spiller en nøkkelrolle i det samoanske samfunnet.
    Forskerne intervjuet 14 innbyggere – tre var fra Aotearoa (New Zealand) og de andre fra Samoa. De var mellom 44 og 94 år gamle og praktiserte en rekke helbredelsesmetoder.
    Funnene avdekket fire hovedtemaer: Helligheten i Taulasea-kunnskapen og -praksisen, Taulasea-spesialisering, Taulasea-metoder og -tilnærminger, og helhetlige synspunkter som påvirker helsen.
    Hovedforfatter professor Riz Firestone fra Massey University sa at Taulasea spiller en nærmest hellig, samfunnssentrert rolle forankret i åndelig plikt snarere enn handel.
    - Helbedere diagnostiserer helhetlig, ved å kombinere bønn, plantebaserte medisiner, massasje og kostholdsråd, og de fungerer som helsevoktere og henviser alvorlige tilfeller til vestlig medisinsk behandling, sa hun.
   - Dagens livsstilsvaner som er moderniserte, avhengige av bearbeidet mat og stillesittende livsstil bidrar til økende kostholdsrelaterte tilstander som type 2-diabetes og underernæring. Taulasea er for en tilbakevending til enkle, tradisjonelle dietter.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Samoa - klikk her

Norske styrker til Stillehavet:
– Kunne brukt pengene på trening i norske forhold
Norsk militær aktivitet i Stillehavsregionen vekker undring og kritikk.
    – Hvorfor reagerer ikke Stortinget på slikt som dette, spør en forsvarsanalytiker.
    I juli deltar norske styrker på den store militærøvelsen Talisman Sabre utenfor Australia. Forsvaret sender et omfattende bidrag til den andre siden av jordkloden.
    I tillegg til fregatten KNM Roald Amundsen kommer logistikkskipet KNM Maud, seks F-35-kampfly, én Hercules C-130 samt norske spesialstyrker og støttepersonell.
    Aktiviteten skal finne sted over hele Australia – inkludert Queensland, Vest-Australia, Nord-territoriet, New South Wales og på Christmas Island.
Les mer i Aftenposten

Marshalløyene;
Rapport viser helseproblemer etter atomvåpentestene
En ny rapport om følgende etter USAs atomvåpentesting fremhever mangelen på studier av helseproblemer som beboerne har gitt uttrykk for i flere tiår. Noe som gjør det umulig å ha en klar forståelse av konsekvensene av de 67 atomvåpentestene.
    Rapporten ble finansiert av Greenpeace i Tyskland og er et resultat av at organisasjonens flaggskipfartøy, Rainbow Warrior III, besøkte Marshalløyene fra mars til april. Dette for å markere 40-årsjubileet for gjenbosettingen av den atomprøverammede befolkningen på Rongelap-atollen.
     Det er også bemerkelsesverdig at det ikke har vært noen seriøs vitenskapelig oppmerksomhet på beretningene fra mange øyboerne om alvorlige misdannelser og andre uønskede utfall, som dødfødsler. Dette tross det faktum at konsekvenser kan forårsake store fødselsskader har vært kjent siden 1950-tallet.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Marshalløyene - klikk her

New Zealand:
Rike amerikanere søker hit etter Trump-seier
Antall søknader om "gullvisum" har eksplodert etter at landet lettet på immigrasjonskravene.
    New Zealand opplever en bølge av velstående amerikanere som søker seg til landet. Nesten halvparten av alle søknadene til landets såkalte "gullvisum" kommer nå fra USA.
    – Nesten alle som søker gjør det på grunn av endringene de ser under Trump-administrasjonen, sier Stuart Nash, tidligere minister og nå leder for et immigrasjons-firma.
   – Vi ser flere mennesker som leter etter en trygg havn enn et skatteparadis – og det er det vi har her i New Zealand, sier Nash.
Les mer i VG.
For våre sider om New Zealand - klikk her

