Sydhavets statuer:
Hva holdt de i hendene?

Unge Thor Heyerdahl ble nærmest sjokkert over at det på den Sør-Amerikanske vestkysten fantes statuer som var like de han hadde oppdaget på de isolerte Marquesasøyene i sydhavet. Det ble starten på hans mange eventyr og vitenskapelige teorier, men når Heyerdahl valgte å ikke tillegge statuenes hender noen betydning - så kanskje han overså noe viktig?

Da Thor Heyerdahl tilbake i 1937 oppholdt seg ett år på de isolerte Marquesasøyene i Fransk Polynesia traff han en annen nordmann, en tidligere sjømann, som bodde der. Henry Lie viste Heyerdahl en bok med bilder av steinstatuer i San Augustin i Colombia, og dette ble opptakten til hans omdiskuterte teorier om migrasjon i sydhavet. For hvordan hadde det seg at disse statuene på bildene fra Sør-Amerika var så like de som sto i jungelen ikke langt fra den avhoppete sjømannens hus - langt ute i Stillehavet? Ja, dette spørsmålet førte til et mangeårig studie i emnet og en tykk bok, hvor Thor Heyerdahl konkluderte med at det var sannsynlig at folkene på de isolerte sydhavsøyene hadde kommet fra Sør-Amerika. En storm av protester reiste seg, - de lærde hevdet at det var umulig for folkene i Sør-Amerika å komme seg over det enormt store Stillehavet til de polynesiske øyene. Noe som medførte at vår berømte landsmann måtte bevise at det var mulig selv med med eldgamle farkoster - ved å legge ut på havet med balsaflåten Kon-Tiki.

Alle holder de hendene foran seg...

"Ingen betydning"
Da Thor Heyerdahls ekspedisjon til Påskeøya i 1956/57 undersøkte de gigantiske steinstatuene bestemte man seg for å se bort i fra at statuenes hender kunne ha noen betydning. Men burde man ha gjort det? For noe av det som er felles for statuene, på Påskeøya og andre steder i sydhavet, er nettopp hendenes stilling.

...men ikke på magen!

Armene er bøyd i en rett
vinkel så hendene blir liggende på magen…obs! Blir hendene liggende på magen når overarmene går loddrett ned langs kroppen og albuene bøyes i nitti grader? Nei, hendene blir foran magen! Som når man holder noe i dem!
Hogget vekk?
Men det er ingenting i statuenes hender! Og det har det aldri vært - eller hva? Vel, i Salomonøyene hadde de små trestatuene man hang foran baugen på krigskanoene i gamle dager miniatyrhoder eller fugler av tre i hendene - angivelig for lykke i krig eller for å finne riktig vei. Så de statuene hadde iallfall noe i hendene! Kanskje også steinstatuene i Polynesia engang har holdt noe i hendene, men at det de holdt har blitt hogget hekk? Det er slettes ikke ukjent at de første misjonærene hogg i stykker steinstatuene de oppdaget, alt som minnet av hedenskap skulle vekk eller ødelegges! Eller kanskje det stautene holdt i hendene satt løst og kunne taes av - og ble gjemt vekk da misjonærene dukket opp? Eller muligens var det det som gudene, som statuene representerte, hadde holdt i hendene så hellig at de lokale yppersteprestene ikke tillot sine undersåtter å avbilde det? Mulighetene er mange!
Papyrusruller, bibler?
Hva kunne de så ha holdt i hendene? Vel, ser man på de statuene det er mest av i verden i dag - de som viser seierherrer i krig - så holder de jo gjerne våpen i hendene. Spanjolene som erobret Sør- og Mellom-Amerika holdt jo også våpen i hendene, - i tillegg til bibelen. Bibelen og den kristne tro var jo unnskyldningen for å røve alt gullet de spanske langveisfarende egentlig lette etter. Vel, det å lese en bibel, holdt foran seg i begge hender, kunne jo passe med statuenes hender, men da ville jo ikke misjonærene ha hogget avbildningene vekk. Og da ville ikke de innfødte hatt en hedensk tro da de første spanske misjonærene kom! Tidspunktet stemmer også dårlig - steinstatuene er for gamle. Hva med vikinger fra gamle, gode Norge? De seilte jo over havet! Vel, vikingene holdt jo sverd og skjold i hendene, og guden Tor hadde jo hammeren, men vikingene kom vel ikke helt til sydhavet? Hva med egypterne? De holdt jo leirtavler og papyrusruller i hendene? Hmmm, nei det går heller ikke - for statuene er vel ikke så gamle? Eller hva? Men hva så med de innfødte selv? Vel,

