Samoa - hvor polynesisk kultur og tradisjon lever

I motsetning til mange av de andre øy-nasjonene i Stillehavet er Samoa blant
de få stedene som fortsatt har bevart sin polynesiske kultur og tradisjon i stor grad.
Den samoanske måten å leve på har til og
med sin egen definisjon - fa'a Samoa.

Fa'a Samoa er et begrep som innkapsler essensen av det tradisjonelle samoanske samfunnet, der verdier som fellesskap, nestekjærlighet, hjelpsomhet og omtanke står sterkt. Fa'a Samoa er tross alle odds høyst levende i dagens samoanske samfunn og en norm alle samoanere retter seg etter. Det er ikke til å unngå å undres litt over hvilket samfunn som er det beste å leve i, når man sammenlikner denne måten å leve og tenke på med vår vestlige egoisme og individualisme.
Tradisjonell livsstil
Den tradisjonelle og opprinnelige livsstilen finner man ved å ta ferje eller småfly fra Upolu, med hovedstaden Apia, til de nærliggende øyene. Disse øyene er mindre preget

Kvinner trekker tau

av turismen og man blir mottatt av lokalbefolkningen på en åpen og vennlig måte. Der finner man små, søvnige landsbyer med tradisjonelle, åpne palmehytter ispedd enkelte hus i vestlig stil. Husene byr på lite privatliv og det bor ofte en stor familie under samme tak. De fleste landsbyene er omringet av store grøntarealer og har ofte gressplener kantet med påmalte steiner og fargerike blomster. Disse gressplenene blir benyttet til daglige sammenkomster, samt sportslige aktiviteter som cricket og volleyball. Ofte sees eldre kvinner som trimmer gresset med en machete og samler sammen løv fra trærne.
     Tidlig om morgenen går barna til skolen, ikledd fargerike uniformer. Formiddagen i landsbyen er preget av stillhet og ro, med eldre mennesker som tar seg en lur og mødre som passer sine små barn. Landsbyen vekkes ikke til liv igjen før barna kommer hjem fra skolen og fyller landsbyen med lek og latter.

Tradisjonelle hus

     Samoanere flest er knyttet til naturen og lever i nær kontakt med jorden og havet. I dag lever de fleste samoanere slik som de alltid har gjort, med fiske, husdyrhold og dyrking av mark. Rundt to tredjedeler av den samoanske befolkningen driver med jordbruk og man eksporterer varer som bananer, kokosnøtter, kakao, taro-røtter, fisk og tømmer.
     Det finnes en sterk arbeidsfordeling mellom samoanske menn og kvinner. Menn har ansvaret for å skaffe mat til familien, og mange gjør dette ved å jobbe på plantasjer eller fiske. Enkelte er heldige og tilhører familier som eier fruktbare landområder, der de kan høste kokosnøtter, guava, sitroner, papaya og en rekke andre eksotiske frukter. Kvinner derimot har som oppgave å føde og oppdra barn. Hver samoansk kvinne føder i gjennomsnitt 3,1 barn og de fleste samoanske familier er store, ofte bestående av både egne og adopterte barn. Det er ikke uvanlig at et barn oppdras av mer eller mindre fjerne slektninger innen storfamilien. Dette bidrar blant annet til å knytte bånd mellom ulike landsbyer.

Skolebarn i uniformer

Kulturkollisjon
Det unike med samoanere er at de verdsetter fellesskapet mye mer enn personlig fremgang og individualisme. Av den grunn eksisterer det ikke ulike sosiale klasser i vår forstand av ordet. Man finner knapt noen som bor på gata eller lever under eksistensnivå. Om en familie har overskudd av noe, enten det er penger eller fisk, kokosnøtter eller grønnsaker, så deler de med andre mindre heldigstilte familier. Denne fordelingen skjer innenfor storfamilien (aiga), som består av et stort antall familier knyttet til hverandre gjennom slektskap. Dette sosiale nettverket er samoanernes form for forsikring, og gir de alt som behøves for å overleve. Det finner sted en kontinuerlig utveksling av nødvendige varer og midler innen dette nettverket. Aigaen ledes av klanhøvdingen, den mektige matai, som igjen representerer familien i landsbyrådet. Med en utenforstående turist sine øyne, kan det være vanskelig å skjønne hvordan dette gammeldagse systemet kan stå imot den vestlige verdens egoistiske livsstil. Faktum er at Samoa er en av de få øynasjonene i Stillehavet som har greid å bevare sin opprinnelige kultur og tradisjon. Samoanerne oppviser en standhaftighet og stolthet som er unik, og de

