Skilpaddefangst

Skilpaddefangst…i vannet…om natten!

En kveld ble Eli og jeg enige om at vi skulle dra ut og skyte fisk med harpun, det var alltid lettere å få fisk om natten.
     Etter å ha spist middag under stjernene på plassen utenfor Elis hus, fant vi fram svømmeføtter, dykkermasker og harpungevær.
     Vi rodde jolla langs stranden ved landsbyen, og snart sluttet noen gutter i en kano seg til oss. Bortenfor landsbyen ble sandstranden avløst av et korallrev, og her ba Eli meg holde an jolla. Vi tok på oss svømmeføttene og spyttet i masken.
     Jeg tente lykten og lot meg gli ut i det mørke, varme vannet. Eli rakte meg harpungeværet, men jeg vinket avvergede og spyttet ut munnstykket på snorkelen.
     - Ta geværet du i første omgang, så skal jeg ta meg av jolla, sa jeg og grep tak i fanglinen.
     - OK, svarte Eli og jumpet uti, - pass på at du holder deg i nærheten av oss andre.
     Utriggerkanoen kom glidende lydløst opp på siden av oss. Det var bare en mørk skikkelse om bord nå, men ved siden av kanoen så jeg vannet ble lyst opp av to lykter.
     - La oss svømme langsmed revet, sa Eli, og jeg tok noen tak med svømmeføttene.
     Så snart hodet kom under vann, var jeg i en annen verden. En taus verden hvor bare surklingen i snorkelen og mitt eget åndedrett brøt stillheten. I lyskjeglene fra lyktene gled en eventyrverden av korallblokker og grotter sakte forbi oss. Soppformete, gulbrune koraller vokste opp fra dypet. Digre sjøvifter duvet sakte fram og tilbake. Anemoner hadde åpnet seg som fargesprakende blomster i rødt og gult. Rundt oss svinset småfisker i alle regnbuens farger, og av og til ble en hai fanget inn av lyset.
     En av guttene dykket ned i mørket, og i lyskjeglen så vi en stor fisk. Den stod helt stille, bare finnene beveget seg sakte. Harpunen føk ut av geværet, og fisken sprellet fortvilet i en sky av luftbobler. Skikkelsen grep harpunens frie ende og svømte mot overflaten, mens fisken strittet imot alt den var god for. Harpun og fisk ble løftet ut av vannet, og spydet kom tomt ned igjen. Hjelperen i kanoen hadde tatt vare på fangsten.

Vi svømte sakte videre, og jeg kvakk til da noe rørte skulderen min. Jeg rettet lykten bakover og så rett inn i noen spørrende øyne bak glasset i en dykkermaske. En hånd ble rettet mot meg, og jeg lyste på gjenstanden den holdt fram. Et skjell. En glinsende Cypraea Mappa, en relativt sjelden porselenssnegl. Jeg nikket ivrig og tok skjellet ut av hånden, formet en sirkel med tommel og pekefinger for å vise at jeg satte pris på fangsten og lempet den om bord i jolla. Øynene blinket bak masken, og vi fortsatte å bevege oss langs revets fantasiskog.
     Jeg svømte ved siden av Eli da han plutselig stoppet opp og rettet lykten nedover mot en korallblokk. En diger skygge avtegnet seg mot den grå klippeveggen. En sovende skilpadde! Eli gjorde tegn til at jeg skulle holde lyset rettet mot dyret og svømte raskt bort til kanoen. Han kom tilbake med et tau, og slo raskt en løkke på den ene enden. Min venn tok en dyp svelg med luft og forsvant ned i dypet. En av de andre guttene fulgte etter, og en lang stund kunne jeg bare se kjempende skygger og glinsende luftbobler. Så kom begge to svømmende mot meg mens de tviholdt på tauet. Gispende brøt de overflaten.
     - En stor en, stønnet Eli. - Nå gjelder det å få den opp uten at den sliter seg.
     Eli begynte å hale inn tauet, mens unggutten forsvant ned i dypet igjen. Jeg rettet lykten nedover langs tauet, og snart kom skilpadden til syne. På ryggen av den lå unggutten og tviholdt forluffene inn mot skjoldet. Snart hadde vi fangsten ved kanosiden. Eli strammet løkken enda hardere rundt halsen på skilpadden og ba alle hjelpe til å løfte. Med plask, stønn og oppildnende tilrop klarte vi å velte kjempen om bord i kanoen. Der lå den hjelpeløs på ryggen og tynget båten ned til ripa. Vi pustet ut og smilte triumferende mot hverandre i mørket.

Vi fanget en skilpadde til, en liten en, pluss masse fisk. I to dager lå skilpaddene på stranden. På ryggen i skyggen av en palme.
     Dyreplaging? Forbudt å fange skilpadder?
     I våre øyne var det nok dyreplaging å la skilpaddene ligge hjelpeløse på ryggen uten mat, men våre målestokker og oppfatninger gjelder ikke overalt. For øyboerne var skilpaddene mat, og om de ikke kunne spise maten med en gang, måtte den holdes levende. Der fantes jo ingen kjøleskap eller frysere, og erfaring hadde lært dem at skilpadder kunne leve i en uke liggende på ryggen. Det er nok så at en rekke arter av havskilpadden er totalfredet, men ingen hadde fortalt de innfødte det. Og hvordan kunne en institusjon på den andre siden av kloden ta fra innbyggerne en tradisjon nedarvet gjennom generasjoner? Det er vel heller ikke innbyggerne på sydhavsøyene som har brakt skilpaddene i faresonen for utryddelse. Innbyggerne vet at det ikke er nok skilpadder til at de kan gå på jakt etter dem hver dag, og ofte finnes det eldgamle regler for skilpaddefangst. På noen øyer er det bare høvdingslektene som kan spise skilpadder, på andre øyer kan man bare fange dyrene med tillatelse fra høvdingene. På Alinglaplap kunne alle fange skilpadde, men regelen var at fangsten måtte deles mellom alle i landsbyen, så utbyttet var sjelden verdt innsatsen.

Terje med skilpaddeegg

På de fleste øyene drev man også med en slags oppdrett av skilpadder i liten skala. Fant man skilpaddeegg nedgravd i sanden, gravde man gjerne opp noen og tok dem med hjem for å klekke dem ut i en kasse. Ungene ble deretter foret opp i en balje til de var store nok til å settes ut. Disse hadde mye større sjanse til å overleve enn de som ble klekket ut på naturlig vis, og hjalp til å holde lagunens bestand konstant på tross av fangst av og til.

Av Terje Dahl

Fra boken "Det Siste Paradis", for å lese mer fra Terje Dahls artikler og bøker om sydhavet, klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.