Kari og Ola på Falalop

Ola og Kari på Falalop:
- En vegg av alvorlige ansikter som stirret

Kari og Ola Ellingbø dro på flyreise jorda rundt - og Mikronesias øyer sto på programmet. Etter å ha opplevd en gjestfrihet utenom det vanlige på atollen Fais satte de kurs mot lille Falalop. Og det ble en skikkelig nedtur, for her virket det som om smilene og gjestfriheten var gjemt bort:

- Turens hittil største nedtur for oss ble oppholdet på Falalop, især starten. Da vi kom ut av flyet, møtte det oss en vegg av alvorlige ansikter som stirret gjennom oss. Ingen viste noe tegn til å skulle ta imot oss. Vi følte oss som "det usynlige mennesket". Så viste det seg at Julius på Yap slett ikke hadde ringt og fått tak i en vertsfamilie til oss. Før vi reiste fra Yap, snakket Ola med han på telefonen. Han sa at alt var ordnet…

Falalop er en del av atollen Ulithi som består av ca. 40 øyer og er en av verdens største atoller. Bare 4 av øyene er bebodd. Totalt bor det ca. 800 mennesker på Ulithi og halvparten av dem bor på Falalop.

Uglebriller og hatt
Så sto vi der da, og temmelig fortvilte var vi også. Kanskje det ville bli plass til oss på flyet tilbake til Yap, kanskje ikke. Det kom en litt brautende mann med uglebriller og hatt bort til oss og sa at det var fullt opp hos eventuelle vertsfamilier, men hotellet kunne han tilby oss rom på. Han så ut som en mafiaboss, maken til sleiping. Det viste seg etter hvert at vi var de eneste turistene disse dagene. Piloten forsøkte å komme i kontakt med Julius, men det var selvsagt ikke mulig. Enden på visa ble at ei dame, Helen, sa vi kunne bo hos henne. Vi hadde i grunnen ikke noe valg, og toget etter henne innover den regnvåte jungelstien.

Falalop fra luften.

Rett forbi oss
Helen jobber som bibliotekar på den videregående skolen og mannen hennes, Juanito, er lærer i mekanikk det samme stedet. Han så vi heldigvis lite til, for maken til uhøflig og lite trivelig person. Han kom på ettermiddagen, men så rett gjennom oss uten å svare på vår hilsen. "Dette er mannen min", sa Helen. Han ble nødt til å håndhilse på oss. Dagen etter kom han da vi satt ved bordet og spiste. Han durte rett forbi oss, fant seg mat og satte seg på en benk litt unna med ryggen til oss, OG han kunne snakke engelsk. Etter dette så vi heldigvis ikke noe mer til han.

Kari og huset

Utall mennesker
Helen, matriarken i familien, hadde et utall mennesker i kosten. De har tre, nå voksne, sønner. I tillegg har hun adoptert to jenter, nære slektninger. Både på Falalop og Fais betyr adopsjon noe annet enn hos oss. Hvis foreldrene godtar det, kan du adoptere et av barna deres. Det betyr at adoptivforeldrene har mest å si over barnet, men barnet har fremdeles god kontakt med familien sin. Kanskje har adoptivfamilien mer mat og færre egne barn. De hjelper derfor en annen familie. Helen adopterte fordi hun bare hadde sønner. I kosten hadde hun også en slektning på 60 år, Andrew. Han bodde for seg selv, men kom til middag. Helen er nok et "drivendes kvinnfolk", men hun har glemt å le - ja husker knapt å smile. Det samme følte vi gjaldt andre vi også møtte her på Falalop, en kjempekontrast til Fais. Vi forsto raskt at her var vi betalende gjester og ikke noe mer. Vi ble i grunnen oversett, men fikk tre måltider pr. dag og tak over hodet. I taket i skuret vi bodde i, som bar preg av å være bebodd av ungdom til daglig, var det sprayet med svart: "Fuck off".

Andrew

Utrolig snill
Hva gjorde vi så disse fire dagene? Vi gikk rundt øya og utforsket de vegene som finnes. Dette er i grunnen relativt raskt gjort. Stranda lå rett ved landsbyen vi bodde i, og den er nydelig. Sko på beina er nødvendig for det er steiner i vannet (dette er nok ikke som "Kanalen" i Qatar, men deilig vann- og lufttemperatur). Vi hørte mye lydbøker på iPod'ene og spilte kort. Ja, og så pratet vi med Andrew. Han var litt av en raring. Som ung hadde han gått på skole i Guam og regner seg som belest. Han er ugift. "Kvinnene her er bare opptatte av fjas. Jeg vil gifte meg med en som er opptatt av Gud og vitenskap", sa han. Dagen etter at vi kom, kom han slepende på et gammelt leksikon med en lang artikkel om Norge. Andrew er nok intelligent og har lest mye, men et eller annet sted på vegen har noe gått litt galt. Han uttalte seg som et lite barn til tider. Utrolig snill var han. Hver dag kom han med kokosnøtter til oss, og dette var fra en mann som hadde lite.
Sjefen
Andre dagen på øya tok Helen oss med til sjefen. Han var en koselig mann på 74 som tok imot gaven vår (en eske porsjonsposer med kaffepulver, to pakker sigaretter og en lighter) og snakket høflig med oss en liten stund. Han var tidligere lærer og god i engelsk. Han ba ikke om noen "landingsavgift", og det syntes vi var helt greit.

Ola på Fais.

Hostekuler
Annet er det vel ikke å si. Ola arvet Karis forkjølelse mens vi var der. Det har gått mye i snørr og hostekuler i det siste. Kan vi anbefale Falalop?? Tja, de har elektrisitet og en butikk uten varer, noen biler (av en eller annen grunn) og et meget enkelt, men dyrt hotell. Det er klart at du er kjempeavhengig av familien du kommer til. Om Fais blir for primitivt, så kanskje???? Vi følte at de har mistet kanskje det beste i sin gamle kultur på Falalop, stolthet av kulturarven, gjestfrihet og vennlighet. Falalops stilling for oss ble kanskje litt som å "hoppe etter Wirkola", men vår klare anbefaling er: Reis til Fais dersom dere er så heldige at det går fly dit, og bo hos Joe og Meegie Mareguinor (det er nok med Joe og Meegie, alle vet hvem de er). Vi opplevde søndag som en spesiell dag på Fais, så har dere muligheten, få med dere den.

Av
Kari og Ola Ellingbø

For Kari og Olas artikkel om oppholdet på Fais - klikk her.
For våre sider om Mikronesiaføderasjonen - klikk her.
For andre reisebrev og artikler fra Mikronesia - klikk her.
For Kari og Olas egne internettsider om reisen - klikk her.

"Paradiset Jeg Fant"
Etter eventyrseilasen i Coco Loco vendte Terje Dahl tilbake til sydhavet. Traff høvdingdatteren Emma Toematagi i det polynesiske landet Tuvalu og feiret bryllup i en måned.
"Skulle vi virkelig bygge vårt hjem på den ubebodd koralløya Motuloa, helt på verdens ende..?"
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr. 150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv - klikk her.