Hiros trumpet

Påskeøya:
Kunne "Hiros trumpet" lokke fiskene til øya?
Påskeøya er mest kjent for sine statuer av stein, men artig er også det som blir kalt Hiros trumpet. Det er en stein med hull som skulle kunne bringe fiskene nærmere øya når han blåste i den. Samt gjøre befolkningen mer fruktsom.

Det er jo de store statuene som lokker turistene til Påskeøya (Rapa Nui), men det finnes også mye annet som som er spennende på denne isolerte øya midt ute i Stillehavet. Mye har med stein å gjøre og gjelder også den steinen som kalles «Pu o Hiro». På engelske

Kart med statuer

Mann blåser på steinen

Graven til Te Valu

Fotspor etter Moso

Leirgjøk

internettsider sies det å bety «Hiros trumpet». Det er ikke helt riktig. «Pu» betyr ikke trumpet, men blåseinstrument – et horn.
Regnguden
Legendene på Påskeøya sier at det var guden Hiro (som er Shiloh i de fleste polynesiske språk) som i riktig gamle dager brukte steinen. Hiro var regnguden, men han skal også ha tatt den hellige steinen med seg rundt rundt på øya. Ikke bare lokket lyden fiskene til øya, men at han blåste i den kunne også bety at folkene skulle komme til forsamlingshuset. Ja, lyden skulle også gjøre det lettere for kvinnene å få barn!
Sterk
Steinen er over en meter høy så den må ha vært ganske så tung å frakte rundt. Hiro skal ha gjort det ved å bære den så han må ha vært svært så sterk. Han må også ha hatt kraftig pust siden han klarte å lage så høy lyd! Kanskje var han en av «langørene» som som en gang skal ha bodd på øya?
     Den mest kjente langøren var Iko – kongen som skal blitt brent i en ild da det kom til krig mellom langørene og de polynesiske folkene (kortørene). Iko var den siste ren-ættede langøren.
    Langørene skal ha kommet fra over havet. De skal ha vært hvithudete, skjeggete, blonde/rødhårete og høye De ble gjerne kalt guder, man mente at det var disse kjempene som laget de berømte statuene før de forsvant.
Tuvalu
Det litt spesielle er at man i landet Tuvalu har et språk som er mer likt det gamle språket på Påskeøya enn i polynesiske land som ligger mye nærmere.
     Legendene der sier at en lyshudet kjempe som var den første til å finne de lave koralløyene. De kalte han Telematua («forfaren som løper»), og han skulle ha kommet fra Samoa. Det kan kanskje ha vært den kjempen man fortsatt kan se fotsporet etter i det landet, men de kalte han her for Moso. Han skulle ha hoppet eller vasset fra nabolandet Fiji.
     Fotspor etter en kjempe kan man finne på atollen Nanumea i Tuvalu. På Nukulaelae i samme landet finnes den store graven til en kjempe som het Te Valu.
Konkylie
I Tuvalu blåser man fortsatt på en «pu» når man kaller folkene til forsamlingshuset, men det er en konkylie man har lage hull i hvor man blåser. Man blåste også i konkyliehorn for å kalle skilpadder og fisker mot land i Tuvalu og andre steder i Stillehavet. I Salomonøyene lokket man til seg haier ved å rope på dem!
    Det finnes jo et blåseinstrument av stein, en okariana, som på norsk kalles leirgjøk. Den skal i Sør-Asia kunne spores tilbake helt til omtrent 30.000 f. Kr.
Gjerdet inn
Du finner «Pu o Hiro» på den nordlige kysten av Påskeøya. Den er idag gjerdet inn så man ikke skal skade steinen. Så du må ha tillatelse for å prøve deg som en Hiro!

For våre mysterier fra Påskeøya - klikk her
For våre fakta-sider om Påskeøya (Rapa Nui) - klikk her
For våre andre artikler fra Påskeøya - klikk her
For våre andre mysterier fra sydhavet - klikk her

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.