Konkurranse med tradisjonelle langbåter

finner en ubeskrivelig styrke i sin identitet.
Stillehavet - verdens senest befolkede område
De tidligste sporene etter bosetning på Samoa, er ca. 3000 år gamle og ble funnet da man skulle bygge ferjehavn sørøst på Upolu. De eldste boplassene ligger i dag under vann og det har derfor vært vanskelig å få informasjon om når den tidligste bosetningen av øyene fant sted. Øyenes geografiske isolasjon har bidratt til at den vitenskapelige forskningen har vært begrenset, men de siste årene har sett en interessant utvikling på dette området. De fleste av dagens vitenskapelige teorier bygger på arkeologiske oppdagelser, genetikk og et språklig slektskap mellom polynesiske og sørøstasiatiske språk. Forskere er stort sett enige om at polynesiernes forfedre sannsynligvis utvandret fra sørøst-Asia for over 3000 år siden. I de gamle legendene derimot, er Samoa verdens navle og stedet der guden Tagaloa skapte verden og menneskene. Ifølge denne skapelsesfortellingen ble alle de andre øyene i Stillehavet befolket fra Samoa.

Politi i Apia

Europeisk innflytelse på øyene
De samoanske øyene ble oppdaget av den hollandske navigatøren Jacob Roggeveen i 1722. Han lette etter det enorme, ukjente sørlige kontinent da han fikk sikte på de samoanske øyene og gikk derfor aldri i land. Roggeveen's oppdagelse fikk derimot store følger for de innfødte, blant annet i form av fordømmende misjonærer, europeiske oppdagelsesreisende, smittsomme sykdommer, sjørøvere og rømte fanger. En rekke hendelser og konflikter førte til at de innfødte etter hvert fikk et negativt syn på hvite mennesker.
     De samoanske øyene ble etter hvert også gjenstand for europeiske makter og deres politiske hensikter. De første europeerne skal ha bosatt seg på Samoa på 1800-tallet og med tiden vokste det opp en rekke utenlandske selskap som grunnla plantasjer og handlet med tørket kokosnøttkjøtt. Denne utviklingen skjedde samtidig som det fant sted indre stridigheter på øyene og høvdinger kjempet om makten. Tyskland ble tildelt eierskap over øyene i 1899. Dette varte frem til første verdenskrig brøt ut i 1914, da øyene ble besatt av tropper fra New Zealand. Det brøt ikke ut kamper på øyene, men en femtedel av befolkningen mistet allikevel livet i spanskesyken. Etter krigens slutt ble det bestemt at øyene skulle forvaltes av New Zealand. Denne perioden da Samoa ble styrt fra Auckland kjennetegnes av neglisjering, rasisme og tilfeldig brutalitet, og var en bitter erfaring for samoanerne. Misnøyen med det utenlandske styresettet økte med årene og samoanerne bekjempet den eksterne makten gjennom en fredelig motstandsbevegelse. Dette resulterte i at det etter hvert ble innført økt selvstyre på øyene og at Samoa i 1962 ble den første selvstendige øynasjonen i Stillehavet.

Frodig landskap, Upolu

Samoansk flora og fauna.
De to største samoanske øyene, Savai'i og Upolu, er vulkanske og jordsmonnet her tillater en tykk og tropisk vegetasjon. Unntaket er nordkysten av Savai'i, hvor man finner gamle, størknede lavastrømmer som hindrer videre vegetasjon. Fjellene i det indre av øyene er dekket av tett regnskog med høye trær og slyngplanter. De lavereliggende delene av øyene er dekket av sekundær skogvekst, kokospalmer og pandanus samt andre kystbundne trær. En rekke steder finner man mangroveskoger med helt særegen flora og fauna, som skapt for kanopadling og oppdagelsesreiser. Langs kysten finnes strender med både hvit finkornet sand og svart vulkansk sand, der man kan skue tradisjonelle fiskere med sine spyd ute ved korallrevet. To av de samoanske øyene er koralløyer med begrenset vegetasjon på grunn av et karrig jordsmonn og mangel på permanent vanntilførsel. De resterende fem øyene er mindre vulkanske øyer som befinner seg mellom de to største øyene.

Flygende hund

  På grunn av at disse øyene befinner seg så langt fra større landområder, er det få dyrearter som har lykkes i å kolonisere øyene. Flaggermusen derimot har lykkes i å spre seg fra øy til øy i Stillehavet. På Samoa finner man flaggermus som kalles "flygende hunder" på grunn av sin enorme størrelse og vingespenn. Øyene er også hjem for mange ulike øglearter, såkalte geckos. De samoanske øyenes geografiske isolasjon har muliggjort utviklingen av en rekke særegne fuglearter. Dessverre er Stillehavet det område i verden med størst andel av utrydningstruede fuglearter.

Flott strand på Sawaii

Turisme og miljø
Den samoanske regjeringen har lenge vært bevisst på å ikke utvikle masseturisme på øyene. Det siste tiåret har det derimot skjedd en stor økning i turismen. Det positive er at det har skjedd en utvikling innen økoturisme og kulturturisme, og det finnes nå et bredt tilbud til de turister som vil betale litt ekstra for å kunne nyte en ferie i tråd med naturen. Slike tilbud inkluderer ofte et innblikk i den innfødte

Gutt med tretromme

faunaen og floraen, kjennskap til lokal matkultur,
møte med tradisjonelle landsbyboere og de skikker og vaner som er en del av det dagligdagse livet til en samoaner.
     Økosystemet på disse øyene er sårbart og er nå truet av en rekke farer for miljøet, slik som skogrydding, endringer i jordbruket samt overfiske. Først i de seneste tiårene har det blitt gjort noe for å bevare det biologiske manfoldet som finnes i de rike regnskogene i høylandet. Disse regnskogene tjener ikke bare som en kilde til mat, men utgjør også et rikt medisinsk forråd. Overalt på øyene finnes en rekke naturparker og reservat som er fredet for å beskytte eksotiske vekster og innfødte dyrearter. Dessverre ble øyene gjenstand for to katastrofale sykloner på begynnelsen av 1990-tallet og siden har det vært en

Oppvisning i lokal dans

markant økning i forekomsten av trope-
stormer og sykloner. Disse naturkreftene har ødelagt mange avlinger og dermed også folks livsgrunnlag, i tillegg til raseringen av hus og hjem.
Dagens Samoa. Fraflytting og generasjonskonflikt
Ankomsten av misjonærer og dermed også vestlig innflytelse samt moderne teknologi, blir sagt å være en utløsende årsak til degenereringen av tradisjonell kunnskap og praksis i Stillehavet generelt. Den vestlige påvirkningen på det samoanske samfunnet har også ført til en økende forskjell mellom den eldre og yngre generasjonen. Unge mennesker drømmer om å reise vekk fra øyene og få oppleve alle

Opplev den polynesiske kulturen! 14 dagers drømmereise til Samoa fra kr. 23.800,- * Les mer

godene en vestlig livsstil fører med seg. Mulighetene for høyere utdannelse på de samoanske øyene er veldig begrenset, med k un ett universitet som befinner seg i hovedstaden Apia. De begrensede mulighetene på øyene har resultert i en fraflytting som i perioder har vært større enn tilveksten. De fleste av emigrantene er i alderen mellom 13-40 år og flytter til New Zealand og USA. Den høye migrasjonsraten blant denne aldersgruppen reflekteres tydelig i den økonomiske situasjonen på øyene. Kun en fjerdedel av den samoanske befolkningen er klassifisert som økonomisk aktive.
    I et forsøk på å stoppe denne negative utviklingen har den samoanske regjeringen inngått en avtale med New Zealand, med hensyn til antallet samoanere som kan få oppholdstillatelse. Dette har selvsagt skapt misnøye blant deler av den samoanske befolkningen. Håpet for fremtiden er at samoanere som har reist ut i verden og fått seg en utdanning vil vende tilbake og skape nye muligheter, arbeidsplasser og inntekter.

Av Elin T. Brødholt

Elin T. Brødholt har flere ganger besøkt Samoa i forbindelse med arkeologiske utgravninger på Savai'i, samt en studie av arkeologi, kulturarv og kulturturisme på de samoanske øyene - og vi takker for hennes utfyllende artikkel!

---

For å lese våre faktasider om Samoa , klikk her.
For å lese reisebrev fra Samoa, klikk her.
For et kart over Samoa - klikk her.

---

For å lese om vårt forslag til drømmereise til Samoa, - klikk her.