Slavehandel

Slavehandlerne lurte dem ombord med Bibelen!
Nesten hele befolkningen på den lille atollen Nukulaelae i Tuvalu ble røvet vekk av slavehandlere fra Peru. De lurte dem om bord i slaveskipet under påskudd av gudstjeneste!

1863 var et spesielt år for folkene på den polynesiske atollen Nukulaelae i Tuvalu. De fikk besøk av flere seilskip enn de noen gang hadde sett - og et av dem skulle røve vekk mesteparten av dem med et lurendreieri uten like!
Det hele startet to år tidligere. Da hadde lekpredikanten Elekana fra Cookøyene drevet i land på Nukulaelae - etter å ha kommet ut av kurs under veis til Samoa. Storm hadde tvunget seilkanoen over 1000 kilometer av gårde, og i brottene mot Nukulaelaes korallrev ble kanoen vippet over og knust. Elekana og noen av hans følge kom helskinnet i land, men andre etter sigende druknet. Dette skjedde på enden av en lang

Nukulaelae fra havet

øy, hvor det ikke bodde folk, men legendene sier at en av folkene fra landsbyen tilfeldigvis var der for å samle kokosnøtter da han fikk se klesplagg hengt til tørk i buskene. Han skyndte seg tilbake til høvdingen Tafalagi Lua og fortalte at han også hadde skimtet sovende mennesker under buskende.
Høvdingen befalte sine folk om å ikke drepe disse fremmede, men bringe dem til landsbyen. Det ble gjort - og da Elekana fortalte at de hadde overlevd storm og strabaser takket være sin Gud ble Tafalagi Lua mektig imponert. Så imponert at han befalte Elekana å fortelle hele befolkningen om denne guden, og sa til lekpredikanten at han ikke ville få lov til å forlate Nukulaelae før han lovet å komme tilbake med bibler til alle på øya.

Seilkano i Nukulaelaes lagune

Slaveskip fra Peru
Elekana reiste tilslutt, men det var ikke han som kom tilbake med bibler den dagen to år seinere. Det var tre slaveskip fra Peru som ankret opp utenfor korallrevet: Dolores Carolina, Polinesia og Honorio. Tidligere på året hadde slavehandlerne, blackbirders, seilt fra byen Callao ut i Stillehavet. Peru hadde blitt uavhengig fra Spania i 1821, og byen Callao var på den tiden en av verdens verst rottereir, hvor skruppelløse kapteiner kom tilbake med menneskelig last som skulle selges som slaver til sukkerrørsmarker og gruver. De tre skipene hadde ikke særlig hell med seg på Cookøyene, noen hadde tydeligvis vært der før dem, og da de kom til Nukulaelae var de nok ganske oppsatt på at de skulle ha bedre lykke her.

Menn, Nukulaelae

   - Kom om bord i vårt flotte skip og vi skal handle kniver, tøy og glassperler mot kokosnøtter og fisk, sa mannskapet som ble sent i land fra Dolores Carolina for å lokke befolkningen.
   Det var vanlig at slavedriverne gjorde det slik i sydhavet, men så snart karene hadde klatret om bord i skipene kastet slavedriverne gjerne store steiner for å senke kanoene som lå langs skutesiden. Her skulle det ikke være noen retrettmuligheter!
   Slavedriverne ble nok ganske overrasket over at ingen kom om bord, og høynet budet:
   - Kom om bord og vi skal seile til en av naboøyene for å hente kokosnøtter for å lage kopra - dere kan tjene masse penger!

