Sydhavets statuer:
Holdt de noe hemmelig
i hendene?
Mange statuer på sydhavsøyene ser ut til å ha holdt noe i hendene. Noe som ofte har blitt hogget vekk. Kan det være at de holdt mystiske Shamir som kong Salomon brukte da han laget tempelet i Jerusalem?

På bildet til høyre ser du en av statuene på Påskeøya. Det er nesten tusen av dem på øya, og de fleste holder hendene på magen. Ikke på navlen – ikke lenger ned. Vel, «på magen» er heller ikke riktig. Statuenes overarmer går langs kroppen - det er ikke albuer som stikker ut.     
     Hogger man en statue av stein så burde det ikke være særlig vanskelig å få til utstikkende albuer, men å få til underarmer som stikker rett ut foran kroppen er nok ikke så lett. Så hvis man lager en steinstatue som holder noe foran seg så havner hendene og gjenstanden gjerne i området under navlen.
     Det store spørsmålet er hva de holder i hendene – og hvorfor dette så ofte har blitt hogget vekk. Arkeologene ser ikke å ha lagt merke til dette fenomenet. Heller ikke Thor Heyerdahl som var på

Klikk på bildene for mer info!
Ikke på magen, men foran!
Seks fingre!
Lange neser - rødt hår!
Sivbåt på Påskeøya statue
Statue i San Augustin
Kistelokket til Pacal
Tiki ved museet i Tahiti
Tangaroa og A'a
Shamir
Thor Heyerdahl og Liv
Terje i Coco Loco

Påskeøya sammen med norske og utenlandske arkeologer i 1955-56. Og igjen i 1986.
Ikke polynesiere
Heller ikke festet de seg ved det merkelige fenomenet at flere av statuene hadde seks fingere! Vel, nå var jo ikke alltid det så lett å fingrene og hva de holdt se siden området ofte ser å ha bli hogget vekk. Om dette ble gjort da statuene ble laget eller siden er jo også vanskelig å si.     Ja, det er jo mange mysterier når det gjelder statuene på Påskeøya. De fleste arkeologene sier at statuene forestiller forfedrene til øyboernes forfedre, men man behøver ikke være arkeolog eller antropolog for å se at de ikke forestille polynesiere. Kraftig kjeve og stor nese er ikke ansiktstrekk finner man ikke hos dem. Ja, polynesierne fleiper gjerne med å kalle hvit mann for «langnese»!
    Det kan også være at statuene hadde blå øyne. Det er svært så positivt for besøkende fra Skandinavia, for folkene tar det gjerne som et tegn på at en hvit mann med blå øyne stammer fra gudene - og må derfor behandles godt. Vi forestiller de gudene som engang besøkte øya og som legendene sier at statuene forestiller!
     En av statuene har innrissing av en tremastet sivbåt med over tjue ombord – så besøk av fremmede har de helt klart hatt! Og det for lenge siden, for innrissingen var under jordoverflaten, og ble først synlig da Heyerdahl gravde den fram!
Hele verden
Det er ikke bare på Påskeøya (som idag heter Rapa Nui) at man finner gamle statuer som holder, eller har holdt, noe i hendene. Du finner det samme fenomenet på mange av øyene i Stillehavet, ja faktisk over hele verden! Og over alt går det samme igjen: De forestiller guder som engang besøkte øyene/landet. Lyshudete og høye guder som så ut som mennesker, men som hadde en langt mer avansert teknologi. De lærte folkene å dyrke, de lærte dem å holde husdyr og de lærte dem skrivekunsten. Ikke sjelden fikk de barn med de lokale kvinnene, og avkommene etter de såkalte gudene ble gjerne høvdinger/konger.
Sør-Amerika
Det var først litt om Påskeøya, men før jeg går videre til de andre øyene i Stillehavet får vi først ta en tur til Sør-Amerika. Det mange tror Heyerdahl mente - og ville bevise med Kon-Tiki ferden – er at de skjegget, hvite gudene som besøkte Påskeøya kom herfra. Vel, Heyerdahl hadde jo sette bilder av stein-statuene i San Augustin i Andesfjellene i Colombia. De fleste holder noe i hendene, problemet er at det ikke er godt å si hva de holder – heller ikke hvem statuene forestiller eller hvor gamle de er!
    Godt kjent er jo lokket på kisten til kongen Pacal i Palenque i sørvestlige Mexico, som mange mente viser en romfarer som holder romskipets kontroller. Det var mange hundre guder i Sør- og Mellom Amerika – som bodde blant folkene og hjalp dem. De av kongelig slekt prøvde å ligne på gudene ved å kle seg som dem. Ofte holdt gudene noe ihendene, men som gjerne blir forklart som en kopp eller en grønnsak – noe som noen ganger nok kan være riktig, men i mange tilfelle ikke.
Redd for å røre
Tilbake til sydhavet. I Polynesias legender var det første mennesket i verden Tiki, og han var sønnen til guden Tane. Idag blir gjerne alle statuer av de gamle gudene kalt «tiki». Den som står utenfor museet i Tahiti er nok den mest kjente, men det vites ikke hva den har holdt hendene. Den ble brakt til Tahiti fra øya Raivavae i 1965 – og de tre polynesierne som fraktet statuen døde av mystiske årsaker løpet av få uker. Lokale folk er fortsatt redd for å røre den.
    Thor Heyerdahl ble fascinert over er å se steinstauer på Maquesasøyene i Polynesia da han reiste dit på en kombinert bryllupsreise og studietur i 1937. Statuer på Hiva Oa ser ut til å ha holdt noe i hendene, som siden har blitt hogget vekk. Ingen vet hvor gamle de er eller hva de har holdt hendene. Den største statuen er 2,67 meter høy og skal forestille Takaii, som var en svært sterk krigshøvding i slekt med gudene.
    På et museum i New Zealand finner du statuen av Tangaloa. Også han holder noe i hendene – uten at vi har en forklaring på hva det var. Tangaloa var en av de viktigste gudene på øyene i Polynesia, og i familie med andre guder. Broren Maui ga menneskene ilden, og han skal ha reist til Hawaii og tilbake i.
    Statuen av guden A'a fra øya Rurutu i Australøynene holder også hendene på magen, mot en liten menneskelig figur som er opp-ned. Disse figurene finnes over hele kroppen hans, hele tretti stykker. Inne i kroppen var det tjuefire små gudefigurer. Statuen er laget av en tresort som ikke finnes på øya. A'a var ansett å være en viktig gud - han var også en en av forfedrene til menneskeheten.
Over havet
Oftest sies statuene å forestille de gudene som engang hadde kommet over havet, bygget statuer og annet av stein, fått barn med de lokale kvinnene og reist videre. Hvithudete, høye og skjeggete guder - ofte med rødt/blondt hår og blå øyne. Vel, selv om vikingene seilte langt så er Stillehavsøyene nok litt for langt unna og tidspunktet for tidlig.
    Den kristne kirken hevder gjerne at gamle statuer i Stillehavet og verden ellers folder hendene til bønn eller holder en bibel. Vel, mye tyder jo på at de holdt hendene foran seg, så bønn var det ikke. Heller ikke kunne de ha holdt en bibel, for statuene ble laget før misjonærene ankom øyene. Papyrus-ruller, spyd, sverd, staver, kopper, krukker, vesker, eller annet som er foreslått passer også dårlig. Og uansett hva det var, hvorfor har man så ofte hogget det vekk? Var det noe de anså for hemmelig?
Magiske Shamir
Kan det ha vært mystiske og magiske Shamir som statuene holdt? Shamir skal ha vært en slags orm eller materiale som kunne kutte og løse opp stein. Moses, som skal ha levd i det trettende århundret før Kristus, skal ha brukt Shamir til å kutte juvelene for prestenes hellige brystplaten «Hoshen». Etter det forsvant Shamir.
     Kong Salomon, som levde på midten av det første århundre før Kristus, skal ha funnet Shamir og brukte den/det til å lage det første tempelet i Israel.
     Noen mener at Shamir var et slags radioaktivt verktøy, siden den/det måtte oppbevares i en boks av bly. Andre mener at Shamir var et slags speil som kunne samle solstrålene til et lite punkt som smeltet alt. Shamir var gjerne forbundet med onde krefter.
Voldsom skepsis
Folkene på sydhavsøyene er i dag kristne. Man skal ikke lenger snakke om de gamle gudene og de gamle skikkene. Så hvis man spør hvorfor stautene holder hendene på magen så får man selvsagt til svar at de ber til Gud.
    Thor Heyerdahl ble jo møtt med med voldsom skepsis da han viste så stor interesse for steinstatuer og gamle skjeletter da han var på Fatu Hiva i Marquesasøyene. Ja, det var nok ikke usannsynlig at han ble tatt for å være et spøkelse! Han og Liv måtte jo flykte før det gikk ille for dem!
    Det er ikke så skummelt idag, men undertegnede ble selv tatt for å være et spøkelse da jeg rodde iland fra min seilbåt Coco Loco på en øy i Mikronesia, de mente at man ikke kunne seile alene over havet fordi det var så mange spøkelser der!
    Så jeg passet meg for ikke å spørre om gamle skikker når jeg besøkte isolerte øyer, men alltid ga en gave til høvdingen slik tradisjonen er for besøkende. Og da de etterhvert forsto at jeg ikke var et spøkelse så kunne vi til og med sammenligne de gamle norske gudene med de gamle på sydhavsøyene. Ja, det gikk til og med slik at jeg er adoptert i høvdingslekt i flere land - og kan gjøre krav på høvdingtittel og land hvis jeg kommer tilbake!

Av Terje Dahl

---

For å lese vår generelle artikkel om statuer i sydhavet, klikk her
For å lese vår artikkel om pyramider i sydhavet, klikk her
Har du noen kommentarer, opplysninger eller bilder? Send en e-mail til terje@sydhav.no