Christmas Island

Kristian besøkte Christmas Island:
- Rene eventyrferden!

Christmas Island er en atoll i den isolerte Line Islands-gruppen som tilhører Kiribati. På lokalt språk heter den Kiritimati. Den regnes gjerne som verdens største atoll, og den er også et eldorado for fiskere. Da Kristian Grande fra Trondheim fortalte at han var turist fra Norge ble folkene overrasket - norske turister hadde de aldri hatt der!

Atollen fikk navnet fordi den ble oppdaget på juleaften i 1777 av kaptein Cook.

- Jeg har vært på Kiritimati (Christmas Island) som tilhører Kiribati. Det er en liten atoll som ligger midt i Stillehavet ca 2000 km sør for Hawaii. Jeg kommer nok aldri til å finne noe like spennende og eksotisk, det var rene eventyrferden!
Flaggboka
- Når jeg var mellom 8-11 år hadde jeg fått en stor interesse for flagg. Jeg satt hele tiden med flaggboka til mormor og morfar Målfrid og Rolf Arne Grande. Dermed bestemte de seg for å ta meg med til et land i Stillehavet. Slik at vi la opp boka på Stillehavsiden og jeg pekte blindt på et av flaggene på siden. Det ble Kiribati og dermed gikk reisen til Kiritimati som var innen rekkevidde fra Honolulu hvor vi ferierte i 3 uker etter turen på Christmas Island.
Klødde seg i hodet
- Husker godt hvordan de som jobbet på Captain Cook hotell (det eneste hotellet på øya) klødde seg i hodet når vi fortalte dem at vi var norske turister. I følge dem, var de eneste som besøkte øya sportsfiskere. Jeg hørte rykter om at det en gang hadde vært noen sportsfiskere fra Sverige på øya, men Nordmenn hadde de aldri hørt om.

Kristian og morfar

Kristian på øy i lagunen

Christina og hennes far

Christmas Island

2 bord og noen stoler
- Det man bør gjøre hvis man befinner seg på Kiritimati er å besøke Christinas Restaurant som ligger i hovedstaden London. Da vi gikk inn og lurte på om vi kunne få noe å spise, fikk vi beskjed om at det selvfølgelig ikke var noe problem men at vi like godt kunne gå litt rundt i nabolaget og se oss rundt mens de forberedte maten. Det var ingen andre gjester der, men det slo meg at de ikke akkurat var vant til at det kom mange besøkende i løpet av dagen. Dette er nok det man kan kalle et lokalt spisested med bare 2 bord og noen stoler, som forøvrig ble drevet av Christina og hennes far.
Banana Village
- For å komme til London med bil må man passere en liten landsby som heter Banana Village. Her stoppet vi flere ganger i løpet av vårt besøk på øya. Det man må gjøre her er å gå rundt i landsbyen på jakt etter håndlagede suvenirer. De lager alt fra kniver med haitenner (som jeg kjøpte), til skulpturer, krukker og mye annet. Det som kommer til å slå den reisende er vennligheten man opplever blant lokalbefolkningen. Siden det som regel kun er sportsfiskere på øya, er de ikke veldig vant til turister som kommer og ønsker å kjøpe lokale varer. Uten å spørre om det og på tross av at ingen av de lokale i landsbyen snakket engelsk ble vi straks tatt med for å se på den lokale skolen, kirken og husene deres, ja hele landsbyen egentlig. Det anbefales med andre ord sterkt å ta en stopp innom Banana Village.
Båt med styrmann
- Vi leide bil slik at vi kjapt kunne ferdes rundt på øya. Hvis noen mot formodning en dag drar til Kiritimati må man leie båt med styrmann å dra ut til Motu Tabu (fugle øya) som tar ca 30 minutter med mellomstor båt med påhengsmotor fra øyas hovedstad London.
Bade i de fantastiske lagunene
- Det man uansett skal gjøre hvis man er på Kiritmati er å bade i de fantastiske lagunene. For du kommer aldri til å finne noe lignende igjen. Det kan jeg skrive under på. Hvis du bor på Captain Cook hotell, tar det ca 10-15 minutter med bil litt innover øya for å komme til de fineste lagunene. Det beste med alt er at du og dine med reisende mest sannsynlig kommer til å være her alene. (så sant det ikke er søndag, da drar de lokale ut til lagunene og bader og spiser mat). Jeg var der så å si vær eneste dag og det var bare søndag jeg traff folk. Det er som sagt vanskelig å sette ord på den følelsen du får når du ser lagunene og ikke minst når du hiver deg uti det klare, grønne vannet.
Paradis
Plutselig går det opp for deg, ja, du er i paradis. Jeg husker godt hvordan armen min ble både gul og blå fordi jeg måtte klype den for å være sikker på at dette ikke var en drøm. Stillheten man opplever av å være på et så stort og vakkert området helt alene er ubeskrivelig. Bare turen gjennom de fantastiske laguner og rundt alle korallrev var som en drømmereise. Når man bare ser grønt hav, fantastiske laguner og små øyer virker det som hele verden står stille, den stillheten må oppleves. Der og da virker det som man er alene i verden. Uten tvil det mest eventyrlige jeg noensinne har opplevd! Det er ene og alene den følelsen jeg savner, og som jeg en dag bare må få oppleve igjen. For en ting er sikkert, en dag er jeg tilbake på Christmas Island.

Av
Kristian Grande

For vår artikkel om fluefiske på Christmas Island, klikk her
For faktastoff og andre artikler om Kiribati, klikk her

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl