Påskeøya:
Hvorfor har ikke statuene bein?
Man trodde først at statuene bare besto av hoder siden det kun var hodene man så på de som sto i vulkanskråningen. Thor Heyerdahl oppdaget at statuene hadde kropper. Men er det ikke på tide å spørre hvorfor de ikke har bein?

Klikk bildene for info

Heyerdahls utgraving

Påskeøya og statuer

Liten kopi vrikkes

Tukuturi

Heyerdahl og statuer

Påskeøya fra havet

Mot havet, gammel tegning

Hoa Hakanani'a ombord

Langøre med blå øyne?

Rød hatt og blå øyne

Tahiti-statue har bein

Hodeskaller, veltet statue

Det var under utgravinger gjort av Thor Heyerdahl og hans internasjonale arkeologiske team i 1955/56 at man oppdaget at de store steinstatuene på den isolerte øya midt ute i det enorme Stillehavet hadde kropper. De flere meter høye statuene av vulkanstein hadde ikke bare enorme hoder, men også en kropp som rakk helt ned til området under navlen. Det samme gjaldt også statuer som hadde stått på plattformer av stein langs kysten. Men ingen av statuene hadde bein. Hva i all verden kan dette skyldes?
Oppdagelseseisende
De første europeiske oppdagelsesreisende til Påskeøya (Rapa Nui) ble overrasket over å se de store statuene, moai'ene som statuene kalles, og undret på hvordan de innfødte kunne ha laget dem uten verktøy som kunne kutte og forme stein. Ja, man lurte også svært på hvordan statuene, som i snitt veide rundt 15 tonn kunne ha blitt fraktet fra vulkanen hvor de var blitt hogget ut og rundt på øya. Det er nesten 30 kilometer til de statuene som står lengst unna!
     Når de oppdagelsesreisende spurte de innfødte, så svarte de at en legende fortalte at statuene hadde spasertt. Man har siden klart å flytte en liten betong-kopi av en statue ved å la den «spasere» ved å vrikke den som et kjøleskap. Men man trengte mange mennesker med tau og man flyttet den bare noen få meter på en flat vei. Å flytte statuer av full størrelse over ulendt terreng kilometer på kilometer er en helt annen sak. Ingen av statuene har merker/skader nederst, noe de hadde hatt hvis de var blitt vrikket avgårde på denne måten.
Gravd ned
At si at ingen av stautene på Påskeøya hadde bein er ikke 100 prosent riktig. Heyerdahls team fant en staute med bein ved bunnen av vulkanskråningen. Statuen lå flatt ned på ryggen og det var bare ansiktet som tittet opp av jorden. Statuen som blir kalt Tukuturi var nok, på samme måte som de store statuene i skråningen, blitt gravd ned siden heller ikke Tukuturi var gradvis mørkere. Det ville alle ha vært hvis de hadde blitt sakte dekket av jord. Statuen har skjegg. Så Tukuturi, som de andre, forstiller nok ikke polynesiske innfødte. De har alle helt klart europeiske ansiktstrekk, med sine lange neser og kraftige kjever!
Langører
Da de første oppdagelsesreisende kom til Påskeøya fortale polynesierne på øya at statuene ikke forestilte deres forfedre, men lyshudete og rødhårete «langører» med store kunnskaper som hadde kommet seilende. De hadde blitt kongene på øya. Etterhvert kom det til krig mellom langørene og de polynesiske «kortørene» og langørene ble drept.
    Statuene forestille langørene, og de oppdagelses-reisende skrev i sine loggbøker at de innfødte tilba dem som sine guder, og man hver natt tente bål foran dem. Men kanskje det ikke var for å tilbe at man tente bål? Kanskje polynesierne angret at de hadde drept langørene? Hadde de innfødte ikke teknologien som skulle til for å overleve på den lille øya – den kunnskapen som langørene hadde brakt? Ba man for at langørene skulle komme tilbake? Var bålene «fyrlys» for å vise veien? Slik at de ute på havet kunne se silhuetter av stautene lyst opp av ild?
Veltet
Hvis statuene i vulkanskråningen og langs kysten var et desperat rop for å få langører til å komme tilbake så har man kanskje forklaringen på at de ikke har bein. De skal sees fra havet, så nye langører skal se dem når de kommer seilende! De må stå høyt opp, man hadde ikke kikkerter på den første seilskutetiden! Ja, stautene langs kysten sto på plattformer av stein. De kalles "ahu", og man tror at de også kan ha hatt en religiøs betydelse siden man har funnet bein begravd i dem.
     Man mener at bortsett fra en gruppe som kalles «de syv navigatører» så sto alle statuene med ryggen til havet. Vel, på en gammel tegning gjort at en av dem første oppdagelses-reisende til øya så ser det ut som statuene ved Anakena-bukta står vendt mot havet.     Statuene ble jo etterhvert veltet ned under urolighetene, og den måten de har blitt plasser på under restaurasjon så mange år etterpå kan jo være ukorrekt.
Hvite ansikter
Et spennende spørsmål er jo om statuene opprinnelig hadde hadde vært farget slik at de hadde hvite ansikter og røde klær. Den ene statuen man fant gjemt vekk i et hus ved Orongo-landsbyen i 1868, og ble fraktet til London med det britiske skipet Topaze hadde hvitfarget ansikt og rød kropp. Det måtte 200 mann til å få den to og en halv meter høye statuen til stranden. Dessverre ble fargen på Hoa Hakanani'a, som skal bety «skjult venn», vasket vekk under den lange sjøreisen.
Kongelige
Statuer med hvitfargete ansikter forestiller gjerne hvite mennesker, eller hvite guder/langører» langveis fra. Hvitfarge får man ganske greit med å knuse koraller, som det er nok av på øya. Litt verre var det nok med rød farge, men det finnes mørkerød scoria-stein på Påskeøya.     Rødfarge var i gamle dager fargen til de kongelige, og er det forsåvidt også den dag i dag. Nå ble jo langørene kongene på øya, så hvis stautene hadde farger så var nok klærne rødfarget. Ja, det ser jo nærmest ut som at Hoa Hakanani'a har en moderne t-skjorte!
Blå øyne
Spennende er det også at langørene kan ha hatt blå øyne, noe legendene forteller, og at de kan ha kommet fra veldig langt unna. Det kan jo være at de mange tonn tunge røde steinblokkene som ble plassert på statuenes hoder ikke forestiller hår satt opp i en topp, slik mange nå tror, men hatter, hjelmer eller luer.     
     Mannen med rød lue forestiller en leiesoldat fra det tidligere landet Phrygia. Det lå i det området som ble kalt Anatolia, som Tyrkia og nabolandene nå tilhører. Soldatene kan også ha vært hetitter som kom lenger østfra.
Kun Påskeøya
Det virker som det kun er statuene på Påskeøya som ikke har bein. Gamle statuer på de andre øyene i Stillehavet, som Tahiti og Marquesasøyene, fortsetter gjerne ned til føttene - og det samme gjelder statuer i Sør-Amerika og andre steder i verden. Det må jo være en grunn til at statuene på Påskeøya mangler den nederste delen av kroppen!
Sees fra havet
Når statuene sto på vellagete hauger av stein så kan man fundere på at det skyltes at de skulle sees fra havet. Og at det samme gjaldt stautene i vulkanskråningen, pluss den skjulte statuen ved enden av øya, som nok kan ha stått ytterst på klippekanten. Kanskje det ikke var viktig at de hadde bein, men at hodene med sine lange neser og store kjevepartier skulle kunne sees av skip som nærmet seg øya?
Opptøyer
Ble det opptøyer og krig fordi man slet med å overleve uten den kunnskapen som langørene hadde brakt? Ble det til og med kannibalisme for å overleve? Var man desperate etter å få langørene til å komme tilbake? Men hvorfor ble statuene veltet? Vel, kan det være at man gjennom årevis av venting ble så skuffet at man i raseri veltet de som sto på plattformer ned? At man ga opp å ferdiggjøre de statuene som ble større og større for at man skulle kunne se dem lettere fra havet?
     Hadde ikke samfunnet på den lille øya bein å stå på?