Helen Bjørnøy

Vår redaktør Terje Dahl sendte femten konkrete spørsmål til Norges miljøvernminister Helen Bjørnøy når det gjelder
Norges forhold til klimaendringene. Nå har han fått svar,
men miljøvernministeren svarer ikke på spørsmålene!
- Hvorfor? undrer vår redaktør.

Terje Dahl

Fra: Helen.Bjornoy@md.dep.no [mailto:Helen.Bjornoy@md.dep.no]
Sendt: 5. mai 2006 22:08
Til: terje@sydhav.no
Emne: Klimautfordringene

Kjære Terje Dahl,

Jeg viser til mitt svar av 6. februar på din forrige henvendelse og til din henvendelse av 20. mars med femten oppfølgingsspørsmål.

Din forrige henvendelse var rettet til statsministeren og mange av mine regjeringskolleger, i tillegg til meg som miljøvernminister. I din siste henvendelse gir du uttrykk for at det er forundrende og skremmende at utfordringen med menneskeskapte klimaendringer ikke er den altoverskyggende posten på Regjeringens program - og at statsministeren ikke en gang har svart på din henvendelse. La meg derfor innledningsvis gjøre det klart at mitt svar av 6. februar var koordinert med statsministeren og de andre statsrådene. Ut fra sakens karakter var det naturlig at det var meg som miljøvernminister som besvarte henvendlesen på vegne av Regjeringen. At du fikk et svar, er en bekreftelse på at Regjeringen tok din henvendelse på alvor. At du ikke også fikk svar fra statsministeren og de øvrige minstrene du hadde sendt henvendelsen til, er et uttrykk for koordinering, ikke manglende engasjement.

I mitt forrige svar pekte jeg blant annet på Lavutslippsutvalgets utfordrende arbeid med å utrede hvorledes - ikke om - Norge kan redusere sine utslipp med 50-80% innen 2050. Flere av dine spørsmål er knyttet til hvordan Norge skal klare en slik reduksjon og konsekvensene av dette. Dette er nettopp spørsmål som Lavutslippsutvalget er bedt om å utrede. Regjeringen forholder seg til utredningen og dens anbefalinger etter at den er framlagt høsten 2006.

Flere av dine spørsmål er knyttet til Norges internasjonale rolle på klimaområdet og vår mulighet til å påvirke verden i en mer klimavennlig retning. La meg først bekrefte uttalelsen fra mitt svarbrev av 6. februar: Regjeringens mål er at Norge skal arbeide for et mer omfattende og ambisiøst, globalt klimaregime for perioden etter 2012 med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene.

La meg videre benytte aneldningen til å slå fast at Norge i de internasjonale klimaforhandlingene skal være tydelige som pådrivere for et slikt ambisiøst globalt klimaregime. Det bør omfatte både de i-land som ikke har sluttet seg til Kyotoprotokollen, og u-land som ikke har forpliktelser under Kyotoprotokollen. I en framtidig global klimaavtale, som vil kunne supplere Kyotoprotokollen, kan vi tenke oss ulike former for deltakelse og forpliktelser for ulike typer land.

Selv om Norge fremstår som enklar og tydelig pådriver for et mer ambisiøst og omfattende globalt klimaregime etter 2012, kan vi ikke komme bort fra at Norge kun er ett av nær 200 land som deltar under Klimaforhandlingene. Både myndighetene og andre miljøengasjerte i Norge må derfor ha en viss realisme i synet på Norges påvirkningsmulighet. Enkelte ganger kan en føle at verden går svært sakte fremover, om den går fremover i det hele tatt. Da kan det være en viss trøst i Jan Erik Volds standhaftige formulering: "Det er håpløst, og vi gir oss ikke!"

For Regjeringen har ikke tenkt å gi opp sin klimavisjon. Selvsalgt vil vi fortsette å bruke de møter, kontakter og samtaler vi har internasjonalt til å påvirke både andre lands holdninger og klimapolitiske beslutninger. Både Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen er faktisk gode eksempel på at nettopp små land som Norge kan få betydelig innvirkning på utformingen av avtalen når de er forberedt og har et mål. Mange av dine spørsmål er rettet konkret mot vårt forhold til andre navngitte land og våre forhandlingsstrategier i denne forbindelse. Jeg håper du har forståelse for at jeg som miljøvernminister ikke kan gå næremere inn på disse forhold.

Du spør også om forholdet til statsministeren og andre ministere. Jeg kan forsikre deg om at jeg som miljøvernminister har fortløpende drøftinger i Regjeringen og med mine kolleger om klimaspørsmål. Som miljøvernminister ser jeg det heller ikke som riktig å gå nærmere inn på denne type interne drøftinger i et svarbrev som dette.

Du spør avslutningsvis om hvilke planer jeg har for hvordan Norge skal takle de klimaendringene som i stadig større grad vil påvirke vår nasjon og hva vi skal gjøre hvis Golfstrømmen svekkes. La meg først bekrefte at Regjeringen har startet arbeidet med å planlegge tilpasning til klimaendringer. Til grunn for dette ligger forventninger om at temperaturen i våre områder kommer til å stige som følge av de meneskeskapte klimaendringene. Men dersom den globale oppvarmingen skulle føre til at Golfstrømmen svekkes eller "snur", og dermed at temperaturen i våre områder i stedet synker, så er det klart at det er et svært alvorlig scenario med helt andre konsekvenser.

Verken Norge eller andre land har, så vidt jeg vet, utarbeidet konkrete strategier for hvordan en skal forholde seg til konsekvenser av at Golfstrømmen stopper. Dette er en mulighet Regjeringen overvåker, men på det nåværende stadium er det nok fortsatt naturlig å ha hovedfokus på å tilpasse oss en menneskeskapt oppvarming også i våre områder.

Med hilsen

Helen Bjørnøy
Miljøvernminister