Arne Næss og Torgeir Higraff på mini-kopien av Tangaroa.

Kon-Tiki 2006:
Vil Tangaroa forlise?

Kon-Tiki endte sin ferd i de dundrende bølgene på Raroias korallrev, heldigvis uten at noen av flåtefarerne ble skadet. I april legger Tangaroa ut fra Peru med Thor Heyerdahls sønnesønn Olav ombord. Vil den nye norske balsaflåten lide den samme skjebnen - eller vil Tangaroa ha langt bedre seileregenskaper?

I april legger den nye norske Kon-Tiki flåten ut fra Peru i Sør-Amerika, for å følge den samme ruten som Thor Heyerdahl over Stillehavet. Kon-Tiki forliste på en av koralløyene i Fransk Polynesia, men målet er at Tangaroa skal seile trygt fram til hovedøya Tahiti.
   - Jobben vår er å minske sannsynligheten for at et forlis skal finne skje, sier Torgeir S. Higraff, som er lederen for Tangaroa-ekspedisjonen. - Kapteinen på Tangaroa, Bjarne Krekvik, kan lære oss mye i løpet av overfarten. Vi er så optimistiske at optimismen overgår frykten!
Gjøre det bedre
Et av hovedmålene med den norske Tangaroa-ekspedisjonen er å vise det brede publikum hvordan gamle inkaene ekspanderte i like stor grad til sjøs som til lands, noe som nærmest er neglisjert av ledende historikere og arkeologer. Thor Heyerdahl kom i sine studier for å finne ut om øyene i sydhavet kunne vært befolket fra Sør-Amerika over gammel litteratur som fortalte at det hadde vært en voldsom trafikk på havet utenfor Peru og andre land - og at man brukte balsaflåter til å frakte både mennesker og varer. Det var derfor naturlig for Heyerdahl å bygge en balsaflåte da han ville bevise at det kunne ha vært mulig å seile over det store Stillehavet. Kon-Tiki flåten kom seg jo greit over selve havet, det var landkjenningen på den andre siden som ikke gikk så bra. Tangaroa vil prøve å gjøre det bedre!

Guaraer

Ikke lært nok
Thor Heyerdahl erkjente etter Kon-Tiki ferden at han ikke hadde lært nok om hvordan de gamle sør-amerikanene hadde styrt sine flåter. Kon-Tiki baserte seg på bruk av en enormt stor styreåre akterut, og senterbordene som var skjøvet mellom stokkene fungerte kun som en slags kjøl for å begrense avdrift. Heyerdahl forsto at han skulle ha brukt senterbordene på en annen måte. På gamle tegninger kunne han se hvordan slike senterbord - guaraer - var det man brukte til å manøvrere balsa-flåtene: Ved å heve og senke guarene skiftet flåtene kurs!
   Tangaroa vil bli utstyrt med guaraer, og ekspedisjonen håper å finne ut hvordan forhistoriske flåtene kunne navigere langs land og ut på verdenshavene slik Heyerdahl fant det i gamle skrifter.

LilleTangaroa

Lille-Tangaroa
Elever på Thor Heyerdahl videregående skole skolen i Larvik, Heyerdahls fødeby, har laget en kopi av Tangaroaflåten i halv størrelse. Riktignok har man bruk furustokker i stedet for balsa, men Lille-Tangaroa viste seg sjødyktig da den ble seilt til Oslo.
   - Den seilte fint, men vi hadde god bruk for slepebåt i den sterke vinden, sier Torgeir Higraff. - Vi oppnådde best kontroll over farkosten det siste stykket inn mot land, da vi hadde vinden på skrått aktenfra. Da styrte vi utelukkende med bruk av ett guarabord foran. En fantastisk følelse!
    Ekspedisjonen har altså fått prøvd å seile flåte, men hvordan guaraene fungerer har man enda ikke fått testet skikkelig.
   - Fire, fem dagers testing gir oss ikke nok læring, heller ikke nok data for å konkludere, men Heyerdahl var inne på noe i sitt verk, "American Indians in the Pacific", det kan vi slå fast, sier ekspedisjonsleder Higraff.
Prøvd tidligere

