Thor Heyerdahl og spøkelsene.

Ble unge Thor Heyerdahl
tatt for å være et spøkelse?

Alle vet at vår verdensberømte, og nå avdøde, landsmann Thor Heyerdahl seilte fra Sør-Amerika til sydhavsøyene med balsaflåten Kon-Tiki. Men de færreste kjenner til at hans eventyr startet lenge før: Da han prøve å bosette seg på den isolerte øya Fatu Hiva med sin unge kone Liv. Det gikk ikke bra. De måtte til slutt gjemme seg i en hule av redsel for å bli drept av de innfødte!

Da Thor Heyerdahl i 1937 tok med seg sin kone Liv til Fatu Hiva i Marquesasøyene på en slags bryllupsreise ante han nok lite om hva som ventet dem. Unge Thor ville vende tilbake til naturen, knuse klokka og leve av det naturen kunne gi. Eventyret endte etter et år, med at Thor og Liv måtte skjule seg i en hule nede i strandkanten. Her ventet de på at et skip kunne komme og ta dem vekk: De var redde for at de skulle bli drept av de innfødte!
Ikke populær
Da jeg besøkte Fatu Hiva min seilbåt Coco Loco i 1984 traff jeg en tysker som studerte vår berømte landsmann, og han hadde følgende overraskende melding: "Ikke fortell til folkene her at du kommer fra Norge - ikke snakk om Thor Heyerdahl. Han er ikke populær her!"
Hva var det vår landsmann hadde gjort som var så ille at han måtte flykte? Hvorfor i all verden var han upopulær, så mange år etter?

Fatu Hiva

Hanavave-bukta fra forfatterens seilbåt.

Hanavave Bay, fra forfatterens seilbåt.

Forfatteren hvor Heyerdahls hytte engang sto.

Heyerdahls hytte med
gamle murer rundt

Thor og Liv bader i elva.

Thor og Liv bader i bekken, lykkelige den første tiden.

Mannen med elefantsyke, her ved poipoi-fatet, slapp skorpioner i Thor hytte.

Liv med hodeskaller - spion i bankgrunnen.

Liv med hodeskaller ved tabu-belagt gravplass,
- spion i bakgrunnen.

