Nyheter fra sydhavet

   
   NYHETER


 pilFAKTA
  
pilhavet
  
piløyene 
  pilfolkene
  pilklimaet 

 pilLIVET I HAVET
  
pilhaier
  pilannen fisk
  
pilhval
   pilmaneter

   pilskalldyr

   pilannet

 pilVEKSTER  
 
pilgrønsaker
  pilfrukt
  
pilannet
 pilDYRENE 


 pilKART
 pilTIPS
  pilvalget
  pilreisen
  pilhelse
  piløkonomi
  pildiverse

 pilOPPSLAG 
  pilreisetips
  pilreisefølge
  pilkjøp&salg
 
pilpennvenn
 pilARTIKLER
 pilDEBATT
 pilVIDEO
 pilMUSIKK
 pilMAT
 pilHELSE
pilMYSTERIER
 pilPENPALS
 pilLINKER
  pilbilletter
  pilreiseliv
  pilguider
  pilspennende
  pilhelse
  pildiverse

 pil BILLETTER
 pilKONTAKT

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

 

 

 

Tonga:
Slutter seg til en gruppe nasjoner som krever utfasing av kull, olje og gass

Tonga har sluttet seg til en gruppe nasjoner som krever en ikke-spredningsavtale for fossilt brensel.
    Statsminister Hu'akavameiliku Siaosi Sovaleni i Tonga kom med den offisielle kunngjøringen på det femteenergi- og transportministermøtet for Stillehavsregionen i Port Vila i Vanuatu.
    Vanuatu og Tuvalu var de første statene som støttet ikke-spredningsavtalen for fossilt brensel.
– Klimaendringene er den største trusselen mot Tonga og de andre Stillehavsøylandene, og Tonga står derfor sammen med våre naboer om å oppfordre til snarlig handling for å bekjempe årsaken til denne krisen, sa Hu'akavameiliku.
    I mars sluttet Tonga seg til en gruppe Stillehavsland, Vanuatu, Tuvalu, Fiji, Salomonøyene og Niue, og stilte et ambisiøst krav om en global utfasing av fossilt brensel, pluss en rettferdig overgang fra fossilt brensel i Stillehavet.
    - Nå oppfordrer vi alle Stillehavets regjeringer om å slutte seg til Tonga, Vanuatu og Tuvalu i en offentlig oppfordring til en ikke-spredningsavtale for fossilt brensel," sa han.
    - En ny global traktat kan gi rammeverket for finans, teknologisk støtte og kunnskapsdeling som er nødvendig for å sikre en rettferdig overgang bort fra kull, olje og gass over Stillehavet og i verden, sa Hu'akavameiliku.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tonga, klikk her

For Klimanytt - klikk her

Papua Ny Guinea:
Minister oppfordret
om å gå av på grunn av "primitive dyr"-uttalelse

Papua Ny-Guineas opposisjon har oppfordret utenriksministeren til å trekke seg etter å ha kalt kritikere av hans reise til London for kong Charles' kroning for "primitive dyr".
    Ministeren, Justin Tkatchenko, kom med kommentaren på ABC-fjernsyn da han henvendte seg til kritikere av datterens TikTok-video om å delta på kong Charles IIIs kroning i London.
    Statsminister James Marape har havnet inn i kontroversen ved å si at han ble fornærmet av kommentarene, men har bedt folk om å tilgi ministeren hans.
    Tkatchenko skal nå ha bedt om unnskyldning gjennom statsminister Marape.

Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her

Papua Ny Guinea:
Uro etter at 16 fanger ble skutt

Det er innført portforbud i et område i Papua Ny-Guinea, og ekstra politi har blitt innkalt for å dempe uroen etter at 16 fanger ble skutt.
    Fangene forsøkte å rømme ved å kutte vekk en del av gjerdet ved Lakiemata-fengselet i West New Britain-provinsen.
    En innsatt er på sykehus og ytterligere syv er på flukt.
    PNG-medier rapporterer i kjølvannet av skytingen at sinte slektninger og andre plyndret flere butikker, som resulterte i at politiet skjøt to menn inne i en lokal jernvarebutikk i byen Kimbe.
    Politisjef Peter Barkie har bekreftet ankomsten av Mobile Squad 18 for å hjelpe til med å lette spenningen i provinsen.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her

Fire år lang kanoekspedisjon vil besøke 36 land i Stillehavet
Den polynesiske organisasjonen Polynesian Voyaging Society vil sette seil i juni for å legge ut på på en fire år lang seilas i Stillehavet.
    Ekspedisjonen skal besøke 36 land og territorier, og seile anslagsvis 43 000 nautiske mil med rundt 400 besetningsmedlemmer.
    Den 15. juni vil fartøyet Hokule'a forlate Alaska etter en seremoni som lanserer starten på reisen.
    Hokule'a  vil først seile til Yakutat i Alaska for å holde en seremoni før reisen, for å hylle innfødte Alaska-ledere og de stedene som spilte en rolle i det langvarige forholdet mellom Hawaii og Alaska.
    Hokule'as søsterkano Hikianalia blir med på seilasen fra Seattle i august.
    Organisasjonen sa at målet med reisen var å starte en bevegelse av ti millioner «planet-navigatører» for å engasjere unge ledere og samfunn verden rundt.

Les mer
i Pacific Islands Report.

For vår artikkel om seilkanoer, klikk her

Cookøyene:
Parlamentet avkriminaliserer homofili

Cookøyene har fjernet en lov som kunne fengsle menn for å ha sex med menn.
    Loven, som aldri ble håndhevet, sa at "usømmelige handlinger mellom menn" kunne straffes med fengsel.
    Folk som gjorde slike handlingene risikerte opptil 10 års fengsel i henhold til en lov av 1969.
I henhold til endringsforslaget som ble fremmet og vedtatt vil alle klausuler som gjør seksuelle handlinger mellom menn ulovlig, fjernes fra lovene og trer i kraft 1. juni.
    Statsminister Mark Brown sa i en kommentar at det var en historisk dag for hans politiske parti at man kunne utrydde slik diskriminering.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Cookøyene, klikk her

Generalsekretæren for Stillehavs-FN er beroliget over atomubåtavtale
Generalsekretæren for Pacific Islands Forum har blitt forsikret av USA om at den såkalte AUKUS-avtalen vil respektere Rarotonga-traktaten etter først å ha sagt at han følte at forumet ville gå imot den.
    Rarotonga-traktaten formaliserer en atomvåpenfri sone i det sørlige Stillehavet. Det ble signert av flere stillehavsnasjoner, inkludert Australia og New Zealand i 1985.
    I en medieuttalelse sa forumets generalsekretær Mark Brown , som også er Cookøyenes statsminister, at han var fornøyd med å motta forsikringer fra amerikanske kolleger om at AUKUS (Australia, England, USA) vil opprettholde Rarotonga-traktaten.

Les mer i Pacific Islands Report.

FN vedtar Vanuatus forslag om klimaendringer
FNs generalforsamling har vedtatt et forslag fra Vanuatu som ber om en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om klimaendringer og menneskerettigheter.
    Forslaget ble fremmet av Vanuatu og en kjernegruppe på 17 land, med sikte på å klargjøre hvilke forpliktelser landene har for å beskytte rettighetene til nåværende og fremtidige generasjoner mot de negative effektene av klimaendringer.
    Forslaget, som ble støttet av mer enn 130 land, ble møtt med jubel.
    Den internasjonale domstolen vil nå utarbeide en rådgivende uttalelse som kan siteres i klimarettssaker
.
Les mer i Pacific Islands Report.
For KlimaNytt med klimapanelet rapport, klikk her
For våre sider om Vanuatu, klikk her

Stillehavslederne er ikke overrasket over siste klimarapport og ber om rask handling
Lederne i Stillehavslandene er ikke overrasket over den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som sier at dagens handlinger og planer er utilstrekkelige for å holde oppvarmingen under 1,5 grader.
    Rapporten sa at mer enn et århundre med forbrenning av fossilt brensel og ikke-bærekraftig arealbruk har ført til global oppvarming på 1,5 grader over førindustrielt nivå.
    Vanuatus minister for klimaendringer Ralph Regenvanu sa at rapporten gjør det veldig klart at planeten har løpt ut for tid til å foreta nødvendige klimatransformasjoner.
    - IPCC-rapporten er slik vi forventet fordi verden ikke gjør det den burde gjøre," sa Regenvanu. - Så det var ikke noe overraskende i den rapporten, den er bare en sterkere advarsel og viser at vi virkelig trenger å ta drastiske grep umiddelbart.
    Tuvalus minister for klimaendringer Seve Paeniu sa at rapporten er bekreftelse av det stillehavsnasjoner og andre land har etterlyst.
    - Dette er virkeligheten vi står overfor, sa Paeniu. - Våre land blir stadig ødelagt av en rekke naturkatastrofer, og de er alle forårsaket av klimaendringer.
    Paeniu sa også at Tuvalu som en lavtliggende nasjon var i frontlinjen for klimaendringer.
Begge land har satt seg et mål om å bruke 100 prosent fornybar energi innen 2030.
Les mer i Pacific Islands Report.
For KlimaNytt med klimapanelet rapport, klikk her