Stillehavsøyene truet fordi varmere hav driver tunfisken østover
Varmere vann driver tunfisken østover, der byttedyrene deres – blekksprut, reker, sardiner og annet har forflyttet seg. Dette fordi de har blitt mer rikelig i kjøligere farvann lenger ute på havet. Derfor har 300 delegater fra 28 land, inkludert Adrian Wickham, har kommet sammen i Salomonøyene. Det er en økonomisk krise, drevet av klimaendringer.
    - Det er bekymringsverdig, sier eksperten Wickham - Det er vanskelig å forestille seg at tunfisk forlater øygruppene og utelukkende er på åpent hav.
    Omtrent et dusin øyland i Stillehavet står overfor denne vanskelige situasjonen, inkludert Salomonøyene, Fiji, Kiribati og Papua Ny-Guinea.     Gjennomsnittlig tunfiskfangst forventes å falle med nesten en tredjedel innen 2050, sier forskere, noe som vil føre til et økonomisk tap på opptil 140 millioner amerikanske dollar årlig for disse utviklingslandene. Det er i gjennomsnitt 37 % av hver regjerings årlige inntekt.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Tonga:
Prinsesse krever juridiske rettigheter for hvaler
Tongas prinsesse Angelika Latufuipeka Tuku?aho vil at hvaler skal ha juridiske rettigheter.
    - Tiden er inne for å anerkjenne hvaler ikke bare som ressurser, men som følende vesener med iboende rettigheter, sa prinsesse Angelika på One Ocean Science Congress i Frankrike.
    Tonga har en sterk tilknytning til hvaler. I 1978 forbød den avdøde tonganske kongen Taufaahau Tupou IV hvalfangst i tonganske farvann, og opprettet dermed et av verdens første hvalreservater.
Les mer i Pacific News.

Tuvalu:
Korallrevene er i fare
Tuvalus korallrev er under trussel, men en marin økolog sier at det fortsatt er tegn til liv i lagunene, noe som gir litt grunn til optimisme.
    I en samarbeidsekspedisjon mellom National Geographic Pristine Seas og myndighetene møtte forskerne de tradisjonelle lederne i Tuvalu.
    Ekspedisjonen startet tidlig i mai og vil strekke seg over flere måneder. 
    Ekspedisjonslederen Ryan Jenkinson sier at korallrevene ikke er i god stand. Han nevner en forsker som utførte undersøkelser for omtrent 15 år siden, og at situasjonen har blitt verre.
    - Det er fordi vannet er så varmt at korallene dør. Revene vi har sett så langt har ikke mange levende koraller. Det skyldes varmen som er i vannet, og det blir bare verre.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her
For våre sider om Tuvalu - klikk her

Palaus president om dyphavsgruvedrift:
- Vi må handle ansvarlig på vegne av menneskeheten
Palaus president sier at den amerikanske ordren om å fremskynde dyphavsgruvedrift ikke er en god idé.
    The Metals Company, en ledende aktør innen dypvannsgruvedrift, har siden bekreftet at de ikke vil søke om gruvelisens gjennom Den internasjonale havbunnsmyndigheten, men i stedet velger å søke gjennom amerikanske forskrifter.
    Surangel Whipps jr. sa at det åpne havet tilhører hele verden, så alle må utvise forsiktighet.
    - Vi burde være ansvarlige. Det vi har bedt om er et moratorium, eller en midlertidig pause, inntil vi har den riktige informasjonen - til å ta den viktigste velinformerte avgjørelsen, sa Whipp.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Palau - klikk her

Nauru:
Landet og gruveselskap fastholdte avtalen om dyphavsgruver
Nauru har beholdt sin kommersielle avtale med det kanadiske gruveselskapet The Metals Company når det gjelder dyphavsgruvedrift.
     Dette kommer i en tid med økende usikkerhet i dyphavsgruveindustrien, der både USA og International Seabed Authority tilbyr en lisenser for å utvinne havbunnen i internasjonalt farvann.
    Naurus president David Adeang sa i pressemeldingen at The Metals Company har vært en pålitelig og respektfull partner for landet.
    - Vi har jobbet for å etablere en ansvarlig utvinning av dyphavsmineraler, noe som kan tjene som modell for andre utviklingsland. Det internasjonale farvannet som for tiden er i søkelyset er Clarion Clipperton-sonen – et område av Stillehavet som ligger mellom Hawaii, Kiribati og Mexico, og strekker seg over 4,5 millioner kvadratkilometer, sa president Adeang.
    Sonen er av høy kommersiell interesse fordi den har en overflod av polymetalliske noduler som inneholder verdifulle metaller som kobolt, nikkel, mangan og kobber. Dette brukes til å lage produkter som smarttelefoner og elektriske batterier. Mineralene brukes også i våpenproduksjon.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Nauru - klikk her

