Tore og Odd-Erik til Marshalløyene

Tore og Odd-Erik på Marshalløyene:
- Atollen Arno
var bare perfekt!

Vi leste i forrige reisebrev hvordan reisen fra Palau til Marshalløyene satte tålmodigheten til Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet på prøve. Etter noen dager på hovedøya Majuro ville de prøve å komme seg ut til noen av de andre øyene i landet.

- Onsdag dro vi til Eneko Island, øya til RRE (Robert Reimers). For en gangs skyld var det strålende sol, helt til kvelden. Troperegnet strømmer til tider ned... Vi tok en liten båt ut. Det tok en halv time. Passerte mange små, vakre øyer. Eneko ligger like ved Three Bag Island, men er mye større og anlegget er vakkert. Man kan godt ligge over der. To unge kvinner fra Taiwan/USA skulle det. Vi hadde en deilig dag med bading, snorkling, samling av skjell langs stranden, turer på Sydhavsøya osv. Man hadde en herlig utsikt til en lang, lang Sydhavsstrand med palmer hele veien, det ble for meg en sinnsbilde på the Marshalls... Selvsagt var det ikke flere her enn oss 4. Det er så mange strender, og så lite turister...

Broen på Majuro

Atollen Arno

Bryggen på Arno

Eneko-øya på Majuro

Majuros senter

Høyeste punktet
- Torsdag prøvde vi å innbille oss selv at vi hadde noe å gjøre... Besøkte bl.a. Majuro bridge, da har man lite å gjøre når en bro blir en severdighet! Men det er det høyeste punktet på atollen, hele 7 meter... En dag besøkte vi Rita, den ytterste delen av det landfaste (motsatt Laura beach).
En annen atoll
- Idag ville vi til en annen atoll, men vi ville ikke ligge over selv her. Det er naboatollen til Majuro, og såvidt synlig fra denne. Båten skulle gå 10.30. 10.45 tøffet vi ut, passerte Majuro bridge, så begynte det... Vi hadde vurdert å ta med rom for å roe mannskapet i tilfelle av mytteri. Nå viste det seg at vi burde tatt Meyers's rom med for å roe våre egne nerver... Skipssekkene var forøvrig med (til kamera) og skipskjeksen. Det gynget og gynget, bølger slo inn. Måtte sette oss på dørken, men etterhvert fant vi ut at det bare var enkelte bølger som var store. Jeg så Arnoatollen komme, og i ly av den ble det roligere. Etter 1 time 15 min. la vi til en brygge som bare kan legges til ved høyvann (heldigvis var det det).
Perfekt
- Atollen Arno var bare perfekt! En ny lang, lang øyrekke med tett i tett av palmer... Vi la an på sjøsiden, men her var det for en gangs skyld svært vakkert, azurblå sjø, palmer, koraller... På sekunder kunne man gå over øya! Her var lagunen så liten at man kunne se kransen av øyer lett. Atollen er forøvrig spesiell, den omkranser tre laguner! Hovedveien var en sandsti under palmer... Et svært stille sted. Jeg badet på sjøsiden, så dro vi igjen.- Heldigvis var hjemreisen mer stille. Vi dro med bølgene og vinden, og etter 1 1/2 time var vi tilbake på Majuro.
Resorter flere steder
- Vi nøyde oss med Eneko, øya til Hotel Robert Reimers (RRE), og Arnoatollen. Tidligere hadde RRE resorter flere steder, men nå dro de kun til Eneko. Alle overnattingssteder med respekt for seg selv har en "resort" på en av øyene rundt DUD, selve hovedstaden på Majuroatollen (vi pleier å kalle "byen" Majuro eller downtown). Selv The Flame Tree har en øy, Three Bag Island med en mursten toetasjes bygning på (hvor de påstår man kan overnatte...).
Nå sitter vi på Tide Table, restauranten til RRE sammen med x-pats og kvinner som adopterer (big thing here) og må bli i 6-8 uker... Fredag kveld, undres hvor vi skal dra, Marshall Islands Club?
Stappfull kirke

Odd-Erik og Tore

- Så var tiden vår omme på Majuro. Søndag gikk med til kirkebesøk i en stappfull protestantisk kirke, folk hadde pyntet seg i søndagsklær - mennene i langbukse, sko og skjorte kvinnene i fargerike kjoler og blomsterpynt i håret.
Mandag ble den store reisedagen, Tore hadde fått en flight rundt 14 og jeg en kl 19 til Honolulu.

Av Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet

For Tore og Odd-Eriks første reisebrev fra Marshalløyene - klikk her.
For våre faktasider om Marshalløyene - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Marshalløyene - klikk her.
For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.