|
|
Dødsulykke ved tradisjonell
"strikk-hopping" i Vanuatu:
-
Jeg var der da tårnet veltet!
Norske Jan Erik Johnsen var til stede da landstupetårnet under
den tradisjonelle Nagol-seremonien på øya Pentecost veltet.
En mann ble drept og fire andre skadet. De innfødte mener at
en av årsakene til ulykken var at man hadde brutt de tradisjonelle
skikkene.
- Etter først å ha sett en vellykket landstupeseanse
i en annen landsby i nærheten fikk jeg overtalt verten min til
å ta meg med til landsbyen Londot hvor stupinga fremdeles pågikk,
sier Jan Erik Johnsen, som tidligere har fortalt våre lesere
om ditt opphold på Mangaia i Cookøyene. Jan Erik Johnsen
er glad i å reise, og har en spesiell forkjærlighet for
øyene og folkene i sydhavet.
|
Jan
Erik Johnsen
|
Tradisjonelt
Denne gangen var Jan Erik på fem ukers ferie og besøkte
det melanesiske landet Vanautu. Her holder man sterkt på tradisjonene,
og en av dem er seremonien hvor landsbyens menn kaster seg ut fra
et høyt tårn med lianer festet til anklene. "Nagol"
kalles seansen, og er en manndomsprøve som vanligvis går
greit - uten andre skader enn skrubbsår og forstuinger. Denne
gangen gikk det ikke så bra.
Perfekt stup
- Alt gikk som normalt helt til det gjenstod 2-3 stupere. En av dem
gjennomførte et perfekt stup fra en av de øverste avsatsene.
Omtrent samtidig som han traff bakken bikket det 20 meter høye
tårnet av trestokker over, forteller Jan Erik. - Jeg var dypt
konsentrert om å fotografere han som stupte. Da jeg kikka opp
fra kameraet så jeg at tårnet var på vei ned. Det
tar alltid noen sekunder før man oppfatter situasjonen når
noe så uventa skjer. Det hele var så uvirkelig at jeg
husker at jeg i et bittelite sekund tenkte noe så håpløst
som at "dette må jo være en del av showet. Tårnet
kan jo ikke bare velte sånn uten videre med folk oppi! Noe av
det mest uhyggelige var kanskje at det hele skjedde merkelig stille.
Noen ropte ut - men de fleste ble bare stående og måpe.
|
Det
siste stupet
|
Tømmervase
- Det gikk bare et par sekunder før tårnet var redusert
til en tømmervase nede på bakken. Menn løp til
nesten med en gang og begynte å hogge løs på tårnrestene
med jungelknivene sine - det var tydelig at det lå folk fastklemt
under tømmervasen. Jeg hørte ingen rop om hjelp eller
smerteskrik fra de inneklemte personene, noe jeg tolket som et svært
dårlig tegn. På det tidspunktet regna jeg med at tårnet
må ha truffet folk på bakken også, ettersom det
hadde vært ganske mange tilskuere og dansende landsbyboere rundt
tårnet.
Hugges løs
Merkelig nok ble ingen av de mange tilskuerne på bakken truffet,
men for de som hadde befunnet seg opp i tårnet gikk det ikke
så bra. De måtte hugges løs fra tømmerhaugen,
og det viste seg at en var drept og fire skadet. Mannen som ble drept
var en lokal kameramann for TVBV (Television Blong Vanuatu) som filmet
stupinga fra toppen av tårnet. En av de skadede var teamets
lydmann. Ved hjelp av satellitt-telefon fikk man omdirigert et fly
fra Air Vanuatu som fraktet den omkomne og 3 av de 4 skadede til hovedstaden
Port Vila.
|
Tårnet
|
Vantro
- Jeg hadde følge av verten min og en av døtrene hans.
Han ville ha meg bort fra stedet så fort som mulig, for som
han sa - etter sjokket og fortvilelsen kommer sinnet og jakten på
syndebukker. Så det ble rask marsj ned til pickupen. Jeg foreslo
at det kanskje ville vært bedre å bruke den til å
frakte eventuelle skadede - han disponerte tross alt 1/4 av bilparken
i Syd-Pentecost, men han var så bekymret for min sikkerhet at
han heller ville kjøre meg "hjem" til Pangi 5-6 km
unna før han returnerte for å kjøre ambulanse.
Da jeg forlot stedet hadde man fremdeles ikke hakket seg vei ned til
de forulykkede. På turen ned til bilen passerte jeg sjokkerte
tilskuere som satt på bakken og hikstet stille med hodet mellom
hendene, mødre som forsøkte å trøste de
sjokkerte barna, folk som bare stod og stirret vantro ut i lufta og
mange gråtende og fortvilte kvinner på vei opp mot ulykkesstedet.
De hadde sikkert sett fra landsbyen at tårnet var falt og var
livredde for at noe hadde skjedd med deres sønner eller ektemenn.
Truende
- I "min" landsby, Pangi, var det helt rolig om kvelden.
Folk møttes ved telefonen rett utenfor hytta mi (eneste telefon
i Syd-Pentecost og naturlig samlingspunkt for landsbyboerne) og prata
lavmælt sammen. Men morgenen etter, mens jeg spiste søndagsfrokost
med vertsfamilien, var det en ganske amper og høylydt diskusjon
rett utenfor mellom mennene i landsbyen.
I Londot hvor ulykken skjedde hadde stemningen vært ganske opphissa
og aggressiv den kvelden. Jeg skulle reise dagen etter, og på
den lille flyplassen i Lonorore snakka jeg med en fransk fotograf
som hadde fulgt TV-teamet og som skulle ha overnatta i Londot. Han
følte stemninga så truende (folk der antok at han var
en del av teamet - hvilket han ikke var) at han ikke turte å
bli der og hadde overnatta i den lille "bambushytteterminalen"
på Lonorores flystripe. Der gikk han nå og venta på
ledig plass på et fly vekk fra øya.
|
Mykner
bakken
|
Turistinntekter
Det hadde aldri skjedd tidligere at et Nagol-tårn hadde kollapset
eller veltet, og diskusjonene gikk altså høylytt om hvorfor
det hadde skjedd. Det var tragisk at menneskeliv hadde gått
tapt, men ulykken kunne også bety slutten på landsstuping
for de landsbyene i Syd-Pentecost som arrangerer Nagol helt eller
delvis for turistinntekter.
Mange mente at årsaken til ulykken var at
tårnet ikke var bygget etter "kastom" - gamle tradisjoner.
Bærestolpene stod ikke stod dypt nok i bakken, tårnet
ble støttet av bare to rep (ifølge "kastom"
skal det være 7 eller 8) og tårnet var ikke bygget med
et levende tre som støtte. Høvdingen for landsbyen Bunlap,
selve senteret og opphavsstedet for landstuping, mente også
at man hadde startet årets Nagol minst 5 dager for tidlig i
forhold til yamshøsten. De to fra filmteamet var dessuten ikke
riktig antrukket for å befinne seg i tårnet (de hadde
klær på) og brøt således et tabu. Mange ble
også svært opptatt av den døde fotografen visstnok
egentlig jobbet for National Geographic, som ved å bruke et
lokalt filmteam kunne omgå det nye forbudet mot kommersiell
filming av Nagol!
|
Klar
til hopp
|
Bortkomne
- På veien til flyplassen dagen etter plukket vi opp to menn
da vi passerte ulykkeslandsbyen Londot. De skulle besøke sine
skadede familiemedlemmer på sentralsjukehuset i Port Vila. De
hadde aldri vært utenfor øya og slett ikke i "storbyen"
Port Vila og hadde aldri vært ombord i et fly. Jeg ble betrodd
oppgaven med å få de to fåmælte mennene trygt
fram til sjukehuset. Så jeg fikk installert dem i Twin Otteren
(søndag ettermiddag - flypassen var ubetjent. Ikke en gang
noen som sjekka billettene!) og i taxien fra flyplassen i Vila. De
ganske så bortkomne og triste ut der jeg forlot dem i porten
til det store, moderne sykehuset. Barbeinte, uten penger, i fillete
t-skjorter og med en fletta kurv som eneste bagasje... Etter å
ha levert de to pårørende på sykehuset kjørte
taxien min helt tilfeldigvis forbi kirkegården i Vila på
vei til hotellet.. Der var begravelsen av kameramannen Hardy Ligo
i full gang. Det må ha vært flere tusen personer der.
Hele den store kirkegården var stappfull av folk. Etterpå
fikk jeg vite at han var sønn av en av Vanuatus store media-personligheter
og visstnok litt av en "kjendis" selv.
Dagen før ulykken møtte jeg TV-teamet
mens jeg var ute og gikk langs veien mellom Pangi og Panas. Underlig
og trist å tenke på at den smilende unge mannen jeg hilste
på var død 24 timer seinere..., avslutter Jan Erik Johnsen.
Bildene
er av Jan Erik Johnsen, for flere fra Vanuatu og andre reiser
- klikk her.
For våre sider om Vanuatu - klikk her.
For våre andre artikler og reisebrev fra Vanuatu - klikk her.
For Jan Erik Johnsens reisebrev fra Mangaia i Cookøyene-
klikk her.
|
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|