BREVET TIL STATSMINISTEREN

TERJE DAHL
Antenneveien 20
1154 Oslo

Telefon, dag/kveld: 22 74 18 51
E-mail: terdahl@online.no
http://home.sol.no/~td1009/

Oslo, 3. november 1997.

Statsminister Kjell Magne Bondevik
Statsministerens Kontor
Akersg. 42
0180 Oslo

Kjære Statsminister.

Jeg vil på vegne av miljøvernorganisasjonene Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Greenpeace, Bellona, Natur og Ungdom, IPCC-klimaforsker Ivar Isaksen og meg selv forespørre om det er mulig å få møte Statsministeren.

Anledningen til forespørselen er at det i desember, på klimakonferansen i Kyoto, skal gjøres bindende vedtak for hvordan man skal kunne redusere verdens utslipp av skadelige klimagasser. I Bonn forrige uke forlot man de innledende forhandlingene uten å komme til noen enighet, og vi frykter at det samme vil kunne skje i Japan. Dette vil være en katastrofe, og vi vil på møtet appellere til Statsministeren at han gjør alt han kan for at Norge før den avsluttende debattrunden kan revidere sine egne standpunkter slik at Norge kan framstå som et ansvarlig miljøland på den kanskje viktigste internasjonale miljøkonferansen noensinne. Norge har tidligere vært et foregangsland i miljøspørsmål, men har dessverre de siste årene kommet litt i bakleksen fordi den foregående regjeringen syntes å legge større vekt på økonomisk vekst enn hensynet til miljøet og tilknyttede menneskelige verdier. Statsministeren har uttalt at hans regjering vil prioritere de menneskelige verdiene høyest, og vi vil gjerne forklare hvordan den ved å kjempe for bindende vedtak om å redusere skadelige utslipp ifølge anbefalinger fra FNs klimapanel kan gjøre sin største innsats nettopp for slike verdier, ikke bare for menneskene i Norge, men en hel verden. Vi vil også forklare hvorfor umiddelbar handling og klare mål for redusering av klimagassene, først og fremst CO2, er nødvendig for å redde framtiden for øyboerne i sydhavsriket Tuvalu. I min kones land sitter hele befolkningen i dag og venter på at neste orkan skal skylle dem på havet. Tuvalus statsminister har i mange år forgjeves appellert til verden om å handle, for ikke bare truer stadig flere orkaner med å drukne øyboerne i et atollrike som såvidt titter opp av havet, men stadig mer land blir skylt vekk og stigningen av havnivået vil om ikke alt for mange år gjøre øyene ubeboelige. Deretter vil hele nasjonen vil forsvinne i havet. Det finnes mange øystater i tilsvarende situasjon, og som verdens nest største oljeeksportør er det vel naturlig at Norge må vurdere hvilket ansvar landet har. Og selvsagt så stopper ikke klimaforandringen i Stillehavet!

Bakgrunnen til at jeg har tatt initiativ til denne forespørselen er at jeg på grunn av klimaforandring med livstruende orkaner har måttet flytte fra det hjemmet jeg hadde bygget opp i sydhavsriket Tuvalu. Dessuten har jeg en forpliktelse til min polynesiske kone Emmas familie og de andre i øyriket, de er fortsatt igjen. En annen årsak er at Emma og jeg har en datter og venter et barn til. Jeg føler at alle, også framtidige slekter, har rett til å få vokse opp i en verden hvor levevilkårene ikke er truet eller sterkt forverret på grunn av feilprioriteringer og manglende vilje til å handle!

Jeg har bedt om møte med Statsministeren og ikke miljøvernministeren, fordi tiden løper ifra oss og fordi Statsministeren er regjeringens leder og lettest kan vurdere hvordan man skal kunne agere raskt om han, slik vi håper, finner det fornuftig å sette alle ressurser inn for å revidere Norges standpunkter til konferansen i Kyoto. I tillegg så overbringer jeg en uoffisiell invitasjon fra statsministeren Bikenibeu Paeniu i Tuvalu, og håper at Statsministeren allerede har mottatt en skriftlig appell fra den samme.

Jeg håper at Statsministeren er positiv til mitt initiativ, at et møte kan berammes så snart som overhodet mulig og at representanter for miljøvernorganisasjonene Framtiden I Våre Hender, Greenpeace, Bellona, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, samt klimaforsker Ivar Isaksen fra FNs klimapanel kan være tilstede i tillegg til undertegnede.
Vennlig hilsen

Terje Dahl

Flere opplysninger kan finnes på Internett: http://home.sol.no/~td1009/tuvalu.htm

SVARET FRA STATSMINISTERENS KONTOR:

Statsministerens kontor

7. november 1997.

Møte med statsministeren

På vegne av statsminister Kjell Magne Bondevik vil jeg få takke for ditt brev datert 3 november hvor du ber om et raskt møte med statsministeren i anledning de internasjonale klimaforhandlingene.

Sentrumsregjeringen vektlegger miljøspørsmål herunder de internasjonale klimaforhandlingene, sterkt. Jeg vil forsikre deg om at Regjeringene deler din oppfatning om at Norge skal spille en aktiv og brobyggende rolle for å få til en mest mulig ambisiøs internasjonal klimaavtale.

Som du er kjent med er det Miljøverndepartementet som leder den norske forhandlingsdelegasjonen i Kyoto og det er de som har ansvaret for å forvalte Regjeringens politikk på dette området. Det er derfor viktig at du og de miljøorganisasjonene du skriver på vegne av, framfører de synspunkter dere har for dette departementet. Vi har oversendt din henvendelse dit til videre behandling.

Med hilsen
(sign.)
Gunnstein Instefjord (e.f.)
politisk rådgiver

FAX TIL MILJØVERNMINISTEREN:
Oslo, 19. november 1997.

Miljøvernminister Guro Fjellanger
Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Kjære Miljøvernminister.

Jeg har mottatt et brev fra Statsministerens kontor, datert 7. november, som takker for mitt brev av 3. november hvor jeg og en rekke miljøvernorganisasjoner ber om et møte med statsministeren i anledning den kommende klimaforhandlingen i Kyoto. Brevet sier også at de har oversendt min henvendelse til Miljøverndepartementet for videre behandling. Jeg har ikke hørt noe og lurer på hva som skjer.
Vi håper på et snarlig svar.

Vennlig hilsen
Terje Dahl

PS: Mitt brev, svaret fra Statsministerens kontor og flere opplysninger finnes på Internett: http://home.sol.no/~td1009

FAX TIL STATSMINISTEREN (Brev 2):

Oslo, 25. november 1997.

Statsminister Kjell Magne Bondevik
Akersg. 42 0180 Oslo

Kjære Statsminister.

Takk for brevet fra ditt kontor, av den 7. november, som jeg mottok den 11. november.
Vi syntes det er trist at statsministeren ikke forsto vårt argument :"Jeg har bedt om møte med Statsministeren og ikke miljøvernministeren, fordi tiden løper ifra oss og fordi Statsministeren er regjeringens leder og lettest kan vurdere hvordan man skal kunne agere raskt om han, slik vi håper, finner det fornuftig å sette alle ressurser inn for å revidere Norges standpunkter til konferansen i Kyoto. I tillegg så overbringer jeg en uoffisiell invitasjon fra statsministeren Bikenibeu Paeniu i Tuvalu."
Statsministeren oversendte isteden saken til Miljøverndepartementet, men tross purring har vi ikke hørt noe derfra.
I brevet vi mottok står det "Det er derfor viktig at du og de miljøorganisasjonene du skriver på vegne av, framfører de synspunkter dere har for dette departementet. Vi har oversendt din henvendelse dit til videre behandling."
På fredag riser den norske delegasjonen til Kyoto.

Jeg er dypt skuffet, og kan forsikre at Tuvalu’s statsminister, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Greenpeace, Bellona, Natur og Ungdom, IPCC-klimaforsker Ivar Isaksen, hele riket Tuvalu’s befolkning og mange mennesker i Norge og utlandet er det samme.

Med hilsen
Terje Dahl

PS: All korrespondanse legges ut på mine Internett-sider, de blir oppdatert i kveld.

FAX TIL STATSMINISTEREN (Brev 3):
Oslo, 2. desember 1997.

Kjære Statsminister.
Jeg fikk igår være tilstede i et møte i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål, noe jeg regner med var en følge av at jeg på vegne av de største miljøvernorganisasjonene i landet og meg selv hadde bedt om møte med Statsministeren i anledning miljøvernkonferansen i Kyoto.
Dessverre kan jeg ikke si at jeg ble kunne gå ifra møtet overbevist om at Norge vil spille en aktiv rolle for å få til en mest mulig ambisiøs avtale i Japan. Tvert imot ble jeg deprimert over å kunne registrere at det den forrige statsministeren forklarte i et brev til meg: "Regjeringen må ofte ta beslutninger som søker å balansere mange tildels motstridende hensyn", gjelder også for din regjering. For dessverre så er det slik at de fleste av de impliserte partene anser de økonomiske hensynene som de viktigste.
Jeg hadde håpet at Statsministerens uttalelser om at hans regjering vil prioritere de menneskelige verdiene høyest ville komme til uttrykk i møtet i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål, men det var ikke slik. Vi fikk ingen avklaring på hva Norge vil stå for i Kyoto, og jeg fikk ikke noe skikkelig svar på om Norge ville støtte forslaget til AOSIS, alliansen av små øystater, selv om det er det meste ambisiøse som er lagt fram og kommer fra de som først blir rammet av den skadelige klimaforandringen.

Jeg vil nok en gang appellere til Statsministeren at han gjør alt han kan for at Norge reviderer sine egne standpunkter slik at Norge kan framstå som et ansvarlig miljøland på den kanskje viktigste internasjonale miljøkonferansen noensinne.

Vennlig hilsen
Terje Dahl


FAX TIL MILJØVERNMINISTEREN (Brev 2):
Oslo, 2. desember 1997.

Kjære Miljøvernminister.

Takk for at jeg fikk være tilstede på møtet i Nasjonalkomiteen for Internasjonale Miljøspørsmål igår. Dessverre kunne jeg ikke gå ifra møtet i forvissning om at Norge kommer til å spille en aktiv rolle i forhandlingene i Kyoto, og er skuffet over Ministeren ikke viste større forståelse for at menneskers liv i nasjoner som Tuvalu vil være helt avhengig av at alle parter som er tilstede i Kyoto, også Norge, viser nødvendig forståelse og vilje til konkret handling. Jeg håper at den norske delegasjonen i Kyoto tross alt vil komme på banen, og henviser til vedlagte brev jeg idag har fakset Statsministeren.

Vennlig hilsen
Terje Dahl

Vedlegg: Brev til statsministeren.

For å lese pressemelding om aksjonen, klikk her.
For å se på bilder, klikk her.
For å komme tilbake til "Redd Tuvalu-aksjonen, klikk her.