Tore og Odd-Erik på Palau

Tore og Odd-Erik i Palau:
- Thor Heyerdahl så aldri de mystiske steinene på Babeldaob!

Sydhavsveteranene Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet har reist over hele Stillehavet - og besøkt øyer som er ukjente for folk flest. På øya Yap i Mikronesia så de tradisjonelle steinpenger, på den neste øya dukket de jammen bort i merkelige steiner igjen! Her er deres reisebrev:

- Vi er i en nytt land i Mikronesia, og ikke helt planlagt, men fint allikevel. Her er det litt større forhold enn tidligere, to store hoteller med internasjonalt preg og masse folk (japanere på charter-reise), samt shopping-malls og flere små hoteller å velge i. Mandagen tok vi en biltur til Babeldaob, The Big Island, Den Store Øya. Den søndre delen er nærmest en forstad til Koror. Flyplassen ligger her. Selve Koror er fordelt på flere øyer. Resten av Babeldaob er nærmest ubebodd, fylt av jungel og mangrover, mystisk og magisk.

Babeldaob med bro til Koror i forgrunnen

Burde leid en bil
- Dessverre hadde vi kjøpt en tur til Babeldaob, burde bare leid en bil. Det ville kostet 1/3 av prisen... Men tidligere kunne man bare kjøre bil til flyplassen, nord for den måtte man bruke jeep. Det å leie jeep var dyrt, det tok 4 timer til nordenden av øya. Den vestlige veien var bedre enn den østlige. Bilen vi hadde var atpåtil en gammel skranglete en, airconen var så dårlig at vi måtte ha vinduene oppe. Guiden var en gammel mann, svært entusiastisk! Vi kjørte den østlige, men nå var veien, The Compact Road, bygget av amerikanerne svært god! Bare et sted var det gått et jordskred. Palau kranglet med amerikanerne om hvem som skulle betale for utbedringen av skaden... Palau får ellers mye hjelp fra China/Taiwan og Japan, samt EU.

Palaus Capitol

Kodeksen for sex var intrikat
- Først passerte vi deres Capitol, en kopi av den i Washington. 3 deler, en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Det var bare det at det lå ingen andre bygninger rundt, helt ensomme lå de som i en menneskelig ørken. Som Brasilia. Bygget med for store forhåpninger? Dårlig dømmekraft eller som et forsøk på å berolige den høye høvdingen av Babeldaob, Reklaien eller kongen av Babeldaob. Palau har i mange hundre år vært delt mellom ham (for nord) og Ibedulen av Koror eller kongen av Koror (for sør). De var herskere over hver sin klan. Også dronningen av Koror har stor makt, for Palau er et matriarkalsk samfunn. De høyeste rangerte kvinnene velger høvdingene, arverett er etter moren. Dette er antagelig hvor rart det enn høres det ytterste av mannssamfunnet! Kodeksen for sex var intrikat, men gutta hadde det greit. Det var følgelig en smule enklere å bestemme hvem som var mor til barnet

Melekeok

enn far til det!
Vi droppet å gå oppoverbakke i 15 min. for å se en bai, og gikk også glipp av en abai, et hus kun for høvdinger. Vi passerte et rart blått hus i landsbyen her, Melekeok by, det så ut som en kirke eller indisk tempel, men med greske statuer. Senere leste vi at det var Reklaiens hus. Neste stopp ble derfor Stenmomolittene etter en lang biltur. På nordspissen hadde vi Det filipinske hav på den ene siden, Stillehavet på den annen.
Steinen beveget seg

Stein med ansikt

- Vi kom til Steinmomolittene eller Steinene i Badruldran. En fantastisk utsikt! Vi så helt til Kayangel! Jeg gikk alene ned en gress-skrent, en hel flokk småfugler lettet... På lang avstand kunne jeg se basaltsteinene. Kom ned til de 37 store steinene, de fleste stod, en halvt lå. 6 av dem skal ha ansikter, jeg så kun ett. Satte meg for å hvile i den sterke solen. Hva var det? Jordskjelv? Steinen beveget seg... Et fryktelig ansikt stirret mot meg! Hender og ben sprang frem fra steinen. Det var en kjempe! Var det Halloween? De andre steinen kom opp av jorden også de med ansikt og fremvoksende lemmer... De startet å bygge en bai (et hus for menn). Hei karer, ropte jeg. Dere er i familie med troll fra mitt hjemland. Dere kan ikke bygge en bai nå i solskinnet! Da gikk det opp for dem at det ikke var fullmånen som lyste, men

Våre artikler om statuene
i sydhavet klikk her

solen...stanset de...
"Tore!" var det en som ropte. Odd-Erik var kommet ned. Jeg måtte ha døset av i solen, kjempene var atter forvandlet til basaltstøtter, godt forankret i jorden... Rare lyder fra tropiske fugler lød, fredelig... Vi gikk omkring og så. Fant etterhvert 3 scarry steinansikter. Blunket et av dem til meg? Snudde meg flere ganger mens jeg gikk opp skråningen tilbake til bilen...

Strand i Palau

Spist opp av termitter
Etter steinene var det tid for lunsj, på North Beach Cottages. Grill. Troperegnet avleverte en skur, men jeg rakk ikke engang skifte til badetøy! Ville ta et bad på Babeldaob. Jungelen stod helt ned til sjøen på begge sider, palmene kysset lagunen...
På tilbakevei ville vi tilbake til Reklaiens hus. Nå oppdaget vi også her skremmende steinansikter. Sjåføren hadde dårlig tid nå (han kjørte som et sv... hele dagen, enda verre nå). Siste stopp var Arai bai. Her møttes de to klanene i gamle dager. Dette var nøytral grunn. Kun 4 baier skal stå, men vi tror det er 5. Denne var den eldste, den eneste fra 1800-tallet. De varer vanligvis bare i 50 år i det tropiske klimaet, så må de fornyes. Den siste originale krigskanoen skal være spist opp av termitter forøvrig.

Bai

Mennenes hus
- "Bai" er mennenes hus, som på Yap, men her er de malt i gult og dekorert med utskjæringer og tegninger i farger. Her møtes mennene for å ta politiske beslutninger og fordele dagens arbeid. De er undervisningsrom for fiskefangst og utskjæringer. Men før var de unge guttenes første seksuelle erfaringer her. Unge jenter fra nabolandsbyen ble kjøpt med udoud (kvinnepenger, halsbånd med kuler laget av porselen eller knuste koraller). Dette var en stor ære. Dersom de ble gravide tok høvdingen seg av mor og barn. De fikk høy status. Husene var også gjenstand for tempelprostitusjon (i hvert fall på Yap). Røvede kvinner fra andre landsbyer ble benyttet av mennene som hørte til huset. Som sagt er det svært intrikate kodekser for seksuell adferd i Mikronesia som ellers i Sydhavet! "Abai" er en bai, men kun for høvdinger

Dans

Bare for kvinner
- Seremonien for Førstefødte - naturlig nok kan vi ikke overvære denne seremonien som bare er for kvinner. Den holdes i hevd ennå. Når en kvinne/ei jente er blitt gravid får hun en udoudkule i et bånd rundt halsen for å beskytte seg og barnet. Etter fødselen er det en rituell sauna med urter. Innsmurt i gul farge og holdende et blad i hånden presenteres barnet for landsbyens kvinner og moren får et udoudhalsbånd (svært kostbare) presentert på et fat av skillpaddeskall (med en spesiell form, også dette en kvinnepenge, utrolig kostbare). Farens familie bekoster dette.

Odd-Erik og Tore

Moderniteten er utenpå
- Som på Yap kjører man på høyre side av veien, har rattet der også! Bilskilt kun bak. De pleide å kjøre sakte, som på Yap, men nå er veiene så gode at de har satt farten opp. Biltettheten har også økt.
Palau er kanskje det mest moderne landet i Mikronesia. Alle går i vestlige klær unntatt ved dansing og trad. seremonier. Men moderniteten er utenpå...

Av Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet

For våre faktasider om Palau - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Palau - klikk her.
For våre mysterieartikler (blant annet om statuene på Påskeøya) - klikk her.
For våre artikler om stauene i sydhavet - klikk her.
For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.