Kiribati:
Vannkrise - internasjonal hjelp er nødvendig

På verdens vanndag, 22. mars, forklarte David Kakiakia at Kiribati lider av alvorlig tørke.
    Kiribati har den høyeste spedbarns-dødeligheten i Stillehavet, som er knyttet direkte til utrygt drikkevann, ifølge organisasjonen  Childfund .
    Landet har svært lavt nivå av grunnvann som er forurenset av salt fra havet og søppel. Klimaendringene gjør det verre med stigende sjøvann, perioder med tørke og kun sporadisk regn.
    Nylig sa et medlem av Kiribatis arlamentet, Teima Onorio, at øya Arorae nesten ikke har hatt regn på to år. Og øya Banaba har vært gjennom vannkriser hvert av de siste tre årene.
    Kakiakia, som er programdirektør for ChildFund Kiribati og bosatt i Kiribati fra den nordligste øya Mankin, kjenner utfordringene folk møter på førstehånd.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Kiribati, klikk her

For KlimaNytt, klikk her

Vanuatu: Minister sier at det vil ta tid å få avlinger etter sykloner
Vanuatus minister for klimaendringer advarer om at det kommer til å bli mye motgang for folk som venter på at avlingene skal vokse tilbake.     Nødrasjoner har blitt distribuert til lokalsamfunn, men det vil ikke vare evig.
    Ralph Regenvanu sa at det viktigste matframstøtet brakte bare en liten mengde forsyninger som ble delt ut umiddelbart etter to alvorlige syklonene som kom rett etter hverandre.
    Han sa at det hadde vært logistiske problemer med å få distribuert maten, men at nødrasjoner bør nå alle i de to verst rammede provinsene, Shefa og Tafea innen to uker.
   - Det er egentlig ikke ideelt, men det er fortsatt innenfor tidsrammen vi har satt som er tre uker fra syklonen, sa Regenvanu. - Folk er frustrerte, de venter på mat, noen venter på husly og forsyninger slik at de kan bygge seg opp igjen.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu, klikk her

Stillehavet trues av innvandrende arter
Innvandrende marine arter er en økologisk og økonomisk trussel for landene i Stillehavet, sier grunnleggeren av en vitenskapelig organisasjon basert i New Zealand.
    James Nikitine, som grunnla Blue Cradle i 2020, sa at arter av alger, bløtdyr og ormer kunne reise verden rundt og invadere lokale økosystemer ved å »haike» på bunnen av skip.
    Nikitine sa at risikoen var høyere nå enn før på grunn av det "forbløffende" antallet containerskip og varmere hav.
    - Hvis innvandrende arter kommer seg inn i fremmede farvann kan det ha en drastisk innvirkning på for eksempel en perlefarm et sted i Fransk Polynesia. Konsekvensene være tap form i hundrevis av millioner eller til og med milliarder dollar, sa han.
    - Når vannet blir varmere, kommer vi til å få flere innvandrende arter via skip, vi kommer sannsynligvis til å få flere arter til å bosette seg fra de tropiske områdene i de subtropiske og tempererte områdene. Dette blir både forverret av økt skipstrafikk og konsekvensene av klimaendringer, la han til.

Les mer
i Pacific Islands Report.

Fiji:
Bainimarama i politicelle – til rettssak

Den forrige statsministeren Frank Bainimarama ble satt i en politicelle og skal til rettssak.
    Bainimarama og den tidligere politimesteren Sitiveni Qilio, som også ble plassert i samme policelle, er siktet for å misbruk av embedet.     Paret skal ha blandet seg verbalt inn i en aktiv etterforskning av et økonomisk vanstyre som involverte en tidligere ansatt ved University of the South Pacific, for nesten fire år siden.

