Tore og Odd-Erik på Yap

Tore og Odd-Erik til Ulithi-atollen:
- Landsbyjomfruen kom Odd-Erik og steinpenger

barbrystet og unge krigere i full mundur
Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet opplevde steinpenger og betelnøtt-tyggende menn på hovedøya i Yap, men hva ville skje når de kom til den ytre og enda mer tradisjonelle atollen Ulithi? Ville de bli godt mottatt, kunne de få kjøpt mat der?

- Vi tok den lille flymaskinen til Pasific Missionary Aviation til Ulithi-atollen, til den største øya, Falalop. Misjonærene bruker den primært for å fly medisiner o.a. ut til de ytre øyene, men de tar også med passasjerer. Flyet var full-lastet med varer. Siden "the field trip ship" ikke har kunnet ta runden mangler folk alt. Vi trodde jo ikke på guideboken når den sa vi skulle medbringe all mat vi trengte, men det viste seg å stemme. Det var bare plass til 5 passasjerer, den ene ved siden av flygeren. Vi var forøvrig blitt veid, liksom andre steder i Stillehavet, ikke bare bagasjen. Hadde tatt med endel mat og vann.

Fra Ulithi-atollen

Falalop fra fly

Men's House

Odd-Erik og Tore

Lager kano av trestamme

Velkomsten for presten

Fantastisk krans av øyer
- Da vi nærmet oss atollen så vi den fantastiske kransen av øyer. Høvdingrådet på Yap hadde ikke klart å radiotelegrafere vår ankomst... Men vi fikk bo på Ulithi Adventure Resort, et sted vi ikke vil anbefale. 95 $ pr. natt (+ 10 % skatt skulle det siden vise seg), vannet i vasken/dusjen var brakkvann, varmtvannet stinket derfor som en myr! Det var mus på kjøkkenet. Vi hadde to jenter som kom og lagde mat til oss, men ellers var vi alene (det fantes en til her, men han så vi sjelden. Han arbeidet for landsbyen i et prosjekt). Maten var også dyr. Vi hadde flybillett tilbake fredagen en uke etter, men det var knapphet også på bensin. Det så ut til at vi måtte bli på Falalop hele uka!!
Ikke en gay-klubb
- Søndag var det en fest hvor kvinnene danset for mennene foran Mennenes Hus (ja, bare adgang for menn - nei ikke en gay-klubb) Mange menn og gutter satt i trope-natten og pratet mens en delte ut Geast, en drikke av gjær, sukker og vann (ja, sats om du vill). Vi ventet på at kvinnene skulle komme. Omsider kom de syngende på en lang rekke, det var 27 stykker av dem. De gjorde først en sittende sang med klapp og andre bevegelser til mennenes store fornøyelse. Damene gikk tilbake og kom igjen senere og gjorde en sang/dans stående. Igjen til glade tilrop fra mennene, så fikk de kokosnøtter og sigaretter før de forsvant igjen. Det ble også servert mat til oss, en masse av kokos og brødfrukt. Fire ganger kom kvinnene og dette varte omtrent til midnatt. En festelig kveld på Falalop og vi feiret også Dronningens fødselsdag.
Badebuksen erklært uanstendig
- Det skulle være fest på naboøya Asor, 5-10 min. med motorbåt dit. Det var for den første messen til en ny prest på øya. Father Moses dro rundt til alle øyene og holdt første messer, og det var fest overalt. Forberedelsene var igang da vi ankom om morgenen enda presten ikke skulle ankomme før 3. Gøy å se forberedelsene. De pyntet Mennenes hus hvor messen skulle være (de hadde ikke bygget ferdig kirken) med kokosblader, ranker ble hengt opp, blomsterkranser laget, mat tilberedt osv. Vi tok en runde på øya, 5 min. å gå tvers over... badet. Min badebukse var blitt erklært uanstendig, men vekk fra folk kunne jeg bade, eller med et klestykke rundt meg. Øya hadde elektrisitet fra solceller og en gammel bil, et vrak, men ikke særlig mye vei... Vi slappet ellers av i båthuset hvor det blåste, med kokosnøtter og hengekøyer. Lunchen var fisk, taro og ris.
Landsbyjomfruen kom barbrystet
- Nærmere 3 intensivertes forberedelsene, blomster ble strødd på den girlandersmykkede veien fra stranden opp til Mennenes hus, folk kom i tradisjonelle klær (de fleste gikk i lendeklede - menn- og lavalava -kvinner- fra før av) med blomsterkranser, landsbyjomfruen kom barbrystet (dette hadde vi bare sett tidligere i kirken i Colonia, Yap), unge krigere kom i full mundur, en utrigger var smykket med blader, krigere tok plass, de blåste i konkylier, feststemningen steg. Prestens båt ankom og ble geleidet av utriggeren. På stranden ble det danset av barn, duskepikene var i aksjon. Langs veien opp fra stranden stod folk med kranser i håret (også vi), alle vugget, klappet og sang. Landsbyjomfruen overrakte blomsterkranser. Father Moses (som var lokal) ble ledet av en guttunge med spyd og lendeklede av den gamle typen opp til Mennenes hus/kirken. Også kvinnene fikk adgang siden det var en

Kart over staten Yap i FSM

event. Vi skjønte ikke hva som skjedde. Ant. var det en velkomsthilsen, kort etter gikk alle hver til sitt! Presten fikk kokosnøtt og hvilte, så kom alle tilbake og messen begynte. Etterpå var det mat til alle, kokosnøtter, fisk, taro, brødfrukt, kanskje søtpoteter. Barna danset utenfor Mennenes hus, deretter danset kvinnene inne. Dette var ekte saker. De eneste hvite var vi to, han fra prosjektet og ei hvit fra et skilpaddeprosjekt. Dette var landsbyens fest.

Av Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet

For våre faktasider om Mikronesiaføderasjonen (FSM) - klikk her.
For vår artikkel om steinpengene - klikk her.
For vår artikkel om betelnøtter - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra FSM - klikk her.
For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.