NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Vanuatu:
Lokalsamfunn øker klimaresistens
I Vanuatu lærer de å dyrke klimabestandige avlinger, 18 måneder etter at syklonen Lola herjet i landet.
    Kategori 5-stormen traff i oktober 2023 med vindhastigheter på opptil 215 kilometer i timen. Den ødela hjem, skoler, plantasjer og etterlot minst fire mennesker døde.
    Det gjorde det ikke bedre at de hadde hatt  tvillingsyklonene Judy og Kevin tidligere det --samme året.
    Redd Barnas Vanuatu direktør Polly Banks sa at de har jobbet sammen med Vanuatus landbruksdepartement og lokale partnere, og støttet familier gjennom Tropical Cyclone Lola Recovery Programme.
    - Det påvirket virkelig hagearbeid i bakgården og lokalsamfunnene i de berørte områdene. Det gir inntekter inntekter og dekker også deres egne ernæringsbehov, sa hun.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her
For våre sider om Vanuatu - klikk her

Trump underskriver en «svært farlig» ordre om å fremskynde dyphavs-gruvedrift
Organisasjonen for havbevaring har fordømt USAs presidents siste ordre, som tar sikte på å øke gruveindustrien på dypt hav.
    President Donald Trump utstedte ordren den 17. april, og påla National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) å tillate dyphavsgruvedrift.
    Ordren sier: "Det er USAs politikk å fremme USAs lederskap innen havbunnsmineralutvikling."
    - Denne ordren stikker i møte med NOAAs oppdrag, sa visepresident Jeff Watters.
    - NOAA er for å beskytte havet, og dets økonomiske fordeler, inkludert fiske og turisme. Forskere er enige om at dyphavs-gruvedrift er en dypt farlig virksomhet for havet vårt og alle oss som er avhengige av det, sa han.
    Han sa at områder av den amerikanske havbunnen der testgruvedrift fant sted for over 50 år siden, fortsatt ikke hadde kommet seg helt.
    - Skaden forårsaket av dyphavsgruvedrift er ikke begrenset til havbunnen: Den vil skade fra overflate til bunn, og følgelig påvirke alle og alt som er avhengige av havet. Bevis forteller oss at områder som er målrettet for dyphavsgruvedrift ofte overlapper med viktige fiskerier, noe som vekker alvorlige bekymringer om virkningene på landets fiskeindustri på 321 milliarder dollar.
    Han sa at den utøvende ordren ville ha vidtrekkende implikasjoner også utenfor USA.
Les mer i Pacific News.

New Zealand:
- Hva betyr egentlig løftene om klimahjelp?
En akademiker som vurderer verdien av bistandsprogrammer anklager New Zealand for å ha til hensikt å "koke bøkene" om sine planlagte bistandsutgifter.
    Terence Wood, som er ved Australian National University, skrev i NZADDs, eller New Zealand Aid Dialogues, og sa at Aotearoa planlegger å kutte ned bistandsutgiftene sine og vil inkludere mye mer av sine klimaforpliktelser i disse hjelpeprogrammene.
    New Zealand er ett av flere land som tidligere har gitt sterke forpliktelser om at deres klimabistand vil være ny og i tillegg til annen bistand som gis.
    Don iseman: New Zealand, sammen med en rekke andre utviklede land, fortalte FNs rammekonvensjon om klimaendringer i 2009 at de ville oppskalere, det ville bli gitt ny og ekstra finansiering til utviklingsland, for å muliggjøre og støtte forbedret handling for å redusere og tilpasse klimaendringer. Holder New Zealand det løftet?
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her
For våre sider om New Zealand - klikk her

Hva gjorde det tidligere norske skipet før det sank i Samoa?
Man etterlyser nå større åpenhet om hva det tidligere norske forskningsskipet Edda Fonn gjorde før det gikk på korallrevet utenfor kysten av Samoas hovedøy 5. oktober.
     Skipet, som nå het Manawanui, grunnstøtte utenfor sørkysten av Upolu i dårlig vær, før den tok fyr og sank. Mannskapet og passasjerene, 75 tilsammen, ble reddet trygt.
    Skipet hadde tidligere blitt brukt innen den norske gass- og oljeindustrien.
   I november 2023 hadde det, som nå var et krigsskip, fjernet bomber fra den andre verdenskrig i Niue, Fiji og Vanuatu.
    Utstyr, inkludert våpen og ammunisjon, blir fortsatt fjernet fra fartøyet siden man ikke regner med å kunne redde det. Siden det hadde våpen undrer man på om det det, som nå var et newzealandske krigsskip, skulle stå for sikkerheten for kong Charles og dronning Camilla. De var i landet på besøk. En undersøkelses-kommisjons rapport, utgitt 4. april 2025, fant menneskelige feil og en lang liste med mangler på fartøyet som hadde koster New Zealand 100 millioner dollar.
Les mer i Pacific News.

Stillehavsledere: - Hvilken nytte har klimakonferansene?
Stillehavsledere er som nevnt i tidligere artikkel skuffet over den globale utslipps-avtalen for skipsfarten.
     En rådgiver for klimaendringer, som har deltatt på flere av FNs klimatoppmøte (COP), sier at avtalen ikke er perfekt, men det er den eneste prosessen verden har for øyeblikket.
    Avisen Pacific News spurte New Zealands direktør for klimaendringer, Tagaloa Cooper, om det under arbeidet for å redde planeten, faktisk blir gjort skade i prosessen.
    Hun sa at det er et spørsmål de får ofte.
    - I lang tid har folk sagt at det er bortkastet tid, så hvorfor fortsetter Stillehavslandene å dra til klimatoppmøtet, når ingenting endrer seg, sa hun.
    - Bekymringene er etter mitt syn gyldige. Vi vet alle, de av oss som er involvert i klima, at klimatoppmøte-prosessen er ufullkommen - men det er den prosessen vi har. Vårt folk kommer ikke til å gi opp, å gi opp ikke et alternativ for Stillehavet. Å bøye seg er ikke et alternativ for Stillehavslandene.
(Red: COP30 vil bli holdt i november.)
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

Stillehavsledere skuffet over utslipps-avtale for skipsfarten
Stillehavsledere og andre uttrykte sin skuffelse over en avtale om å takle skipsutslipp ved å nekte å støtte den.
    Avtalen dekker det store flertallet av verdens skipsfart og innebærer at fra og med 2028 vil rederiene måtte bruke stadig renere drivstoff eller bøtelegges. Den ble vedtatt på møtet i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i London.
    Ministre fra Fiji, Marshalløyene, Seychellene, Salomonøyene, Tuvalu og Vanuatu, samt en representant for Palau, avsto fra å stemme. De nektet å støtte en avtale som ville gjøre for lite, og for sent, for å kutte utslippene fra skipsfarten og beskytte øyene deres.
    Stillehavslandene og deres allierte, inkludert Seychellene, Karibien, Afrika og Sentral-Amerika og Storbritannia, hadde fremmet et forslag om en universell avgift på klimagassutslipp.
    Dette forslaget ville ha skapt vei for å redusere utslippene fra skipsfarten kraftig, samt sikre en rettferdig overgang og gi forutsigbar finansiering for de som lider mest av klimapåvirkningene.
Les mer i Pacific News.
For Klimanytt - klikk her

New Zealand:
Enklere og billigere å besøke for sydhavsboere
New Zealand letter visumrestriksjonene for besøkende fra Stillehavsøyene, kunngjorde New Zealands utenriks- og immigrasjonsmyndigheter.
    Fra begynnelsen av juli kan besøkende fra Pacific Islands Forum-land, som søker om et besøksvisum for være kvalifisert for et såkalt multi-visum.
   Dette vil tillate dem å besøke New Zealand så mange ganger de vil i 24 måneder.
     Det er en økning fra dagens 12-månedersperiode, men reglene for maksimalt opphold er uendret.
    I en annen endring, fra november i år, ville PIF-medlemslands-passinnehavere som reiser fra Australia med et australsk visum ikke lenger trenge visum for å besøke New Zealand i opptil tre måneder. Dette visumet vil bli utprøvd i 12 måneder.
Les mer i Pacific News
For våre sider om New Zealand - klikk her

New Zealand:
Polyfest 2025 – fire dager med feiring av polynesisk kultur
Polyfest 2025 fant nylig sted over fire dager i hovedstaden Auckland.     
     Til tross for tre dager med regn kom mengder med elever, lærere, familier, arrangører, supportere og tilskuere. Dette resulterte i et fullsatte lokaler.
    Polyfest er en av de største Stillehavs-festivalene i verden. Festivalen ble startet i 1976.
    Polyfest-festivalen har tradisjonell musikk-, dans-, kostyme- og tale-konkurranser - og er en av de mest anerkjente begivenhetene på Auckland-kalenderen. Det er et utstillingsvindu for New Zealands mangfoldige kulturer.
    Det er også en feiring for ungdommene. Over 11 000 elever fra 77 skoler viste frem sine talenter på seks scener, som representerte New-Zealand maori, Cookøyene, Niue, Samoa, Tonga og kulturer fra andre land.
Les mer i Pacific News
For våre sider om New Zealand - klikk her

Tuvalu:
Nytt, avansert passasjer- og lastefartøy
Tuvalu har ønsket det nye "state-of-the-art" passasjer- og lastefartøyet Manu Sina velkommen til hovedøya Funafuti.
    Byggingen av fartøyet, som kostet mangfoldige millioner dollar, ble finansiert av Asian Development Banks (ADB) Asian Development Fund (30 millioner dollar), og Tuvalus regjering (3 millioner dollar).
    Fartøyet er bygget av Honda Heavy Industries i Japan.
   Den har topp-moderne navigasjonssystemer, er rullestolvennlig, har kjønnsdelte toaletter og et dedikert område for kvinner.
    Tuvalus minister for transport, energi, kommunikasjon og innovasjon Simon Kofe sa at øynasjonen hadde ventet lenge på denne historiske dagen.
     - Dette fartøyet vil være en livline for menneskene på de ytre øyene og vil sikre tryggere transport av mennesker og varer, og vil hjelpe vår økonomi og regionale handel, sa han.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Tuvalu - klikk her

Stillehavet:
Tsunami-varsel
Det ble utstedt tsunamivarsel etter at et jordskjelv på styrke på 7.1 traff utenfor Tonga.
    US Geological Survey sier at jordskjelvet inntraff om lag 100 kilometer nordøst for hovedøya tidlig på morgenen mandag lokal tid. 
    Jordskjelvet skal blitt målt til styrke på 7.1.
    Tsunamivarslings-senteret har utstedt et varsel om at farlige bølger kan inntreffe ved kystområder innenfor 300 kilometer av jordskjelvets senter.
    Det er så langt ikke meldt om noen skader.
Les mer i Dagbladet
For våre sider om Tonga - klikk her

Micronesian Air starter antagelig denne måneden
Micronesian Air Connection Services (MACS) forventes å ha sin jomfru-flyvning i april, men vil ikke inkludere Guam i ruten. Den først vil betjene Saipan, Tinian og Rota.
    Selskapet, som i januar i fjor ble utstedt sertifikat av Commonwealth Economic Development Authority (CEDA), sa at det i utgangspunktet vil konsentrere seg om å betjene ruten innen Nord-Mariana-øyene.
     Man håper seinere å kunne fly til Guams fremtidige internasjonale lufthavn.
    Pat Antonio sa at flypassasjer-tjenesten mellom øyene i Nord-Mariana-øyene vil inneholde fire nye fly - to syvseters Airvans og to ni-seters Cessna.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Marianaøyene - klikk her

Kiribati;
Vurderer dyphavsgruve-avtale med Kina
Selskapet med planene om å utvinne dyphavsmetaller som brukes i batterier til elektriske kjøretøy har gitt fra seg en tredjedel av sitt leteområde i Stillehavet.
     Etter et sammenbrudd i samarbeidet med Kiribati. Dette har banet vei for Kina om å øke sitt regionale fotfeste i den omstridte industrien.
    Nasdaqs firma The Metals Company avsluttet, med virkning fra midten av januar en avtale med et statseid Kiribati-selskap som ga det leterettigheter til 28 950 kvadratkilometers område med havbunn i det nordøstlige Stillehavet.
    Kiribatis departement for fiskeri og havressurser sa mandag at de hadde samtaler forrige uke med Kinas ambassadør for å utforske potensielt samarbeid for bærekraftig utforskning av ressursene i dyphavet.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Kiribati - klikk her

Australia:
Hodeskalle sendes hjem fra Skottland etter 170 år
Den unge aborgineren ble drept på 1800-tallet og siden da har hodeskallen hans blitt brukt til undervisning ved Universitetet i Aberdeen.
    Mannen skal ha blitt skutt og drept ved Shannon River i Tasmania i Australia på 1820-1830-tallet.
    Det eneste som er kjent om han er at han tilhørte Big River-stammen. Stammen var en av mange som ble fullstendig utryddet. og som det ikke finnes noen direkte etterkommere etter.
    Neil Curtis, leder for samlingen til universitetet, sier at volden og rasismen som førte til anskaffelsen av hodeskallen, gjør det nå uakseptabelt å bruke levningene til forskning, undervisning eller utstillingsformål.
    Fra slutten av 1700-tallet og helt frem til 1920-tallet var ulike grupper av australske aboriginere ofre for massakrer over hele kontinentet, som følge av den britiske koloniseringen.
    Hvordan Universitetet i Aberdeen kom i besittelse av hodeskallen, som mangler underkjeven, er ikke kjent.
    – Det kan ikke være noen tvil om at denne hodeskallen ble fjernet fra mannen som ble skutt ved Shannon River for å tjene handelen med aboriginske kroppsdeler, sier Curtis.
    Etter planen skal den unge aborigineren gravlegges i en sermoniell begravelse.
Les mer i VG
For våre sider om Australia - klikk her

Marshalløyene:
Sliter fortsatt med arven etter de kjernefysiske testene
Marshalløyene markerte i helgen at det er 71 år siden de kraftigste atomvåpentestene noen gang ble utført.
    Den mikronesiske nasjonen fikk oppleve 67 atmosfæriske kjernefysiske tester mellom 1946 og 1958, noe som har resultert i en pågående arv av død, sykdom og forurensning.
    Landets president Hilda Heine sier hennes folk fortsetter å møte virkningene av amerikanske atomvåpentesting syv tiår etter at den siste bomben ble detonert
    - Stillehavsøyene har en kompleks historie med atomvåpentesting, men påvirkningene er i høy grad en utfordring i dag, sa Heine på Pacific Islands Forums ledermøte i Tonga i oktober.
    - Da jeg var en ung jente, ble øyene våre omgjort til et stort laboratorium for å teste evnene til masseødeleggelsesvåpen, biologiske krigføringsagenter og ueksploderte ordinanser, sa hun.
    - Konsekvensene sene er ikke bare historiske fakta, men samtidige utfordringer, la hun til, og la til at helsekonsekvensene for Marshalleserne er alvorlige og vedvarende gjennom generasjoner.
    Heine sa at kreft og skjoldbruskkjertelsykdommer er blant en liste over antatte strålingsinduserte medisinske tilstander som er spesielt utbredt i Marshalløyenes samfunn.
    - Flytting, tap av land og psykologiske traumer er også medvirkende faktorer til høye forekomster av ikke-smittsomme sykdommer, sa hun.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Marshalløyene - klikk her

Papua Ny Guinea:
Landet skal få 13 nye fly
2 milliarder dollar skal brukes til nye fly – den største investering på 52 år.
    Landets regjeringen gjør en betydelig innsats for å gjenoppbygge landets aldrende nasjonale flaggskip ved å investere 2 milliarder New Zealand dollar i et treårig program.
    Mellom 2025 og 2028 vil Air Niugini erstatte sin gamle flyflåte, med mål om å forbedre tjenestene og redusere kostnadene.
    Fem av flyene er leid fra leverandører i utlandet, mens åtte er kjøpt.
    Finansieringen for programmet er hentet fra en kombinasjon av kilder, inkludert landets regjering, ADB, US Exim Bank og Export Finance Australia.
    Air Niuginis administrerende direktør Garry Seddon sa at dette er den største enkeltinvesteringen i Papua Ny Guineas luftfart siden flyselskapets etablering i 1973.
    - Dette er i tråd med PNGs forpliktelse til å modernisere kritisk infrastruktur og bli en sterk og betydelig aktør i PNG og luftfartsmarkedet i Stillehavet, sa han.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Papua Ny Guinea - klikk her

