Med livet som innsats for 30 kroner dagen!
BOMBEJEGERNE
Da den annen verdenskrig var slutt lå det tonnevis av udetonerte sprenglegemer igjen på slagmarkene. Sprengstoffet er minst like farlig i dag. Tidens tann har tæret og gjort det ustabilt, det kan eksplodere ved den minste bevegelse. Fandenskapen må fjernes når den dukker opp. Det er bombejegernes jobb.

Tekst og foto: Terje Dahl

0ver hele verden finnes det fortsatt dystre minner fra den annen verdenskrig. Igjengrodde skyttergraver, nedlagte flystriper, rustne skipsvrak og kirkegårder med kors i lange rekker. Fortsatt krever en krig som var slutt for mer enn førti år siden sine ofre. Fortsatt eksploderer bomber og forårsaker lidelser og død. Denne gangen kommer ikke ødeleggelsene virvlende ned fra himmelen, men blir detonert av lekende barn og intetanende grøftegravere.
    De fleste stormaktene har i dag spesialutdannete militære enheter som gjør sitt beste for å fjerne de siste truslene fra fortiden. Mest aktive er USA som har en rekke bombeteam som reiser verden rundt for å uskadeliggjøre bomber og granater som fortsatt er like farlige.
    En av de mest omfattende opprenskningsaksjonene finner sted på Guadalcanal i Solomonøyene. Guadalcanal var japanernes springbrett mot Australia og følgelig et uhyre strategisk mål for de allierte styrkene. I 1942 landet den amerikanske general Vandegrift på den tropiske øya med ti tusen marinesoldater, kastet ut japanerne og holdt stand mot en rekke motoffensiver.
    Etter fredsavtalen i 1945 kunne de amerikanske styrkene reise jublende hjem, men de etterlot seg tonnevis med ueksploderte bomber og granater. Orkaner og oversvømmelser har gjennom årene spredd eksplosivene over et stort område ved øyas flyplass, der amerikanerne klorte seg fast og opprettet sitt hovedkvarter.
   
I dag kan man igjen høre bombeeksplosjoner ved Hell's Point. Foran oss er det en lysning i bushen. En gråmalt politijeep er parkert ved et digert hull i bakken. Nede i bombekrateret er amerikanske soldater og lokale politimenn allerede i ferd med å stable opp hauger av rustne granater. Nok til å starte en mindre revolusjon.
    Ingen har oversikt over når opprenskningsarbeidet kan være ferdig. 11967 fant et britisk team ikke mindre enn 11 000 udetonerte eksplosiver, og dagens amerikanske seks-manns team mener at det trenges 10-15 år bare for å renske opp området ved Hell's Point. Hver gang de sprenger i lufta en haug med ueksploderte bomber dukker det nye opp av jorden.
    - Vi ser ikke slutten på dette, forteller sersjant Paul Huyette. - Vi kommer hit til Solomonøyene med jevne mellomrom, men hver gang er det som å starte på nytt.
    Paul Huyette har vært bombeekspert i ti år.
    - Jeg har et risikofylt yrke, men det nytter ikke å være redd. I snitt skjer det en større ulykke omtrent annet hvert år, og da kan det også gå liv tapt. Likevel må jo noen gjøre jobben, og det er opp til oss selv å redusere risikoen.
    Huyette fortsetter: - Å jobbe med bomber i fredstid er ikke så ille. I krig derimot vil vi ikke ha lang levetid, da har man hastverk og må ta sjanser. Under et arbeid som her i Solomonøyene har vi tid til å vurdere enhver situasjon, og har også tilgang til alle nødvendige hjelpemidler. Det eneste problemet vi har her er at granatene er gamle og rustne. Det er vanskelig å si hvor mye de tåler før de smeller.

Men bombeteamet har også andre oppdrag. Ofte reiser de som sikkerhetspersonell for amerikanske politikere. Paul hadde ansvaret for å sjekke den tidligere amerikanske presidenten Reagens hotellrom og teste maten som var tiltenkt presidenten under siste valgkamp.
    - Mye blir daglig rutine, sier Paul, - og innimellom må vi tilbake på skolebenken for å friske opp våre kunnskaper og lære om siste nytt innen sprengvåpen.
   Teamet på Solomonøyene var ganske spesielt. Det besto av spesialister fra marinen, hæren og flyvåpenet, for å kunne takle alle de problemene en gammel krigsskueplass kan by på. Alle hadde ti måneders spesialutdannelse innen sprengvåpensektoren og hadde vervet seg for to, fire eller seks år.
    Mange lurer nok på hva som får et menneske til å arbeide som bombeekspert, men Paul bare trakk på skuldrene.
    - Jeg vet i grunnen ikke hvorfor jeg driver med dette, sier han nærmest unnskyldende, - Kanskje fordi jeg liker å arbeide selvstendig, å ikke ha offiserer over meg som forteller meg hva jeg skal gjøre til enhver tid.
    Ekstrabetalingen for "ryddejobbene" tilsvarte rundt 850 norske kroner. Det blir beskjedne 30 kroner pr. mann pr. dag for mer eller mindre å risikere livet hver dag!
    Paul Huyette og de andre virket både velbalanserte og avslappete. Men man vet aldri, for en av karene sa til meg: - Jeg kunne tenke meg en tur i fjellene her en weekend. Det skal være drøssevis av japanske tunneler fulle av selvskudd og feller . . .

Tidligere publisert i Vi Menn.
Terje Dahl har skrevet en rekke bøker og artikler fra sydhavet, de kan du lese mer om ved å klikke her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl