NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Marshalløyene:
Erklærer nasjonal klimakrise
Parlamentet vedtok forrige måned en beslutning som gjør kampen mot klimaendringer til landets høyeste prioritet.
    Beslutning 83 sier at Marshalløyene skal fortsette å kjempe for å finne et svar på klimakrisen.
    Beslutningen som ble vedtatt av parlamentet den 26. september legger ansvaret for krisen på det internasjonale samfunnet.
    Den bemerker at ansvarlige land har hatt en mangelfull respons på klimakrisen.
    Beslutningen oppfordrer det internasjonale samfunnet til å vurdere ytterligere støtte til lavtliggende atollnasjoner i deres kamp mot klimaendringer.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Salomonøyene:
Havstigning har krevd fem øyer
Havstigning, erosjon og flom er noen av de største utfordringene menneskeheten står foran når det gjelder klimaendringene.
    Nylig har minst fem avsidesliggende atoller i Salomonøyene gått helt tapt til havnivåstigning og kysterosjon, og ytterligere seks øyer er blitt alvorlig erodert.
    Disse tapte øyene er i størrelse fra en til fem hektar - og hadde tett tropisk vegetasjon som var minst 300 år gammel.
    Øya Nuatambu, som var hjem til 25 familier, har mistet mer enn halvparten av sitt beboelige område, med 11 hus skylt på sjøen siden 2011.
    Dette sier man er det første vitenskapelige beviset, publisert i Environmental Research Letters , som bekrefter de mange beretningene fra hele Stillehavet om de dramatiske virkningene av klimaendringer på kystlinjer og mennesker.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til våre sider om Salomonøyene, klikk her
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Papua Ny Guinea:
"Nei til betelnøtt"-dag
For å bekjempe skadene forårsaket av å tygge betelnøutter har man lansert en "Nei til betelnøtt"-dag!
    Foretaket Business4Health er bekymret for kritiske helseproblemer i landet - og man har nå satt hovedfokus på munnkreft, som kan oppstå ved tygging av betelnøtt.
    Lederen i foretaket, Ann Clarke, sa at det ville bli tøft å endre holdninger til bruk av betelnøtt i landet, og at utfordringen var lik de som kampanjer mot røyking står overfor.
    - Og hvis du tenker på problemet i den sammenhengen så forstår man at det vil ta tid, men folk får nå også bedre utdanning og bedre forståelse av egen helse, sa hun.
    Betelnøtt-bruk sier mange ting om samfunnet i landet. Prisen på betelnøtter er med på å bestemme konsumpris-indeksen.
    Dagen begynner med en frokost i parlamentet hvor alle forplikter seg til ikke å tygge betelmutter for dagen
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her
For å komme til vår artikkel om betelnøtter, klikk her

Fransk Polynesia:
"Teststedet for atomvåpen kan kollapse!"
Parlamentsmedlemmet Moetai Brotherson advarer om at det bare er et spørsmål om tid før det franske atomvåpen-teststedet på atollen Moruroa vil kollapse.
    Han hadde bedt Frankrike fjerne gjenværende radioaktive stoffer fra det tidligere testingstedet i Moruroa, hvor atombombe-tester ble utført mellom 1966 og 1996.
    Brotherson, som også er medlem av den franske nasjonalforsamlingen, sa at sprekker antydet at det bare var et spørsmål om tid før hele atollen kollapset.
   Han har bedt den franske regjeringen om å fjerne restene av kjernefysisk materiale fra stedet, for forsvarlig avhending.
    Men Brotherson sa at han ikke forventet et positivt svar fra Paris:
    - Forklar meg da hvorfor den viktigste franske investeringen i Fransk Polynesia de siste ti årene har vært Telsite-prosjektet, som til sammen koster mer enn 100 millioner dollar, bare for å overvåke sprekkene på Moruroa, sa han til parlamentet.
    - Dette er 100 ganger mer enn den totale erstatningen som er gitt til polynesiske ofre for sprengingene så langt, sa han.
    Moruroa har forblitt en forbudet sted å besøke til tross for at testene ble avsluttet for 23 år siden.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til våre sider om Fransk Polynesia, klikk her

