Yap dykking

"Morgenlukten av djevelrokke"

Vidar Skålevik er en ivrig dykker fra Stavanger og han har vært så heldig å få dykke i sydhavet - ned til de fargerike fiskene og korallene i Mikronesia. I hans andre reisebrev leser vi om dykking blant djevelrokkene på den tradisjonelle øya Yap:

"Lukter du noen djevelrokker idag, Nico?" Jeg myser spørrende bort på dykkeguiden i den skarpe morgensolen.
Med munnen full av betel nøtter utbryter Nico "Yes", men det er vanskelig å høre om lyden kommer fra munnen eller nesen. Han nikker og understreker optimismen med å vifte bestemt med pekefingen.
Etter tre dager og fire dykk i Yap's legendariske kanaler; Mi'il channel og Goofnuw channel, har vi bare sett snurten av en manta. Det var et glimt idet vi entret vannet, men den var vekk i en fart. Uten de grasiøse kjempene er kanalene forholdsvis middelmådige dykkesteder, med dårligere sikt og færre koraller enn ute på revkanten.

Grey shark

Forsvinner i kjølvannet
Den lille hovedstaden Colonia og Manta Ray Bay hotell forsvinner hurtig i kjølvannet og etter en kort båttur er vi oppankret ved Goofnuw channel, eller Valley of the Rays som dykkesenterne her kaller den.
"No briefing today" sier Nico, "Today, we chase the mantas".
Jeg hopper uti. De frostsikre ventilene mine er ikke vant med en vanntemperatur på over 30C, og har lekket under hele ferien. Dette har selvfølgelig blitt bemerket stort sett hver dag (Vidar is leaking from all openings, etc.). Langslangen er forøvrig også et konsept de fleste ikke har sett før, men vitsen "Everybody in Norway has a long hose" begynner å bli oppbrukt. Nå er det på tide å finne noen mantarokker.
Sv

Vidar Skålevik

ever over korallrevet
Gruppa på sju følger etter Nico. Vi driver med strømmen utover kanalen, og når rensestasjonen på 15 meter nærmer seg begynner Nico å peke. Jeg løfter blikket og der svever en mantarokke en halvmeter over korall revet. Vi stiller oss i en halvsirkel bak den, men den lar seg ikke affisere og fortsetter å la rensefiskene gi den understells-behandling.
Utstyrt med en såkalt reef hook, drar jeg meg opp på siden av mantaen, hekter kroken fast i korallrevet og rir på strømmen et par meter fra den fascinerende skapningen. Med jevne mellomrom glir den mot meg, og strekker den ene vingen ut over meg, før den glir rolig tilbake. Hele tiden svømmer de små rensefiskene rundt den og gomler i seg parasitter.
Gi den navn
Helt siden 1988 har dykkesenteret Yap Divers prøvd å

Steinpenger på Yap

identifisere mantarokkene som holder til ved øya. Det var da
man fant ut at markeringene på den hvite magen var unik for hver rokke. Dersom du finner og fotograferer en ny rokke, så får du lov til gi den navn. Tidligere hadde dykkesenteret en oversikt over de identifiserte rokkene, men den gikk dessverre tapt i en fryktelig tyfon som herjet Yap i April 2004. Vanligvis pleier tyfonene å passere Yap, men denne gangen blåste den i 17 timer og ødela store deler av Yap Divers sine fasiliteter. Oppbygningen foregikk for fullt mens jeg var der nede.
Tiden går fort, men tilslutt føler mantaen seg ren og klar for litt plankton. Den viser oss magen for siste gang når den svinger over hodene vår og driver med strømmen utover kanalen.
Forsvinner for godt
Etter en liten stund er det klart for en ny manta. Den glir rolig langs bunnen, og plasserer seg på nøyaktig samme plass som den forrige rokken. Assosiasjonene til en bilvask er umulig å unngå. Dykkerne er mer ivrige nå, og glemmer ut det Nico hadde

Betelnøtt

sagt tidligere; "The cleaning stations are for the mantas, and not for the divers". En tysker har lurt seg foran mantaen, men glemmer ut at boblene ikke går rett opp i den sterke strømmen. Boblene treffer rokken, og den stikker av.
Etter noen minutter kommer den tilbake, men føler seg ikke komfortabel og forsvinner for godt. Dykkerne er imidlertid fornøyde og fortsetter dykket på grunnere vann.
Tilbake på båten står kaptein Henry klar med håndklær, kaldt vann, te og en utrolig god kake. Nico er tydeligvis fornøyd med at gjestene sine endelig fikk valuta for pengene, og feirer med å fylle opp munnen med betelnøtter. Betelnøtter er Stillehavets svar på snus, men på Yap er det ekstremt utbredt. Så godt som alle over 10 år tygger betelnøtter. De ut-tyggede nøttene ligger overalt, og spytte klysene farger asfalten blodrød.

Jente på Yap

Spiskammer og parringsplass
I tillegg til rensestasjonene så bruker mantarokkene kanalene som spiskammer og parringsplass. Fra juni t.o.m. oktober er det størst sjanse for å treffe dem på østsiden av Yap, i Goofnuw Channel. Ellers i året er det størst sjanse for å treffe dem på vest siden, i Mi´il Channel.
Parring foregår mellom desember og april. Det er da sjansen for å få se mange mantaer på en gang er størst. På hotellet så jeg et bilde der det minst må ha vært 10 mantarokker. På samme måte som oss, som prøver å forklare observasjon av hai i Høgsfjorden med diverse teorier, så opererer selvfølgelig dykkesenteret med sine egne teorier. Fullmåne, dvs stor forskjell mellom flo og fjære, skal være en fordel. Når jeg var det var det halvmåne og dermed minst forskjell mellom flo og fjære. Typisk!
På Yap er det tre dykkesenter, der Yap divers var det første og fortsatt det største. Foruten dykking med mantarokker finnes flott korallrev dykking på sørspissen. En spektakulær plass på vestsiden kalles Vertigo. Her har staben på Yap Divers drevet med haimating. Når en gruppe dykkere hopper uti her, kommer ca. 10 grey reef haier for å se om det er noe mat å hente.

Dykking på Yap kan absolutt anbefales, men som alltid lønner det seg å gjøre hjemme-leksa før du finner ut når du skal reise. De fleste dykkedestinasjoner har sesong-variasjoner, men de hører man lite om hvis man ikke leker litt detektiv på forhånd.

Av
Vidar Skålevik

Vi klarer ikke å yte Vidar Skåleviks flotte bilder rettferdighet i nettoppløsning, så ta en titt hans egen hjemmeside: http://home.no.net/~vidarska/

For våre sider om Mikronesia (Yap), - klikk her
For vår faktasider om fiskene i sydhavet, - klikk her
For Vidar Skåleviks første reisebrev, om dykking i Palau, - klikk her

Se våre forslag til drømmeturer til sydhavet, - klikk her

Tips en venn : "Har du lest Vidar Skåleviks artikkel: "Morgenlukten av en djevelrokke", om dykking på øya Yap i Mikronesia", i internettmagasinet "Sydhav på nettet?" - sydhav.no?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.