Isolert
Marquesasøyene er en av verdens mest isolerte øygrupper. Fatu Hiva (skrives også Fatuhiva) er en av de syv vulkanske, grønnkledde øyene som ligger mer enn tusen kilometer nordøst for Tahiti - hovedøya i Fransk Polynesia. Thor Heyerdahl hadde, sammen med sin Liv, plukket ut Fatu Hiva fordi den var så isolert. De ville bo på et sted hvor påvirkingen fra den vestlige verden hadde vært minst mulig. Fatu Hiva var i så måte et godt valg, for her levde folk stor sett slik de hadde gjordt i hundrevis av år. Kontakten med omverdenen var minimal, et par skipsanløp fra Tahiti i året var alt. Ja, selv i dag er det svært få hvite som besøker øya, stort sett bare jordomseilere som ankrer opp i Hanavave-bukta. Tenk hvilken opplevelse det var for de innfødte den gangen at det dukket opp en hvit mann som ville bosette seg på øya! En spennende begivenhet for det lille øysamfunnet, men samtidig sikkert skremmende. At han kom sammen med en hvit kvinne var en sensasjon, så uvirkelig var det at de innfødte måtte gni Liv i ansiktet for å være sikker på at hun ikke var en tahiti-kvinne som hadde malt seg!
Tilbake til naturen
Thor og Liv ville tilbake til naturen - de ville bo ute i jungelen og leve av det naturen kunne gi. De hadde knapt nok tid til å bli kjent med det lille øysamfunnet før de forsvant ut i bushen for å bygge seg sin lille bambushytte. Ikke bra. Det sosiale samværet er ofte det aller viktigste for folk i sydhavet. Det å kunne prate sammen, gjerne i timevis, er en uunnværlig og høyt verdsatt del av livet. Ikke bare snakker man med familien og de andre som bor i landsbyen, men øyboerne også setter stor pris på å snakke med besøkende. Selvsagt skal man også benytte enhver anledning til å feste sammen. Komme sammen i forsamlingshuset, spise god mat, holde taler og se på landsbyens unge jenter og menn danse lokal dans. Ja, selv i dag er hver eneste dag preget av et nært samhold, og det er ikke mange år siden dette var enda viktigere. Man dyrket grønsaker og frukt sammen, man samlet snegler og krabber sammen og man fanget fisken sammen. Alle i landsbyen gikk sammen om å hente materialer og få på plass vegger og palmetak når et nytt hus skulle bygges. Og husene skulle, den gangen som nå, bygges tett inntil hverandre. Gjerne så tett at man kunne sende en halv appelsin over til nabohuset uten å måtte lette bakstussen fra sittematten! Ja, man skulle dele sorger og gleder, arbeid og fritid. At Thor Heyerdahl slo seg ned ute i bushen, langt fra landsbyen, var nok ikke særlig populært: "Hva slags usosial type er denne hvite mannen? Gidder han ikke hjelpe til? Liker han og kona oss ikke?"
Protestanter og katolikker
Thor og Liv ble gode venner med Tioti, klokkeren i den protestantiske menigheten på øya. Problemet var at Tioti var det eneste medlemmet i den protestantiske kirken! Alle de andre var katolikker. Det er et ordtak som heter at man bør "tute med de ulver som finnes", og som eneste hvite mann i et samfunn som var helt annerledes enn det norske burde nok Thor ha forstått at det var dumt å bli for god venn med den eneste protestanten på øya. Det kan vel være at Tioti ved et av de første møtene hadde spurt hvilken kirke han og Liv tilhørte, og at Thor for å være høflig hadde svart at folk i landet han kom fra var protestanter. Klart Titoti ble glad over å få en trosfelle, og det skrøt han sikkert av ovenfor de andre ved hver anledning: At han og den hvite mannen tilhørte samme kirke. Klart de andre ble misunnelige på Tioti som hadde en hvit mann til venn, men sikkert også irritert: "Kom den hvite mannen hit og trodde at han var noe fordi han var protestant?"
   Vi trenger jo ikke reise lenger enn til Irland for å vite hvilke motsetninger det kan være mellom protestanter og katolikker. I sydhavet kan det være nesten like ille. På den bitte lille koralløya Puluwat i Mikronesia, hvor jeg er adoptert, er det selv i dag slik at landsbyen er delt i to - en del for katolikkene, en for protestantene. Gifter en jente seg med en gutt av annen trosretning har hun ikke noe annet valg enn å skifte trosretning og flytte til den andre landbydelen!
Ånder og spøkelser