Fiji:
Drepte kona på bryllupsreise
Bradley Robert Dawson (40) fra Tennessee i USA er dømt til livstid for å ha drept kona Christe Chen (36).
    Drapet skjedde mens de var på bryllupsreise på luksushotellet Turtle Island i 2022.
   Noen av de ansatte hadde hørt paret krangle kvelden i forveien. De dukket ikke opp til frokost eller lunsj dagen etter.
    Etter drapet flyktet Dawson med kajakk til en liten øy i nærheten.
    Han ble funnet rundt 36 timer etter at konas døde kropp ble oppdaget. Da hadde han med seg pass og andre eiendeler, noe dommeren mente tydet på at han planla å flykte fra landet, skriver nyhetsbyrået CBS.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Fiji - klikk her

Cookøyene:
- Avtalen med Kina utfyller – ikke erstatter vårt forhold til New Zealand
Dette sa Cookøyenes statsminister Mark Brown etter å ha signert den fredag.
    Brown sa "The Action Plan for Comprehensive Strategic Partnership (CSP) 2025-2030" gir et rammeverk for forholdet mellom Cookøyene og Kina.
    - Vårt forhold og vår kontakt med Kina utfyller, ikke erstatter, våre langvarige forhold til New Zealand og våre forskjellige andre bilaterale, regionale og multilaterale partnere.
     - På samme måte som Kina, New Zealand og alle andre stater har relasjoner med et bredt spekter av partnere, sa Brown i en uttalelse.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Cookøyene - klikk her

Cookøyene:
Tillit til avtale med Kina
- Cookøyenes regjering har tillit til statsminister Mark Browns ledelse, og vil slutte seg til avtalen landet vil signere med Kina denne uken.
    Utenriksminister Tingika Elikana kom med denne kommentaren som svar på oppfordring fra opposisjonslederne og andre om at statsministeren må gå av.
    Mark Brown, som er i Beijing på statsbesøk, har møtt gransking av det omfattende strategiske partnerskapet som landet signerer med Kina.
    Dette kom etter bekymringer fra New Zealand om at New Zealand ikke ble konsultert, noe som er nødvendig under deres spesielle konstitusjonelle ordning.
    Elikana fortalte Cook Islands News at avtalen, som skal undertegnes av assisterende utenriksminister, Tukaka Ama, allerede hadde blitt sett av statsrådene, og de hadde støttet og godkjent den.
    Han sa også at statsrådene har full tillit til statsminister Browns ledelse.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Cookøyene - klikk her

Cookøyene:
Søker Kinas ekspertise inne gruvedrift på havbunnen
Cookøyene undersøker for tiden muligheten for dyphavs-gruvedrift.
    Landets Seabed Minerals Authority (SBMA) har vært i diskusjoner på "høyt nivå" på grunn av statsminister Mark Browns reise til Kina, hvor han skal signere en omfattende avtale.
    En uttalelse fra SBMA sa at de diskuterte med flere institutter, inkludert Shanghai Jiao Tong University, First Institute of Oceanography og The National Deep Sea Centre, for å fremme "bærekraftig" havbunns-utforskning.
   - Shanghai Jiao Tong Universitys nylige test fra havbunnen fremhevet potensialet med å jobbe med unge forskere og ingeniører i den tverrfaglige vurderingen av drift og miljøovervåking i ekstreme miljøer, sa SBMA.
    Uttalelsen sa også at det var samarbeids-muligheter med First Institute of Oceanography og The National Deep Sea Centre.
    I Norge tape WWF rettsaken mot staten om gruvedrift på havbunnen utenfor norskekysten. De mener fortsatt dette er ulovlig og vurderer å anke dommen.
Les mer i Pacific News
Les mer i VG

Rugby-seier: - Ikke vær redd for å dyppe tærne i vannet!
Jordan Mailata med aner fra Samoa og har vært bosatt i Australia, var på laget som var på laget som vant det som regnes som den største idrettsbegivenheten i USA: Rugbykampen Super Bowl.
    Jordan Mailata hjalp Philadelphia Eagles med å vinne Super Bowl med en 40-22 seier over Kansas City Chiefs. Han skapte dermed historie ved å bli den første australieren til å vinne tittelen.
27-åringen, som også har New Zealand-røtter , sa til media etter at han var tapt for ord etter den historiske seieren.
    Det var Eagles og Mailatas andre opptreden i Super Bowl. Første gang han spilte i finalen var i 2022, da Eagles tapte mot Chiefs.
    Mailata ble hyllet for sin innflytelse i å nekte Chiefs å bli den første laget som vant tre Super Bowls på rad.
    Men han ble stum da han møtte media etter seieren og sa at han ikke hadde de rette ordene for å uttrykke følelsene sine.
   - Nei, jeg vet ikke, vanligvis har jeg alltid de riktige ordene å si, men jeg vet ikke hva jeg skal si akkurat nå, sa han.
    Jordan Malaita er 2.03 meter høy og veier 157 kilo.
Les mer i Pacific News

Nauru:
Statborgerskap som vil gi øya millioner på millioner
Lederen for komiteen som tar seg av Nauru's statsborgerskap tror nye statsborgerskap vil bringe inn 500 millioner kroner det første året.
    Administrerende direktør i Nauru Economic and Climate Resilience Citizenship Program, Edward Clark, sa at programmet som ble lansert på COP29 klimakonferansen i november nå er operativt - og at de allerede har mottatt de første søknadene.
    Ordningen lar investorer få Nauru-borgerskap. for en milliard norske kroner (USD 105 000). innen fire måneder etter søknaden.
    Clark sa at programmet ble etablert som en kreativ måte å finansiere endel av øyas forsvar mot øyas klimaendrings-problemer.
    Han sa at Nauru har "veldig ambisiøse mål" for det første året av initiativet:
    - Vi ønsker å oppnå 500 søkere som kommer gjennom programmet, sa han og la til at "det ville utgjøre omtrent 20 prosent av alle offentlige inntekter.
    Nauru med en antatt befolkning på 11 000 er verdens minste uavhengige republikk og det tredje minste landet i størrelse.
    Clark sa at det har vært betydelig interesse for initiativet internasjonalt.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Nauru - klikk her

"Hva vil Trump 2.0 bety for sydhavsøyene?"
Avhengig av hvem du spør så er Donald Trumps retur til Det hvite hus enten oppløftende eller utgjør en trussel.
    Trump er en av verdens mest framtredende skikkelser, og han kan gi folk håp eller han kan utløse angst.
    Ledere på stillehavsøyene er ikke likegyldige til resultatet av det amerikanske presidentvalget. Med en kombinert følelse av optimisme og usikkerhet sendte de sine høflige gratulasjoner til Trump etter valget.
    Det hvite hus er mer enn 6000 kilometer fra Stillehavet, men utløperne til politiske beslutninger fra Washington når øyregionen.     Klimaendringer er kjernen i øynasjonenes sikkerhetsbekymringer, og Trumps tilbaketrekning fra Parisavtalen i 2019 og nå nylig forårsaker naturligvis bekymringer for regionen.
     Mange er bekymret for at Trump – som kalte klimaendringene «en stor bløff» – vil helt klart slutte å finansiere klimahandlings-programmer i regionen.
    - Jeg tror det er et av områdene der vi, som stillehavsnasjoner, trenger å forene oss og kommunisere med USA, spesielt president Trump, for å dele våre bekymringer," sa Palaus president Surangel Whipps Jr i et intervju med ABC News Australia.
Les mer i Pacific News
For atikkel i Klimanytt: "Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen – igjen!" - klikk her

Vanuatu:
Statsadvokaten fordømmer at Trump har trukket USA ut av av Parisavtalen
Statsadvokaten har ropt ut at USAs har stått for «dårlig oppførsel» etter at den nyinnsatte presidenten Donald Trump trakk verdens største utslipper av klimagasser fra Parisavtalen for andre gang.
    Stillehavsnasjonens riksadvokat Arnold Loughman, som ledet Vanuatus landemerke International Court of Justice klimasak, sa at tilbaketrekningen representerte et "ubestridelig tilbakeslag" for internasjonal handling mot global oppvarming.
    - Paris-avtalen er fortsatt nøkkelen til verdens innsats for å bekjempe klimaendringer og effektene oppvarmingen medfører, og deltakelsen fra store økonomier som USA er avgjørende, sa han.
- Tilbaketrekkingen kan også skape en "urovekkende presedens" angående ansvaret til rike nasjoner som i en uforholdsmessig stor andel er ansvarlige for global oppvarming, sa Loughman.
    - Til syvende og sist står hele verden til å tape hvis det internasjonale juridiske rammeverket tillates å erodere.
Les mer i Pacific News
For atikkel i Klimanytt: "Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen – igjen!" - klikk her
For våre sider om Vanuatu - klikk her

Australia:
Overlevde i to uker på to müslibarer
Studenten Hadi Nazari overlevde to uker i den australske villmarken på to müslibarer, bær og vann.
    Den australsk studenten, som hadde vært savnet i to uker nær Australias høyeste fjell, ble funnet etter å ha overlevd ved å sanke bær, drikke vann fra en bekk og finne to müslibarer i en hytte, skriver nyhetsbyrået Reuters.
   Hadi Nazari, en 23 år gammel universitetsstudent fra Melbourne, forsvant fra vennegruppen sin den 26. desember i Kosciuszko nasjonalpark. Han kom bort fra kameratene da han skulle ta bilder.
    Han ble reddet etter at han kom i kontakt med en gruppe turgåere og fortalte dem at han hadde gått seg vill og var tørst. Turgåerne varslet myndighetene, ifølge politiet i delstaten New South Wales.
Les mer i VG
For våre sider om Australia - klikk her

Hawaii:
Viktor Hovland med god start på golf-sesongen
Viktor Hovland fikk sine første birdier for året på 5, 7 og 8. hull i sesongåpningen på Hawaii.
    Han er to slag under par etter åtte spilte hull i Kapalua, noe som plasserer ham på en foreløpig delt 9.-plass. Tom Hope er i ledelse, mede åtte slag under par etter 16 spilte hull.
    Hovland gikk de fire første hullene på par, men så tok putteren tre birdier på de fire neste hullene.
    Hovland har ikke spilt turneringsgolf siden september. Han mistet turneringene etter PGA-tourmesterskapet i fjor på grunn av en skade i fingeren. Den nye sesongen innledet han med en smertefull skade i foten.
Les mer i Dagsavisen
For våre sider om Hawaii - klikk her

Ny Caledonia:
Mann dør i haiangrep
En mann er død etter et haiangrep utenfor den lille byen Koumac, på landets hovedøy Grande Terre.
    Mens familien hans var på piknik på en nærliggende strand, hadde tobarnsfaren dratt på spydfiske nær holmen Kendek.
    Vitner sa at han ble bitt i armen.
    Mens nødredning ble organisert med fly, ble det gjort forsøk på å gjenopplive offeret, men han ble erklært død noen timer senere.
   Angrepet 2. januar i New Caledonia kom bare timer etter at en mann ble antatt å ha blitt drept av en hai utenfor Sør-Australias vestkyst.
    I januar og februar 2023 fant en serie på tre haiangrep sted på strendene i hovedstaden Nouméa, og en australsk turist har blitt drept.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Hawaii - klikk her

Vanuatu:
14 funnet døde etter jordskjelv
Jordskjelvet fant sted 30 kilometer unna hovedstaden Port Vila. 14 har hittil blitt funnet døde og flere enn 200 har blitt skadet.
     Jordskjelvet gjorde at bygninger raste samme og begravde folk.
    Et redningsteam blr sendt fra New Zealand til Vanuatu for å hjelpe nasjonen etter et dødelig jordskjelv med en styrke på 7,3. Disse har nå har returnert til New Zealand.
    - Ved ankomst ble vi satt i arbeid med en gang, vi mottok noen oppgaver fra regjeringen i Vanuatu. Vi foretok søk og redning av noen eiendommer, inkludert New Zealands høykommisjon og en annen høy bygning kjent som Billabong bygning, sa Ken Cooper, en av lederne for teamet.
     - Vi har rapport tilbake til Vanuatus regjeringen, som lar dem prioritere de mest skadede bygningene for å sikre at det ikke er ytterligere risiko for samfunnet.
    Telt ble satt opp utenfor sykehuset for å gi plass de mange skadete.
Les mer i Pacific News
For våre sider om Vanuatu - klikk her

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen