 |
|
Bobil
i Australia:
- Røde og spesielle fjellformasjoner
reiste seg opp!
Billedkunstneren Ingela Birkeland fra Elsfjord leide en bobil i Alice
Springs, så reiste hun og datteren hvor fargene var flotte,
men temperaturen veldig varierende.
-
Da jag kom til Brisbane fikk jeg følge av min datter Camilla
på reisen videre
til Alice Springs, hvor vi
leide en bobil. Jeg hadde bestilt en mindre bobil, men da vi kom til
Alice Springs og Uluru ligger midt
i Australia, og temperaturen kan variere mellom nærmere
50 grader pluss til 7 grader minus! |
utleiefirmaet
hadde
de bare store igjen, så vi måtte
bare akseptere denne monsterbilen. Det viste seg å gå
fint å kjøre den og venstretrafikken gikk også
greit å forholde seg til.
Fryse
oss ihjel
-
Første natten ble vi igjen på en campingplass i Alice
Springs, da vi kom dit så pass seint på dagen
 |
Datter og monsterbil
|
- heldigvis
- da det viste
seg at varmeapparatet
i bilens tak bare blåste
kaldluft. Det var 4 minusgrader
den natten i Alice Springs og vi sov ikke mye. Vi trodde vi skulle
fryse oss ihjel. Neste
dag kunne vi dra tilbake til utleiefirmaet og fordi det var søndag
var det ikke noen elektriker tilstede som kunne reparere bilens air
condition, så vi fikk med oss to små varmevifter og to
store tykke soveposer. Nå var vi utstyrte for kalde stjernenetter.
Blåere
kan ingen himmel være
 |
Ingela i Kata Tjuta
|
- Det
var fint vær, så vi bestemte for å begynne med å
prioritere naturopplevelser og fotografering og dro vestover mot Uluru
(Ayers Rock). Galleriene under veis fikk vi selvfølgelig med
oss. Nettene var kalde, ned mot 0 eller et par minusgrader, men dagene
var varme som skandinaviske sommerdager på det beste.
Det
begynte med fantastisk fint vær. Blåere kan ingen himmel
være. Like mye som den blå himmelen dominerte, så
dominerte de røde fargene i landskapet. Det var mange steder
svært intenst, spesielt i Uluru-Kata Tjuta National Park, hvor
landskapet var svært flatt, med disse få røde og
spesielle fjellformasjonene som reiste seg opp.
Aboriginske
kunstnere
- Mine bestrebelser både før og under reisen med å
forsøke få kontakt med aboriginske kunstnere førte
ikke frem. Det viste seg at få aboriginske kunstnere
snakker
engelsk og de få som gjør det er svært opptatte
med oppgaver for sentrene mm. oppgaver
som krever engelsk-kunskaper. Jeg fikk finne andre måter å
tilnærme meg det jeg var ute etter. Det ble å se en masse
kunst og å studere naturen og finne en forståelse om hvordan
den aboriginske kunsten er knyttet så tett til naturen.
Nå var det jo ikke bare dette jeg var
ute etter, det endelige målet var å
 |
Kule i fjellet
|
bli påvirket,
men på min måte - Jeg begynte å legge merke til
hva og hvordan jeg ble tiltrukket til å se - landskapet, fargene,
strukturene osv. og i hvilken grad. Dette ble vinklingen til min måte
å bli påvirket av det jeg så og opplevde.
Som
forsteinede mennesker
- Etter dagene i området fra Alice Springs og ca. 45 mil vestover
til Uluru - Kata Tjuta National Park, dro vi
ca 50 mil nordover fra Alice Springs og snudde
ved Tennant Creek. På veien dit besøkte vi Devils Marbles,
store
 |
Termitt-tue
|
kuleformete
blokker av rødt fjell. Nordover fantes også svære
termitt-tuer som sto ute i landskapet som forsteinede mennesker.
De to siste dagene regnet det og den ene dagen dro vi til en annen
nasjonalpark - West Mac Donnell National Park - vest for Alice Spings.
Det var fantastisk å oppdage at fargene var som på en
regndag på Lofoten og fordi skodden lå lavt ned over de
lave bergene kunne man innbilde seg at det reiste seg høye
Lofotfjell inne i skodden, dvs. hvis man ikke så så nøye
etter på plantene og trærne, som er svært forskjellige
fra vår del av verden.
Slutt på diesel
-
Det er ikke sikkert at alle bensinstasjoner du ser på kartet
har bensin eller diesel, Derfor vil
jeg anbefale å fylle hver gang man kommer til en bensinstasjon
uansett om man bare fyller
1/4 tank.
Vi erfarte dette at der hvor vi planla å fylle diesel, så
var det slutt på diesel og vi kom ca 3 km fra neste bensinstasjon
da vår bobil stoppet. Tanken var tom. Det ordnet seg med hjelp
av en turistbuss som tok min datter de 3 km til bensinstasjonen og
to snille menn tok henne tilbake med en kanne diesel till bobilen.
Det kunne ha gått mye verre. Det ingen hadde fortalt var at
når bobilens drivstoffmåler viste halv tank, var det kanskje
bare 1/4 tank igen. Hadde vi visst det hadde vi fyllt oftere fra begynnelsen
av.
Av
Ingela
Birkeland
For
våre faktasider om Australia - klikk her.
For våre andre artikler/reisebrev fra Australia - klikk her.
For Ingelas egne hjemmesider om turen - klikk her. |
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|