Nyhets-spesial:
Vår redaktør talte og sang under klima-streiken
Vår redaktør Terje Dahl holdt en kort tale og sang sin egen sang Chocolate Paper under klima-streiken i byen Townsville i Australia. Hans opptreden ble etterfulgt av Terjes datter Sonia som danset en polynesisk dans.
Les mer

Hawaii-observatorie:
CO2-nivået i verden høyere enn noensinne
Konsentrasjonen av karbondioksid i jordens atmosfære har nådd rekordhøyde.
    Det atmosfæriske observatoriet Mauna Loa i Hawaii registrerte nylig en konsentrasjon på 415 deler per million, det høyeste noensinne.
    I 2013 overskred konsentrasjonene av CO2 for første gang over 400 deler per million.
Les mer på Radio New Zealands sider

Fiji:
Statsministeren advarer verden om "totalt kaos" på grunn av klimaendringene
- Økt finansiering må til for de små utviklingslandene i kampen mot klimaendringer, sier Fijis statsminister Frank Bainimarama.
Les mer på Radio New Zealands sider.

Kronprinsens klimatur utløste over ni tonn klimagasser: - Et paradoks
I kampen for klimaet har kronprinsen og utviklingsministerens flyreiser ført til utslipp av 18 tonn klimagasser på turen til Tonga, Fiji og Samoa og hjem igjen.
Les mer på Dagbladets sider
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Kronprinsen besøker klimatruede stillehavsøyer
Flere stillehavsøyer står i fare for å forsvinne dersom havnivået fortsetter å stige.
Les mer i NTB/SOL

Fijis statsminister advarer om global vannkrise på grunn av klimaendringene
Fijis statsminister Frank Bainimarama sier at mangel på rent vann vil være ansvarlig for helseproblemer og konflikter rundt om i verden.
    Han advarer om at når verdens klima nå går mot minst tre grader oppvarming, så vil globale reduksjoner i avkastning i jordbruk føre til underernæring, sykdom og død:
    - Når vannressurser tørker ut, kommer vi til å se massive bølger av migrasjon fra det som vil bli ugjestmilde regioner i verden. Land som deler vannforsyninger vil se at deres diplomatiske forhold blir testet. Konflikter vil dukke opp. Ikke over ideologiske forskjeller. Men over de mest grunnleggende ressursene som vann og andre grunnleggende byggesteiner for menneskelig utvikling, sa Bainimarama på et FN-møte i New York.
    Bainimarama sa målet med Paris-avtalen var å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 grader Celsius over preindustrielle nivåer og arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader Celsius:
    - Etter utgivelsen av IPCCs rapport i fjor, vet vi nå hvor viktig en halv grad er, sa han.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til våre sider om Fiji, klikk her
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Havet vil stige mest i sydhavet
De tropiske farvannene i Stillehavet vil oppleve uforholdsmessig høy havnivåstigning fra den isen som smelter ved polene på grunn av klimaendringene.
    Forskeren Nick Golledge ved Victoria University Antarctic Research Center i New Zealand er medlem av et globalt vitenskapelig forskningsteam som modellerer hvordan is-smelting vil forstyrre jordens avkjølingsmekanismer.
    Han sa at gravitasjonsfeltet til iskappene reduseres ettersom de smelter og krymper, noe som forsterker effekten av jordens rotasjon og vil presse vann mot ekvator.
    Han sa også at smelting av isbreer sammen med andre faktorer vil kunne innebære en gjennomsnittlig havstigning på 0,8 meter for kloden.
    - Det betyr at det vil kunne stige så mye som 1,2 meter i Stillehavet innen 2100, noe som er en ganske betydelig øking av havnivået, sa han.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her
Les mer

Stillehavet:
Klimaendringene alvorligere enn tidligere antatt
Amerikanske forskere sier at man har mindre tid enn tidligere antatt når det gjelder å bremse effekten av klimaendringene.
    Zena Grecni, som er prosjektleder for Stillehavsøyenenes regionale klimautredning, sa i løpet av de fire årene som har gått siden den siste rapporten, har truslene fra klimaendringene økt vesentlig.
    - Spesielt når det gjelder stiging av havnivået. Den har akselerert og begynner nå å ødelegge strender og økosystemer, samt infrastrukturer som veier og flyplasser og boliger, sa Grecni. - Utviklingen har blitt kontinuerlig revidert, og den viser å være raskere og mer alvorlig.
    - Ferskvannssystemene vil også bli kompromittert, korallrev ødelagt, og regionens biologiske mangfold vil komme under større stress, sa hun.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Havet stiger raskere i Stillehavet enn andre steder
- Havnivået stiger mer i det sørlige Stillehavet enn i andre regioner, sier forfatteren av en ny bok om påvirkningen av klimaendringene.
    Neville Peat sier at hans bok The Invading Sea er en oppfordring til regjeringene i de såkalte utviklede land om en reduksjon av klimagasser.
    Han viser til tidevannsmålinger i Tuvalu hvor havnivåstigning har hatt en gjennomsnittlig hastighet på 3,9 mm i året de siste tiårene - det dobbelte av det globale gjennomsnittet.
    Siden Stillehavet absorberte atmosfærisk oppvarming, blir virkningen sammensatt, forklarer han:
   - Det er større sannsynlighet for at orkaner dannes, og orkanene får mer energi.
    Det sørlige Stillehavet er forventet å oppleve syv til elleve sykloner denne sesongen. Tre eller fire av dem er sannsynlig å være alvorlige.
    - Øynasjonen Tuvalu har all rett til å be resten av verden om å hjelpe dem, og om å be verden om å begrense økningen i global oppvarming til maksimalt 1,5 grader celsius, sa Peat og understreket at det er et presserende behov om å slutte med å stole på fossile brensler.
Les mer på Radio New Zealands sider.
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

DNA-forskning viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet at bønder fra Asia var de første menneskene til å bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
    Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter i Vanuatu og Tonga.
    Det tilbakeviser teorien om at de tidligste Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
    En av forfatterne, professor Murray Cox, sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne å forstå deres genetiske bakgrunn.
    - Ved å forstå hvor de fikk sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

Dette er verdens tryggeste flyselskaper - og de du kanskje ikke bør bli med
SAS inne blant topp 20.
    Australske Qantas topper lista over verdens tryggeste flyselskaper i den nye rangeringa til Australia-baserte Airlineratings.com.
    Ifølge kåringa har Qantas aldri hatt en dødsulykke i sin 95 år lange historie som flyselskap.
    Airlineratings vurderer en rekke faktorer når de rangerer flyselskapene, som tilsyn fra luftfartsmyndigheter og bransjeorganisasjoner, og ulykkesstatistikk.
Les mer i Dagbladet

British Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet på internett.
    Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen, masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander. Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider, klikk her

Kiribati:
New Zealand avslo klimaflyktninger
En familie fra Kiribati søkte om å få oppholdstillatelse i New Zealand som klimaflyktninger, men fikk avslag.
    (I artikkelen fra NTB står det at familien fra Kiribati søkte som verdens første klimaflyktninger, men jeg og min familie ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over i 1995, da vi måtte flytte fra Tuvalu på grunn av livstruende bølger fra orkaner ei et land som ligger for nære ekvator til å kunne ha orkaner. Jeg fikk et brev fra Det norske Språkråd om at ordet "klimaflyktning" kom inn i det norske språket på grunn av meg. Dette kan man lese mer om på mine personlige hjemmesider- klikk her.
Befolkningen i Tuvalu har i mange år søkt om å få oppholdtillatelse i Australia av samme grunn som familien fra Kiribati, men de har fått beskjed om at de kun vil kunna få det når katastrofen har inntruffet. Problemet er jo at da vil det være svært få levende igjen til å søke! Redaktør Terje Dahl.)
Les mer i VG
For Terje Dahls nettsider med daglige nyheter fra de norske avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk (siden år 2000) -klikk her.
For å komme til våre sider om Kiribati, klikk her

Påskeøya (Rapa Nui):
Statuene er i ferd med å bli ødelagt
Klimaendringer og "hvite flekker" kan ødelegge de berømte statuene.
    Avisen The Guardian sier ifølge Dagbladet at de mystiske steinfigurene på den avsidesliggende Påskeøya (Rapa Nui) kan ende opp som firkantede steinblokker i løpet av kun ett århundre.     Man sier at de gigantiske steinhodene, som ifølge avisen ble skåret ut for flere århundre siden av befolkningen på øya, representerer forfedrene til Rapa Nui-folket og står på UNESCOs verdensarvliste.
    - Informasjonen om statuene er ikke helt riktig. Vi vet i dag at statuene ikke bare er steinhoder - utgravinger av blant annet Thor Heyerdahl har jo vist at statuene også har kropper, sier vår redaktør Terje Dahl. - Hvem statuene forestiller og hvem som laget dem er det også tvil om!
Les mer på Dagbladets sider.
Fra UNESCOS sider om verdensarven - klikk her
For vår artikler om verdensarven klikk her Påskeøyas statuer - klikk her
For våre artikler om statuene og andre mysterier på Påskeøya (Rapa Nui) - klikk her
For våre sider om Påskeøya (Rapa Nui) - klikk her

Sydhavsland topper listen over minst besøkte land
1. Nauru 200 turister
2. Somalia 500 turister
3. Tuvalu, 1200 turister.
4. Kiribati, 4700 turister.
5. Marshalløyene, 5000 turister.
6. Ekvatorial-Guinea, 6000 turister.
7. Turkmenistan, 7000 turister.
8. São Tomé og Príncipe, 8000 turister.
9. Komorene, 15000 turister.
10. Afghanistan, 23000 turister.
11. Salomonøyene, 23000 turister.
12. Mikronesiaføderasjonen, 26000 turister.
13. Mauritania, 29000 turister.
14. Guinea-Bissau, 30000 turister.
15. Libya, 34000 turister.
16. Nord-Korea, 35000 turister.
17. Bhutan, 37000 turister.
18. Øst Timor, 40000 turister.
19. Tonga, 45000 turister.
Les mer i Dagbladet.
Denne listen har nok dessverre endel feil og tallet fra Somialia er høyst usikkert (og ganske sikkert alt for lavt, selv om regjeringen begrenser besøkende). Det land som ganske sikker topper listen er at annet sydhavsland, Tokelau. Det har 40 besøkende i året, inkludert offentlige besøk. Pitcarn vllle komme på tredje med 870 besøkende. Nok et sydhavsland, Niue, ville komme foran Kiribati med 3000 besøkende. Red.


UB40 med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube - klikk her
For å komme til våre sider om Samoa, klikk her

Er ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
    Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig lenger enn mus som ikke fikk behandling.
Les mer i VG
Les mer i Firdaposten

- Jeg var verdens første klimaflyktning!
Det sier vår redaktør Terje Dahl i en kommentar til at FN betegner beboerne fra Carteret-øyene som verdens første klimaflyktninger.
   Ifølge en rapport fra FN skal folkene fra Carteret-atollen i Papua Ny Guinea blir verdens første klimaflyktninger.
   - Vår datter, min kone og jeg ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over da vi kom til Norge mot vår vilje i 1995: Vi opplevde jo livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære til å ha orkaner - og vi hadde også hørt via FN-rapporter at Tuvalu vil forsvinne i havet på grunn av havstigningen forårsaket av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Vi turte ikke å risikere livet til vår lille datter og flyttet vekk fra alt vi hadde kjært.
   Terje og hans lille familie flyttet til Norge, og har siden den gang gjort alt han kan for å opplyse den norske befolkingen om hva klimaendringer egentlig betyr: At liv står i fare.
   - Jeg fikk også et brev fra Norges Språkråd om at ordet klimaflyktning ble tatt inn i det norske språket på grunn av meg, sier Terje og legger til at hans kamp for å opplyse om klimaendringene ikke er lett:
- Folk glemmer så fort, de ser ut til å tro at klimaendringene startet i går, men det er jo slettes ikke tilfelle!
   I år 2000 startet Terje sin internettavis Klimanytt, med nyhetene fra avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk. For å komme til det klikk her.

Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer

Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip
Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Ny fiskeart oppdaget på Fijis korallrev
Les mer
Fiji blir verdensmester i vern av havnatur!
Les mer
Fiji mot et nytt statskupp?
Les mer
Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer
Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
Filmen om Nemo slo baklengs:
Klovnefiskene er truet,
men det er ikke av haiene!
Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringen:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!
Les mer
Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"
Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:
Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!
Les mer i Dagbladet (2003).

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen