Det Siste Paradis

Den utrolige soloseilasen til
Det siste paradis

- Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia i 22-fots Coco Loco. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett, men jeg opplevde jo så mye spennende..!

Terje Dahl seilte alene til sydhavet i 22-fots Coco Loco, den minste norske båten til å legge ut på en jordomseiling. Alle sa at han ville forlise før han kom til Danmark.
- Vel, jeg forliste jo nesten da jeg kom til Danmark, gikk på grunn og ble sittende bom fast, sier Terje med et smil. - Og utenfor Nederlandskysten måtte jeg taues iland fordi jeg var totalt utkjørt etter tre døgn uten

Terje ordner seilene

søvn, men etter det gikk det lettere!
Sover
- Mange har lurt på hvordan man får søvn når man seiler alene, om jeg ankret opp eller drev rundt med seilene nede. Det blir jo litt vanskelig å ankre opp når det er mange hundre dypt, så ute på storhavet er det slik at man bare seiler på - dag eller natt. Man legger seg rett og slett til å sove - og lar vindroret være styrmann. Det er svært få skip som krysser de rutene som jordomseilerne følger. Det tok meg 27 dager å seile over Atlanter'n, og den eneste farkosten jeg så var en annen seilbåt!
Storm og sjøløver
- Min første storm fikk jeg også på vei over Atlanterhavet. Den var så sterk at jeg seilte i fire knops fart med vinden uten å ha et eneste seil oppe, men lille Coco Loco klarte seg med glans! Etter Karibien bar det ut i Stillehavet, og etter å ha drevet rundt uten vind i 18 døgn i Panamabukta kunne jeg svømme sammen med sjøløvene på Galapagos-øyene. Så ventet 32 dager med flott spinnakerseilas hele veien før jeg kunne gå iland på øya Fatuhiva hvor Thor Heyerdahl prøvde å vende tilbake til naturen som nygift, sier Terje.

Terje Dahl ved Nan Madols ruiner. Klikk for hans artikel om stedet!

Terjes rute - klikk for stort kart over Stillehavet.

Fire og et halvt år
- Jeg hadde plukket ut Tuvalu, Kiribati og Marshalløyene som mål før jeg dro fra Norge, for jeg ville besøke øyer som lå utenfor det man kaller melkeruta for jordomseilere, øyer hvor jeg håpet folk fortsatt levde sitt tradisjonelle sydhavsliv, forklarer Terje.
Terje hadde ikke satt noen tidsplan for sitt prosjekt, men hadde spart penger nok til å holde det gående noen år hvis han ikke flottet seg for mye. Etter Fatuhiva i Marquesasøyene fulgte øyrike på øyrike: Tuamotuøyene, Tahiti, Cookøyene, Amerikansk Samoa, Samoa, Tuvalu, Kiribati, Marshalløyene, Mikronesiaføderasjonen, Papua Ny Guinea og så Salomonøyene. Her ble Coco Loco ble pårent av et skip mens Terje var på land for å få kjøpt et nytt anker. Fire og et halvt år etter at han kastet loss fra Rådhuskaia i Oslo!
Svært få hvite

Seilkano i Puluwat

Terje Dahl kom fram til øyene han hadde satt som mål å se, og etter det fortsatte han seilasen fra den ene isolerte øya til den andre. Og for noen eventyr han fikk være med på de årene - opplevelser som svært få hvite har vært med på: Dykke etter perlemuslinger, fange havskilpadder, svømme blant haier, danse med hofterullende vahiner på Tahiti, seile utriggerkano, danse lokal dans for 600 gapskrattende innfødte i Kiribati, bite ihjel blekksprut med tennene, spise hund,

Terje spiser hund

finne gigantmuslinger, bli adoptert på en øy hvor jentene kun gikk i ledeklede, være med de siste sydhavs-navigatørene i havgående kanoer, bli vekket opp med kniv på strupen i Papua Ny Guinea, lete etter flaggermus i dryppsteinshuler, få båten full av Ponapes ville jenter, utforske de mystiske ruinene Nan Madol, være ombord i Rainbow Warrior før den ble senket, klatre i palmene etter drikkenøtter - bare for å ramse opp noen av hendelsene!

