Norske Lina og Jørgen:
- Vi giftet oss i paradis!

Linas bestemor er fra Rarotonga i Cookøyene, og da hun skulle gifte seg med sin Jørgen valgte de å dra til paradis for å si sine "ja". Ikke nok med det: De norske gjestene ble invitert til polynesisk bryllupsfest på stranden! Her er Jørgens historie:

"Lagunen her er helt sinnsykt fin. Fargen på vannet er helt turkis, og du ser fisker i alle farger." "En tur på byen var litt av en opplevelse. Her finner du mennesker i alle aldre. Så for dere der hjemme som trodde deres dager på byen var omme, her er det fortsatt håp." "Hver lørdag er det marked. Her får du det meste, og i hvert fall mat. Porsjonene er ikke som i Norge gitt. Kanskje ikke så rart det finnes en del store mennesker her." - Så var tiden inne for bryllupet. Dette hadde vi planlagt og ventet på. Alle de norske var endelig ankommet øyen, og alle forberedelser endelig blitt dratt i havn. Bedre enn forventet Stedet vi hadde valgt var Island Bay Villas. Et fantastisk sted på enden av Muri Beach. Vi flyttet inn med forlovere og familie en dag før bryllupet. Det gav oss litt tid til å slappe av og kose oss litt før den store dagen. At selve dagen skulle vise seg å bli så bra, og bedre enn forventet, hadde vi ingen anelse om. Vielse på stranden Vielsen ble holdt kl 18.00 på stranden nedenfor huset, og heldigvis viste været seg fra sin beste side denne dagen. Bryllupet ble holdt i "Island" stil. Etter vielsen på stranden, ble det blåst i en konkylie som betyr at nå må alle være på vakt. Etter dette utførte en kriger "turaoen" der han ledet alle inn til bryllupsfesten. Forrykende danseshow April åpnet festen med en velkomst dans, utført i ekte hula stil. Dette var hennes gave til Jørgen. Mye god mat, med både vestlige og polynesiske retter. Vi hadde mange morsomme og flotte taler, og sist men ikke minst et forrykende danseshow utført av gruppen Korero Maori. Her utførte ikke bare danserne hulaen, men gjestene måtte også opp og vise at nordmenn kan svinge på hoftene. "Brudevalsen" ble også utført i ekte hula stil. Vårt lille paradis Tusen takk til alle dere som fant veien ned hit til vårt lille paradis, at så mange som nesten 60 nordmenn ville feire denne dagen med oss ville vi vel aldri trodd. Takk nok en gang for at dere var med på å gjøre vår dag til det den ble, helt fullstendig fantastisk. Hilsen Jørgen Lind Sydhav intervjuet Jørgen etter bryllupet: - Vi giftet oss på ekte! Giftet dere på ekte, eller var det bare en seremoni? Jørgen: Vi giftet oss på ekte! Vi fikk papirene etter vielsen men vi måtte inn og få det stemplet på tinghuset senere. Var det enkelt å ordne med dette - kostet det mye? Jørgen: Vi fikk igjennom Linas tante en kontakt som fikset alt av papirer og prest til vielsen. Dette kostet 125 dollar, og i tillegg 100 dollar som en frivillig donasjon til prestens menighet. Vi har også vært i to andre norske bryllup her nede siden vi kom hit. Hvordan ble det ordnet med bryllupsfesten og underholdningen? Jørgen: Svigermor Mary var på Rarotonga noen uker i juni for å fikse med bryllupet samt bosted til gjestene, og ordne en del andre ting. Hun fikk tak i en dame som het Cavelle, og hun ble som en slags bryllups-koordinator for meg og Lina. Hun ordnet bryllupsfesten, mat, drikke, border, bartender, telt o.s.v. Dette fikk vi inkludert i leien av huset som vi leide i tre dager. Ett fantastisk fint hus med helt rå beliggenhet og med to tjenere som var der døgnet rundt. Alt gikk helt etter planen takket være Cavelles innsats. Det er faktisk ikke alt som går helt på skinner her nede, så at vi hadde en "lokal" som tok seg av bestillinger o.s.v. fant vi ut at var viktig. Tror ikke vi hadde fått til alt dette her alene uten noen kontakter rundt på øya. Gjestene - betalte de reise og opphold selv? Jørgen: Gjestene betalte alt selv. På Muri Beachcomber kunne de bo samlet i gangavstand til der bryllupet fant sted, og de fikk en bra pris på dette. Dere har jo en lite baby, hvordan syntes dere det er å ta han med på en slik tur? Jørgen: Å ha med Luke på denne turen har gått som en drøm. Reisen ned var null problem. Han sov, spiste og lo stort sett hele turen ned, og servicen vi fikk på reisen var kjempe bra. Det blir nok litt mer stress på vei hjem i april når han er en del større. Han var jo bare litt over to måneder når vi dro ned. Ellers er det stort sett likt som i Norge. Det er en lokal helsestasjon på Muri som Luke har vært til jevnlig kontroll på og fått de sprøytene han trenger. Ellers er det ingen farlige dyr og sykdommer som må passe spesielt på. Det er enkelt og greit å ha en unge som bare trenger å ha på seg en bleie og solkrem. Vi får kjøpt alt Luke trenger i butikken som mat, bleier, barneutstyr o.s.v. Vi fant også en brukt billig barnevogn i avisa her nede som vi kjøpte. Hvordan opplever dere Rarotonga som besøkende - og hvordan opplever Lina det å være på stedet en del av familien hennes kommer fra? Jørgen: Det er min første tur til Rarotonga jeg trives kjempe godt. Det er sjette gangen Lina er her. Hun har vært her nede over lenger perioder flere ganger og kjenner hele familien sin her nede.