Det magiske brødfrukttreet i Ngibtal

Den desidert mest populære legenden i Palau er den om det magiske brødfrukttreet på øya Ngibtal. Den er faktisk mer populær i dag enn den var for tjue år siden, illustrasjoner fra historien finner du nå på postkort, fasader til private og offentlige bygninger, t-skjorter. Ja, treskjæringer av motivet har blitt Palaus mest populære eksportartikkel!
Her er historien:

Det var en gang en gudinne som het Dirabkau. Hun bodde på en Ngibtal, som var en lite holme på korallrevet utenfor sørøstkysten av Babeldaob, den største øya i øyagruppen som i dag er landet Palau i Mikronesia.. Hun lærte folkene å dyrke taro, som er den viktigste rotfrukten på øyene.
    En dag hun var ute for å hente etter kompost til taroåkeren sin oppdaget Dirabkau et solegg, som hadde tatt formen av en pandanusfrukt. Hun tok egget med seg til huset sitt og la det forsiktig i en kurv. Tre dager senere ble et solbarn klekket ut av egget, og Dirabkau varmet babyen ved ildstedet sitt.
    Solbarnet vokste fort opp til en ung mann, som fikk navnet Terkelel, og han forsto snart at moren hans bare spiste taro. Han følte veldig synd på henne fordi hun ikke hadde noen mann som kunne fange fisk til henne. Terkelel svømte derfor ut i havet, dykket ned under øya og inn blant røttene til brødfrukttreet som grodde nær morens hus. Så steg han oppover mens han boret seg gjennom trestammen og tilslutt ut gjennom en stor grein. Det ble nå slik at hver eneste bølge som kom mot øya sendte en strøm av havvann opp gjennom stammen og brakte med seg fisk og annen sjømat, som fosset ut gjennom hullet i greinen og landet på bakken foran gudinnens hus. Dette var en gave fra gudene, en belønning for at Dirabkau hadde introdusert tarodyrking til menneskene.
    Hun og sønnen hadde nå mer enn nok mat, som de delte med naboene sine. Beboerne i de andre landsbyene, som ikke hadde vært så heldige å bli tilgodesett av gudene, ble sjalu på all maten og tilslutt kom folkene i en nabolandsby for å kutte ned treet.
    Det samme øyeblikket de hogget en øks inn i trestammen sprutet det en kraftig strøm havvann fram. Strømmen ble kraftigere og kraftigere, den ble til en flodbølge som fosset inn over øya og druknet den. Alle folkene på Ngibtal ble skylt på havet, unntatt Dirabkau, som Terkelel hadde plassert på en bambusflåte som drev i land på hovedøya Babeldaob.

Dirabkau ble siden til Milad, gudinnemoren på Palau. Hun fødte fire sønner, som ble selve hjørnesteinslandsbyene i Palau: Melekiok, Koror, Ngeremlenguii og Imelik. Disse elitelandsbyene ble siden det sosiale og politiske grunnmuren for det tradisjonelle Palau.
    Øya Ngibtal trodde man lenge bare fantes i myten, men i nå har fiskere og turister som har dykket der den skulle ha forsvunnet i havet sagt at man kan skimte korallbegrodde linjer av slike steinlagt stier som var vanlig i tradisjonelle landsbyer før i tiden.