Lasting av slaver

Heller ikke det hjalp. Folkene bare ristet på hodet. Heller ikke at de høynet budet ved å si at de skulle seile for å finne gull og bli utrolig rike imponerte noen.
Tilslutt spurte de Tom Rose, etter sigende en svarthudet strandboms som arbeidet på kopraplantasjen, om hvorfor de nektet.
- De har ikke tid til å seile med dere, de venter på at Elekana skal komme tilbake med Bibler, sa negeren, og fortalte historien om lekpredikanten.
Kledd ut som prest

Olav og onkel Selau

- Høvding Tafalagi Lua var min kones tipp-tipp-tipp oldefar, forteller vår redaktør Terje Dahl. - En av hans døtre var gift med Peter Laban, en hvit mann som var sjef for kopraplantasjen på en av de andre øyene på atollen Nukulaelae den gangen da slavedriverne røvet vekk mesteparten av befolkningen. Ja, vår sønn skulle egentlig hett Laban til fornavn, men jeg måtte jo fortelle Emma at det ville bli litt vanskelig i Norge, så det ble Olav etter min fars mellomnavn! Jeg har forsket litt på denne Peter Laban - og det viser seg at han var dansk!

Slavehandlerne fikk en ide, kledde en av mannskapet ut som en prest og sendte han i land.
   - Kom om bord til vårt skip, sa den utkledde til den interesserte befolkningen. - Kom om bord og vi skal holde gudstjeneste!
   Det gjorde nytten. Ryktene om gudstjenesten spredde seg med ildfart - og det varte ikke lenge før folkene klatret om bord i Dolores Carolina, og etter sigende hadde mange av dem avrevne bibelsider i hendene.
   Lynraskt ble ankeret hevet og seilene heist. Noen få klarte å kaste seg over bord og svømme til land, men de andre ble lukket inne i lasterommet.
   Vips var to tredjedeler av øyas befolkning røvet vekk,
   Da et amerikansk skip kom innom Nukulaelae noen år seinere var det under hundre mennesker på øya, omtrent bare småbarn og gamle.
   Hvordan det gikk med de bortrøvete vet man ikke sikkert, for ingen kom tilbake. Det man vet er at slaveskutene seilte nordover til Funafuti, en av de andre øyene i Tuvalu, som tidligere het Ellice-øyene.

Barn og kvinner Funafuti tidlig på 1900-tallet

To av skipene holdt seg ute av syne fra land mens et skip, med Tom Rose om bord seilte inn i lagunen - og gjentok trikset med gudstjeneste. 171 mennesker var kommet om bord da ankrene brått ble heist og seilene satt. Skipene seilte så videre til atollen Nukufetau, men her klarte de bare å lure et eneste menneske, historien om Elekana var neppe så godt kjent her.
Stuet sammen
I august var de tre skipene tilbake i Peru, etter en lang seilas med slavene stuet sammen i de stinkende og glovarme lasterommene. Slavedriverne hadde totalt klart å lure 428 øyboere om bord skipene, 353 hadde overlevd seilasen, 75 dødd.
Planen til slavedriverne var etter det man tror at øyboerne skulle selges for å arbeide i guanogruvene på Chincha-øyene utenfor kysten av Peru, men mye tyder på at alle sammen i stedet ble solgt som slaver til hoteller, gjestehus og private hjem i Lima og Callo. Det fungerte ikke særlig bra: Man oppdaget snart at øyboerne ikke egnet seg til å arbeide som tjenere i byene - de døde som fluer! Øyboerne hadde ikke motstandsdyktighet mot en annerledes bakterieflora og ble lett alvorlige syke. Magesykdommer var den vanligste dødsårsaken, men også meslinger og influensa krevde sitt. Ja, arbeidsgiverne ble også overrasket over at mange av polynesierne rett og slett visnet bort av lengsel etter sitt øyliv!
Det er nok mulig at noen klarte seg og etter hvert fikk startet et nytt liv i Peru, men ingen har returnert til korallsanden under de vaiende palmene for å fortelle sin historie.

Av Terje Dahl

For våre sider om Tuvalu - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artikkelen i internettmagasinet Sydhav om hvordan slavehandlere lurte øyboerne på atollen Nukulaelae i Tuvalu ombord med Bibelen?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.