Les mer i Pacific Islands Report.
Fijis Bainimarama og den suspenderte politisjefen har nå blitt innvilget kausjon, men beordret til å forbli i landet og bo på en fast adresse.
     Mennene er siktet for å ha hindret politiets etterforskning i 2019, men har erklært seg ikke skyldige. Rettsaken er satt til 11.mai.
    - Hør, jeg vil fortelle dere at jeg har fungert som Fijis statsminister med integritet, sa Bainimarama.
   - Det dreier seg også om mitt ettermæle, så jeg kommer til å kjempe mot denne anklagen. Ikke bare for omdømmet mitt, men for demokratiet, for alle i landet
, og selvfølgelig for alle fijianere, la han til.
Les mer i Pacific Islands Report.

Mister inntekter fra tunfisk på grunn av klimaendringene
Tunfiskbestanden i Stillehavet har endret sitt vandringsmønster på grunn av klimaendringene, noe som medfører tap på flere millioner dollar for landene i Stillehavet.
     Man vil nå prøve å sikre at landene kan motvirke problemet gjennom den såkalte SPC-ordningen (South Pacific Community), hvor man har som mål å bevæpne nasjonene med de nødvendige ressursene.
    - Noe tunfisk vil forbli i de økonomiske sonene i hvert land, men det blir kanskje ikke så mange som de er nå, sa Simon Nicol ved SPC og la til at sa at den endrete migrasjonen skjer nå, og at det vil påvirke nasjonenes evne til å fiske arten.
    - Hvis landene må justere økonomien sine, vil de trenge den beste tilgjengelige informasjonen, og med finansiering fra New Zealand vil vi kunne foreta en mye bedre analyse på vegne av Stillehavslandene, men det er en rekke skritt vi må gjøre og det inkluderer å styrke flere av fiskeriovervåkings- prosessene vi har på plass for øyeblikket, sa Nicol.
Les mer i Pacific Islands Report.

Cookøyene:
Ni seilkanoer for å holder tradisjonen ved like

Kunsten å lage seilkanoer blir bevart etter at ni kanoer bygget utelukkende av tradisjonelle materialer satte seil til lyden av trommer i Avarua havn nylig.
    Ta'unga Mike Tavioni, som er leder av prosjektet, sa at flere en 50 personer var involvert i løpet av den fire måneder byggingen av kanoene.
    Tavioni sa at målet var å få så mange som mulig til å lære å lage slike kanoer.
    - Det er ikke noe annet som binder oss sterkere til vår kultur enn seilkanoen, sa han.
    - Uten kanoen kunne vi ikke ha oppdaget disse øyene. Uten kanoene kunne vi ikke mate folket vårt - folket vårt får næring fra havet, lagunene, revet og havet, ikke fra land.
   Han sa at alle seilkanoene «laget på tradisjonell måte».
   - Bortsett fra verktøyene av metall, men i mitt sinn tenker jeg at hvis forfedrene for 300 år siden hadde en motorsag, ville de vært dumme å bruke en steinøks.

Les mer
i Pacific Islands Report.

For våre sider om Cookøyene, klikk her
For vår artikkel: "De store sydhavskanoene seiler igjen!" - klikk her

Pacific Island Forum:
«Splittelsen er historie»

Lederne i Stillehavslandene sier at «Stillehavs-FN», Pacific Island Forum, ikke legges ned og landene nå er «en familie som har forsonet seg».
    Man vil nå gå inn for reformer som vil styrke det regionale organet.
    Det var Kiribatis president Taneti Maamau som underskrev avtalen i Fijis hovedstad Suva som avslutter to år med usikkerhet og startet et nytt kapittel med solidaritet for landene i Stillehavet:
    - Sammen vil vi helt sikkert lykkes," sa Maamau. - Vi har en forpliktelse som Stillehavsfamilie å holde oss sammen og møte utfordringene sammen," la han til.
    Reformene inkluderer godkjenning av mikronesiske kandidater for visse regionale roller og etablering av to subregionale kontorer i det nordlige Stillehavet.
    Naurus tidligere president, Baron Waqa, er antatt til å bli den neste generalsekretæren for forumet fra og med 2024.

Les mer
i Pacific Islands Report.