Dårlige sosiale og kulturelle antenner var sikkert mer enn nok til at den unge Thor Heyerdahl ikke fikk noen særlig høy stjerne hos folkene på Fatu Hiva, men jeg tror at det viktigste var noe annet: Han og Liv ble ganske sikkert tatt for å være spøkelser!
   Er det noe øyboerne i sydhavet er redde for, selv den dag i dag, så er det spøkelser. Den gangen i 1937 da Thor Heyerdahl og hans unge kone kom til øya var det ganske mange som aldri hadde sett en hvit mann. At en svært så hvithudet mann skulle dukke opp på øya med en minst like hvit kvinne var jo nesten ikke til å tro. Og at de skulle slå seg ned uten i bushen var jo helt urimelig - utenkelig, umulig! Hvem ville vel overleve det? For så full av farlige spøkelser som bushen var...ingen som ikke selv var spøkelse eller sto på svært god for med dem kunne bo der. Og ikke nok med det: Thor og Liv hadde bygget den lille bambushytten sin på noen steinplattformer fra gamle dager. Blant overgrodde ruiner fulle av farlige spøkelser. Et sted hvor få torde sette foten sin etter solnedgang. Overnatte - nei, huttetu!!
   Men - alle visste jo at ånder og spøkelser var hvite, på samme måten som skjelettene til døde mennesker var hvite. Kunne det være…? Jo, det kunne ikke være noen annen forklaring: Thor og Liv var spøkelser. Kanskje de var kommet for å drepe alle på øya?
   At Thor og Liv også dro til hellige gravplasser fra gamle dager og smuglet med seg hodeskaller gjorde nok ikke noe særlig for å dempe opphisselsen!
Kannibaler
Jo, jeg nevnte at de innfødte på Fatu Hiva var kristne. Kirken er viktig for de innfødte i sydhavet, selv om den kristne troen ofte bare ligger som et tynt skall utenpå den gamle religionens tro og skikker. Selv i dag. Og den gang da Thor Heyerdahl slo seg ned på Fatu Hiva var det ikke så alt for mange årene siden de første misjonærene hadde kommet med sine trusler om helvete og løfter om evig liv.
   Thor hadde snakket med folk som hadde vært tilstede på menneskeofringsermenier og gamlingen Te Tei kunne fortelle at armen på en ung kvinne var det som smakte best! Vel, selv om kannibalismen har forsvunnet så tror man over hele sydhavet selv i dag på ånder og spøkelser, og det er jo ikke egentlig så rart: Den kristne kirken har jo den hellige ånd! De fleste steder vil du oppdage, hvis du kommer tett nok inn på de vennlige øyboerne som går i kirken flere ganger i uken og holder familie-gudstjeneste hver dag, at de tror at man kan skade eller drepe ved bruk av magi. Og at det slettes ikke er uvanlig at dette skjer!
   Jeg fikk selv oppleve hvor sterk troen på spøkelser er da jeg slo meg ned på atollen Nukulaelae i landet Tuvalu. Etter to års ekteskap ble min polynesiske kone Emma gravid med vår datter Sonia, og det at vi fortsatt bodde på vår holme Motuloa førte nesten til hysterisk utbrudd fra min svært så kristne og svært så sindige svigermor Fakalei: Hvordan kunne vi fortsette å bo alene på Motuloa hvor det var så mange spøkelser - hvordan ville det gå med det ufødte barnet i Emmas mage??
   Jeg hadde også opplevd hvordan folk på mange øyer nektet å tro at jeg seilte alene rundt på verdenshavene i min lille seilbåt Coco Loco. Det gikk rett og slett ikke an å seile alene på havet, for der var det enda flere spøkelser enn i bushen!
   Jo, Thor og Liv var nok spøkelser!

Av
Terje Dahl

Tillegg:
Thor og Liv gikk fra hverandre under den andre verdenskrig. Mange av beboerne på Fatu Hiva hevder i dag at Thor drepte konen sin på øya, men faktum er at Liv siden ble gift med en rik Rockefeller i USA. Deres sønn var for noen år siden i Fiji, hvor han ble bitt av en hai og nesten mistet beinet. Thor Heyerdahl la i 1947 ut på sin berømte Kon-Tiki ferd. Han døde av kreft den 18. april 2002 på familie eiendommen Colla Micheri i Italia, kort tid etter at han hadde vært i sydhavet for å se på hva som kunne være en pyramide i Samoa.

For å lese mer om Thor Heyerdahl og andre nordmenn i sydhavet, klikk her.
For å lese våre faktasider om Fransk Polynesia, klikk her.
For å lese vår artikkel om kannibalisme i sydhavet, klikk her.
For å komme til vår artikkelserie om kulturen i sydhavet, klikk her.
For å komme til Kon Tiki museets nettsider, klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artiklen om Thor Heyerdahl og spøkelsene på Fatu Hiva i internettmagasinet "Sydhav på nettet?"?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.