NYHETER

FAKTA

havet
  

øyene 
  folkene
  klimaet 

 

LIVET I HAVET
  haier
  annen fisk
  

hval
   maneter
   skalldyr

   annet

 VEKSTER

 
  grønsaker
  frukt
  

annet
 DYRENE 

 

 

  valget
  reisen
  helse
  økonomi
  diverse

 

 
  reisetips
  reisefølge
  kjøp&salg
 

pennvenn

 

 

 

 

 

 

 

 

  billetter
  reiseliv
  guider
  spennende
  helse
  diverse

 

 

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

Sydhavet har de beste byene i verden
Seks av de ti beste byene i verden ligger i sydhavet, og Auckland i New Zealand topper listen. Oslo er ikke med på årets liste.
     De faktorene som man tar med i kåringen er stabilitet, helsetjenester, kultur, miljø, utdannelse og infrastruktur.
     Ifølge avisen The Guardian så har koronaviruset spilt en stor rolle i kåringen, som ble avlyst ifjor på grunn av pandemien. Her er listen over de ti beste byene å leve i:
1: Auckland, New Zealand
2: Osaka, Japan
3: Adelaide, Australia
4: Wellington, New Zealand
4: Tokyo, Japan
6: Perth, Australia
7: Zurich, Sveits)
8: Geneve, Sveits
8: Melbourne, Australia
10: Brisbane, Australia
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om New Zealand, klikk her

Papua Ny Guinea:
Faren til berømt australsk band arrestert
Greg Shappard, en tidligere advokant og faren til medlemmer i bandet Sheppard, har blitt arrestert for underslag i Papua New Guinea.
    Sangen «Geranimo» av Sheppard nådde førsteplass på liser flere steder verden over. Sangen hadde utspring i at barna til Greg Shappard pleide å ropde «Say Geranimo» når det lekte som barn! Geranimo var en høvding og medisinmann i den indianske Apache-stammen på 1850-tallet.
    Greg Shappard har tidligere være advokat for statsministeren og andre regjeringsministre i Papua Ny Guinea. Han benekter at han har gjort noe illegalt, og at han har blitt offer for regjeringens misholdligheter når det inntekter og skatter fra  Ok Tedi gruven den vestre provinsen i landet.
Les mer i ABC-nyheter.
For våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her

New Zealand:
Tjener stort på å selge skadelig drikke
New Zealand-baserte selskaper tjener stort på å selge sukkerholdige drikker til Stillehavslandene, hvor man har mange livsstilsykdommer.
    Undersøkelser viser at eksporten til øyene av brus har økt med mer enn 39 millioner kilo i året. Den vanligste dødsårsaken i landene i Stillehavet er diettrelaterte sykdommer. Regionen har noen av de høyeste forekomstene av type to diabetes (47 prosent) og fedme (75 prosent) i verden.
    Dette medfører høyere skatter for folkene i New Zealand, som må hjelpe til med betale for de økende helsekostnadene, siden man har nært samarbeid med     Stillehavslandene.
En ny rapport viser at eksportører fra New Zealand, USA og Frankrike har tjent mer enn 1,5 milliarder us-dollar på å sende sukkerholdige drikker til Stillehavet.
    "Og noen selskaper, spesielt innen tobakks- og matindustrien, dumper også produktene sine på øyene, sier lektor Lisa Te Morenga ved Massey universitet.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om New Zealand, klikk her

Galapagosøyene:
Skilpadde man trodde var utdødd lever fortsatt
En kjempeskilpadden med navnet Fern har blitt funnet, og forskerne vil nå prøve å redde arten.
    Det var under en ekspedisjon til Galapagosøyene i 2019 fant men en enslig hun-skilpadde på øya Fernandina. Man tok DNA-prøver av skilpadden for å sammenligne med restene av en han-skilpadde man hadde funnet tidligere.
    Denne spesielle arten skilpadder kalles Fernandina kjempeskilpadde,med det latinske navnet « Helonoidis phantasticus», skiver BBC. Testene gjorde at man nå kan fastslå at Fern tilhører denne arten.
Les mer i VG .
For våre sider om Galapagosøyene, klikk her

Galapagosøyene:
Darwins bue har kollapset
Toppen av den velkjente «steinbuen» har falt i havet og man mener årsaken er erosjon.
    Den naturlige buen av stein lå i havet en kilometer unna øya Darwin, som er en av Galapagosøyene. Nå er det kun to pillarer av stein igjen, og noen har allerede startet å kalle dette «evolusjonens pillarer», ifølge VG.
    - Darwins bue er laget av naturstein og skal en gang i tiden ha vært en del av øya Darwin, som ikke er åpen for besøk, skriver Ecuador miljøverndepartement.
    Galapagosøyene regnes som et av de beste stedene i verden å dykke, og er også kjent for sitt unike dyreliv.
Les mer i VG .
For våre sider om Galapagosøyene, klikk her

Nauru:
Vaksinerer alle voksne!
Covid-19 vaksineringen overgår regjeringens forventninger. Et nyhets-skriv fra regjeringen sier at 108 prosent av befolkningen har fått sin første dose.
     Ifølge folketellingen fra 2019 bor det 6.812 voksne i Nauru, men nå er det slik at 7.392 har fått vaksinasjons-sprøyten.
     Nauru har en relativt ung befolkning og det er forklaringen på at mer enn 100 prosent har fått sprøyten - for alle over 18 år har blitt vaksinert.
    Nauru er en av de få landene i verden som fortsatt er fri for Covid-19. Helseministeren Isabella Dageago sier at landet bønner var blitt hørt siden de hadde nok vaksine til å immunisere hele befolkningen.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Nauru, klikk her

Klimaendringene:
Skuffet over manglende handling fra land med største utslipp
Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»), Meg Taylor, ønsker at landene følger klimamålene som ble satt av USAs president Joe Biden.
    Meg Taylor er også bekymret over manglende handling fra andre land. Hun vil at USA, Japan, Storbritannia, Canada og Sørkorea skal forplikte seg til å stoppe finansiering av kullkraftverk i utlandet.
    Hun sa at ifølge en nylig utgitt rapport så er verden langt nær på vei til å gjøre nok til å nå målsettingene om maksimum 1,5 graders global oppvarming i løpet av dette århundre.
    Meg Taylor sa også at dette burde være vendepunktet for stormaktene som er ansvarlig for 80 prosent av de globale utslippene av klimagasser.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Marshalløyene:
- Vil ikke flytte på grunn av klimaendringene
Marshalløyenes utenriksminister Casten Nemra sier at folkene i hans land ikke har til hensikt å flytte på grunn av havnivå-stigning forårsaket av klimaendringene.
    Nemras kommentarer kommer samtidig som Marshalløyenes president David Kabua deltar på det virtuelle  internasjonale klimatoppmøtet.
    Marshalløyene er det eneste landet i Stillehavet som her en leder om deltar på møtet. Her fremmet han bekymringer i regionen for behovet om mer grundige tiltak for å redusere de globale klimagassutslippene.
    En nylig amerikansk geologisk undersøkelse viser at flesteparten Marshalløyenes lavtliggende øyer vil ligge under havet i 2035 mens andre vil mangle drikkevann fordi brønnene vil være forurenset av saltvann.     Resultatet kan det være at folkene blir tunget til å flytte fra sitt hjemland.
    Nemra sa imidlertid at folkene på Marshalløyene var der for å bli:
- Studier viser at vi har vært her på øyene de siste to årtusen. Og vi har all intensjon om å bli her de neste to årtusenene, sa han. - Spørsmålet om klimaendringer er et moderne spørsmål, og vi må komme sammen og bekjempe det, og håndtere det deretter - juridisk og moralsk.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Papua Ny Guinea:
Kannibalene døde av en sykdom
Folk i Papua Ny-Guinea ble på 1950-tallet rammet av en sykdom som påvirket nervesystemet.
     Man trodde tidligere at den dødelige sykdommen kuru var arvelig, men ny forskning viser at det hadde en sammenheng med rituell kannibalisme. Skikken var nemlig å koke nære slektninger som døde for deretter å spise dem. Hjernene ble gjerne regnet som den beste delen og ofte gitt til kvinner og barn.
    Den førte til tap av muskelkontroll og sterk skjelving. Kuru var hundre prosent dødelig og forkom oftest hos nettopp kvinner og barn.
Les mer i Aftenposten.
For å komme til våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her
For å komme til vår artikkel om kannibalisme i sydhavet, klikk her

Ber Japan revurdere planene om atom-avfall
Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN!») oppfordrer Japan til å revurdere planene om å dumpe giftig avfall i havet.
    Den japanske regjeringen har kunngjort planer om å slippe renset vann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima ut i Stillehavet.
    Generalsekretæren i forumet, Dame Meg Taylor, sa at i henhold til bestemmelsene i traktaten under forum-møtet i Rarotonga så er regionens ledere fast bestemt på å holde Stillehavsområdet fritt for radioaktivt avfall.
    Hun sa at forumets syn er at Japan ikke har tatt de nødvendige skritt for å hindre potensiell skade på Stillehavet, inkludert potensielle miljø-, helse- og økonomiske konsekvenser. Hun sa også at fiskeri- og havressursene eller er kritiske for levebrødet til folkene i Stillehavet og må beskyttelses.
Les mer i Pacific Islands Report.r

Svømmer i mystiske sirkler i havet
Undersøkelser vise at hvaler, haier, skilpadder og seler svømmer i sirkler i havet.
    Den japanske forskeren Tomoko Narazaki hadde plassert GPS-sendere på havskilpadder så hun kunne overvåke bevegelsene dere. Da hun studerte dataene fikk hun en overraskelse – det viste seg at skilpaddene svømmer i sirkler i havet.
    Flere av kollegaene hennes,som også hadde pplassertr GPS-sendere på dyr i havet kunne fortelle om ligjemnde opplevelser. Det viste seg at også hvaler, haier, pingviner og seler svømmer i mystiske sirkler i havet.
    Også flere av kollegaene hennes som hadde plassert GPS-sendere på dyr, fortalte om liknende hendelser. Både hvaler, haier, pingviner og seler svømmer nemlig i mystiske sirkler i havet.
    Forskernes teori er at dyrene kan føle jordas magnetselt når de svømmer i sirkler, og at dette hjalp dem å finne fram.
    - Pingviner er en fugl, og vi vet at trekkfugler bruker magnetfeltet til å navigere, sier Morten Tange Olsen, førsteamanuensis ved Universitetet i København.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til våre sider livet havet, klikk her

Fransk Polynesia:
110.000 rammet av atomtestene
Ny studie viser at 110.000 ble rammet av atomtestene i Fransk Polynesia
    Dewt har kommet fram at Frankrike skjulte påvirkingene atomtestene hadde på lokalbefolkningen.
    Det var på 1960 og -70 tallet at Frankrike testet atombomber på øyene i Fransk Polynesia.
     Forskerne har nå sett på tidligere klassifiserte beregninger, dokumenter og vitnesbyrd, og studien fastslår at nesten hele den daværende befolkningen på 100.000 mennesker ble berørt av det radioaktive nedfallet.
     Ifølge BBC har forskerne gått igjennom flere enn 200.000 dokumenter og konkluderer med at strålingen fra testene var mellom to og ti ganger høyere enn den franske atomenergikommisjonen CEA oppga i sin rapport av 2006.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til våre sider om Fransk Polynesia, klikk her

Fiji:
Bekymret for at Covid 19 vil påvirke båt-turismen
Fijianske myndigheter er redd for at de siste tilfellene av Covid-19 i New Zealand og Australia vil påvirke Fijis Blue Lanes-initiativ midt i pandemien.
    Uten turister som kommer inn med fly, har Blue Lanes-initiativet vært en livslinje for turisme. Den ble lansert i juli i fjor og åpnet for at båter og lystfartøy kunne aksepteres i Port Denarau i Nadi, når de oppfylte kriteriene, inkludert en 14-dagers karantene til sjøs.
    Siden den gang har omtrent 100 yachter - inkludert åtte superyachter - kommet til Fiji, og de hadde med seg flere enn 400 passasjerer og mannskap.
    Cynthia Rasch fra Port Denarau Marina i byen Nadi sa at de fleste av yachtene hadde ankommet via New Zealand og Tahiti.
    Men hun advarte om at Fijis maritime turistsektor er truet, i og med at New Zealand og Australia fortsatt kjemper mot Covid-19-utbrudd, og fordi Tahitis grense fortsatt er stengt.
Les mer i Pacific Islands Report..
For å komme til våre sider om Fiji, klikk her

Tonga:
Har som mål å få vaksinert 70 prosent av befolkningen innen utgangen av året
Tongas helsedepartement sier at de planlegger å vaksinere opptil 70 prosent av befolkningen innen utgangen av året.
    COVAX-anlegget, som er et initiativ for å gi rettferdig tilgang til vaksiner, har satt Tonga på den foreløpige listen for å motta AstraZeneca-vaksinen, som nylig ble godkjent av Verdens helseorganisasjon.
    Konsernsjef, Dr Siale 'Akau'ola, sa at Tonga opprinnelig prøvde å få Pfizer-vaksinen da den ble godkjent, men Pfizer-produsenten hadde besluttet å prioritere land der folk var syke med Covid-19.
    Tonga har ennå ikke registrert et tilfelle av koronavirus.
    Akau'ola sa at Tonga ville motta AstraZeneca-vaksinen ettersom det var lettere å lagre og bruke.
    - Dette er en passende vaksine for Stillehavsøyene. Det er ikke behov for noe sofistikert kjølesystem som i den andre vaksinen, og dataene om bruken er selvfølgelig veldig betryggende. Det beskytter mennesker med alvorlig sykdom, den har en høy prosentandel av beskyttende effekt. Jeg tror som en start for oss, så er det en veldig god vaksine, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report..
For å komme til våre sider om Tonga, klikk her

Etterlyser mer forskning på gruvedrift på havbunnen
Havforskere sier at det er viktig at regjeringene i Stillehavet får nøyaktige data om hva gruvedrift på havbunnen kan medføre.
    Det er økende interesse mineraler som finnes på havbunnen i Stillehavet, og en rekke regjeringer i området støtter selskaper som vil starte leting etter mineralene. Flere forskere stiller nå spørsmål om man er klar over hvilke problemer en slik utvinning vil kunne medføre:
    - Kjører noen en bil over gressplenen din når den er våt får du spor på plenen. Det ser ikke pent ut og du er ikke særlig glad for det, men disse dekk-sporene forsvinner gjerne om en uke eller to. Hvid du kjører et letefartøy over havbunnen blir sporene stående i årevis – de forsvinner ikke så lett, sier professor Jeffray Drazen ved universitetet i Hawaii.
     - Vi har fortsatt mye å lære om økosystemet på havbunnen, men vi frykter at slik gruvedrift medfører en høy skaderisiko, la han til.
Les mer i Pacific Islands Report.

Stillehavsledere fordømmer USA-volden
Guvernørene for de amerikanske territoriene Guam og Marianaøyene har fordømt hendelsen i den amerikanske kongressen.
    - Det lovløse og voldelige forsøket på å forstyrre kongressen var en fornærmelse mot vårt amerikanske demokrati, sa Marianøyenes guvernør Ralph Torres. Og la til at en fredelig overføring av makt er et av kjennetegnene til et demokratisk land.
    Guvernør Lou Leon Guerrero på Guam sa at stormingen av Capitol-bygningen var urovekkende.
    - Som samfunn er vi forent i vår kjærlighet til demokrati og vår stolthet over at det amerikanske samarbeidet har holdt ut i mer enn to århundrer, sa hun.
    - Jeg ber derfor alle sammen om å være med meg i min støtte for vårt demokrati og til støtte for vår nye president, Joe Biden, når han tar på seg den monumentale oppgaven med å helbrede nasjonen vår og forene oss alle som amerikanere, la hun til.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marianaøyene, klikk her
For å komme til våre sider om Guam, klikk her

Fiji:
Gjenoppbygging etter orkan Yasa – fire døde
Orkanen Yasa kom inn fra havet med en vindstyrke på opp til 300 km/timen. Hus ble blåst i filler, trær mistet bladene og åkre ble vasket vekk.
    Ingen døde, men folk måtte flykte for livet.
    - Noen mennesker måtte flykte med kun de klærne de hadde på seg , sa Paula Cama i landbyen Nabouwalu på den sørvestlige bredden av Vanua Levu.
    - Det var vind som vi ikke har følt på lang sa han. - Folk har prøvd å redde restene. Vi jobber sammen. Vi har samlet sammen rusk fra hele byen, og fikser så godt vi kan med bølgeblikk og presenning.
    Det samme gjelder i Fijis nordlige og østlige provinser, hvor man fortsetter å gjøre status to uker etter Yasa. Mer enn 2200 mennesker er fortsatt i evakuerings-sentre, ifølge regjeringen, og antallet dødsfall ligger nå på fire.
    Men redningsinnsatsen er nå i full gang. Allerede har mer enn 20 000 mat- og sanitetspakker blitt distribuert over hele landet, sa ministeren for katastrofeledelse, Inia Seruiratu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji, klikk her.

Pitcairn:
Pandemien påvirker selv denne isolerte øya
Besøk fra cruiseskip har stoppet og kun salg av honning holder øyboerne flytende.
    21 cruiseskip skulle ha besøkt Pitcairn iår, men på grunn av korona-pandemien har det hittil kun vært tre skip som har stoppet ved øya.
    Det var jo Fletcher Christian som etter mytteriet på Bounty bosatte seg på øya på slutten av 1700-tallet sammen med noen av mannskapet og kvinner fra Tahiti.     Det er etterkommerne deres som nå bor på øya, - en befolkning på 42 personer. De har vanligvis inntekter ved å selge suvenirer og annet til de få turistene som besøker den lille øya med skip. Disse inntektene er nå så godt som fraværende. Salg av lokal honning er nå så godt som den eneste inntektskilden for øyboerne.
    Det er ingen flyplass på Pitcairn, og øya ligger to ukers båttur fra New Zealand.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Pitcairn, klikk her.
For våre artikler om mytteriet på Bounty, klikk her.

Påskeøya (Rapa Nui):
- Det som skjedde med folkene på Påskeøya er et forvarsel om hva som kan skje med oss.
Befolkningen klarte ikke å leve i pakt med naturen og klimaendringene, skriver Professor Nils Chr. Stenseth i Forskning.no:
    - Etter år 1200 gikk den unge bosettingen på Rapa Nui gjennom en rekke kriser. Den nye vitenskapelige studien viser at krisene var knyttet til de langsiktige effektene klimaendringene hadde på kapasiteten for matproduksjon på øya. Sagt på en annen måte: Når klimaet ble dårligere, sank muligheten til å produsere mat på øya – og det gikk hardt ut over befolkningen, skriver Stenseth.
    - Det er klart at klimaendringer kan redusere befolkning, men det virker som om han har glemt at det kan ha vært andre forhold inne i bildet, sier vår redaktør Terje Dahl, - det var krig mellom to menneskeraser på øya, hvor de såkalte «kortørene» drepte alle «langørene».
    Vår redaktør har skrevet 18 artikler om Påskeøya, som idag heter Rapa Nui, og han er også skeptisk til endel annet som professor Stenseth skriver:
    - Han skriver også at det var øyboerne laget de berømte stein-statuene på Påskeøya, men det har øyboerne selv benektet. De var da de første europeiske oppdagelsesreisende kom til øya ble de fortalt et det var de besøkende langørene, som var hvithudete og høye, som laget statuene og at de forestiller dem. Ja, det er jo ikke særlig vanskelig å se statuene ikke forestiller polynesiere, som de fleste av dagens øyboerne er. Statuene har jo lange neser og utpreget kjeveparti! Ja, polynesierne kaller jo selv i dag oss europeere for «langneser»!
Terje forklarer at den nederlandske oppdagelsesreisende Roggeveen, som ga øya navnet, beskrev at det var en hvithudet rase på øya som syntes å passe på statuene, som hadde forlengete øreflipper. På samme måte som stein-statuene har det.
    - Steinseth syntes også å være skeptisk til Thor Heyerdahl og hans utgravinger, og skriver at han ikke lenger ansees å være den beste forskeren. Vel, han har tydeligvis også glemt at Thor Heyerdahl hadde med seg fem arkeologer til Påskeøya, tre fra USA, en fra Chile og en fra Norge!
     Men når det gjelder klimaendringer så er jeg så absolutt enig i at de kan være en trusel for menneskeheten. Jeg måtte jo selv flytte fra Tuvalu på grunn klimaendringene og fikk føle hvor farlige de kan være. Thor Heyerdahl var jo også veldig bekymret – og han spurte også om menneskene har utryddet seg selv til nesten sistemann flere ganger tidligere, sier vår redaktør.
Les mer i Forskning.no.
For å komme til våre sider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk her.

Marshalløyene:
Bank hjelper med vannforsyning og sanitære forhold
Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) har godkjent et stipend på 3 millioner US dollar for å forbedre tilgangen til trygt vann og sanitære forhold.
     Man vil dermed redusere vannbårne sykdommer på den tett bebodde holmen Ebeye på atollen Kwajalein.
    Stephen Blaik ved banken sa at det ville forbedre det nåværende prosjektet, Ebeye Water Supply and Sanitation Project, og at dette også vil bidra til å øke bevisstheten om grunnleggende praksis for hygiene.
    Omtrent 9 200 mennesker bor på 31 hektar land på Ebeye, som kun har 31 hektar land, noe som gjør øya til et av de tettest befolkede områdene i Stillehavet.
    Ebeye er svært sårbar for mange vannbårne sykdommer og andre overførbare sykdommer, inkludert Covid-19.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her.

Sitter fast på grunn av immigrasjonsregler
Folk fra øynasjonene i Stillehavet sitter fast i utlandet på grunn av australsk immigrasjons-politikk.
    På grunn av Covid-19 pandemien stengte Australia grensene for så godt som alle bortsett fra australske statsborgerne. Imidlertid så er det over 100.000 mennesker som sitter fast i utlandet og venter på visum for å være sammen med sine partnere i Australia.
    Det virker som om situasjonen er skapt av det årlige taket på antall visum som de australske myndighetene vil gi -i fjor var tallet begrenset til 160.000.
Les mer i Pacific Islands Report.

Nyoppdaget korallrev: 500 meter høyt
Man har nå funnet et enormt stort korallrev på Great Barrier Reef utenfor kysten av Australia.
    Det er første gang på over 120 at man har klart å finne et nytt korallrev, og det skjedde ved hjelp av undervanns-roboten SuBastian.
    Korallrevet er knivformet og ifølge CNN omtrent 1,5 kilometer bredt.
    Det er rundt 500 meter høyt, og er følgelig høyere enn Empire State Building i USA , som er 381 meter høyt.
    Korallrevet ligger utenfor nordkysten av staten Queensland, og når opp til rundt 40 meter under overflaten.
Les mer i Dagbladet

Sydhavslandene forsetter å si nei til atomvåpen
De små øystatene i Stillehavet sier at verden ikke trenger atomvåpen.
En felles uttalelse til FN fra 12 land i Stillehavet var alle enige om at øynasjonene hadde lidd under atomprøvene i regionen.
    Fijis statsminister Frank Bainimarama sa til FNs generalforsamling at mer enn 300 atomtestinger ble utført i Stillehavet fra 1946 til 1996 – i atmosfæren, under jorden og under vann. Han forklarte at de som bodde på øyene hvor testene forgikk ble flyttet fra sine hjem og led også helseproblemer.
    - Under avslutningen av disse atomforsøkene ble radioaktivt avfall og maskiner begravd eller dumpet i Stillehavet. Vi fortsatt ikke den fulle virkningen av disse atomforsøkene på vårt miljø og våre samfunn," sa Frank Bainimarama.
    Han sa også at det å stoppe utviklingen av atomvåpen og eliminere dem helt ville frigjøre sårt tiltrengte globale ressurser for å hjelpe sårbare samfunn, og til å bekjempe effekten av klimaendringer.
    - Verden trenger ikke atomvåpen, sa Bainimarama.
Les mer i Pacific Islands Report.

Ny Caledonia:
Avviser igjen uavhengighet fra Frankrike
Velgerne i Ny-Caledonia har avvist uavhengighet fra Frankrike for andre gang på to år.
    I overkant av 53 prosent av velgerne valgte status quo i den andre av tre mulige folkeavstemninger under den såkalte Noumea-avtalen.
    180 000 velgere, som er begrenset til urbefolkningen (Kanaks) og permanente innbyggere, fikk lov til å bestemme om territoriet skulle få full suverenitet.
    Resultatene viste at det er et skarpt skille mellom de to leirene, med noen kommuner som stemte med mer enn 90 prosent enten for eller mot uavhengighet.
    Valgdeltakelsen var på over 85 prosent, noe som oversteg 81 prosent i den første folkeavstemningen i 2018, da drøyt 56 prosent stemte status quo.
    Det var rapporter om valgtrusler i flere valglokaler.
Den franske presidenten Emmanuel Macron sa at han som statsleder hilste denne tilliten fra republikken med en dyp følelse av takknemlighet.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Ny Caledonia, klikk her.

Salomonøyene:
To ansatte i Norsk Folkehjelp døde av eksplosiver fra den andre verdenskrig
En brite og en australier ansatt i Norsk Folkehjelp omkom på Salomonøyene.
    – Vi kan bekrefte at to av våre kollegaer omkom i en tragisk ulykke med eksplosiver på Salomonøyene, sier Per Nergaard, assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, i en pressemelding.
    Norsk Folkehjelp har siden 2019 jobbet med å lage en database over de store mengdene med eksplosiver fra andre verdenskrig som finnes i landet.
    Arbeidet er nå stanset mens saken etterforskes av det lokale politiet.
Les mer i Aftenposten
For å komme til våre sider om Salomonøyene, klikk her.
For å komme til vår artikkel om bombe-jegerne på Salomonøyene, klikk her

Nauru:
Flyktninger til Norge og USA
Ti flyktninger som har blitt hold på Nauru skal nå omplasseres - en av dem til Norge.
    Det er den australske regjeringen som har ansvaret for interneringsleiren på Nauru.
    Mer enn 400 flyktninger har hittil blitt sendt til USA under en avtale med Australia. Nå skal tre av flyktningene sendes til Texas i USA hvor 12.000 mennesker har dødd av Covid-19.
    Omtrent 160 flyktninger og asylum-søkere på Nauru venter fortsatt på omplassering.
    - Det er sjokkerende at den australske regjeringen forsatt sender flyktninger til en usikker framtid i USA når de kunne ha blitt omplassert hit til Australia, sa Ian Rintoul, talsperson for Refugee Action Coalition.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Nauru, klikk her.

Tuvalu:
Tidligere statminister beskylder USA og Australia for passivet når det gjelder klimaendringene
Enele Sopoaga, som fremdeles er parlamentsmedlem i Tuvalu, fortalte delegatene på et virtuelt intensjonalt møte at klimaendringene fortsatt var en reell trussel for de som bor på øyene i Stillehavet.
    Han sa til tross for at utallige erklæringer har blitt undertegnet, inkludert på det siste forumet for Stillehavsøyene (South Pacific Forum) som han ledet og var vert for, er det fortsatt minimal handling.
    - Vi har forpliktet oss til disse erklæringene. Men det nytter ikke å gi erklæringer etter erklæringer på hvert årlige toppmøte, og likevel lar være å handle. sa han og la til at han vil fortsette å ber sin venn, statsminister Morrison i Australia, om å gjøre det rette.
    Sopagas bekymringer for at man ikke handler for å stoppe klimaendringene ble støttet av Fijis statsminister Frank Bainimarama på det samme møtet, og han la til at Covid-19 viruset ikke måtte ble en unnskyldning for ikke handle.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her

Klimaendringene kan påvirke hval-vandringer
En hvalforsker mener klimaendringene påvirker den årlige migrasjonen av knølhval fra Antarktis.
    Nan Hauser fra Cookøyene har observert migrasjonen i 23 år, og sa at hun har lagt merke til en betydelig forsinkelse de siste to årene.
    I år var ankomsten seks uker forsinket, og hun tror det sannsynligvis skyldes klimaendringene.
    Knølhvalene drar nordover i vintermånedene for å føde. I denne perioden spiser de ikke, men stoler på fettlaget de har bygd opp i Antarktis.
    - Min følelse er at de kommer senere fordi de nå må være i Antarktis lenger for å spise. De trenger å få et tykt nok fettlag, fordi de kommer til å faste i seks til åtte måneder, sier Nan Hauser.
     - Og krillen hvalene lever av kan også ha bevege seg, de kan ha skiftet område på grunn av endrete temperaturer, la hun til.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her

Papua Ny Guinea:
Ødelagte hus: - Det er global oppvarming
Global oppvarming får skylden for tidevannet som har vasket vekk hus i en landsby på Papua Ny Guineas sørkyst.
    Både i juli og august ble landsbyen Siviri ved munningen av Tairuma-elven i Gulf-provinsen rammet av ekstremt høyvann. Tidevannet ødela 18 hjem og gjorde 100 mennesker hjemløse.
    - Mange folk har nå kuttet mangrove-trær for å lage midlertidige hus, men andre bor hos slektninger, sier Mariosu Feaviri. - Det lokale bystyret ga landbyboerne spiker, lerret og mat, men det var den eneste støtten fra regjeringen.
    - Vi har også en vannkrise, sa menighetsråd Tom Farri, - noen brønner ligger heldigvis på høyt land, mens andre har blitt berørt. Flere hus vil gå tapt hvis enda et høyvann kommer. Det er global oppvarming, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her.
For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her

Klimakrigere fra sydhavet krever handling
I en tid da verden er opptatt av Covid-19 pandemien minner Patricia Mallamsa om at klimakrisen ikke har bremset opp eller forsvunnet. Og hun advarer om at hvis ikke myndighetene tar de nødvendige skritt for å takle klimakrisen så vil ting bare bli verre.
    - Mens regjeringer og næringer prøver å finne ut hvordan de skal få en økonomisk bedring, ønsker vi å minne dem på at du må sette folk først. Vi snakker om folks helse, og det inkluderer også miljø og klima, sa Mallamse som er fra fra organisasjonen 350 Pacific.
    Mallam sa også at vitenskapen tydelig hadde uttalt at den fossile brenselindustrien og andre store forurensere handlet rask og var koordinert for å unngå økonoimiske tap.     Hun sa at for å overvinne dem, må regjeringer stå sammen og vise kollektiv makt.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Thor Heyerdahl hadde helt rett!
Nye undersøkelser viser at innfødte fra Sør-Amerika nådde Polynesia 800 år før europeiske oppdagelses-reisende.
Les mer i Daily Mail
Les vår artikkel :"Finnes det bevis for en forbindelse med Sør-Amerika?"

Pacific Dance New Zealand lanserer online TV-serie
En online TV-serie med stillehavsdans som viser talentet og arven til 10 artister fra regionen har blitt lansert.
    Pacific Dance New Zealand sa at serien er på internett for å gjøre den tilgjengelig for alle i Covid-19 epoken.
    Danserkoreografene har samlet 10 episoder på 25 minutter som tolker tradisjonene til øynasjoner i det sørlige Stillehavet.
    Den første episoden markerer det 10. året av Pacific Dance New Zealand.
    Serien kan sees på Pacific Dance New Zealands Youtube-kanal eller Facebook-side.
Les mer i Pacific Islands Report.
Les mer i vår artikkel om sydhavsdans.
For å komme til våre sider om New Zealand, klikk her.

Av tidligere nyheter med spesiell interesse:

Greta angriper Norge på vegne av sydhavslandene
Greta Thunberg har bedt rundt 30 øystater i Stillehavet vurdere Norges klimapolitikk foran avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd.
    Greta oppfordrer landene, som allerede opplever skadelige klimaendringer, å be Norge om å fase ut produksjonen fra nåværende felter. Norge er som kjent en stor oljenasjon og man tar også opp iskanten i Arktis: Hvor langt nord Norge kan drive oljevirksomhet.
    Miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sier til Aftenposten at utspillet fra aktivistene er overraskende og hevder at ingen land jobber tettere enn Norge sammen med de øystatene brevet er sendt til, for å stoppe klimaendringene.
    - Det burde ikke være noen hemmelighet for Norges regjering at øystatene tidligere har prøvd å ta Norge til internasjonal rettssak på grunn av vår oljevirksomheter som drukner landene deres gjennom den globale oppvarmingen, men måtte gi det opp på fordi en slik rettssak kostet for mye, sier redaktør Terje Dahl.
Les mer i Aftenposten.
For å komme til Terje Dahls KlimaNytt, klikk her

Stillehavslandene advares mot gruvedrift på havbunnen
En ny rapport om gruvedrift på havbunnen i Stillehavet advarer om ugjennopprettelig skade på det marine miljøet.
   Rapporten "Å forutsi virkningene av gruvedrift av polymetalliske klumper i Stillehavet", er en sammenfatting av mer enn 250 fellesvurderte artikler.
    Rapporten sier at det er en mangel på sikkerhet når det gjelder de foreslåtte metodene til de selskapene som har søkt om letelisenser i Stillehavet.
    Koordinator Helen Rosenbaum sa også at forskerne også fant at risikoen for alvorlige miljøskader var stor:
    - Konklusjonen er at virkningene av gruvedrift av mineralklumper på bunnen av Stillehavet ville kunne være omfattende, alvorlige og vare i generasjoner, samt forårsake vesentlig irreversibelt tap av arter og forringelse av økosystemer, sa hun.
    - Rapporten konkluderer også med at man kun er på jakt etter de økonomiske fordelene med dette uten å tenke på miljøet, la hun til.
    Det er en håndfull selskaper som satser på slike klumper, som vanligvis omfatter mineraler som nikkel, kobolt, kobber og mangan.
    Tonga, Nauru og Kiribati ga nylig letelisenser til selskaper knyttet til
Canada-baserte DeepGreen Metals.
Les mer i Pacific Islands Report.

Varmere - og havet stiger:
- Skremt over de siste målingene!
Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»), Dame Meg Taylor, sier at hun er skremt over de siste globale temperaturmålingene.
Nylig bekreftet Verdens Meteorologiske Organisasjon (WHO) at den gjennomsnittlige globale temperaturen har passert 1,1 grader Celsius.
Meg Taylor sa at det bekreftet hva vitenskapen har sier: At med den nåværende trenden så vil verden passere 1,5 grader allerede i 2030. Hun sa at at selv ved 1.1 grader så hadde Stillehavsregionen allerede opplevd katastrofale virkinger av klimaendringene.
Verdens Meteorologiske Organisasjon bekreftet at de siste fem årene er de varmeste som er målt på kloden. Organisasjonen sa også at verdenshavene var varmere enn tidligere og at haystigingen hadde satt nye rekorder.
Les mer på Radio New Zealands sider.
Les mer

Marshalløyene:
Påminner FN om konsekvensene av atomsprengninger
Marshalløyenes utenriksminister har påminnet FN om de grusomme konsekvensene av atomtesting.
    John Silk talte i FNs generalforsamling i New York og ba om en større global aksjon for å eliminere den voksende atomstrusselen rundt den koreanske halvøya.
    Han fordømte nylig kjernefysiske tester fordi han sa at hans land fortsatt føler effekten av slike handlinger.
    Silk minnet om hvordan noen av de 67 atomtestene som ble utført av USA i Marshalløyene mellom 1946 og 1958 ble autorisert av FN selv.
    - Konsekvensene av denne uvitenheten var og er fortsatt mer enn grusomme. Våre mennesker og vårt miljø har lidd, og lider fortsatt, som ingen burde, sa han blant annet.
    Papua Ny Guinea statsminister Peter O'Neill, som også snakket i FNs generalforsamling fordømte Nord-Koreas siste rakett-test:
    - Dette er direkte trusler mot livene til millioner av uskylige mennesker i USA, Japan og Sør-Korea, sa han og la til at øyboerne i Stillehavet også var i fare.
    - Disse aktivitetene foregår i vår bakgård, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her

Orkan vasket vekk hus i Tuvalu!
Hundrevis av mennesker måtte evakueres da orkan Tino traff Tuvalu, og mange hus ble ødelagt. Heldigvis gikk det ingen liv tapt. Tuvalu ligger i stillebeltet ved ekvator og skal ikke kunne ha orkaner.
Les mer
'
DNA-forskning viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet at bønder fra Asia var de første menneskene til å bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
    Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter i Vanuatu og Tonga.
    Det tilbakeviser teorien om at de tidligste Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
    En av forfatterne, professor Murray Cox, sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne å forstå deres genetiske bakgrunn.
    - Ved å forstå hvor de fikk sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

Dette er verdens tryggeste flyselskaper - og de du kanskje ikke bør bli med
SAS inne blant topp 20.
    Australske Qantas topper lista over verdens tryggeste flyselskaper i den nye rangeringa til Australia-baserte Airlineratings.com.
    Ifølge kåringa har Qantas aldri hatt en dødsulykke i sin 95 år lange historie som flyselskap.
    Airlineratings vurderer en rekke faktorer når de rangerer flyselskapene, som tilsyn fra luftfartsmyndigheter og bransjeorganisasjoner, og ulykkesstatistikk.
Les mer i Dagbladet

British Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet på internett.
    Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen, masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander. Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider, klikk her

Kiribati:
New Zealand avslo klimaflyktninger
En familie fra Kiribati søkte om å få oppholdstillatelse i New Zealand som klimaflyktninger, men fikk avslag.
    (I artikkelen fra NTB står det at familien fra Kiribati søkte som verdens første klimaflyktninger, men jeg og min familie ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over i 1995, da vi måtte flytte fra Tuvalu på grunn av livstruende bølger fra orkaner ei et land som ligger for nære ekvator til å kunne ha orkaner. Jeg fikk et brev fra Det norske Språkråd om at ordet "klimaflyktning" kom inn i det norske språket på grunn av meg. Dette kan man lese mer om på mine personlige hjemmesider- klikk her.
Befolkningen i Tuvalu har i mange år søkt om å få oppholdtillatelse i Australia av samme grunn som familien fra Kiribati, men de har fått beskjed om at de kun vil kunna få det når katastrofen har inntruffet. Problemet er jo at da vil det være svært få levende igjen til å søke! Redaktør Terje Dahl.)
Les mer i VG
For Terje Dahls nettsider med daglige nyheter fra de norske avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk (siden år 2000) -klikk her.
For å komme til våre sider om Kiribati, klikk her

Sydhavsland topper listen over minst besøkte land
1. Nauru 200 turister
2. Somalia 500 turister
3. Tuvalu, 1200 turister.
4. Kiribati, 4700 turister.
5. Marshalløyene, 5000 turister.
6. Ekvatorial-Guinea, 6000 turister.
7. Turkmenistan, 7000 turister.
8. São Tomé og Príncipe, 8000 turister.
9. Komorene, 15000 turister.
10. Afghanistan, 23000 turister.
11. Salomonøyene, 23000 turister.
12. Mikronesiaføderasjonen, 26000 turister.
13. Mauritania, 29000 turister.
14. Guinea-Bissau, 30000 turister.
15. Libya, 34000 turister.
16. Nord-Korea, 35000 turister.
17. Bhutan, 37000 turister.
18. Øst Timor, 40000 turister.
19. Tonga, 45000 turister.
Les mer i Dagbladet.
Denne listen har nok dessverre endel feil og tallet fra Somialia er høyst usikkert (og ganske sikkert alt for lavt, selv om regjeringen begrenser besøkende). Det land som ganske sikker topper listen er at annet sydhavsland, Tokelau. Det har 40 besøkende i året, inkludert offentlige besøk. Pitcarn vllle komme på tredje med 870 besøkende. Nok et sydhavsland, Niue, ville komme foran Kiribati med 3000 besøkende. Red.


UB40 med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube - klikk her

Er ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
    Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig lenger enn mus som ikke fikk behandling.
Les mer i VG
Les mer i Firdaposten

- Jeg var verdens første klimaflyktning!
Det sier vår redaktør Terje Dahl i en kommentar til at FN betegner beboerne fra Carteret-øyene som verdens første klimaflyktninger.
   Ifølge en rapport fra FN skal folkene fra Carteret-atollen i Papua Ny Guinea blir verdens første klimaflyktninger.
   - Vår datter, min kone og jeg ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over da vi kom til Norge mot vår vilje i 1995: Vi opplevde jo livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære til å ha orkaner - og vi hadde også hørt via FN-rapporter at Tuvalu vil forsvinne i havet på grunn av havstigningen forårsaket av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Vi turte ikke å risikere livet til vår lille datter og flyttet vekk fra alt vi hadde kjært.
   Terje og hans lille familie flyttet til Norge, og har siden den gang gjort alt han kan for å opplyse den norske befolkingen om hva klimaendringer egentlig betyr: At liv står i fare.
   - Jeg fikk også et brev fra Norges Språkråd om at ordet klimaflyktning ble tatt inn i det norske språket på grunn av meg, sier Terje og legger til at hans kamp for å opplyse om klimaendringene ikke er lett:
- Folk glemmer så fort, de ser ut til å tro at klimaendringene startet i går, men det er jo slettes ikke tilfelle!
   I år 2000 startet Terje sin internettavis Klimanytt, med nyhetene fra avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk. For å komme til det klikk her.

Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer

Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip
Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Ny fiskeart oppdaget på Fijis korallrev
Les mer
Fiji blir verdensmester i vern av havnatur!
Les mer
Fiji mot et nytt statskupp?
Les mer
Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer
Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
Filmen om Nemo slo baklengs:
Klovnefiskene er truet,
men det er ikke av haiene!
Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringen:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!
Les mer
Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"
Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:
Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!
Les mer i Dagbladet (2003).

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken

Borgerkrig i Stillehavet.
Les kronikken

Til toppen