|
|
Hvorfor
er mennene i sydhavet så velskapte?
Flaggbæreren til Tonga i Rio-lekene i 2016 vakte stor
oppmerksomhet da han entret OL-stadion med bar overkropp innsmurt
i olje. "Hvor er Tonga - hvordan kommer jeg dit?" var
blant de mest vanlige kommentarene.
Den
velskapte karen, som heter Pita Taufatofua, ble født i Australia
i 1983. Hans far er fra Tonga, mens moren er av brittisk familie.
I sine unge år tilbrakte han lengre perioder i Tonga, hvor
han blant annet skal ha jobbet mye i åkeren med å høste
rotfrukten kassava. Men selv om dette nok ga et godt grunnlag for
den velskapte kroppen, så startet han også med taekwondo
da han var fem år gammel - og har brukt opp til seks timer
om dagen på fysisk trening.
Ikke bare flaggbæreren
|
The Rock og Maui
|
Vel,
det er ikke bare flaggbæreren fra de olympiske lekene i Rio
som er kjent for å være velskapt og sterk. Stemmen til
guden Maui i tegnefilmen som i Norge het Vaiana
var Dwayne "The Rock" Johnson. Og selv om Maui ble framstilt
som dum og fet i filmen, så kan man se likhetene med mannen
bak stemmen - i alle fall når det gjelder tatoveringene! Dwayne
Johnson var en profesjonell fribryter før han gikk over til
å bli skuespiller, kjent fra en rekke filmer. Sist spilte
han Herkules, sønnen av den greske guden Zeus og en jordisk
kvinne, i filmen som også het Herkules. Dwayne Johnson har
blod fra
|
David Tua
|
sydhavet
gjennom sin mors
familie fra Samoa.
En annen sterk mann fra sydhavet er David
Tua. Han var en profesjonell bokser som var kjent for sin enorme
slagkraft. Ja, han vant seksten kamper på knock-out i den
første runden, blant annet slo han ut to verdensmestere i
tungvekt i løpet av et halvt minutt! Tua ble gjerne kalt
"Tuamanator" og ofte sammenlignet med Mike Tyson på
grunn av sin aggressive stil. David Tua ble født i Samoa,
men vokste opp i New Zealand.
Palmeklatring
De
som har besøkt sydhavet har nok lagt merke til at mannfolkene
gjerne er svært velskapte. Vel, dette gjaldt best for noen
tiår siden, da palmeklatring for menn og arbeid i åkrene
f or
kvinnene hold øyboerne i flott form.
Palmeklatring? Ja, tradisjonelt skal mennene
|
Palmeklatring
|
klatre
til topp i minst en palme to ganger om dagen for å hente ned
sevjen som man brukte til matlaging, og som svært sunn drikke
for barna. I tillegg til å klatre til topps i palmene, så
padlet karene kanoene sine i lagunene og ut på havet for å
fiske, pluss at de selv bygget husene sine med trær og palmer
som de hogde ned.
Terjes polynesiske kone Emma har fire brødre
og han var alltid imponert over hvor sterke de var, spesielt da
de hjalp til å lage Terjes vanntank av betong da han bygde
sitt hjem i Tuvalu:
- Å løfte et par sementsekker
som veier 25 kilo i hver arm var liksom ikke noe spesielt. De som
har prøvd å løfte en eneste sekk vet hvor klønete
og tungt det er!
Bygde dem
|
Emma og Terje padler
|
Terje
forklarer at de i tillegg til å padle sine kanoer også
bygde dem:
- I dag har man båter med påhengsmotorer,
og dette startet faktisk da vi bosatte oss på vår egen
holme tre kilometer over lagunen fra landsbyen i 1987. Vi lånte
svigerfars utriggerkano og padlet dit, men da den ble for gammel
og ubrukelig ble vi nødt til å kjøpe oss en
aluminiumsjolle fra Australia - ingen ville bygge kanoer lenger
og jeg hadde ikke den nødvendige kunnskapen!
Terje sier at uhjelp fra utlandet og jobb
som sjømenn på tyske skip gjorde at man kunne kjøpe
seg båter, selv om de ikke alltid hadde nok penger til å
kjøpe bensin:
- Emma og jeg hadde en knøttliten
jolle med en 9 hesters påhengsmotor, men de andre ville helst
ha en 40 hesters motor eller større, og nærmest lo
av oss!
Så varme
|
Hus under flom
|
Terje forteller at denne holdningen også gjaldt når
det dreide seg om hus. Man var ikke lenger fornøyd med sine
tradisjonelle hus av lokale materialer, men bygget seg hus av betong.
Med blikktak:
- Husene var så varme å bo at
man ikke kunne bo i dem, man sov i kjøkkenhyttene laget i
lokal stil, uten vegger og med tak av palmeblader.
Terje forklarer at han også opplevde
dette når han bygget sitt hus:
- Jeg klarte å overtale Emmas familie
til å bygge et hus i lokal stil til oss. Selv om det er tradisjon
at den utvidete familien skal hjelpe til med slikt uten ett øre
så betalte jeg de fleste og kjøpe bensin til dem så
de kunne komme over til vår øy. Jeg var jo tross alt
en hvit mann, en palangi, og de mente jo at alle hvite var millionærer!
|
Terjes hus og gjestehytte
|
Da
en av Emmas fettere så hva slags hus Terje ønsket å
bygge, ble han nærmest forskrekket: - Vil du lage det reneste
Afrika her?
- Vel, jeg hadde forresten også svare
stev med å få dem til å forstå at jeg ville
at taket skulle gå langt ned slik at regnet ikke kom inn.
I kjøkkenhyttene hadde man startet å kutte palmebladtaket
helt inn til veggene, og det var bare da Emmas far høvdingen
forklarte at det ble slik jeg ville!
Terje forklarer at etter at huset var ferdig
så var folkene imponerte likevel, - huset til Terje og Emma
var jo så mye svalere enn deres!
|
Mau og fetter
|
Internettsurfing
I
dag har stillesittende skolegang, kontorarbeid og internettsurfing
tatt over for naturalhusholdning, og det er ikke lenger så
vanlig å se sterke, velbygde menn. En av de som fortsatte
å holde seg i form selv tidene forandret seg var Emmas bror
Mau.
- Han hadde prøvd seg som bokser
i nabolandet Fiji og sett hvordan man trente der, sier Terje.
Mau var en av de få som ikke ville
være sjømann, og etter han kom tilbake fra Fiji satset
han på å leve et mer tradisjonelt liv.
- Mau laget seg sin egen kano og dro så
godt som hver dag ut i lagunen for å fiske, hvis han ikke
dro på korallrevet ved lavvann for å spidde småhai
og annen fisk, sier Terje og forklarer at Mau laget seg sin egen
boksesekk og i tillegg til å hamre løs på den
så brukte han hva han kunne finne som vekter, i tillegg til
sin egen kroppsvekt.
|
Terje og en ung Olav
|
Vestlige
verdens utvikling
Dessverre
så er det slik at alt mange i Stillehavet, i Tuvalu, Tonga
og de andre landene, har hengt seg på den vestlige verdens
utvikling. Man spiser alt for mye og feil mat - og mosjonerer for
lite. Og følgelig nå er på bunnen på listen
over verdens mest overvektige og usunne.
- Jeg kan jo forstå at folk i Norge
går på mosjonsstudioer eller kjøper utstyr
så de kan trene hjemme. Selv fikk jeg en feilbehandling av
en gammel nakkeskade fra skihopping i Norge og kan ikke trene fysisk
som jeg gjerne vil, så for meg blir det å gå tur
med hunden hver dag, samt å hjelpe min sønn Olav med
multiball-trening i bordtennis, sier Terje.
Trener like hardt
Terje påpeker at det sikkert finnes idrettsutøvere
i sydhavet som trener like hardt som Pita fra OL og som er svært
velbygde, men det er ikke alle som får like stor oppmerksomhet:
- Jeg syntes jo det var artig med mangel
på idrettsuniform, men det er nok svært få som
er klar over at han fulgte sydhavstradisjonene. Man går jo
gjerne med bar overkropp, og det å smøre seg inn med
kokosolje er vanlig for å beskytte mot solen samt å
holde huden smidig. Han hadde også et tradisjonelt lendeklede
av hamret bark med mønster fra Tonga, med en krans av tørkete
palmeblader øverst. Pluss skjellkjede rundt halsen. Noen
la nok kanskje merke til at noen merke til at han også gikk
med plast-sandaler. Det er også en slags sydhavstradisjon,
selv om av en litt nyere dato! sier Terje Dahl og smiler. |
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til
å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her
for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for
å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|