Norsk besøk Tarawa, Kiribati

Norske på atollen Tarawa i Kiribati:
- Vi ble stille...

Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet er som veteraner i sydhavet å regne, de har besøk kjente og ukjente øyer fire ganger i perioden fra 2005 til 2011. Det er ikke så mange nordmenn som har besøkt landet Kiribati, men de to bestemte seg for å prøve selv om de var usikre på hvordan de skulle få visum dit!

Odd-Erik og Tore

- Mauri! Vi har endelig ankommet Kiribati (uttales Kiribas)! Nordmenn og svensker er blant de få nasjonene som må ha visum til Kiribati. Vi hadde store problem med dette. Vi prøvde fra Norge, vi prøvde i Hongkong, vi prøvde hardt om morgenen etter å ha ankommet Fiji, bl.a. ringte vi vår kontakt i utenriksdepartementet. Tilslutt måtte vi endre flybillettene og dra 1 ½ døgn senere til Tarawa, hovedatollen. Dette kostet oss 900 kr. Hver!
Kort opphold Fiji

Gatekryss i Suva

- Så måtte vi ta en buss i 3-4 timer fra flyplassen i Nadi til hovedstaden Suva. Vi passerte mange av stedene fra 2005, det indiske templet, Tubakula (et guest house), Beach House (backpackersted). I Suva tok vi inn på gode, gamle South Seas. Kolonistil, en herlig veranda. Dagen etter var vi spente da vi ankom Kiribati High Commission som heldigvis lå like i nærheten, men etter 40 minutter hadde vi visa! Alt før brunch! Ny buss tilbake til Nadi hvor vi oppdaget New Town Beach. Her lå noen backpackersteder rett på stranden. Vi tok Aquarius Fiji, et litt rolig, intimt sted med svømmebasseng og pent anlegg, badet i en kjempevid bukt, solnedgangs-te, cocktails osv. Om kvelden gikk vi 3 minutter til travle Smuggler's Cove og så et flammeshow og drakk i Ghostship Bar.

Betio, Tarawa

Kontrasten ble stor
- Kl.5 om morgenen var vi om bord Air Pacific bound for Tarawa. Etter knappe 3 timer dukket atollene opp. Vår kontakt hadde dratt fra departementet for å stemple oss inn!! Hun kjørte oss så til en lodge, men vi ville heller til Mary's Motell. Dette er nå antagelig det beste overnattingsstedet i hele Kiribati! 99 australske dollar (Kiribati bruker nemlig australske dollar) for et rom, man får ikke mye for pengene her. Kontrasten blir stor fordi vi var litt på Fiji, som er tilrettelagt for besøkende, som har konkurranse og lave priser.

Butikk, Tarawa

Tradisjonelle stråtak
- På veien fra flyplassen - som ikke hadde ATM (minibank), ei heller en café, passerte vi en hel del kjente steder, hospitalet, museet, Otintaai Hotel (det tidligere storhotellet, nå forfalt), Parlamentet (det og kirkene er det eneste pene) og ankom Bairiki, hovedstaden etter ca. 40 minutter. Veien var dårlig og av og til så smal at vi kun hadde lagunen på den ene siden, havet på den andre! Folk bor i landsbyer med tradisjonelle stråtak på "boligene". Det som etter hvert gjorde oss stille var at vi passerte rønne etter rønne, søppel og skrot overalt. Slum.

"Causeway"

Slo alle rekorder
- Vi trodde ikke noe kunne være mer forsøplet enn Majuro på Marshalløyene, eller Honiara, hovedstaden i Salomonøyene. Denne pleier å regnes son det skitneste stedet i Stillehavet. Men dette slo alle rekorder! Dessuten har Honiara 2-3 storhotell av internasjonal standard. Tarawa-atollen har ingen! Honiara har Lime Lounge, en kaffebar som kunne ligget hvor som helst hva standard angår. Her er intet! Majuro har Robert Reimers etter at storhotellet der har gått nedenom og hjem. Tarawa er overbefolket, landsbyene har grodd sammen, lagunen er forsøplet og umulig å bade i unntatt på visse steder, fordi man har bygget "causeways" uten mulighet for gjennomstrømning av vannet.

Tore på stranden

Nedstemte og varme
- Vi tok en tur i Bairiki, "hovedbyen". Barna hadde idrettsdag på Nasjonalstadion, vi besøkte postkontoret og telekom. Nedstemte og varme hoppet vi på en buss til Betio og endte på shoppingstrøket, 2-3 støvete landhandlerier/lager, turistbyrået og filatelitjenesten, samt havnen. Etter solnedgangsteen med cognac tok vi en buss for å spise middag på Otintaai Hotel. Det var da vi oppdaget forfallet der.

Av Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet

Tore og Odd-Erik ble ikke lenge på Tarawa, de fikk nok av søppel og slum, og satte kursen for en av de ytre øyene: atollen Abemana. Om det var bedre der? Det skal vi lese om i neste reisebrev fra gutta!

For Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet egen internettblogg om turen - klikk her.
For våre faktasider om Kiribati - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Kiribati - klikk her.

Tips en venn:"Har du sett reisebrevet av Tore Gulbrandsen og Odd-Erik Fallet om deres besøk på hovedøya Tarawa i Kirbati i internett-magasinet Sydhav?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.