Jorda-rundt - New Zealand

"Jorden rundt
på 367 dager"
Del 2: New Zealand

Bjørg og Helge Aabye, samt sønnen Espen, la ut på en jorda-rundt reise som skulle vare ett år - og selvsagt sto Australia, New Zealand og sydhavsøyene på reiseruten!

"New Zealand har fått med seg det beste av både Irland, Sveits og Norge!"

Filmen "The Lord of the Rings", som ble filmet i New Zealand, har gitt landet mye oppmerksomhet og flere turister. De som så filmen la kanskje merke til at landskapet kunne minne om det norske. At det ikke var tilfeldig kan familien Aabye bekrefte:

- Den 2. januar tok vi den tre timer lange flyturen over fra Sidney til Auckland på New Zealand. Dette landet ble en utrolig kontrast til det stort sett varme, tørre og flate Australia. New Zealand har fått med seg det beste av både Irland, Sveits og Norge. Veldig grønt og frodig med nesten parkaktig landskap, ville fjell opp til 3800m, daler som kunne vært på Østlandet hjemme, og flott fjordlandskap på syd-øya. I tillegg er det et behagelig klima, flotte strender og masse spennende å se både fra Maori kulturen, og fra Europeere som kom hit tidlig på 1800 tallet. Da de første mennesker kom hit (maoriene, antagelig fra Polynesia) på 800 tallet fantes det kun fugler og noen iguaner. Ikke et eneste pattedyr og ingen slanger. Det siste finnes fremdeles ikke, men innførte pattedyr er det noe av. Først på 1300 tallet kom det en større innvandring av polynesiere (maorier).
Ringenes Herre
Etter tre dager i Auckland leide vi bil (150 kr. pr. dag alt inklusive) og kjørte sydover. Espen måtte innom Hobbitun i Matamata, og mye av turen her gikk til å finne frem til steder hvor Ringenes Herre ble spilt inn. Sydover langs vestkysten av syd-øya var vi innom noen isbreer (akkurat som de vi har i Norge) og vi dro til Milford Sound for å sjekke om fjordene var like fine som hjemme. Må innrømme at det var de, - nesten, selv om vi hele tiden fant at i Norge er de litt større, lengre, dypere og flere. Her er det for eksempel bare fire søstre, mens vi har syv.

Jo, her skjør de med pil og bue i Ringenes Herre. Nå Espen.

Norsk hytte i Norsewood med dagens innvandrere (fra Trøndelag).

Helge og Bjørg. Sigtseeing båt i Milford Sound.

Høyt dødsønske
Queenstown på syd-øya er for nordmenn antagelig mest kjent som alpinsenter, men dette er stedet hvor strikkhopping ble oppfunnet, og siden det har New Zealendere prøvd å overgå hverandre i å finne opp den ene mer (dum)dristige aktiviteten etter den andre. For mennesker med lavt adrenalinnivå og høyt dødsønske er dette stedet. Espen tok noe som het Flying Fox hvor han satt i en torpedoformet gondol som ble sluppet ned langs en vaier i tilnærmet fritt fall til det endte i et kjempeplask i vannet i over 100 km/t. Vi unnskyldte oss med at vi var for gamle, og det var vi fornøyd med helt til vi så en 75 år gammel dame som hoppet i strikk fra en paraglider 200 meter over vannet utenfor byen. Vi dro videre.
Pingviner, sel, hval og albatross
Utforsket resten av syd-øya, som stort sett består av sauefarmer og en del byer som er mer skotske og engelske enn det du finner i Storbritannia. Dessuten mye pingviner, sel, hval og albatross langs kysten, noe som minnet oss om at her var det ingenting annet enn åpent hav mellom oss og Antarktis.
Var forresten innom et Antarktis senter i Christchurch, det største i NZ; og den som glimret med sitt fravær var Roald Amundsen. Det faktum at han slo Scott på målstreken, og Scott ikke kom hjem igjen, har Britene og deres etterkommere ikke glemt.
Syv meter fritt fall
På tur nordover igjen stoppet vi i en uke i Rotorua på nordøya hvor det også var en masse halsbrekkende aktiviteter å velge mellom. Denne gangen slo vi til. Først var Espen og Helge på tur med jetbåt på en elv, hvor de i 80km/t over ned til 15cm grunt vann kjørte slalåm mellom stokker og trær, gjennom sivområder hvor vi ikke så noe, og med 360 graders spinn som gjorde alle ombord dyvåte. Caroline (Bjørg heter Bjørg Elisabeth Caroline, og Caroline er så mye enklere å bruke her) gjennomførte tandemhopp fra 12000 fot, med fritt fall i nesten 50 sekunder til ca. 4000 fot. Dette var oppfyllelsen av et ønske hun hadde hatt i mange år, og gebursdagspresangen hun fikk av Helge på sin 50-års dag. Hoppet ble behørig dokumentert på video av en som hoppet sammen med dem, og Carolines kommentar umiddelbart etter landing var, - "en gang til". Dagen etter var Espen og Helge på rafting i en elv som inkluderte en foss på syv meter fritt fall. Ifølge arrangøren den høyeste fossen i verden hvor det gjennomføres kommersiell rafting. I tillegg til dette var det kjelkekjøring nedover en åsside, kjøring med crosscarts, og rulling nedover en lang skråning inne i en stor gummiball (ca 3 m diameter) delvis fylt med vann. Fikk også med oss en fisketur på innsjøen ved byen, og var fornøyd med to ørret på hhv. 2 og 1,5 kg, foruten en tur på en vulkan i nærheten.
Varme kilder
Rotorua er det gamle senter for maorienes bosetting og kultur, særlig fordi det er utrolig mange varme kilder her. Vi var med på en kveld med oppvisning av dans og sang, og med et måltid forberedt på tradisjonelt vis i en grop fylt med varme steiner og hvor maten, - pakket i blader, dekket med sivmatter og så jord oppå det igjen, - ble kokt i flere timer før vi fikk det servert.
Byen har også den største geysir på New Zealand, og vi var heldige som fikk se den sprute over 30 meter høyt.
Slapp unna det verste
Whakatane ute ved kysten var neste stopp. Vi skulle ta helikopter ut til White Island som har den eneste kontinuerlig aktive vulkanen på New Zealand, men dessverre var alle turer avlyst, og dårlig værmeldinger i flere dager fremover gjorde at vi reiste videre nordover. (det viste seg etterpå at det dårlige været medførte de største oversvømmelser på NZ i moderne tid, men vi slapp unna det verste)
Behagelig klima hele året
Neste hovedstopp var Bay of Islands på østkysten nord for Auckland. Dette området har behagelig klima hele året og er det mest populære ferieområdet for New Zealendere. Slappet av her i 8 dager med en utflukt til det nordligste punktet på NZ. Også fint å plukke blåskjell (som her er grønne) og fiske på stranden nedenfor der vi bodde. Traff en gammel sjømann på den lokale pub som kunne mye norsk fra sin tid på norske båter.

Neste store utflukt var å cruise med MV Discovery fra Auckland. Endelig skulle drømmen fra Hawaii i 1975 oppfylles.

Av Bjørg og Helge Aabye

For å komme til våre faktasider om New Zealand, - klikk her.
For kart over New Zealand, klikk her.
For å lese flere reisebrev fra New Zealand, klikk her.
For å lese familiens reisebrev fra Australia, - klikk her.

Se våre forslag til drømmeturer til sydhavet! Klikk her

Tips en venn : "Har du lest familien Aabyes reisebrev fra New Zealand i internett-magasinet "Sydhav på nettet?"?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.