Tuanaki - øya som ble vekk! Da sjøkaptein Magne Risa for noen år siden jobbet for et shippingfirma på Rarotonga i Cookøyene mottok han et brev fra en kar som gjerne ville bli fraktet til en øy han hadde kjøpt. Risa stusset jo litt, for han hadde aldri hørt om øya. Så han noterte lengde- og breddgrad, og tittet i sjøkartene sine. - Nei, det fantes ikke noen øy der mannen ville dra - bare hav! De lokale arbeidskollegaene hans forklarte at ifølge gamle historier så skulle det ha vært en øy der, Tuanaki, men at den forsvant.

Å kjøpe et skattekart over en skatt som ikke finnes er jo en ganske typisk røverhistorie, men å kjøpe en øy som ikke finnes blir kanskje litt annerledes. Spesielt når mange faktisk mener at øya har eksistert! Det finnes mange historier om Tuanaki på de to øyene Rarotonga og Mangaia i Cookøyene, de to som ligger nærmest det stedet Tuanaki angivelig skulle ligge. Ikke bare forteller man at det fantes en øy ute i havet, men historiene sier også at øya var bebodd! Tuanaki skulle ligge omtrent to dagers seilas med kano sør-sørvest av Rarotonga, som er hovedøya i Cookøyene. Den skulle bestå av tre lave øyer som var innsirklet av et korallrev. Tuanaki skulle ha være ganske tett bebodd, og ofte besøkt av folk fra Rarotonga. Så ble den borte. Observasjon I juni 1843 lette presten William Gill, hjulpet av en innfødt som het Maretu, i to uker etter Tuanaki uten hell. En kaptein Nolan på skipet The Peri rapporterte at han hadde sett en lav øy i posisjon 24~25, 159~40', som stemmer bra med fortellingene om hvor øya skulle ligge. Datoen for sjøkapteinens observasjon er ikke sikker, men The Peri fantes og det forliste i 1907. Kaptein Nolan så øya, men gjorde ikke noe forsøk på å seile bort til den. Det skal finnes en undersjøisk grunne ved den omtrentlige posisjonen av Tuanaki, men noen øy er det altså ikke lenger å se. Annektert Det som er litt spesielt er at det nå kanskje kan bli kamp om Tuanaki - øya som ikke eksisterer! Og at den ene parten som gjør krav på øya er et land som heller ikke eksisterer! En noe obskur organisasjon som kaller seg "The Kingdom of Melchizedek" har gjort krav på flere ukjente øyer, deriblant Tuanaki - eller Karitane, som de kaller øya. En annen part er karen som mener han har kjøpt øya, selv om spørsmålet selvsagt er hvem han har kjøpt øya av! Og så har vi Cookøyene, som vel vil mene at de har rett på øya siden folk der hadde samkvem med Rarotonga - selv om den ligger utenfor rikets landgrenser. Og den franske marinen i Fransk Polynesia i sør har visstnok også lett etter øya, den kan jo ligge innefor deres territorialgrense. Praktisk betydning? Tja, ligger det en fiskerik grunne der så har jo den verdier. Og "The Kingdom of Melchizedek" kan jo for eksempel utgi frimerker og selge domenenavn på internett! Jordskjelv? Hvor ble det av øya? Var det et undersjøisk jordskjelv eller vulkanutbrudd som gjorde at den forsvant i havet? Hva skjedde med menneskene? Er historien om Tuanaki i det hele tatt sann? Kanskje du har en ide? Gå inn på mysteriesiden om Tuanaki og send oss en e-mail. Her kan du også lese hva andre mener eller har funnet ut. Klikk her.

Et kart som angivelig skal være over Tuanaki.   Par i kano på Magaia, naboøy til Taunaki.   Skipet The Peri etter forliset.     For å se et kart over Cookøyene, klikk her!

-Skipet reiste først til Aitutaki og der traff vi en mann som het Soma, en lokal sjømann som hadde vært på land i tre måneder. Han fortale oss at han hadde sett Tuanaki:
- Det er nå to år siden jeg så den øya. Vi hadde kommet fra Rurutu. Da vi nådde øya seilte kapteinen til havnen og vi firte en lettbåt. Kapteinen og seks andre av oss gikk om bord i den og dro til land.
Det var ingen å se på stranden, så kapteinen sa til Soma: - Gå innover øya og se om det er noen mennesker der. Hvis du ser noen så kommer du tilbake.
Kapteinen ga han et sverd. Soma gikk innover øya og så fikk han se et hus fullt av mennesker. Det var høvdingens hus.
   - Hvor kommer du fra? Er du fra Araura? Ropte sjefen spørrende.
   - Ja, svarte Soma.
   - Kom inn!
   Så Soma gikk inn i huset. Det var bare menn der inne, ikke noen kvinner - fordi menn og kvinner bodde i atskilte hus. Mennene hadde søkt skygge for solen, så det var derfor de var i huset. Soma satte seg ned og ble spurt igjen: - Er du fra Araura?
   - Ja, jeg er fra Araura.
   Araura var deres navn for Aitutaki.
   - Hvor er kapteinen på skipet ditt?
   - Han er i lettbåten, svarte Soma.
   - Hvorfor kommer han ikke innover øya?
   - Han er redd for at dere vil drepe han.
   - Vi sloss ikke, vi kan bare danse. Vi vet ikke hvordan man sloss.
   Soma løp tilbake til kapteinen som spurte: - Hva driver de med?
   - De er inne i huset.
   - Hvorfor er de inne i huset?
   - Jeg vet ikke, svarte han kapteinen.
   Da gikk kapteinen i land og tok med seg et verktøy, en øks og en hatt som gaver.
De gikk inn i huset og kapteinen ga gavene til høvdingen og spurte hva han het.
   - Maeava Rua, og mitt navn på Rarotonga er Te Tuikura.
   - Kapteinen og jeg sov på land. Lettbåten dro tilbake til skipet fullastet med mat: Kyllinger, griser, yams, bananer, taro og umodne kokosnøtter. Folkene snakket samme dialekt som på Mangaia og hadde på seg lignende poncho som folkene der. De brukte også samme slags vifter som på Mangaia.
   Etter å ha hørt historien sa misjonær Gill:- La oss dra alle sammen for å lete etter Tuanaki. Vi skal betale for reisen.
   Da sa Soma: - Det tar et døgn å reise fra Mangaia til Tuanaki. Ta peilinger etter stjernen Tau. Jeg har akkurat kommet tilbake så jeg må bli her. Min søster er døende, en annen døde mens jeg var vekk. Denne vil dø også og drar jeg nå får jeg hilst på henne.
   Det var en dysenteriepidemi herjet Aitutaki, og tretti mennesker hadde dødd.

Etter dette seilte Gill av sted for å finne Tuanaki. De reiste først innom flere andre øyer. Blant dem var Mangaia hvor noen barn hjalp til med å samle sammen gaver. Fordi Soma hadde sagt at de brukte vifter og kapper som på Mangaia var det de samlet sammen ti vifter og tjue ponchoer (kapper).
   Så kom Gill med fruen om bord og de satte kurs mot Tuanaki. Det var dårlig vær og om kvelden brakk en av bommene, så de måtte ta den ned. Samme natten brakk også en av mastene og ødela en del av rekka. Maretu ble syk, han fikk et tilbakefall av dysenteri som han hadde fått på øya Aitu. Gill oppsøkte Maretu og sa at de var nå kommet så langt at de skulle ha nådd Tuanaki, og siden han var så syk var det best å seile tilbake. De startet å krysse tilbake for å speide etter øya på vei tilbake, men snart var Maretu så syk at de måtte gi opp og sette kurs for Mangaia.
   Misjonærene i Cookøyene letter etter øya igjen. I 1860 ba de kaptein Williams å se etter den på vei fra Mangaia til Niue og i samme kapteinen lette igjen året etter - uten suksess.