Coco Loco i Bora Bora

Ikke lot seg reparere
- Ja, hadde ikke Coco Loco blitt skadet så mye at hun ikke lot seg reparere så hadde jeg vel seilt rundt i Stillehavet enda, smiler Terje. - I i Mikronesia hadde jeg funnet ut at det å seile hele jorda rundt ikke var noe å strebe etter. Stresset og kulda i Norge var liksom ikke noe å lengte etter! Selve seilingen var jeg nok forlengst lei, det er ingen som seiler så langt som syntes det er så stas å duppe opp og ned på et endeløst hav, spenne på seg sikkerhetsselen når truende skyer nærme seg og banne og sverte om natten fordi man er redd for å dunke inn i et korallrev når som helst! Men det å lære nye kulturer å kjenne, få nye venner, kaste seg ut i nye og spennende opplevelser.... det var en annen sak!
Returbillett
Etter at Coco Loco ble ødelagt dro Terje til Norge for å hilse på venner og familie - og utgi en bok om sine eventyr. Terje hadde returbillett i lomma, og etter et par måneder med lange underbukser og raggsokker satt han på flyet tilbake til sydhavet og nye eventyr. Men det er en annen historie!
E-bok
Boken om Terje Dahl soloseilas "Det Siste Paradis" får man ikke lenger i bokhandlene, men den kan kjøpes som e-bok - som man mottar som e-post, billig og greit!
- Mange har i dag med seg sin bærbare datamaskin over alt, og det å lese en bok på skjermen er omtrent like greit som en e-bokleser. De som liker å holde i papir kan jo rett og slett skrive boken ut på en vanlig dataskriver, sier vår redaktør og forfatter.
Under finner du utdrag av noen kapitler i boken - for å få med deg hele den spennende handlingen kan du jo bestille e-boken med en gang - klikk her.

UTDRAG FRA BOKEN "DET SISTE PARADIS"
- boken om Terje Dahls seilas til sydhavet.

Fra kapittel 3.
"- Hei, Terje! roper Are over larmen. Are er skipper på norske Søren Sofie. - Vi har tenkt oss på haifiske imorgen, vil du være med?
    Det er nyttårsfest og fest i Frangipanni Bar på den lille øya Bequia midt i Karibien. En feststemt og fargerik blanding av innfødte, turister og seilere trenger seg sammen rundt dansegulvet. Ingen parkett, her nei, bare en liten grusplass foran bardisken. Stjernene titter ned mellom palmekronene, og den svalende brisen fra havet fungerer som aircondition.
    - La Coco Loco klare seg en dag alene, og bli med oss, gjentar Are, - en kjentmann har fortalt meg hvor det er drøssevis av hai, og jeg...
    Resten drukner i rop og klapping. En kjempekar avslutter et improvisert solonummer på trommen laget av et avsagd bensinfat. Svetten siler nedover de muskuløse, brune armene, og tennene glinser kritthvite i stjernelyset.
    - Hva sa du, Are? prøver jeg meg, men det elleve manns sterke steelbandet dundrer løs så jorda rister. Håpeløst. Jeg hever glasset og nikker - klart jeg vil være med! Rytmene blir mer og mer eggende, og danseføttene kribler. En jente på en engelsk seilbåt tar fra meg glasset og drar meg ut på det tettpakkede dansegulvet.     Jammen bra det er mørkt og tettpakket, for hvordan man skal danse etter disse rytmene aner ikke jeg! ...

Fra kapittel 19.
...Har noen fisk gått på i gryningen? Nei. Fiskestanga på babord side peker ubesværet mot en lyseblå himmel, og det tykke dørgesnøret på styrbord henger også urørt i kjølvannet. Like godt det. Jeg har fortsatt masse mat fra den tikilos tunfisken jeg fikk i går like utefor lagunen i Puluwat. To fat med stekte fiskestykker står på dørken, og i manntauet henger strimler for å bli til tørrfisk.
Jeg konstaterer med et øyekast at storseil og fokk står som de skal og huker meg inn i hytta. Vannet koker, dampen står ut av tuten. Jeg skrur av blusset og putter to teposer opp i kjelen. Bøyer meg halvveis ut av cockpiten og bryter løs noen bananer fra klasen som henger ved kompasset. To er overmodne og hives overbord. Jeg balanserer matfatet på knærne og setter tekoppen på dørken.
Pokker også at jeg har vært for lat til å montere slingrebordet! Vel, jeg får greie meg uten. Finner en flaske i matskapet og heller en gulbrun væske over risen og bananene. Plukker opp skjeen der den hadde falt og skyfler i meg. Mmm, smaker godt med kamaemae på risen. Smaker nesten som honning, denne gyldne væsken man får når man koker sevjen fra kokospalmen. Etter den første tekoppen er det slutt på sukkeret. Jeg setter fra meg matfatet og kravler inn i forpiggen. Løfter opp madrassen og fjerner lokket til oppbevarings- skottet. Finner sukkeret blant cornebeef-bokser og suppeposer, og rygger ut igjen. Prøver å finne balansen i cockpiten ved å klemme knær og albuer mot karmene. Heller sukkeret fra posen over i plastflasken som gjør tjeneste som sukkerkopp. En klump rutsjer ut av posen, treffer kanten og strør seg ut over teppet på dørken. Det var da som bare... Hold deg rolig, Coco Loco, du vil vel ikke sukres over det hele?...

Fra kapittel 20:
... På mine tilrop dukket en søvnig Ian opp i cockpiten, sperret øynene opp og utbrøt:
    - What a bloody performance!
    De sammenbundne skipene var nær nå, så jeg ba Ian varsle havnevesenet og nabobåten Romer over radioen. Skipene hadde drevet rett mot Coco Loco, så jeg sprengrodde tilbake. For seint! Motoren nektet å starte, og skipene gled inn mot baugen på Coco Loco. Jeg prøvde å skyve mitt lille hjem unna de rustne kjempene, men lemmen på et landingsfartøy stakk for langt ut. Styrbord vindu ble trykket inn, og Coco Loco med bøye og moring ble dyttet mot Mathilda. I vill fart skar jeg over bøyetauet og skjøv oss fri. Motoren startet denne gang, men ville bare gå på en sylinder.
    Vinden hadde blåset seg kraftig opp i løpet av få minutter, og var nå for sterk til at jeg kunne seile ned til havna. Ut av øyekroken så jeg skipene skrense borti Mathilda og fortsette ut i mørket. Jeg prøvde å komme opp til Ian for å henge meg på han, men så stoppet motoren. Det var bare å kaste ut begge ankrene og håpe det beste.
    Vinden økte og økte. I bygene krenget Coco Loco faktisk så mye at vannet slo over ripa, noe som aldri hendte under seil! Jeg skrudde på radioen, - joda, Ponape var truffet av orkanen Lola! ...

For å få med deg hele den spennende handlingen - klikk her og bestill!
For informasjon om alle Terje Dahls bøker - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest om Terje Dahls bok om hans soloseilas til sydhavet, "Det Siste Paradis", i internettmagasinet Sydhav - sydhav.no?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

Rabatt - spar penger:
Kjøp tre av Terjes e-bøker
i og få 10% rabatt!
Klikk her for å bestille.

"Det Siste Paradis"
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.

"Paradiset Jeg Fant"
Etter eventyrseilasen i Coco Loco vendte Terje Dahl tilbake til sydhavet. Traff høvdingdatteren Emma Toematagi i det polynesiske landet Tuvalu og feiret bryllup i en måned.
"Skulle vi virkelig bygge vårt hjem på den ubebodd koralløya Motuloa, helt på verdens ende..?"
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,-

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmeblader og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,-

"tur-retur"
Terje Dahl og hans lille families dro på besøk til deres fortapte paradis i Tuvalu. På veien tilbake til Norge hadde de lengre opphold i Fiji og New Zealand.
"Vi hadde reist fra alt vi hadde bygget opp. Det var med blandete følelser jeg lastet kopper og kar om bord i jolla."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,

"I Vårt Billede"
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille. Pris kr.150,-

For Terje Dahls personlige hjemmesider
- klikk her