 | forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler |
debatt | video | musikk | mat
| | helse
| mysterier
|
penpals
|
linker |
billetter | kontakt |
|
 ENSOM
LAGUNE- Paradis? Mannen vinket to buskete øyenbryn mot meg og lo. En tørr, ironisk latter. - Javist, et ufordervet og solbadet sydhavsparadis! Øynene mine hang fast ved den sammensunkne skikkelsen på den andre siden av bordet. En tynn, sykelig utseende mann med et halvskallet hode, dype rynker rundt øynene og en solbrent nese som stakk ut over den ustelte barten. Han lignet ikke i det hele tatt på personen på bildet, men det hadde selvsagt sammenheng med at det gulnende avisutklippet hadde ligget i lommeboken min i nesten tyve år. «Ralf Peters. Etterlyst for voldtekt og mord». Jeg hadde endelig funnet han etter alle disse årene, den helvetes bastarden som hadde drept søsteren min. Jeg følte blodet stige til hodet. Rachel, snart skal han få blø like mye som han lot deg blø! Han tok deg i fra meg, men nå kommer han ikke unna lenger. Snart er det hans tur til å skrike ut i smerte mens redselen lyser ut av øynene hans! Jeg følte en trang til å reise meg opp, dra stinkdyret ut av stolen og plante neven i det forhatte ansiktet. Ta det rolig, gutt! Ikke enda! Jeg ristet løs fingrene som var hardt knyttet under bordplaten. Du må være hundreogti prosent sikker på at det er rett mann. Få han til å huske...få han til å svette! Deretter kan du finne en måte å bli kvitt den satanen på. Ulykker skjer lett på en øy som denne! Og du har massevis av tid, skipet vil ikke komme før i slutten av neste måned. - Men, dette er da virkelig slik et utrolig vakkert sted! Jeg gned de dunkende tinningene og gled tilbake i rollen som den naive turisten som hadde havnet på den isolerte øya Malolo i Stillehavet ved et rent tilfelle. - Hvordan hadde det seg at du fant Malolo? Jeg er sikker på at millioner av mennesker gladelig ville ofre høyrehånden for å kunne få leve på et sted som dette! Igjen den samme latteren. - Helt sikkert, helst sikkert. Vel, jeg ville gi begge mine solsvidde armer for å kunne komme meg vekk fra dette forbannete paradiset! Han skjenket seg selv nok en drink og tømte glassert i en svelg. Rom. Overproof, 60 prosent. Ikke en dråpe blandevann. Flasken var så godt som tom, vi hadde drukket siden middag. - Hvorfor det? Hvorfor lever du på Mololo om du ikke liker deg her? Vi satt på en veranda av bambus mindre enn ti meter vekk fra stranden. Det var nesten blitt midnatt. Skyggene fra palmebladene høyt over hodene våre danset en sakte ballett på den månebelyste korallsanden, til musikken av susingen av de fjerne bølgene på havsiden av atollen og gnissingen fra sirissene som gjemte seg et sted der ute bak den tropiske nattens varme sceneteppe. Ekkoet av applausen fra tusenvis av stjerner blinket på den ensomme lagunens speilblanke overflate. - Så du syntes det er pent her, hva? Jovisst, forbannet pent! Kritthvite strender og krystallklart vann...jovisst! Det er bare det at når du har sett den samme jævla stranden i nærmere tjue år, så vil du ikke ha det spøtt mot å kaste øynene på en grønn elvebredd, ikke engang et forbannet tåkelagt myrhøl! Det kan jeg love deg! Tyve år! Joda, det stemte jo bra. Tyve år siden du klarte å stikke ifra politiet... Vel, du har ingen steder å rømme nå! - Men hvorfor reiste du fr.. - Kanskje du også tror at jeg er verdens heldigste menneske, som kan ta en svømmetur i lagunen og fiske hver dag? Å ja, så heldig da gitt.... Du kan jo prøve å koke en tunfisk på den forbannete parafinovnen i kjøkkenet og vi vil ha flere fluer i huset i løpet av to minutter enn det finnes i en forbannet afrikansk flyktningeleir! Fingrene mine skalv fortsatt. Ingen grunn til bekymre seg noe mer om slike ting nå, mister Forbannet Peters, snart kan du glemme fluene. Jeg skal grave et pent hull i sanden hvor fluene ikke vil nå deg. Og de vidåpne øynene dine kan hvile seg fra synet av Malolos kritthvite strender,ja, du vil ikke engang føle åtselormene som spiser seg inn gjennom huden din..! - Men, det virker på meg som om du har klart å holde fluebestanden svært så godt under kontroll, og hva betyr vel et par fluer sammenlignet med overfylte byer full av forurensing? Her er du velsignet langtunna stress og arbeidsløshet. Er du fra London? - Det skal jaggu være sikkert at vi er langt vekk. Han løftet glasset og studerte den brune væsken med et utrykk av trist bitterhet. - Vanskelig å komme lenger vekk, ikke sant? Dette er forbanne meg verdens ende. Post og forsyninger en gang i måneden, hvis jeg er heldig... Årevis siden jeg sist så en engelsk plumpudding. Corned beef på boks og ris full av kravlende biller. Jeg må til og med bestille flaskene med rom helt fra det forbannede USA, har du hørt på makan? Skål! - Skål! Jeg fuktet leppene og kjente hvordan det sterke brennevinet brant på tungen. - Jo, dette er jo en svært så isolert del av Stillehavet, men de innfødtes vennlige smil må jo være langt bedre enn sure fjes som gjemmer seg bak morgen-avisene på trikken hver mandag morgen! - Smilende fjes? Joda de flirer nok dagen lang, men prøv å spør dem om noe annet en den forbannete fiskingen deres. Spør dem hva de syntes om Hamlet og de vil svare deg at de ikke har sett han på en stund! - Hvorfor reiser du ikke, drar hjem til England? Han ristet sakte på hodet og ordene var knapt hørbare. - Kan ikke. Kan ikke...kan ikke reise hjem til England... Han tømte glasset, tørket barten med en ustødig hånd og så på meg med øynene til en tiggende hund. - Du har sikkert sett alle de pene jentene i landsbyen, ikke sant? Sett dem vasse rundt den forbannete lagunen mens de gjennomsiktige lavalava'ene klamrer seg til svulmende former og dråper vann glitrer i det lange svarte håret? Og kanskje lurt på hvorfor jeg ikke har giftet meg med en av dem? Han pustet dypt inn og stirret ut i den mørke natten. - Jeg hadde engang en kjæreste. I England. Jeg elsket henne..elsket henne... Og hun? Vel, jeg trodde hun elsket meg.... Hun sa det...og ...vi var hemmelig forlovet. Så.. så en morgen....jeg fikk fri fra jobben da et møte ble avlyst ...Jeg gikk til leiligheten hennes. Der var det en....en annen mann.. - En annen mann? Plutselig følte jeg meg årvåken, her kom det jeg ventet på! Her kom det plumpende ut som hadde brakt meg hele veien fra den andre siden av kloden! Ja, jeg hadde ikke hatt mulighet til å komme etter han tidligere. Jeg hadde vært for opptatt med å skape meg en karriere i politikken, noe som ikke hadde vært lett for en mann fra den gale siden av Themsen. Jeg hadde klart meg brukbart, faktisk så bra at det var snakk om at det var gode muligheter for et sete i underhuset neste høst. Og at jeg til og med kunne ende opp i statsministerboligen i Downing Street, hvis jeg spilte kortene mine riktig. Jeg hadde ikke råd til å la en gammel familieskandale komme ut i nyhetene, selv ikke etter tyve år. Og iallefall ikke denne skandalen. Jeg var rett og slett nødt til å sørge for at min søsters morder aldri ble funnet! - Ja, en annen mann. Han hoppet ut av sengen ... og ...rev til seg klærne.. Jeg så ikke fjeset hans, han stormet ut bakdøren. Og hun...hun lo av meg mens hun rettet på underskjørtet. Ja, forbanne meg , tror du ikke hun lo av meg! Så...så.. jeg slo. Hun...hun snublet og falt bakover. Hodet traff den skarpe kanten på nattbordet. Blod...blod...blod.. Jeg fikk panikk. Flyktet. Fly, skip... Jeg hadde trodd at hun elsket meg... Å...Rachel..! Han la hodet på bordplaten og dekket det med hendene. Skuldrene ristet. Jeg reiste meg. Sinnet hadde forsvunnet. Jeg følte nesten synd på mannen, han hadde sittet i sitt eget fengsel i nesten tyve år, dømt seg selv til livsvarig opphold på Malolo! Den sammensunkne figuren ved bordet stivnet, og med et siste hulk rettet min vert seg opp og stirret på meg med kullsvarte og bunnløse øyne mens han sakte tørket vekk tårene som rant nedover kinnet. - Vær så snill å bli sittende, herr Gilmore! Jeg frøs fast. Han visste navnet mitt! - Jeg så aldri mannens ansikt, men jeg så et veldig spesielt fødselsmerke på den høyre skulderen. Hånden min beveget seg automatisk opp mot skjortekragen. - Ja.... du burde aldri gå ut i tropesolen uten skjorte, herr Gilmore, stemmen var knivskap og stø, som fra en annen mann, - det er så alt for lett å bli alvorlig brent! Jeg følte meg svimmel. - Og selvsagt...du skulle aldri ha elsket søsteren din så mye. På den måten. Dere var tvillinger, ikke sant? Jeg prøvde å røre på beina, men de føltes alt for tunge. Ville rope ut i sinne, men tungen min var lammet! Jeg prøvde å klamre meg fast til bordet av bambusrør, men de valne fingrene fikk ikke tak og jeg gled sakte ned på det uhøvlede plankegulvet. - Hva er iveien, herr Gilmore? Har du drukket for mye, eller var det noe i suppen som ikke bekom deg vel? Uffamei, da...! Hørte jeg at du sa at du ville ta deg en svømmetur i månelyset? Du skulle ikke gjøre det, vet du. Du ser ikke ut til å være i form til å svømme, selv om jeg hjelper deg ned til stranden! Stemmen syntes å komme langt vekk fra. Suppen.., han hadde hatt gift i suppen..! Jeg prøvde desperat å reise meg, men alt jeg klarte var å hale meg opp på knærne...og så falt jeg tilbake igjen. Det var umulig å holde øynene oppe, det var som om hele verden dreide seg rundt ... bleknet .... forsvant... - Vel, om du virkelig insisterer så skal jeg støtte deg ned til stranden. Men ikke si at jeg ikke advarte deg! Det er så alt for mange haier i den forbannete lagunen..! ..... "Ensom Lagune" en kriminalnovelle skrevet av Terje Dahl. Den er fra novellesamlingen "Terje Dahls beste grøss". For mer informasjon om novellesamlingen og eventuelt kjøpe den - klikk her! For informasjon om Terje Dahls bøker - klikk her. forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt | video | musikk | mat | helse | | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt | |
Terje Dahls bøker kan nå kjøpes som rimelige ebøker!
|
"Det
Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling. " - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..." Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,- |
| "Paradiset
Jeg Fant" Etter eventyrseilasen i Coco Loco vendte Terje Dahl tilbake til sydhavet. Traff høvdingdatteren Emma Toematagi i det polynesiske landet Tuvalu og feiret bryllup i en måned. "Skulle vi virkelig bygge vårt hjem på den ubebodd koralløya Motuloa, helt på verdens ende..?" Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,- |
| "Paradiset
Farvel!" Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmeblader og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp... Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,- |
| "tur-retur"
Terje Dahl og hans lille families dro på besøk til deres fortapte paradis i Tuvalu. På veien tilbake til Norge hadde de lengre opphold i Fiji og New Zealand. "Vi hadde reist fra alt vi hadde bygget opp. Det var med blandete følelser jeg lastet kopper og kar om bord i jolla." Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150, |
|
"I
Vårt Billede"
I science-fiction romanen "I Vårt Billede" lar Terje Dahl en menneskelig utseende romfarer fra en annen planet crashlande på en sydhavsøy hvor folkene befinner seg på steinaldernivå. Klikk her for å lese utdrag fra boken. Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,- |
| Novellesamlingen
"Terje Dahls beste grøss." En samling av Terje Dahls beste kriminal- og science-fiction noveller, flere av dem med sydhavsmiljø.
"- Jeg har prøvd å hale meg inn, men vannet bare presser meg ned. Vi seiler for fort. Få opp farten, Lise! Jeg begynner å bli sliten! Lise trakk på de brune skuldrene og la vinsje-håndtaket ned: - Vel, jeg tror ikke jeg vil hjelpe deg, Pelle. Sorry!" Klikk her for å lese mer om novellene i samlingen. Klikk her for å bestille. Pris kr.150,- |
|
Rabatt
- spar penger:
|
|
For
Terje Dahls personlige hjemmesider
- klikk her |