Tor med hammer'n og aztek-guden Tlaloc

øyboerne i sydhavet har aldri hatt noen tradisjon med å posere med noe i hendene. Og hogge ut noe i stein gjør de iallfall ikke lenger! Den gamle eneboeren Tei Tetua på Fatu Hiva fortalte Thor Heyerdahl at de gamle prestene laget statuene som bilder av guden Tiki for folket, på sammen måte som de kristne prestene lager hellige bilder til kirkene. Hvem var så denne guden - eller gudene? Vel, de polynesiske gudene som skapte verden og menneskene holdt gjerne til i himmelen, som i den kristne troen, men de gudene som besøkte øyene - de som var høye, hadde lys hud og skjegg - de dukket opp seinere. Seilende over havet fra et land i øst.
   Ok. I øst. Så da får vi titte på steinstatuene som finnes i Sør Amerika - i Colombia, Bolivia og Peru. Og tro det eller ei: Mange av de gamle statuene man finner der forestiller også guder eller halvguder som hadde kommet fra et annet sted! Som var høye, hadde lys hud og skjegg! Ja, det er utrolig nok slik at i mange gamle religioner så kom det slike guder fra et annet sted, enten de seilte, spaserte ... eller fløy!
    Spennende er også statuer av den gamle guden Chac i Mexico, fra toltekernes religion - som minner mye om den i Sør-Amerika. Han ligger på ryggen og holder noe i hendene. Et offerkar, sier ekspertene, her la man det dunkende hjerte av den som frivillig (!) eller ufrivillig ble ofret til solguden! Og statuer av guden Tlaloc fra samme landet. Eller guden Bas i Egypt. Ja, til og med vår egen Tor. Alle hadde de lys hud, skjegg og holdt noe i hendene!
Forestiller gudeplattformene balsaflåter?
De første hvithudete gudene som besøkte sydhavet kom seilende over havet på flåter - de fløy ikke som i indiske religion. Ordet for flåte i det sydhavslandet Tuvalu er "paepae". På Marquesasøyene er paepae betegnelsen for de eldgamle gude- og husplattformene. Kunne det ikke være mulig at disse steinplattformene, som man finne over hele Polynesia, forestiller flåtene? Og at statuene på dem forestiller de som seilte på flåten - de lyshudete gudene? Kanskje det var et "hellig" navigasjonsinstrument de holdt i hendene?
   Noen vil kanskje hevde at man rett og slett bygget plattformer for å få husene opp fra bakken, men i mange sydhavsland er det mest vanlig å bygge husene rett på sanden. Og det er jo unektelig enklere!
    En av de mest spennende og flotteste statuene på Marquesasøyene er den liggende tikien på øya Hiva Oa. Først trodde man at den forestilte en fødende kvinne, men så gikk man over til å anta at "babyen" egentlig var en sokkel, siden utveksten kom ut fra navlen og ikke underlivet. Men hva om den faktisk skal stå på beina som de andre statuene? Hva om tikien rett og slett speider mot himmelen - eller seilet eller stjernene - og at utveksten forestiller en form for navigasjonsinstrument? Enten den var uferdig - eller bevist gjemt nede i steinplattformen tikien opprinnelig lå på! Det at den venstre armen er løs er også spennende. Drei armen rundt ved albuen, - og vips holder hånden på "sokkelen"!
Seks fingre
Et annet spennende moment med mange av sydhavets steinstatuer - og statuer andre steder - er at de ofte har seks fingre! Det er ikke alltid så lett å se, for statuene er ofte forvitret og hendene holdt slik at man kan lure på om den femte fingren er tommelen eller en ekstra finger. Vel, hvis det er slik at stautene holdt noe i hendene, så villle jo
tommelen komme på baksiden og ut av syne. Hvis man tror at statuene viser alle fingrene så er det fortsatt en del som klart viser seks fingre. Og hvorfor skulle noen få av dem da bare vise fire fingre?
   Seks fingre og tær er noe som går igjen i historier fra fortiden. Kjempen Goliat i den kristne bibelen hadde seks fingre og tær, på samme måte som mange omtalte kjemper i andre land. Ifølge de gamle legendene fantes det også kjemper i sydhavet, og på mange øyer kan man se det som skal være fotavtrykk etter dem - med seks tær!

Hva tror du? Holdt statuene virkelig noe hendene - i såfall hva? På vår debattside kan du sende inn din mening - og lese andres. Til debattsiden

Hvem har svarene?
Hva statuene holdt i hendene, hvorfor de er så like fra sydhavet til Egypt og hvorfor så mange har seks fingre er det ingen som har noe svar på. Spørsmålet er vel om arkeologene i det hele tatt er klar over dette mysteriet! Og om man er villig til å se på se på gamle funn med nye øyne. Kanskje nye funn, eller tyding av hellerissinger eller tavler med uforståelig skrift kan gi svaret. Hvem vet? Det heter jo i legendene at steinstatuene, moaiene, på Påskeøya kan snakke, - kanskje en dag de kan fortelle sin egen historie?

Av Terje Dahl

---

Under finner du noen få av de mange statuer som ligner på de som finnes i sydhavet:

Statue, Colombia, Sør-Amerika Et godt stykke i fra kysten, sør i landet mot Ecuador og Peru finnes et av Colombias mest spennende arkeologiske steder. På et stort område ved San Augustin er det mer enn 500 statuer, pluss gravsteder og seremonielle byggverk. Statuene varier i høyde fra 20 centimeter til 7 meter, - noen er menneskelige skikkelser mens andre forestiller dyr. Alt fra blide ansikter til snerrende monstre. Man vet ikke hvem som laget statuene, hvorfor - eller hvor det ble av menneskene. Statuene kan godt være fra tre tusen år før Kristus, selv om mange arkeologer i dag vil betvile dette! Det var blant annet disse statuene Thor Heyerdahl ble veldig fascinert av, siden de var veldig like de steinstatuene han hadde funnet i på Marquesasøyene i sydhavet.
"El Fraile", Bolivia, Sør-Amerika "El Fraile", det spanske navnet betyr "Munken", er omtrent 1,80 meter høy. Ingen vet hvem statuen forestiller eller hva han holder i hendene. Den nederste delen av kroppen har et plagg laget av fiskeskjell, og hver skjell består av et fiskehode! Statuen står i nærheten av den berømte solporten i den mystiske steinbyen som kalles Tiahuanaco. En stor del av området ser ut til å ha vært en havn for havgående skip, men problemet er at ruinene ligger høyt oppe i Andesfjellene! Byggverkene er av noen eksperter datert til år 500 e Kr, men andre mener de kan være hele 17.000 år gamle - noe som ville gjøre om menneskenes historie! Det finnes gamle legender i området om guder med fiskehaler, - tilsvarende legender og skikkelser som finnes i det gamle Mesopotamia i Mellom-Asia!
Tlaloc, Mexico, Mellom-Amerika Tlaloc var en av de viktigste av azekernes guder. Han brukte lyn for å gjøre folk syke - og hadde også fire krukker vann. Den første ga liv til plantene, den andre brakte tørke, den tredje lagde kulde og den fjerde ville bringe total ødeleggelse. Tlaloc er framstilt med hoggtenner og en slags briller. Tlaloc var antaglig en av de eldste gudene i antikkens Mexico, og de tidligere olmekerne kjente han under navnet "Epcoatl", som betyr sjøskjell-slange. Man finner mange avbildninger av Tlaloc i den arkeologiske byen Teotihuacan i Mexico City, - kjempenes hemmelige sted. Her finner du også den tredje største pyramiden i verden.
Bes, Egypt Bes var en av de eldste gudene i antikkens Egypt, men man mener han hadde sin opprinnelse lenger sør i Afrika eller i Midt-Østen. Han ble vanligvis avbildet som en dverg med stort hode. Bes hadde skjegg og buskete øyenbryn, samt en stor nese og utstikkende, hårete ører. Tungen stakk ut, nesten som vi kjenner fra Maoriene i New Zealand. Han var gud både for musikk og krig, og man mente at han noen ganger var avbildet med en harpe i hendene, andre ganger et skjold og kort sverd. Ofte hadde han en liten krone av fjær på hodet og var kledd i dyreskinn med halen hengende ned til bakken. Han var en av de ødeleggende kreftene i naturen.
				Klikk på bildene for artikler!

---

For å lese vår generelle artikkel om statuer i sydhavet, klikk her.
For å lese vår artikkel om pyramider i sydhavet, klikk her.
For en engelsk side om arkeologi i Polynesia - klikk her.

---

Har du noe opplysninger, eller bilder, som kunne være av interesse? Vennligst send oss en e-mail - klikk her.
Gå til vår debattside om statuene i sydhavet, klikk her.