Fiji:
Presidenten avsetter politisjefen

Fijis president har suspendert landets politisjef og sjefen for fengsel-tjenestene etter råd fra den lovgivende kommisjonen, Constitutional Offices Commission (COC).
    Regjeringen har bekreftet at politikommisær Sitiveni Qiliho og sjef for korrigerings-tjenester Francis Kean er "suspendert med øyeblikkelig virkning".
    De to vil forbli suspendert i påvente av en etterforskning av en spesiell domstol som ennå ikke er etablert.
    Beslutningen om å suspendere både Qiliho og Kean ble tatt på et COC-møte som resulterte i at den tidligere statsministeren og nå opposisjonslederen Frank Bainimarama forlot møtet.
    Suspensjonen kommer bare en måned etter at Fijis nye koalisjonsregjering - ledet av Sitiveni Rabuka – tok overtok makten fra Bainimaramas FijiFirst-regjering etter folkevalg.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji, klikk her

Klimakonferansen i Egypt:
Fortvilelse og glede
Det var et bittersøtt øyeblikk for landene i Stillehavet da COP27-presidenten bekreftet en hardt tilkjempet avtale for å opprette et taps- og skadefond.
    Det kan være et historisk gjennombrudd, ettersom de rikeste og mest CO2-forurensende landene må bidra til kostnadene for klimaskadene som utviklingslandene har måttet pådra seg.
Fondet skal lanseres innen 2024.
    Tuvalus finansminister, Seve Paeniu, sa at et taps- og skadefond «har latt vente på seg, og vi har endelig levert klimarettferdighet».
    Denne finansierings-beslutningen er det første trinnet i en prosess for å rette opp den systemiske urettferdigheten til milliarder av mennesker som er minst ansvarlige, men som er i frontlinjen av klimakrisen. Likevel føler de at klimaforhandlingene i Egypt har ikke klart å levere på sine ambisjoner.
    Verdens ledere klarte ikke å bli enige om språk for å fase ned alt fossilt brensel i stedet for bare kull.
    Ilana Seid, representanten for Palau, sa: "Hvis vi bryter 1,5 [grader], vil mange små øyer ikke lenger eksistere, og det vil ikke lenger være et sted vi kan kalle hjem.
Les mer i Pacific Islands Report.
For KlimaNytt, klikk her


For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Av tidligere nyheter med spesiell interesse:

Thor Heyerdahl hadde helt rett!
Nye undersøkelser viser at innfødte fra Sør-Amerika nådde Polynesia 800 år før europeiske oppdagelses-reisende.
Les mer i Daily Mail
Les vår artikkel :"Finnes det bevis for en forbindelse med Sør-Amerika?"


Tuvalu:
- Vi må bli verdens første digitale nasjon

Øystaten Tuvalu sier de er nødt til å lage en digital kopi av landet før det forsvinner i havet.
     – Det er på tide å se på alternativer til vår nasjons overlevelse, sa utenriksminister Simon Kofe, – Det handler om suvereniteten vår, sa han.
    Det var i en tale under klimatoppmøtet i Egypt at han slo fast at den lille øynasjonen vil gjøre uvanlige grep for å overleve: De vil opprette verdens første digitale nasjon.
    Tuvalu er blant verdens land som er hardest rammet av klimaendringene, og forbereder seg på å forsvinne.
    Det kan bli en landløs nasjon og regjeringen jobber for hvordan de juridisk skal ha kontroll over området og forbli anerkjent som en nasjon selv om det forsvinner i havet.
    I talen fortalte utenriksminister Kofe at de ønsker å opprette en digital kopi av landet.
Håpet er at Tuvalu, med sin geografi og kultur, kan leve videre i det såkalte «multiverset»: Det digitale speilet av vår egen verden, som stadig er under endring.
    – Vi har ikke noe valg. Vi må bli verdens første digitaliserte nasjon i metaverset, sa han.
Les mer i TV2-nyhetene.
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For vår artikkel: Landet som er imot flytrafikk lager ny flyplass,
klikk her
For KlimaNytt, klikk her


Stillehavslandene om klimakonferansen i Glasgow: - Nok en gang løfter uten handling!
Kosi Latu, som er generalsekretær for Pacific Regional Environment Program (SPREP), sier at regionen ikke har noe annet valg enn å fortsette å kjempe for klimarettferdighet.
    Han sa at COP26 i Glasgow endte opp med et dokument fylt med løfter uten de nødvendige retningslinjene som trengs for å oppfylle dem.
    Han sa også at han likevel er stolt av at Stillehavslandene viste sitt samhold på møtet i Skottland.
     Det var vanskelig for regionen å delta, siden det ikke var så lett å komme til Skottland på grunn av de mange korona-restriksjonene og lange reiseavstanden.
    - Men vi kan ikke gi oss. Vi må fortsette å kjempe. Og la oss bare håpe at vi i Egypt neste år slipper å se alle disse løftene, vi må se litt virkelig handling.
  -Jeg er redd for å si at hvis det ikke skjer, så må vi være forberedt på noen svært alvorlige klimaendringer , sa Latu.
Les mer i Pacific Islands Report.
For vår artikkel: "Er klimaet reddet - eller ble det bla-bla-bla som Greta spådde?", klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk he


Stigende havnivå gjør høye dønninger i Stillehavet mer skadelige

At havnivået har steget har forårsaket skadelig høyvann i Cookøyene, Samoa, Amerikansk Samoa og Fransk Polynesia.
    Connon Andrews ved New Zealands National Institute of Water and Atmospheric Research (NIWA) sa at høye dønninger et er et vanlig fenomen, men at kraften i slike hendelser blir forverret av stigende havnivå.
    Ledende meteorolog Aloali'i Liu i Samoa sa at det uvanlige fenomenet er knyttet til klimaendringer: - Jeg tror det allerede er en effekt av klimaendringer. Vi hadde en tilsvarende hendelse 2018.

Les mer
i Pacific Islands Report.

For å komme til KlimaNytt, klikk her

DNA-forskning viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet at bønder fra Asia var de første menneskene til å bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
    Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter i Vanuatu og Tonga.
    Det tilbakeviser teorien om at de tidligste Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
    En av forfatterne, professor Murray Cox, sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne å forstå deres genetiske bakgrunn.
    - Ved å forstå hvor de fikk sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

British Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet på internett.
    Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen, masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander. Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider
, klikk her


UB40 med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube -
klikk her


14 Ting du bør sjekke før du reiser
1. Sjekk at passet er gyldig og at det ikke er skadet.
2. Noen land krever seks måneders gyldighet etter turens avslutning, og blant annet USA krever maskinlesbart pass.
3. Nødpass koster like mye som et ordinært pass, 450 kroner for voksne og 270 for barn under 16.
4. En del land krever visum av norske borgere. Landets ambassade, turoperatøren eller reisebyrået vil kunne gi deg svar.
5. Sørg for å undersøke om det er vaksiner du bør ta.
6. Pakk et lite reiseapotek med plaster, smertestillende og rikelig av eventuelle medisiner du går på.
7. Ha alltid med deg minst to betalingskort, som du oppbevarer på ulike steder.
8. Noe kontanter er lurt å ha, i mange land er kortbruk langt mindre utbredt enn i Norge.
9. Noter nummer for bankenes og mobilselskapets sperretjenester dersom du skulle bli frastjålet kort og mobil.
10. Ta kopier av pass, førerkort og reisedokumenter som du oppbevarer et annet sted enn originalene.
11. Trenger du strømadapter dit du skal? Dette er smart å ha med seg så du slipper å bruke tid på å kjøpe underveis.
12. Få naboen til å ta inn post og aviser - eller bestill oppbevaring hos Posten og frys avisabonnementet.
13. Dobbeltsjekk sikkerhetsinnstillingene dine på Facebook før du deler sommerens reiseplaner. Sørg for at bare dine venner får se dine statusoppdateringer.
14. Sjekk at alle brannalarmer fungerer før du reiser.

Er ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
    Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig lenger enn mus som ikke fikk behandling.

Les mer i VG
Les mer i Firdaposten

- Jeg var verdens første klimaflyktning!
Det sier vår redaktør Terje Dahl i en kommentar til at FN betegner beboerne fra Carteret-øyene som verdens første klimaflyktninger.
   Ifølge en rapport fra FN skal folkene fra Carteret-atollen i Papua Ny Guinea blir verdens første klimaflyktninger.
   - Vår datter, min kone og jeg ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over da vi kom til Norge mot vår vilje i 1995: Vi opplevde jo livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære til å ha orkaner - og vi hadde også hørt via FN-rapporter at Tuvalu vil forsvinne i havet på grunn av havstigningen forårsaket av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Vi turte ikke å risikere livet til vår lille datter og flyttet vekk fra alt vi hadde kjært.
   Terje og hans lille familie flyttet til Norge, og har siden den gang gjort alt han kan for å opplyse den norske befolkingen om hva klimaendringer egentlig betyr: At liv står i fare.
   - Jeg fikk også et brev fra Norges Språkråd om at ordet klimaflyktning ble tatt inn i det norske språket på grunn av meg, sier Terje og legger til at hans kamp for å opplyse om klimaendringene ikke er lett:
- Folk glemmer så fort, de ser ut til å tro at klimaendringene startet i går, men det er jo slettes ikke tilfelle!
   I år 2000 startet Terje sin internettavis Klimanytt, med nyhetene fra avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk. For å komme til det klikk her.
    Terje Dahl har laget en dokumentar med utgangspunkt i at han hadde forlatt sitt hjem i sydhavet på grunn av klimaendringene.
Les mer

Se film
på YouTube
Hør og les sak på radio P3s Osenbanden.
Nyhet-spesial:
Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer
Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip

Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer

Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringene:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!

Les mer

Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"

Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:

Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!

Les mer
i Dagbladet (2003).



Nekrolog
Thor Heyerdahls livsseilas er slutt!
Thor Heyerdahl er død, nasjonalsymbolet måtte gi opp kampen mot kreften.
Les nekrolog


Kronikker - eldre:
SKJEBNEUKE FOR FIJI
Les kronikken

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Kina på offensiven i Stillehavet
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken


Borgerkrig i Stillehavet.

Les kronikken

Diverse eldre stoff
Stor suksess på reiselivsmessen!
- Sonia og Olav fikk stor oppmerksomhet for sin sydhavsdans, sier redaktør Terje Dahl.
Les mer
For å se et videoklipp av dansen - klikk her

Redaktør Terje Dahl var på tv
- Klimaforandringen i Tuvalu er et globalt problem, sa vår redaktør Terje Dahl på NRKs debattprogram Standpunkt - hvor klimaforandringen ble tatt opp.
Les mer
For å komme til KlimaNytt, klikk her.

For å komme til Standpunkt, klikk her.
For å se video av Standpunkt, klikk her.


Til toppen
 
For daglige nyheter fra sydhavet på engelsk:
Les Pacific Islands Report

Tjene penger?
Vi kan nå tilby meget god provisjon til selgere av annonseplass.
Les mer



For media som ønsker å ta kontakt med vår redaktør Terje Dahl: Han kan nåes lettest på email terje@sydhav.no.

S
cience-fiction med sydhavsmiljø

I sin science-fiction roman "I Vårt Billede" lar Terje Dahl en ganske så menneskelig utseende romfarer fra en annen planet crashlande på en sydhavsøy hvor folkene befinner seg på steinaldernivå.

Les mer


Over 100 000 sidevisninger

Vårt nettmagasin er verdens største i sitt slag og har over 100 000 side-visninger i måneden.
   - Jeg syntes at det er veldig hyggelig at "Sydhav" er så populært, sier vår redaktør Terje Dahl, - Jeg tror nok også at annonsørene sitter pris på at vi har så mange lesere!

   Vår redaktør kan fortelle at han så gjerne skulle ringt rundt til potensielle annonsører, men at han verken har tid eller anledning selv:
   - Det er jo gode penger å tjene for den som skaffer annonser, så skulle gjerne ønske at jeg var den rette personen!
   Vår redaktør forteller at det ikke kreves noen spesielle kunnskaper eller utdanning for å skaffe annonser, men at erfaring fra salg er en fordel.
   - En del av det forberedende arbeidet, som brev og e-mail, kan tilrettelegges og sendes ut av redaksjonen, men den telefonkontakten og oppfølgingen som er nødvendig for å selge annonseplassen ønsker viå overlate til andre, sier han.
   I Dagbladets avstemming om drømmereiser var det ingen tvil om hvor nordmenn helst ville reise: Sydhavet kapret rundt 25 prosent av stemmene - et godt stykke foran andre drømmemål!
   - Med den besøksmengden vi nå har på sidene våre burde snart produsenter for reiserelaterte produkter og tjenester stå i kø! Sier Terje Dahl. - Ja, vil for de som vil sikre seg en bra plassert bannerannonse eller sponsoromtale er det bare å sende oss en e-mail: post@sydhav.no

Har du lyst til å tjene gode penger ved å selge annonseplass for oss? Klikk her.


forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt video | musikk | mathelse | mysterier | penpals |   linker | billetter | kontakt 

Terje Dahls spennende bøker
- som ebøker til k
un kr.150,- pr bok.
Les mer
Det siste paradis Paradiset Jeg Fant!
Paradiset Farvel! tur-retur
I Vårt Billede - science fiction.
3 bøker gir 10 prosent rabatt!


Det siste paradis

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.

Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.