Landene sliter med denguefeber-utbrudd
Utbruddene av dengue-feber i Stillehavslandene avtar ikke, men det er håp om at dette vil endre seg etter hvert som været blir kaldere og tørrere.
    Samoas helsedirektør Aiono Dr. Alec Ekeroma sa at landet så 56 nye tilfeller av virusinfeksjonen forrige uke, som er nær en tredjedel av de bekreftede tilfellene siden januar.
    Samoa, Fiji, Tonga og Cookøyene har alle erklært dengue-utbrudd. Alle land bortsett fra Cookøyene har registrert minst ett dødsfall.
    Aiono sa at Samoas helsedepartement oppfordrer folk til å utrydde yngleplassene, noe som er å foretrekke fremfor sprøytekampanjer.
    - Kjemikaliene er dyre, og de er ikke så effektive som vi skulle ønske. Så det er faktisk bedre at vi engasjerer lokalsamfunnet for å ødelegge yngleplasser, sa Aiono.
Les mer i Pacific News.

Første avgift på utslipp fra skipsfart godkjent, men Stillehavslandenes ønske om en sterkere avtale mislyktes
For første gang må verdens rederier snart betale for karbonutslipp, CO2, produsert av skipene deres, men den avtalen som er inngått er betydelig lavere enn det som ble krevd av øynasjonene i Stillehavet.
    Rammeverket for utslipp fra skipsfart ble ferdigstilt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) på møtet i London forrige måned.
     Når den foreslåtte globale utslippsordningen blir offentlig vil den pålegge skip å betale en avgift for sine klimagassutslipp.
    Etter en viss terskel økes avgiften, som fastsatt i det endelige rammeverket. Skip vil også ha muligheten til å handle karbonkreditter under ordningen.
    Totalt sett forventes ordningen å generere rundt 10 milliarder dollar i året – en brøkdel av de 60 milliarder dollarene som Stillehavs- og Karibia-nasjonene ønsket i sitt eget karbonavgiftsforslag for rammeverket.
    Dr. Tristan Smith, professor i energi og transport ved UCL Energy Institute, fortalte at selv om enigheten om et globalt utslippssystem er betydelig og sannsynligvis en verdensnyhet, kunne den ha vært mer robust.
Les mer i Pacific News.

Lilo og Stitch-filmen får blandet mottagelse.
Maia Kealoha sprudler i hovedrollen, men nyinnspillingen av «Lilo & Stitch» er flere hakk tammere enn originalen.
    Med supersjarmerende Maia Kealoha i hovedrollen som den 6 år gamle Lilo, er det lett for publikum å koble seg på eventyret i nyinnspillingen av animasjonsfilmen «Lilo og Stich» fra 2002.
    «Live-action»-versjonen har også tatt vare på den muntre tegneserievolden. Med det blå, lodne og helsprø romvesenet Stitch i den andre hovedrollen, bevarer regissør Dean Fleischer Camp mye av den rampete og elastiske slapsticken fra originalen.
    Manuset gjør et par endringer som dessverre demper den såre nerven i familiebåndene rundt foreldreløse Lilo. Drøye 20 minutter ekstra spilletid gjør også nyinnspillingen mer omstendelig enn animasjonsfilmen.
    Likevel, her er det nok Disney-nostalgi og energi til å underholde både liten og stor i kinomørket.
Les mer på NRKs sider.
For vår artikkel om tegnefilmen; Les mer

Air New Zealand gjenopptar flyvning mellom Auckland og Nouméa fra november
Air New Zealand har kunngjort at de planlegger å gjenoppta sine flyvninger mellom Auckland i New Zealand og Nouméa i Ny-Caledonia fra november.     Dette nesten halvannet år etter at dødelige sivile uroligheter brøt ut i det franske stillehavsterritoriumet.
    - Air New Zealand gjenopptar ruten mellom Auckland og Nouméa fra 1. november 2025. I utgangspunktet vil flyvningene operere én gang i uken, på lørdager.
     Dette følger den newzealandske regjeringens beslutning om å oppdatere nivået for trygg reiseadvarsel for Ny-Caledonia, opplyste selskapet i sin siste oppdatering 22. mai.
   - Gjenopptakelsen av tjenestene gjenspeiler vår forpliktelse til å koble New Zealand og Ny-Caledonia sammen på nytt, og sikre at reiser er trygge og pålitelige for våre kunder. Vi vil fortsette å overvåke denne ruten nøye.
Les mer i Pacific News.

Bedre forståelse av et truende giftstoff hos fiskene i Stillehavet
Eksperter som møttes i Nelsons Cawthron Institute håper å hjelpe Stillehavet med bedre å håndtere virkningen og trusselen fra ciguatera-forgiftning.
    Ciguatera, som hovedsakelig smittes fra fisk på korallrevene, regnes som en økende trussel mot matsikkerhet, levebrød og folkehelse i regionen.
    Dr. Kirsty Smith fra Cawthron Institute, en ekspert på molekylær og algeøkologi, fortalte RNZ Pacific at det er vanskelig å identifisere kilden til ciguatera-forgiftning, men med bedre langsiktig datainnsamling kan dette forbedres.
    - Cuatera er en sjømatsykdom som er utbredt i alle tropiske og subtropiske regioner i verden, og den er forårsaket av opphopning av giftstoffer i fiskearter. Giftstoffene kommer faktisk fra ørsmå, mikroskopiske mikroalger på korallrevene som spises av fisk, og deretter vil giftstoffer fra algene samle seg i fisken. Og når mennesker spiser fisken, kan de bli veldig syke av disse giftstoffene, sa hun.
Les mer i Pacific News.

FN-eksperter mener at avløpsvannet fra Japans kjernekraftverk i Fukushima utgjør en stor miljø- og menneskerettighetsrisiko
FNs menneskerettighetseksperter har skrevet til den japanske regjeringen for å uttrykke sin bekymring over utslipp av mer enn én million tonn renset atomavløpsvann i Stillehavet.
    I august 2023 begynte Japan å tømme avløpsvann fra rundt 1000 lagringstanker med forurenset vann som ble samlet opp etter jordskjelvet og tsunamien i 2011 som forårsaket nedsmeltingen av kjernekraftverket i Fukushima.
    -Vi ønsker å uttrykke vår bekymring over påstandene om at det ikke har blitt vurdert helsekonsekvensene av utslipp av avløpsvann mot de beste tilgjengelige vitenskapelige bevisene, skriver spesialrapportørene.
    - På denne bakgrunnen vil vi understreke at truslene mot retten til tilstrekkelig mat ikke bare gjelder lokalbefolkningen innenfor Japans grenser.     Gitt fiskens migrerende natur, representerer forurensning av dem også en risiko for folk som bor utenfor Japans grenser, inkludert folk i Stillehavet, som i henhold til sin kultur og tradisjoner hovedsakelig er avhengige av sjømat som sitt primære levebrød.
Les mer i Pacific News.

Helseekspert sier at mesling-tilfelle i Auckland er et «rødt flagg» for Stillehavslandene
En helseekspert fra Stillehavet oppfordrer alle til å vaksinere seg for å holde familiene sine i New Zealand og andre i stillehavslandene friske.
   Aotearoa (New Zealand) er redd for spredning avmeslinger etter at et tilfelle ble funnet i byen Auckland .
    Landets folkehelsebyrå utstedte varselet etter at en fergearbeider ble identifisert som smittsom med meslinger mens han var på jobb.
    Meslinger er en svært smittsom og potensielt dødelig sykdom . Den smitter både barn og voksne, og spres gjennom hoste, nysing eller snakking.
    Opptil 90 prosent av ikke-immune personer – de som ikke har blitt vaksinert mot meslinger, eller ikke allerede har hatt det – vil bli smittet hvis de blir utsatt for viruset.
    Dr. Api Talemaitoga sa at Stillehavs-samfunn er spesielt utsatt for sykdommen på grunn av lave vaksinasjons-rater.
Les mer i Pacific News.

Thor Heyerdahl junior er død
Thor Heyerdahls sønn er død, 85 år gammel.
    Thor Heyerdahl junior var kjent som en kunnskapsrik, engasjert og populær lærer. Han gikk bort fredag 30. august 2024 på Lillehammer. Han sovnet fredelig inn med sine nærmeste rundt seg.
    Heyerdahl Junior var sønn av en av Norges mest kjente personer gjennom tidene, oppdageren, forskeren og Kon-Tiki-seileren Thor Heyerdahl.
    – Pappa var veldig lojal overfor det å formidle hele bestefars liv og hans verdier, ikke bare faktiske hendelser, sier Thor Heyerdahl juniors datter, Liv Heyerdahl (55), direktør ved Kon-Tiki Museet.
    «Maururu» står det i dødsannonsen, som betyr «takk» på polynesiske språk.
Les mer i GD.

Vanuatu:
Lokalsamfunn øker klimaresistens
I Vanuatu lærer de å dyrke klimabestandige avlinger, 18 måneder etter at syklonen Lola herjet i landet.
    Kategori 5-stormen traff i oktober 2023 med vindhastigheter på opptil 215 kilometer i timen. Den ødela hjem, skoler, plantasjer og etterlot minst fire mennesker døde.
    Det gjorde det ikke bedre at de hadde hatt  tvillingsyklonene Judy og Kevin tidligere det --samme året.
    Redd Barnas Vanuatu direktør Polly Banks sa at de har jobbet sammen med Vanuatus landbruksdepartement og lokale partnere, og støttet familier gjennom Tropical Cyclone Lola Recovery Programme.
    - Det påvirket virkelig hagearbeid i bakgården og lokalsamfunnene i de berørte områdene. Det gir inntekter inntekter og dekker også deres egne ernæringsbehov, sa hun.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her
For våre sider om Vanuatu - klikk her

Trump underskriver en «svært farlig» ordre om å fremskynde dyphavs-gruvedrift
Organisasjonen for havbevaring har fordømt USAs presidents siste ordre, som tar sikte på å øke gruveindustrien på dypt hav.
    President Donald Trump utstedte ordren den 17. april, og påla National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) å tillate dyphavsgruvedrift.
    Ordren sier: "Det er USAs politikk å fremme USAs lederskap innen havbunnsmineralutvikling."
    - Denne ordren stikker i møte med NOAAs oppdrag, sa visepresident Jeff Watters.
    - NOAA er for å beskytte havet, og dets økonomiske fordeler, inkludert fiske og turisme. Forskere er enige om at dyphavs-gruvedrift er en dypt farlig virksomhet for havet vårt og alle oss som er avhengige av det, sa han.
    Han sa at områder av den amerikanske havbunnen der testgruvedrift fant sted for over 50 år siden, fortsatt ikke hadde kommet seg helt.
    - Skaden forårsaket av dyphavsgruvedrift er ikke begrenset til havbunnen: Den vil skade fra overflate til bunn, og følgelig påvirke alle og alt som er avhengige av havet. Bevis forteller oss at områder som er målrettet for dyphavsgruvedrift ofte overlapper med viktige fiskerier, noe som vekker alvorlige bekymringer om virkningene på landets fiskeindustri på 321 milliarder dollar.
    Han sa at den utøvende ordren ville ha vidtrekkende implikasjoner også utenfor USA.
Les mer i Pacific News.

New Zealand:
- Hva betyr egentlig løftene om klimahjelp?
En akademiker som vurderer verdien av bistandsprogrammer anklager New Zealand for å ha til hensikt å "koke bøkene" om sine planlagte bistandsutgifter.
    Terence Wood, som er ved Australian National University, skrev i NZADDs, eller New Zealand Aid Dialogues, og sa at Aotearoa planlegger å kutte ned bistandsutgiftene sine og vil inkludere mye mer av sine klimaforpliktelser i disse hjelpeprogrammene.
    New Zealand er ett av flere land som tidligere har gitt sterke forpliktelser om at deres klimabistand vil være ny og i tillegg til annen bistand som gis.
    Don iseman: New Zealand, sammen med en rekke andre utviklede land, fortalte FNs rammekonvensjon om klimaendringer i 2009 at de ville oppskalere, det ville bli gitt ny og ekstra finansiering til utviklingsland, for å muliggjøre og støtte forbedret handling for å redusere og tilpasse klimaendringer. Holder New Zealand det løftet?
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her
For våre sider om New Zealand - klikk her

Hva gjorde det tidligere norske skipet før det sank i Samoa?
Man etterlyser nå større åpenhet om hva det tidligere norske forskningsskipet Edda Fonn gjorde før det gikk på korallrevet utenfor kysten av Samoas hovedøy 5. oktober.
     Skipet, som nå het Manawanui, grunnstøtte utenfor sørkysten av Upolu i dårlig vær, før den tok fyr og sank. Mannskapet og passasjerene, 75 tilsammen, ble reddet trygt.
    Skipet hadde tidligere blitt brukt innen den norske gass- og oljeindustrien.
   I november 2023 hadde det, som nå var et krigsskip, fjernet bomber fra den andre verdenskrig i Niue, Fiji og Vanuatu.
    Utstyr, inkludert våpen og ammunisjon, blir fortsatt fjernet fra fartøyet siden man ikke regner med å kunne redde det. Siden det hadde våpen undrer man på om det det, som nå var et newzealandske krigsskip, skulle stå for sikkerheten for kong Charles og dronning Camilla. De var i landet på besøk. En undersøkelses-kommisjons rapport, utgitt 4. april 2025, fant menneskelige feil og en lang liste med mangler på fartøyet som hadde koster New Zealand 100 millioner dollar.
Les mer i Pacific News.

Stillehavsledere: - Hvilken nytte har klimakonferansene?
Stillehavsledere er som nevnt i tidligere artikkel skuffet over den globale utslipps-avtalen for skipsfarten.
     En rådgiver for klimaendringer, som har deltatt på flere av FNs klimatoppmøte (COP), sier at avtalen ikke er perfekt, men det er den eneste prosessen verden har for øyeblikket.
    Avisen Pacific News spurte New Zealands direktør for klimaendringer, Tagaloa Cooper, om det under arbeidet for å redde planeten, faktisk blir gjort skade i prosessen.
    Hun sa at det er et spørsmål de får ofte.
    - I lang tid har folk sagt at det er bortkastet tid, så hvorfor fortsetter Stillehavslandene å dra til klimatoppmøtet, når ingenting endrer seg, sa hun.
    - Bekymringene er etter mitt syn gyldige. Vi vet alle, de av oss som er involvert i klima, at klimatoppmøte-prosessen er ufullkommen - men det er den prosessen vi har. Vårt folk kommer ikke til å gi opp, å gi opp ikke et alternativ for Stillehavet. Å bøye seg er ikke et alternativ for Stillehavslandene.
(Red: COP30 vil bli holdt i november.)
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Stillehavsledere skuffet over utslipps-avtale for skipsfarten
Stillehavsledere og andre uttrykte sin skuffelse over en avtale om å takle skipsutslipp ved å nekte å støtte den.
    Avtalen dekker det store flertallet av verdens skipsfart og innebærer at fra og med 2028 vil rederiene måtte bruke stadig renere drivstoff eller bøtelegges. Den ble vedtatt på møtet i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i London.
    Ministre fra Fiji, Marshalløyene, Seychellene, Salomonøyene, Tuvalu og Vanuatu, samt en representant for Palau, avsto fra å stemme. De nektet å støtte en avtale som ville gjøre for lite, og for sent, for å kutte utslippene fra skipsfarten og beskytte øyene deres.
    Stillehavslandene og deres allierte, inkludert Seychellene, Karibien, Afrika og Sentral-Amerika og Storbritannia, hadde fremmet et forslag om en universell avgift på klimagassutslipp.
    Dette forslaget ville ha skapt vei for å redusere utslippene fra skipsfarten kraftig, samt sikre en rettferdig overgang og gi forutsigbar finansiering for de som lider mest av klimapåvirkningene.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her r

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen