|
 BUROTUKULA
- ØYA SOM FORSVANT
I
Suva, hovedstaden i Fiji, kan man av og til få øye på drosjer og
varebiler med ordet "Burotukula" malt på dørene.
Det er en tradisjon, spesielt blant fijianske
drosjeeiere, å gi drosjene spesielle navn - på samme måten som man
gjør med båter. Disse navnene har gjerne en spesiell betydning,
og meningen er gjerne at de skal få forretningen til å gå bra. Hvis
dette har noe for seg, så skulle nok Burotukula være et glimrende
navn.
De
fleste fijianere vil forstå at eieren er fra øya Matuku i Lau-gruppen,
så snart de ser bilen med navnet. Historien om Burotukula er både
underlig og interessant:
"I
gamle dager var Burotukula en vakker øy, som kunne minne om selve
paradiset. Alt på øya var ganske spesielt, som navnet hentyder.
Kula er det lokale ordet for gull, og sanden, skjellene og steinene
på øya var gullfarget. Det var mange papegøyer på øya, og de hadde
flotte fjær i rødt, grønt og blått. Det skulle også ha bodd mange
vakre jenter på øya. De pleide å vinke til fiskerne som passerte
i kanoene sine, men hvis en fisker stoppet for å ta en pause på
øya var de aldri å se. 
Burotukula
lå veldig nære Matuku og mennene fra den øyas seks landsbyer pleide
gjerne å ta en pause der på vei tilbake fra fisketurene. De tok
en hvil mens de kokte de fisken de hadde fanget i jordovn.
En
dag skjedde det at Tui Burotu, som var "vu", eller gud, på Matuku,
sendte en meget spesiell fugl til Burotukula. Han ville finne ut
om folkene virkelig satte pris på øya.
Da
fiskerne stoppet på Burotukula etter den daglige fisketuren ble
de overrasket da de oppdaget at det var en stor, merkelig fugl på
øya.
-
Det er en djevel, sa en mann, - la oss drepe den!
-
Nei, nei, sa en annen. - Det kan være at det er en spesiell fugl,
som vil gi oss lykke.
Det gikk imidlertid slik at de mennene som ønsket
å drepe fuglen vant diskusjonen. Da de nærmet seg fuglen med spydene
sine, startet den å gråte.
Et øyeblikk stoppet mennene og nølte og tenkte
at de kanskje ikke burde drepe den likevel, men så stoppet fuglen
gråtingen. Etter en stund tok en av mennene sine spydet og kastet
det. Den ukjente fuglen døde.
-
Oi lei… vi har gjort noe galt! sa mannen som ikke ville at de skulle
drepe fuglen.
Da de kom tilbake til landsbyen, som var høvdingsetet
Yaroi, forsto Tui Burotu hva de hadde gjort.
- Menn, dere kommer til å angre, sa han, - Dere
drepte fuglen min, og lykken deres vil ta slutt!
Mennene
kunne ikke tro øyne sine da de våknet dagen etter. Der hvor Burotukula
hadde vært var det bare blått hav. Den vakre øya var forsvunnet!
Folk
i fra landsbyen hevder at øya kom opp til overflaten under den store
orkanen i 1952. Dagen etter var den imidlertid forsvunnet igjen.
Fra den dagen og fram til i dag har ikke Burotukula
vært å se. Den er nå bare et svakt minne i tankene til folkene fra
Matuku."
En
gammel historie fra Fiji.
For å se på kartet hvor Matuku ligger, klikk her.
For å lese om Tore på sporets Schjetnansmysterie,
klikk her.
|
