NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Australia:
Hai drepte kvinne og skadet mann på en strand
Kvinnen, som trolig er i 20-årene, døde på stedet. Hennes identitet er ikke bekreftet ennå, opplyser politiet i delstaten New South Wales.
Mannen, som også antas å være i 20-årene, ble fraktet med helikopter til sykehus i kritisk tilstand.
Les mer i VG
For våre sider om Australia - klikk her

Fransk Polynesia:
8 døde funnet etter jordskred
Myndighetene har funnet åtte lik som ble begravd etter et stort jordskred på hovedøya Tahiti.
    Katastrofen rammet flere hus i byen Afaahiti-Taravao, sørøst i Tahiti.
    Søkeoperasjonene involverte rundt 200 nødetater, gendarmer og brannmenn, medisinske nødetater, underjordiske kameraer, radarer, droner, pluss et militærhelikopter samt sporhunder.
    Et av ofrene er en tre år gammel jente. Man vet enda ikke hvor mange som døde.
    I denne landsbyen i åssiden, måtte søkeoperasjonene stanse på grunn av flere jordskred og kollaps av hele deler av fjellet som var gjennomvåt av enorme mengder vann som hadde samlet seg, etter flere dager med kraftig regn.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Fransk Polynesia - klikk her
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Kvinne dømt til livstid for å ha drept sine to små barn.
Barna ble funnet døde i kofferter kjøpt på en auksjon i Auckland.
    Dommeren mente hun tok «klart gjennomtenkte skritt» for å skjule drapene.
    Hun flyktet til Sør-Korea med ny identitet, men ble pågrepet og utlevert.
    Newzealandsk politi slo alarm i 2022, da en familie kjøpte kofferter på en auksjon ved et lager i Auckland, og oppdaget noe langt mer grusomt enn gamle klær.
   Inne i koffertene lå levningene etter to barn, kun seks og åtte år gamle.
   Barna skal ha ligget døde i flere år.
Les mer i VG.

- COP30 endte med et ekstremt svakt resultat
FNs klimakonferanse i Brasil endte med et «ekstremt svakt» resultat, ifølge en Stillehavsaktivist.
    Shiva Gounden, Greenpeace Australias leder for Stillehavsområdet, sa at den multilaterale prosessen for tiden blir angrepet, noe som gjør det vanskelig å oppnå en meningsfull enighet om beslutninger.
    - Troverdigheten til konferansen synker noe, men den kan reddes hvis det er litt politisk vilje. Stillehavsregionen har vist ganske mye lederskap på dette området i de siste COP-ene, sa Gounden.
    Han sa at resultatene av denne COP-konferansen og tidligere COP-konferanser betyr at den globale temperaturøkningen ikke vil være begrenset til 1,5 grader Celsius – terskelen klimaforskere sier er nødvendig for å sikre en sunn planet.
    - Det finnes partier i systemet som angriper vitenskapen og faktaene som viser at vi virkelig må være mye mer ambisiøse enn vi er, sa han.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Klimaledere i Stillehavet dypt skuffet over neste klimakonferanse
Klimaledere i Stillehavet er skuffet over at Australia tapte budet om å være vertskap for FNs klimakonferanse, COP31, i 2026.
    Palaus president Surangel Whipps Jr. sa at han var dypt skuffet over resultatet.
    Australia hadde i årevis kjempet for at møtet skulle holdes i landet, og det skulle skje i samarbeid med Stillehavsregionen.
    Den nye avtalen som ble fremmet av Australias klimaminister Chris Bowen, går ut på at Bowen skal være COP-forhandlingspresident, og at en pre-COP skal avholdes i Stillehavet, mens hovedarrangementet skal være i Tyrkia.
    - En COP i Stillehavet var avgjørende for å belyse den kritiske sammenhengen mellom klima og hav, de daglige realitetene av klimapåvirkninger og de alvorlige truslene mot matsikkerhet, økonomi og levebrød i Stillehavet, sa Bowen.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Seilkano fra Hawaii ønsket velkommen tilbake
En hawaiisk seilkano har blitt ønsket velkommen tilbake til byen Waitangi, 40 år etter at dens første besøk.
     Den gangen brakte den gjenoppliving av gamle havnavigasjons-tradisjoner i New Zealand (Aotearoa).
    Hokule'a og søsterskipet Hikianalia ankom fredag ??ettermiddag - til en fargerik og til tider følelsesmessig seremoni som kombinerte maori- og hawaiiske ritualer.
   Mange av de over 80 hawaiianerne i Waitangi som deltar i feiringen denne helgen er elever fra Kamehameha-skolene.
    Skolenes kultursjef, Randie Fong, sa at Hokule'as besøk i 1985 skapte varige forbindelser og styrket kulturene i begge nasjoner.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For vår artikkel om seilkanoene - klikk her