Å navigere med guaraer

- Vi får håpe ekspedisjonen får teste ut guarene på den store Tangaroa-flåten før de kaster loss for alvor, sier vår redaktør Terje Dahl, som selv har seilt i sydhavet og har studert sydhavsfarkoster og navigasjon - også med historisk perspektiv. - Å komme seg over havet går nok greit, det er når man skal navigere seg mellom atollene ved Tahiti at seiler-egenskapene virkelig settes på en prøve! Mye er jo også avhengig av at selve flåte-konstruksjonen og seilet fungerer bra sammen med guaraene.
   Det har vært andre balsaflåte-ekspedisjoner i nyere tid som har brukt guara-metoden til manøvrering. Manteño-ekspedisjonen i 1998 fant ut at flåten seilte ganske greit i medvind, men at guarane gjorde det litt vanskelig å forandre kurs. Lettest var dette når vinden kom fra siden. I motvind klarte La Mantena-flåten opp til 60 grader mot vinden, omtrent som de spanske galeasene på 1600-tallet. Flåten hadde dessverre en så stor avdrift at det i realiteten ikke var mer enn 75-80 grader mot vinden, men man trodde dette skylte konstruksjonsfeil og at en del av guaraene var brukket av.
Helt umulig
Moderne seilbåter kan seile 45 grader opp mot vinden, men et annet problem i det farvannet hvor Tangaroa skal seile for å nå Tahiti, de beryktede Tuamotuøyene, er at både vind og strøm kan skifte brått.
   - Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å seile rundt sydhavets atoller, forteller Terje Dahl, som seilte alene rundt i sydhavet i 4 år i sin lille seilbåt Coco Loco. - En episode er da jeg holdt på en hel dag for å komme forbi

Terje Dahl i utriggerkano

atollen Kuria i Kiribati . På tross av at jeg skulle ha havstrømmen med meg opplevde jeg å få tidevannstrøm midt imot. Den var så sterk at det var helt umulig å komme rundt en liten odde. Selv om jeg til slutt prøvde å mange sjømil vekk fra øya for å gå klar, måtte jeg langt ut på ettermiddagen gi opp og seile rundt atollen på den andre siden - og bruke en ekstra dag for å nå hovedøya Tarawa!
   At det kan gå riktig ille viser historien om Eric de Bisschop, som seilte på kryss og tvers over sydhavet med flere slags farkoster for å bevise at det var folkene fra sydhavet som befolket landene rundt - ikke omvendt. Han forliste med sin flåte mot korallrevet på atollen Rakahanga i 1958 - og døde av skadene.
Utriggerkanoer
- Hadde jeg selv vært med på

Gammel tegning av flåte

utformingen av en balsaflåte så
ville jeg nok valgt antikke tegninger fra Sør-Amerika som viser havgående flåter som er svakt spisse i begge ender, sier Terje Dahl. - På den måten så vil man kunne endre kurs totalt ved å gjøre akterenden om til baug, noe som jeg selv har vært med på i Mikronesia. Ikke med flåter, riktignok, men sydhavets utriggerkanoer, som er spisse i begge ender.
   Vår redaktør forklarer at de

Masten flyttes på utriggerkano.

tradisjonelle utrigger-kanoene i sydhavet er konstruert slik at de har en utrigger av massivt tre og at den skal alltid være på losiden av kanoen - der vinden kommer fra. Det er en motvekt som hindrer kanoen å kantre. Vil man endre kurs for krysse opp mot vinden tar man løs masten og sender den akterover samtidig som man sender styreåren forover. Vips så har akterende og baug byttet plass!
   - Dette bør også kunne fungere på en flåte som er spiss i begge ender, og det blir jo kanskje enklere med guaraer enn padleårer. Hvem vet om det ikke var slik man navigerte de
forhistoriske balsaflåtene?

Kon-Tiki

Kastet rundt som dokker
Kon-Tiki flåten hadde er firkantet seil og Thor Heyerdahl prøvde også med ekstra seil for å øke farten, men stort sett så drev balsaflåten over havet med havstrømmen. Med Tangaroa så ønsker man å seile.
   - Seilet på Tangaroa er dødsviktig for vårt eksperiment, sier ekspedisjoneleder Higraff.    - Vi får en seilflate som er ca tre ganger større en Kon-Tikis, et råseil laget av seilmaker Frode Bjøru. Vi tror en norsk råseil-ekspert vil tenke og designe seilet slik de førinkaiske ekspertene laget det, mest mulig

Gammel tegning som viser latinerseil og to master.

hensiktsmessig til sitt bruk, som i dette tilfelle er vind på skrått aktenfra det meste av ferden.
   Tangaroa får et seil som er resultatet av et forskningsprosjekt ledet av seilmaker Bjøru, basert på tegninger og fotografier av balsaflåter.
   - Jeg ville nok selv vært mest bekymret over hvordan flåten vil klare seg når man nærmer seg slutten på seilasen og man må navigere i vanskelig farvann under forskjellige vindforhold, sier vår redaktør Terje Dahl. - Tegninger og beskrivelser av balsaflåter i Sør-Amerika vise jo også andre typer seilføring, og jeg ville nok ha testet ut om disse gir bedre seilegenskaper.

Terje Dahls forslag.

   Terje peker på at det finnes tegninger av balsaflåter med to master, og at John Haslett, som ledet både Illa Tiki og Manteo ekspedisjonen byttet fra et firkantet råseil til to master med trekantete lantinerseil under den siste.
   - Det store råseilet på Illa Tiki flåten skapte store problemer, og mannskapet fikk skader så godt som daglig. De ble av og til kastet rundt som dokker når det håndterte skjøtene til det tunge seilet! To ustagete master, eller master med løse stag, på en flåte som er spiss i begge ender ville nå jeg testet modeller av. Da ville man kunne endre kursen omtrent like enkelt som sydhavets utrigger-kanoer, noe som vil kunne være livsviktig når man nærmer seg land! Seilene kunne jo være brede råseil som ble gjort om til en slags latinerseil når man skal seilt opp i vinden, ved å dra den ene enden av råen ned mot dekket. Noen lurer faktisk nå på om vikingene gjorde dette, siden man nå har funnet ut at mastene var korte og råene lange! På lange legg med medvind ville jo det akterste seilet kunne festes under seilet på masten lengst forut. Med rå både oppe og nede ville man også greit kunne reve ved å rulle den nederste råen, sier vår redaktør og lager en enkel skisse som viser hvordan dette kunne fungere (se til høyre.)
Synke
Da Thor Heyerdahl i 1940-årene offentliggjorde planene om at han ville seile over havet på en balsaflåte for å bevise at øyene i sydhavet kunne ha blitt bebodd fra Sør-Amerika var skeptikerne veldig opptatt av at Kon-Tiki flåten kunne synke. De hevdet at balsa var et uegnet materiale: Stokkene ville trekke vann, og Kon Tiki ville ganske raskt synke! Heyerdahl selv var også bekymret for dette i starten, men heldigvis så gikk det ikke slik. Det viste seg at sevjen i balsaen hindret vannet å trenge langt inn i stokkene, bare det ytterste laget ble vanntrukket.

La Manteña

   - Det er et av våre mål å spre kunnskapen om balsaens egenskaper, sier Torgeir Higraff, - Folk er positive til prosjektet vårt, men noen er redde vi vil synke underveis, en frykt som ikke er basert på viten.
   Ekspedisjonslederen sier også at de har en jobb å gjøre som bør starte i småskolen, og at man hadde en sesjon under naturfagkonferansen i 2005 hvor de viste lærere hvordan flåtebygging av balsa kan brukes i skoleverket.
Gjennomhullet av skipsormer

Huller av skipsorm

Et problem for fartøy av tre har til alle tider vært skipsorm. Columbus måtte oppgi sin fjerde seilas til Karibien fordi de fire skipene hans ble spist opp av skipsorm, og i 1519 brant Fernando Cortes opp sine skip i Mexico av samme årsak - selv om noen påstår at det var for at hans menn ikke skulle bli fristet til å desertere når de så hvor stor aztek-overmaken var.
   Balsaflåten Illa Tiki måtte i 1995 oppgi forsøket med å seile fra Sør-Amerika til Hawaii fordi stokkene ble gjennomhullet av skipsorm. Det samme skjedde med oppfølger-ekspedisjonen La Manteña i 1998-99, - på tross av at balsatømmeret nå ble hogget på rett tid og behandlet med tjære på gammel måte. Flåtene ble så gjennomtrukne at de ble umulige å manøvrere og holdt på å synke.

Torgeir Higraff

  - Vi vil bruke de triksene vi antar indianerne brukte, ut fra de hadde tilgjengelig den gang. Viktigst er det å bygge flåten på land, og ikke dvelse i farvannet nær kysten hvor konsentrasjonen av ormen er størst, sier Torgeir Higraff.
Hjelp fra land
Kon-Tiki endte opp på et korallrev og ble siden tauet til Tahiti som vrak. Hva med Tangaroa, vil det være følgebåter, som en taubåt, som kan hjelpe til hvis det byr på problemer når flåten nærmer seg land?
   - Det har vi ikke tatt stilling til enda, men vi har kontakt med folk som kan hjelpe oss, avslutter ekspedisjonslederen.

Hva tror du - vil Tangaroa forlise?
På vår debattside om Tangaroa-ekspedisjonen kan du sende inn din mening og lese andres, klikk her.

---

Dra til Tahiti og møte Tangaroa? Se vårt forslag til drømmereise - klikk her!