Jorda-rundt - Australia

"Jorden rundt
på 367 dager"
Del 1: Australia

Bjørg og Helge Aabye, samt sønnen Espen, la ut på en jorda-rundt reise som skulle vare ett år - og selvsagt sto Australia, New Zealand og sydhavsøyene på reiseruten!

"Nyttårsfyrverkeriet i Sydney var enda flottere enn på TV!"

- Etter å ha sjekket ut minst tusen forskjellige ting på "huske-listen" det siste halve året, inkludert snorkeoperasjon for Helge og flyskrekk-kurs for Bjørg, var vi klare for det store eventyret.

- Etter å ha besøkt Mauritius og Sør-Afrika fløy vi til neste opplevelse, - Australia. De første dagene i Sydney ble brukt til aklimatisering og til å besøke de vanlige turistmålene, blant annet Operaen, Sydney Harbour Bridge, Bondi Beach og båttur på havnen. Var også en tur opp til Blue Mountains vest for byen, før vi satte kursen nordover langs østkysten med bil vi hadde leiet i fire uker (som etterhvert ble utvidet til 3,5 måneder). Vi hadde god tid, og stoppet på mange fine feriesteder langs kysten. Et av dem var Hervey Beach innenfor Frasier Island. Øya er visstnok verdens største sandøy, med milelange strender, skoger og innsjøer. Fløy dit med et 8-seters fly som landet på stranden og der ventet en firehjulstrekker (Pajero) på oss. På stranden gikk det i "hundre", men når vi prøvde oss på veiene inne på øya, kom snitthastigheten ned i under 10km/t. Da vi tok av fra stranden for å fly tilbake igjen var sidevinden så kraftig at vi balanserte på et hjul i lang tid før vi kom i lufta, og de 25 minuttene inn til fastlandet ble som berg-og-dalebanen på Tusenfryd. Litt av en eksamen for Bjørgs flyskrekk-kurs. Espen satt foran hos piloten og syntes det bare var gøy.

Mann i kano foran det uferdige huset vårt på Motuloa.

Kontrolltårnet på Tuvalus eneste flyplass - en rosa brakke på toppen av det som før var landets telefonsentral.

Dagsturer ut på revet
Neste hovedstopp var Airlie Beach innenfor Whitsun Islands. Det var godt med et 14 dagers opphold etter mange uker på farten. Espen var med en dykkerbåt ut på Great Barrier Reef to ganger tre døgn og logget 21 dykk i noe som må være alle dykkeres drøm. Bjørg og jeg tok bare dagsturer ut på revet og øyene, og slappet ellers av i en flott leilighet med 180 gr. utsikt over havet. White Haven Beach var den flotteste vi noen gang har vært på. 7 km. med hvitt pudder, akkurat som å gå i melis. Desverre ble gleden av å svømme her blant flotte koraller i 26 gr. vanntemp. noe dempet på grunn av noen veldig giftige brennmaneter som finnes langs hele Queensland kysten i sommerhalvåret. Å få en slik nedover brystkassen kan være fatalt, og i beste fall resultere i lang tid på sykehus. Eneste sikre middel mot disse er å ta på seg en "stinger drakt", en trikot akkurat slik som Fantomet bruker. De fleste kan vel forestille seg hvordan Helge, etter litt for mye øl hittil på turen, så ut i en slik.
Verdens lengste hengebane
Vi tilbrakte også noen dager i Cairns, og derfra hadde vi en dags utflukt med en gammel jerbane opp til Kuranda, en tidligere gruveby inne i regnskogen. Ned igjen til lavlandet tok vi verdens lengste hengebane på 7,5 km. som ga oss en flott utsikt over regnskogen. Nede igjen var vi på et Aboriginsk kultursenter som presenterte historien og levesettet til de innfødte i Australia. Fikk også prøve å kaste boomerang uten særlig hell, og forsøket med trespyd med kastearm var like mislykket. Fint å høre på Didgeridoo, et blåseinstrument laget av tynne trestammer uthult av termitter. De innfødte kunne blåse på disse både på inn- og utpust slik at de i timevis kunne holde på med en kontinuerlig lyd. Etter 450 mil (inkludert diverse sideveier) endte turen langs kysten i Cape Tribulation, et par timer nord for Cairns. Herfra var det kun mulig med firehjulstrekker på grusveiene videre nordover. Like syd for Cape Tribulation var vi med på en tur på Daintree elven som er kjent for sine store og aggressive saltvannskrokodiller. Dessverre (heldigvis?) holdt kjempene seg i skjul da vi var der, og sendte bare ut noen "speidere" på under meter'n.
Crocodile Dundee
Vi hadde flybiletter fra Cairns til Adelaide, men etter råd fra mange Australiere valgte vi å gjøre turen gjennom det sentrale Australia med bil. Etter en kort stopp i Townsville og på Magnetic Island utenfor, for at Espen kunne dykke på vraket av passasjerskipet SS Yongala (et av verdens 10 beste dykkersteder) satte vi kursen vestover til "outbacken". Det eneste som finnes i disse områdene er gruvebyer og store kvegfarmer (normal størrelse på de er mange millioner mål, og den største er like stor som Belgia). Stort sett fine veier, men noen steder kun en smal asfaltstripe i midten, slik at når vi møtte "roadtrains" (vogntog med opp til 5 trailere på tilsammen 56 meter) måtte vi ut i grusen på siden. Steinsletta blir liten her ute. Stadig flate rette strekninger på over 20 km, og rekorden vi målte var 73 km rett frem og helt flatt. (den lengste rette strekningen med jerbanen er 478 km.) Ikke så veldig spennende, men en spesiell opplevelse å kjøre gjennom en slik ødemark. Var innom Walkabout Creek Hotel i McKinley (19 innbyggere) som ble kjent gjennom den første Crocodile Dundee filmen, og vi måtte selvfølgelig besøke den pub'en som ligger geografisk mest sentralt i Australia, ved Stuart highway syd for Tennant Creek. Alice Springs var en flott "oase" i et ellers meget goldt landskap, og Ayers Rock, eller Uluru som det nå heter (det opprinnelige aboriginske navnet), er imponerende, selv om heten (over 40 grader) og fluene (millioner) var veldig tilstedeværende.
Øde månelandskap
Siste stopp før Adelaide var Coober Pedy som ligger i et fullstendig øde månelandskap (hvor Mad Max filmene ble spilt inn) men med de rikeste opalgruvene i Australia. På grunn av varmen om sommeren og kalde vintere befinner det meste av byen seg under bakken i gamle gruveganger som er utvidet og bygget om til hus, hotell, kirker og restauranter. Espen fikk dermed oppfyllt sitt ønske om å være "Hobbitt" i et par netter. Sover 20 timer i døgnet
Vi ankom Adelaide i midten av november og hadde behov for å slappe av etter alle opplevelser og inntrykk de siste månedene, så vi ble i området helt frem til 26 desember. Unntaket var en tur til Kenguru Island syd for byen som har et spennende dyreliv og flott natur. Så masse sjøløver og seler, og vi var på en lang vandring i et fredet område hvor vi så mange koalaer og kenguruer av forskjellig type. Koalaene sitter stort sett i tretoppene hvor de sover 20 timer i døgnet, og i korte våkeperioder bare strekker ut labben etter noen eukalyptusblader til mat for så å sovne igjen på samme sted. Vi var spesiellt på utkikk etter slanger som vi trodde det krydde av i Australia, men vi så aldri noen. (slangene er der og de er utrolig giftige, men de er minst like redde for oss som vi er for dem og holder seg derfor i skjul)
Husbåt
Hadde også en uke i husbåt på Murray River som er største elv i Australia. Båten hadde to soverom, ditto bad samt fullt kjøkken, stue og terrasser, tilsammen 90 kvm. grunnflate pluss stort soldekk oppe. (NB! De største båtene hadde en grunnflate på 10 ganger 30 meter i to etasjer. Selv med fradrag for terrasser hadde de mye større boflate enn huset vårt hjemme.) Manøvreringen gikk greit, og det var ikke noen speed-båt, men en flott opplevelse veldig annerledes enn båtlivet vi er vant til hjemme. Når vi la oss til for natten kjørte vi bare båten (huset) med fronten mot elvebredden til det stoppet, og fortøyde i trær på bredden. Lite trafikk og mange rare lyder fra elven og skogene langs den gjorde nettene spennende.
Prøvde langbuksene
Julen tilbrakte vi i Glenelg som er en forstad til Adelaide ute ved kysten og med lange fine strender. Det meste av den tradisjonelle julematen måtte lages fra grunnen av, men med litt hjelp av en lokal slakter gikk det bra. Akevitt (Løitens Linie) måtte bestilt fra svensk!! importør i Melbourne, og selv om det ble litt spesiellt å ta en tur på stranden i kanskje 30 varmegrader på formiddagen, prøvde vi å gjøre kvelden norsk. Apropos varmegrader så var det et utrolig spenn i temperaturene her. Nesten 40 grader en dag kunne droppe til 10 - 12 grader neste dag, så vi måtte så vidt prøve langbuksene et par ganger. De rolige periodene i Adelaide uten store utflukter og nye inntrykk hele tiden lærte oss at når du ikke har noen viktige gjøremål eller beslutninger å ta blir du snart oppslukt av alle de små ting. Når vi om kvelden lurte på hva vi skulle gjøre neste dag, var turen til postkontoret 500 meter unna den eneste aktiviteten, og den viktigste beslutningen var hva vi skullel ha til middag. Deilig!, men vi visste jo at nye opplevelser ville stå i kø for oss det neste halve året. Julaften og første dags morgen ble nesten som hjemme. Ved hjelp av pakker fra famile, og lokal innsats, hadde vi nesten like mye og de samme retter på bordet som i Norge. (dessverre ikke rakfisk) Forskjellen var at solen gikk ned i havet kl. 9 på kvelden, og det var ca 35 grader på dagen da vi var på stranden og badet. Kan leve med det.Siste etappe av vår "rundt Australia tur" var å kjøre til Sydney mellom jul og nyttår. Kjørte stort sett langs kysten, og stoppet i Melbourne og "Kvinnebryster" (bedre kjent som Canberra for de som kan det lokale Aboriginske språket). Ikke mye spennende å berette fra de stedene, men Melbourne er verdt en stopp for de som har god tid i Australia.
Minst like flott som på tv
Nyttårsfyrverkeriet på havnen i Sydney derimot var enda flottere enn vi har sett det på TV. Satt i en park ovenfor operahuset fra kl.4 på ettermiddagen, hvor det var en stadig økende stemning blant alle rundt oss og de ca. 1 million mennesker som totalt kranset havneområdet. Den store utfordringen var å komme seg hjem etterpå, (vi bodde ca 15 km utenfor sentrum) men utrolig nok klarte Espen å kapre en taxi ganske kort tid etter kl 01:00.

Dagen etter leverte vi bilen som hadde fraktet oss over 14000 km siden vi startet i Sydney i september, med visshet om at det fremdeles var utrolig mye av dette kontinentet vi ikke har sett, og som vi sikkert ville komme tilbake til. Når vi gikk rundt i Sydney den formiddagen var festen fremdeles i full gang hjemme, og det var hyggelig med telefonhilsener fra diverse nyttårsfester i Norge.

Så snart nyttårshelgen var over skulle vi sette oss på flyet igjen - til New Zealand.

Av Bjørg og Helge Aabye

For å komme til våre faktasider om Australia, - klikk her.
For et stort kart over Australia, klikk her.
For å lese flere reisebrev fra Australia, klikk her.

Se våre forslag til drømmeturer til sydhavet! Klikk her

Tips en venn : "Har du lest familien Aabyes reisebrev fra Australia i internett-magasinet "Sydhav på nettet?"?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.