Palau:
Presidenten ber om kraftigere klimahandling etter at New Zealand senker målet for metan-utslipp
Palaus leder sier at verden må jobbe mot å redusere utslipp og ikke droppe målene, som svar på at New Zealand kutter sine mål for metanreduksjon.
    Forrige måned kunngjorde den newzealandske regjeringen at de ville kutte målene for reduksjon av biogen metan til 14–24 prosent under 2017-nivåene innen 2050. Det tidligere målet var en reduksjon på 24–47 prosent.
    Palauas president Surangel Whipps jr., som er i Brasil for FNs årlige klimakonferanse COP30, sa at det trengs mer arbeid for å finne løsninger.
    - Det er] uheldig fordi vi alle må jobbe mot reduksjon, ikke å droppe mål, sa Whipps.
    - Land sliter fordi det handler om å sørge for at folket har jobbene sine og opprettholder industrien sin. Jeg kan se grunnen til at disse målene kanskje ble droppet, men det betyr at vi bare må jobbe hardere.
    Whipps sa at det sannsynligvis betydde at myndighetene måtte «trå til» og hjelpe bøndene med å redusere utslippene.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Palau - klikk her
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
«Vi må alle gjøre vår del»: Jacinda Ardern oppfordrer til kollektiv klimahandling
Tidligere statsminister i New Zealand, Jacinda Ardern, sier at alle nasjoner må gjøre sitt når det gjelder klimaendringer, mens New Zealands utenriksminister stiller spørsmål ved hele poenget med Parisavtalen om klima.
    Jacinda sa at Stillehavsledere ikke viker unna sitt ansvar til tross for at de bidrar svært lite til globale klimagassutslipp.
    - Hvis du skal være en moralsk stemme i klimakrisen, slik våre ledere i Stillehavet har vært, forstår du også at du også har et ansvar for å handle, sa Jacinda, som er på COP30 i Belém i Brasil som spesialutsending for Oseania.
    - Vi må alle gjøre vår del, ellers faller ideen om kollektiv handling på klimasiden fra hverandre, for hvor går grensen når bidraget ditt ikke er nok til at du kan gjøre noe som helst, sa hun.
    Stillehavslandene er ansvarlige for bare 0,03 prosent av verdens utslipp, ifølge FN-data.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand- klikk her
For Klimanytt - klikk her

Cookøyene:
Firma støtter forlengelsen av havbunnsforskning
Moana Minerals støtter forlengelsen av havbunnsforsknings-perioden, og oppgir at det er behov for mer tid for å fullføre innsamlingen av data for en miljøvurdering.
    Kommentaren fra havbunnsgruve-selskapet kommer etter Cookøyenes beslutning om å forlenge den pågående leteperioden med ytterligere fem år, frem til 2032.
   - Vi mener det er behov for mer tid for å fullføre innsamlingen av grunnleggende data. Dette er nødvendig for å fullføre vår miljøkonsekvensutredning, som danner grunnlaget for søknaden vår om miljøtillatelse i henhold til lovene på Cookøyene, sa Hans Smit, president og administrerende direktør i Moana Minerals .
    Smit sa at utvidelsen av letetillatelsene ikke bør misforstås.
    - Det betyr bare at vi trenger mer tid til å gjøre en grundig jobb med å karakterisere miljøet og sørge for at vi gir en kortfattet og omfattende søknad når det er passende, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Cookøyene - klikk her

Stillehavslandene ber verden om å handle siden 1,5 graders oppvarming nærmer seg
Stillehavslandene er på plass i verdens største klimaforhandlinger, og kommer med den nå så velkjente bønnen om å holde global oppvarming under 1,5 grader Celsius for å overleve.
     Dette siden forskere sier at verden nå garantert vil overskride grensen, i hvert fall ihvertfall midlertidig.
    Ved åpningen av klimatoppmøtet COP30 i Belém i Brasil kom FNs generalsekretær António Guterres med den samme oppfordringen som Stillehavslandene har gjort i årevis.
    - La oss være tydelige, 1,5-gradersgrensen er en rød linje for menneskeheten. Den må holdes innen rekkevidde, og forskere forteller oss også at dette fortsatt er mulig, sa Guterres.
   - Hvis vi handler nå raskt og i stor skala, kan vi gjøre overskridelsen så liten, så kort og så trygt som mulig.
    Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) bekreftet i sin oppdatering om klimaets tilstand at utslippene av klimagasser, som varmer opp planeten, har steget til rekordhøye nivåer.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Stillehavsledere skal kjempe for 100 % fornybar energi på klimamøtet
Stillehavsregionen har som mål å bli den første regionen i verden som er fullstendig avhengig av fornybar energi. Dette til tross for at de fleste medlemslandene i Pacific Islands Forum fortsatt ligger betydelig under sine mål om 100 prosent fornybar energi.
    Dette initiativet kommer samtidig som FNs klimakonferanse, COP30, startet mandag i Belém i Brasil.
    Fiji, Nauru, Marshalløyene, Samoa, Tuvalu og Vanuatu har alle forpliktet seg til å oppnå 100 prosent fornybar energi innen 2030. Tonga og Salomonøyene har satt et mål om 70 prosent fornybar elektrisitet innen 2030 og fullstendig fornybar produksjon innen 2050.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Australia: Starter en multi-millioner aksjon for å sende ikke-statsborgere til Nauru.
De første av potensielt hundrevis av personer som Australia anser som ikke-statsborgere, har blitt sendt til Nauru.
     Dette som en del av den siste gjenbosettings-avtalen mellom nasjonene på flere millioner dollar.
    Flyktningforkjempere sier de kjenner til minst tre menn som er blitt utvist, og åtte til er blitt arrestert for utvisning i henhold til intensjonsavtalen som ble signert i august.
    Detaljene i avtalen, som australske medier har rapportert vil koste Nauru 2,5 milliarder dollar i betalinger over 30 år, forblir hemmelige.
    Rundt 350 personer, kjent som NZYQ-kohorten, er målgruppen for avtalen.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Australia - klikk her

Papua Ny Guinea:
Jordskred har drept minst 22
Det har nå gått over en uke siden et jordskred begravde familier i live i den lille landsbyen Kukas i Enga-provinsen.
- Noen familier mistet de fleste av familiemedlemmene sine, sa talsperson for parlamentskontoret i Wabag til RNZ Pacific.
Dødstallet har nå steget til 22, og redningsarbeidere prøver nå desperat å berge likene av de som fortsatt er under jorden.
For et så lite samfunn i Papua Nya Guineas høyland forklarte Muspak hvor forferdelig tapet var.
- Når Papua Ny-Guinea er veldig kulturorientert og knyttet til familiebåndene sine, så det et stort tap for familiene, samfunnet og slektningene, sa Muspak.
- Og det er et veldig trist øyeblikk og en trist historie for de menneskene som mistet familiemedlemmene sine, spesielt den nærmeste familien, sa han.
Det er nå bekymring for andre som bor i nærheten av stedet.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Papua New Guinea - klikk her

Stillehavsøyene i fare for å bli «narkostater»
- Stillehavets øynasjoner står i fare for å bli «narkostater, sier lederen av New Zealands rådgivende gruppe for internasjonal organisert kriminalitet.
    Steve Symon fortalte at narkotika passerer gjennom Stillehavsregionen for å nå lukrative markeder som i New Zealand og Australia.
    - Det som har skjedd er at i forsøket på å nå New Zealand og Australia har de åpnet narkotikaruter gjennom Stillehavet, noe som har sett i en økning i metamfetamin-bruken på steder som Fiji og Tonga, sa Symon.
    - Hvis vi fortsetter som vanlig, vil vi gå bakover. Land som Fiji, Tonga, Samoa og Rarotonga i Cookøyene, som er sårbare på grunn av størrelsen og økonomiske vanskeligheter, risikerer å bli narkotikastater.
    Symon sa at en nasjon som blir en narkotikastat vil også bety at organisert kriminalitet korrumperer statlige organisasjoner, som politi, tollvesen og andre myndigheter.
Les mer i Pacific News.

Gruvedrift på dyphavet truer havets næringssituasjon og setter tunfiskene i fare
En ny studie av dyphavsgruvedrift sier at sedimentsøyler forårsaket av industrien kan forstyrre hele nærings-situasjonen, noe som kan påvirke større fisk, som tunfisk.
    Studien av forskere ved University of Hawai'i i Manoa, publisert i Nature Communications, viser at sedimentavfall som slippes løs fra dyphavs-gruvedrift kan forstyrre marint liv midt i vannet, mellom 200 og 1500 meters dyp, kjent som «skumringssonen».
    Det er hjemmet til små dyr, som dyreplankton, som fungerer som havets grunnleggende matbyggesteiner.
     Hovedforfatter av studien, Michael Dowd, sa at hvis fullskala gruvedrift fant sted, kan det få alvorlige konsekvenser for disse dyrenes primære matkilde.
Les mer i Pacific News.

Marianaøyene:
Gammel latte-stein returnert etter 75 år
En massiv lattestein fra øya Rota har blitt returnert til Nord-Mariana etter mer enn syv tiår i utlandet.
    Steinsøylen – et symbol på chamorro-identitet – ble kjøpt av en privat samler på 1950-tallet og tatt vekk fra øya.
    Den veier over 4.500 kg og ble nylig sendt fra Hawaii til Saipan, og den er nå oppbevart på Northern Marianas Museum of History and Culture, hvor den vil bli avduket neste måned.
    Den tradisjonelle healeren Donald Mendiola ledet en velsignelsesseremoni på museet. - Jeg er stolt over at den er her. Den er tilbake hjemme, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Marianaøyene - klikk her
For vår artikkel om latte-steiner - klikk her

Australia:
Forlatt av cruiseskip: Funnet død
En 80 år gammel cruisepassasjer ble glemt på en øy ved Great Barrier Reef. Noen timer seinere ble hun funnet død.
Et cruiseskip forlot en øy ved Great Barrier Reef uten å ha alle passasjerene om bord. Noen få timer seinere fant redningsmannskapene en 80 år gammel kvinne død på øya.
Kvinnen hadde vært på tur på Lizard Island, 250 kilometer nord for byen Cairns, sammen med andre passasjerer fra cruiseskipet «Coral Adventurer». Hun skal ha blitt igjen for å hvile mens resten av gruppen gikk videre.
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om Australia - klikk her

Cookøyene:
- Vi trenger mer kunnskap om havbunnen
Cookøyene er fortsatt langt unna å være klare til å utvinne mineraler på havbunnen, sier havforsker og administrerende direktør for Ocean Exploration Cooperative Institute, professor Adam Soule.
    Professor Soule kom med kommentaren etter å ha kommet tilbake fra et 21-dagers forskningstokt, om bord på det amerikanske leteskipet Nautilus.
    Ekspedisjonen skulle bidra til å utforske tidligere prioriterte dyphavsområder, identifisert av vitenskapsmiljøet på Cookøyene.
    Soule, professor ved University of Rhode Island, fortalte  at selv om landets havbunn er rik på mineraler, bør fokuset fortsatt være på å samle inn data og utdype den vitenskapelige forståelsen før det tas noen store beslutninger.
    - Ja, det er helt sant, og det så vi selv, sa han og er enig i at havbunnen ved Cookøyene er rik på mineraler.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Cookløyene - klikk her

Faser ut farlig farlig palmeolje
Etter å ha vært «palmeoljeversting» siden juni 2012, skal Sætre fjerne den farlige palmeoljen fra kjekspakkene.
    For under ett år siden var det mye palmeolje i både sjokolade og snacks.
    Etter at Grønn Hverdag og Regnskogfondet lanserte «palmeoljeguiden» i fjor, har stadig flere fjernet palmeolje fra produktene sine.
    I juni var hele 10.000 tonn borte fra de største produsentene.
     Etter utfasingen stod kjeks igjen som det produktet med mest palmeolje, men dette er i ferd med å snu.
    – Dette startet med mange oppslag i media i 2012, og i desember 2012 besluttet vi at vi skal fase ut palmeoljen innen utgangen av 2014, sier Fredrik Strømmen, administrerende direktør i Sætre til NRK.no.
    Forbruket har gått ned fra tre til en liter per person fra kolonivarer. Palmeolje inneholder mye mettet fett. Palmeolje/industrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia. 
    (Salomonøyene eksporterer mye palmeolje)
Les mer i NRK nyheter.

New Zealand:
Stillehavsledere mener klimaeksperter går glipp av å innlemme urfolks-kunnskap
Oppfordringen ble blitt gitt når hundrevis av forskere, statsledere og klimatilpasnings-eksperter fra hele verden møttes på Adaptation Futures-konferansen i byen Christchurch.
    På konferansens åpnings-sesjon forklarte Tuvalus miljøminister Maina Talia hvordan havnivåstigning skader jordbruksland og ferskt grunnvann blir salt.
    - Tallene er alarmerende, dette gjelder ikke bare for Tuvalu. Dette er ikke kun et tuvaluansk problem, det er ikke kun et problem for de små øystatene, det er en global økonomisk bombe, sa han.
    Å innlemme urfolkenes kunnskap i klimatilpasning har vært et hovedfokus for arrangementet.
    Talia fortalte at han føler at adaptasjon generelt presenteres i et vestlig perspektiv.
    - Vi må avkolonisere sinnet vårt, avkolonisere sjelen vår, for å integrere samfunnsbaserte tilpasningstiltak, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Marshalløyene:
Ønsker å ugyldiggjøre lov som hindrer klimastøtte
Marshalløyenes justisminister ber landets høyesterett om å ugyldiggjøre en 18 år gammel lov som han og parlamentsmedlemmer sier truer med å undergrave nasjonens evne til å få hundrevis av millioner dollar til klimatilpasning.
    Bernard Adiniwin sendte inn denne begjæringen mot president Brenson Wase til Høyesterett i slutten av september.
    Wase fortalte forsamlingen allerede i august at denne konflikten mellom loven og Marshalløyenes grunnlov måtte løses av domstolene.
    Det striden gjelder er paragraf 105 i loven om offentlige landområder og ressurser fra 2008. Denne bestemmelsen slår fast at enhver nyopprettet landfylling «automatisk» blir eiendommen til de tilstøtende grunneierne, og i landets hovedøy er det store landfyllinger fra søppel.
    - Men landets grunnlov artikkel II, paragraf 5 «gir regjeringen fullmakt til å erverve land til offentlig bruk, inkludert ved gjenvinning, forutsatt at slikt erverv er i samsvar med loven og de konstitusjonelle garantiene for rettferdig kompensasjon», sa  Adiniwin.
     - Dette spørsmålet påvirker direkte Republikkens mulighet til å få tilgang til giverfinansiering for klimatilpasning, ettersom slike midler er betinget av prosjekter som tjener et offentlig formål, la han til.
    Klimaendringer er et stort problem for Marshalløyene, ettersom de består av lavtliggende øyer og er svært sårbare for havnivåstigning og andre konsekvenser av klimaendringene.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Marshalløyene - klikk her
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Amnesty ønsker visa til New Zealand for klimarammete sydhavsboere.
Amnesty International ber New Zealands regjeringen om å opprette et nytt humanitært visum for mennesker i Stillehavet som er rammet av klimaendringer.
    Lederen for de fra Kirbati som bor i New Zealand-samfunnet, Charles Kiata, sa at livet på Kiribati blir ekstremt vanskelig ettersom havnivået stiger og regionen rammes av mer alvorlige stormer, høyere temperaturer og tørke.
    - Alle deler av livet, mat, husly og helse, blir påvirket. Det som gjør mest vondt er at folket vårt føler seg fanget. De elsker hjemmet sitt, men hjemmet deres forsvinner sakte, sa Kiata.
   Avlinger dør, og ferskt drikkevann blir stadig knappere for øynasjonen.
    Kiata sa at i New Zealand er de som har overskredet oppholdstiden sin nå engstelige for å bli sendt hjem igjen.
    - Å deportere dem tilbake til oversvømte områder eller steder uten rent vann, som i Kiribati, er ikke bare grusomt, men det strider også mot våre felles verdier i Stillehavet, sa han.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Salomonøyene:
Narkotika-ubåt funnet
Fetterne Reubenson og Martin Fugui har kjørt båt rundt øya med landsbyen hele livet, men de hadde aldri sett noe lignende før.
    - Det var en gjenstand som fløt i vannet, fortalte Reubenson til ABC-radio fra landsbyen sin, Fourau, som ligger i Malaita-provinsen
     - Vi var først redde, for vi hadde aldri sett et slikt fartøy i hele vårt liv.
    De tauet båten fire timer tilbake til landbyen. Fetterne var først nølende med å gå bort til 17 meter lange farkosten med det merkelig utseendet. De ventet i en halvtime på tegn til liv før de var overbevist om at det var trygt.
    Da de kom nærmere, så de at motorene manglet. Martin klatret om bord for å finne ut hva som var inni.
    - Det var én enkelt kabin, og den hadde fortsatt rattet, sa Martin.
    Senere oppdaget de innvendige rør til drivstoffsystemet.
    - Det var skrevet «Laget i Colombia, 2024» på dem, sa Reubenson.
    Farkosten var bare fylt med tomme plastvannflasker.
    Dette var den tredje narkotika-båten funnet på Salomonøyene, men man er usikker på om disse hadde drevet 10.000 kilometer fra Sør-Amerika eller kom fra et sted nærmere landet.
    (Narkotika-ubåter er havgående, halvt nedsenkbare eller helt nedsenkbare fartøy, ofte spesialbygd av narkotikakarteller for å overføre enorme mengder kokain- og/eller metamfetamin over havene.)
Les mer i Pacific News.
For våre sider om Salomonøyene - klikk her

New Zealand:
"Stillehavslederne er realistiske når det gjelder klima!"
Utenriksminister Winston Peters sier at selv om en rekke ledere i Stillehavsregionen ser klimaendringer som en sikkerhetstrussel så er utvikling det viktigste problemet landene deres står overfor.
    Winston Peters møtte en rekke ledere fra Stillehavsregionen på FNs generalforsamling nylig i New York. Han snakket med Pacific Waves etter at han kom tilbake denne uken.
    Peters sa at han tok opp sine bekymringer om Parisavtalen med lederne i Stillehavet. Han refererte også til talen sin på en klimafrokost han ledet sammen med Tuvalus statsminister Feleti Teo i løpet av forsamlingsuken.
    - De er realister, og de forsto hva jeg mente. Hvis vi tror vi kan løse det selv, når 60 prosent av utslippene kommer fra fire land, så er vi i en kamp vi ikke kan vinne. Det er det virkelige poenget her, sa han.
    I New York skapte Peters tale på frokost-arrangementet overskrifter.
    Han fortalte rommet at verden måtte være «ærlig og realistisk» og møte «elefanten i rommet» når det gjaldt globale utslipp.     Verdensbankens globale direktør for klimaendringer, Valerie Hickey, skal ha sagt at Peters hadde «sluppet en sannhetsbombe» med talen.
Les mer i Pacific News.
For våre sider om New Zealand - klikk her
For Klimanytt - klikk her

Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer
Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip
Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer
Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringene:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!
Les mer
Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"
Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:
Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!
Les mer i Dagbladet (2003).

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen