Gravde noen ned statuene på Påskeøya?

Gravde noen ned statuene på Påskeøya?
Arkeologene sier at steinstatuene i vulkan-skråningen på Påskeøya (Rapa Nui) har sakte blitt dekket av jordmonn, men hvorfor er det da så skarp avgrensing ved jordoverflaten? Ville ikke statuene vært gradvis mørkere? Kan det være at de ble gravd ned?

Påskeøya er en liten dott i det store Stillehavet – nesten 4.000 kilometer vest for Chile i Sør-Amerika. Såvidt man vet så var nederlandske oppdagelses-reisende Jacob Roggeveen den første europeer som fant øya. Det skjedde påskesøndagen i år 1722. Roggeveen var på jakt etter å finne det ukjente «sørlige kontinentet». Da var det rundt 2-3000 mennesker på øya.
Roggeveen skrev i sin loggbok at noen av folkene på øya var hvithudete og høye. De hadde på seg fine

Klikk på bildene
for mer informasjon

Jacob Roggeveen

Påskeøya - langt ut i havet

Påskeøya med statuer

Mana-ekspedisjonen

Rødt hår

Heyerdahl foran statuer

Moai kavakava

Halvgud fra Mesopotamia

Denisova hule med funn

Arne Skjølsvold og statue

Statuer i skråningen

Hoa Hakananai’a

klær i mange farger, samt en slags øredobber og halskjeder med perlemor. Han så også de store statuene av stein, og skrev at folkene tente ild foran dem mens de satte seg ned på hælene med bøyd hode, holdt håndflatene mot hverandre og løftet hendene opp og ned.
Veldig vennlige
Roggeven og hans menn kunne ikke forstå hvordan folkene på øya kunne ha laget statuene, - fordi han ikke så tømmer eller tau på øya, og statuene var rundt ti meter høye. Han mente også at statuene måtte ha hatt en slags kappe fra skuldrene og ned til bakken, og skrev at de hadde en kurv med hvitfarget flintstein på hodet.
     Folkene var veldig vennlige, noe sjømennene ble overrasket over. De så ingen unge jenter eller gutter – og lurte på om de eldre mennene hadde gjemt dem. Husene var rundt 15 meter lange, 5 meter vide og nærmer tre meter høye. De var laget av trestokker stukket ned i bakke, som så var bøy innover mot toppen, - og dekket av et slags gress slik at de var tette mot regn og vind. Døråpningen var så lav at man måtte krype inn. Øyboerne hadde kanoner de brukte til fiske på havet og på den andre siden av øya hadde folkene hager og frukt-trær.
Mana-ekspedisjonen
Vel, ingen tvil om at utvikling kan forgå på mange isolerte steder, men mye av det Roggeveen observerte tyder jo på at de hadde hatt kontakt med andre såkalte siviliserte samfunn. Den første arkeologisk utgravinger på Påskeøya ble gjoret av den såkalte Mana-ekspedisjonen ledet av i Kathrine og William Scoresby Routledge i 1914. De tok bilder og gjorde noen utgravinger, men ekspedisjonen ble gjerne kalt en fiasko. Den først grundige arkeologisk ekspedisjonen til Påskeøya var i 1955. Den ble ledet av Thor Heyerdahl og med seg hadde han fem arkeologer: Tre fra USA, en fra Chile og en fra Norge.
Peru
Thor Heyerdahls teori var jo at folkene på Påskeøya hadde hatt kontakt med Peru, for han så statuer og strukturer av stein på øya som var veldig likt det han hadde sett i Peru.     Noen hevder at Thor Heyerdahl påsto at folkene på Påskeøya hadde kommet fra Sør-Amerika, men det er ikke riktig: Heyerdahl mente at folkene på øya hadde hatt kontakt med Sør-Amerika – ikke at alle kom derfra. Dette har jo siden blitt konstatert gjennom DNA-tester, selv om noen benekter eller bevist feiltolker dette. Heyerdahl tok også bilder av folk som fortalte at de nedstammet fra de besøkende gudene- som tydelig hadde tatt seg tid til å bli nærmere kjent med de lokale kvinnene før de dro videre: Lyshudete og med rødt hår.
     Mange mener at statuene forestiller dagens befolknings forfedre, men legendene sier noe annet. Og ser man på statuens ansikter så har de lite til felles med polynesiere – med sine kraftige haker og store neser så er de langt, langt mer europeiske! Ja, øreflippene er forlenget slik halvgudene i sumerriket i Europa gjorde det for mange tusen år siden!
Moai kavakava
Et annet visuelt bevis kan nok de såkalte «moai kavakava» («statuer med ribben») være. Det er gamle tre-statuer funnet på Påskeøya – som forestiller utrolig tynne menn. De ser slettes ikke polynesiske ut med krum nese og flipp-skjegg! Kan det være at de forestiller mannskap på de flåtene eller skipene som engang hadde kommet til øya? Som var så tynne fordi de hadde seilt over havet så lenge at maten tok slutt?
     De ser heller ikke ut som folk i Sør-Amerika heller – de ligner mer på folk fra Nær-Østen! Kan det være at disse besøkende gudene og deres mannskap kom enda lenger unna fra? Kan det være at de kom fra det gamle Mesopotamia. Eller kanskje de var Denisovans som kom helt fra Altai-fjellene i sørlige Sibir? Selv om de ikke var Homo sapiens som oss, så hadde de en teknologi langt forut for menneskene på den tiden. Man har jo funnet DNA fra dem så langt unna som Salomonøyene og Australia!
Arne Skjølsvold
Dette var bakgrunnstoff – og så få vi komme til det som var spørsmålet: Om statuene var gravd ned. Vel, den amerikanske arkeologen Jo Anne Van Tilburg skal ha funnet en statue som bevist var gravd ned – en liten stein-statue i et steinbrudd helt oppe ved kanten av vulkan-krateret Rano Raraku.
    Når det gjelder de andre statuene så er det mer usikkert. Det var den norske arkeologen i Heyerdahls gruppe, Arne Skjølsvold, som hadde ansvaret for utgravingen av de store statuene i 1955. Han fant at de var omgitt av en slags grus - jord med steinbiter. Pluss mange steinøkser. Statuene sto plassert på grus med hardstappet jord.
    Sjøvold tolket grusen i hullene rundt statuene som om den hadde glidd ned fra steinbruddet en eller annen gang etter at statuene var plassert der.
Nesten tusen
Det er jo mange statuer rundt på Påskeøya, nesten tusen. Tradisjonelle arkeologer mener at statuene som står i vulkanskråningen ikke var ferdige – at de var plassert i hyller i skråningen for at man skulle gjøre ferdig ryggdelen. Men at ett eller annet skjedde tydeligvis, slik at man stoppet hele arbeidet med å lage statuer.
     Vel, hvis denne grusen hadde glidd ned i hullene over lang tid så ville det vel ikke være en så skarp avgrensing ved dagens jordoverflate – ville et ikke gå fra helt lyst nederst og så bli langsomt mørkere oppover? Det er ikke slik.
Ensfarget
Heyerdahls utgravinger viser at de er ensfarget gråaktige hele veien fra jordoverflaten! Uforvitret vulkansk tuff. Kroppene er ikke mørke og "værbitte" som hodene! Heller ikke har de mose-flekker!
     Og hvordan ville de kunne få de høye statuene til å stå ustøttet? Er det ikke mer sansynlig at man gled dem ned i ferdiggravde huller? At det er den eneste måte å få dem til stå på?
     Statuene har ingen føtter eller underkropper. Det virker om om det er ansiktene og plasseringen som er viktigst. Hvorfor det?
Mot havet
Statuene står høyt opp i vulkanskråningen med ansiktene vendt mot havet. Alle som har nærmet seg land i en båt vet jo at man ser det som er høyere opp først, som at du ser fjelltoppen på en øy. Kan det være at de nesten fire meter høye stautene ble plassert i skråningen så de skulle være lett å se fra et skip?
     Legendene sier jo at hvite mennesker, som de lokale folkene kalte guder, hadde kommet seilende over havet fra øst, besøkt øya og forsvunnet igjen. Etter å ha lovet at de skulle komme tilbake. Laget folkene på øya gigantiske statuer med ansiktstrekk som lignet på disse besøkende slik at de skulle vite at de var på vei mot til rett øy da de kom tilbake? Eller var det de besøkende kjempene som hadde laget statuer av seg selv - kanskje av samme grunn?
Farget hvitt
En statue som ikke er så høy som de i vulkanskråningen er Hoa Hakananai’a. Den er 2.42 meter høy og ble funnet i 1868 av mannskapet på HMS Topaze, halvveis nedgravd på sørvestenden av øya. Statuen hadde rødfarget kropp med hvite dekorasjoner. og ansiktet var farget helt hvitt. Fargene ble vasket av under frakten til Europa. Statuen befinner seg nå på et museum i London.
Et mysterium
Statuene på Påskeøya (Rapa Nui) er et mysterium den dag idag. Stein kan ikke dateres, så hvor gamle de er vet man ikke sikkert. Heller ikke hvem de forestiller.
     Thor Heyerdahl ble jo nærmest latterliggjort da han mente at folk fra Sør-Amerika hadde seilt over havet og nådd øyene i Polynesia. Ja, selv om han ikke kunne svømme og opprinnelig var redd havet så måtte han seile med Kon-Tiki flåten for å bevise at det var mulig. Men på tross av dette og DNA-tester så er det de som fortsatt nekter for at Heyerdahl hadde rett. Så hva så med meg, som spør om statuene forestiller Denisova hominins, som jo ikke var mennesker som oss, fra fjellene i Sibir?

Hva tror du?
Send dine tanker på artikkelen til Terje Dahl: terje@sydhav.no!

For våre sider om Påskeøya - klikk her
For andre artikler fra Påskeøya - klikk her
For vår artikkel: Kom de gamle gudene på sydhavøyene helt fra Sibir? - klikk her
For våre sider om mysterier fra sydhavet - klikk her

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.