Nyheter fra sydhavet

   
   NYHETER


 pilFAKTA
  
pilhavet
  
piløyene 
  pilfolkene
  pilklimaet 

 pilLIVET I HAVET
  
pilhaier
  pilannen fisk
  
pilhval
   pilmaneter

   pilskalldyr

   pilannet

 pilVEKSTER  
 
pilgrønsaker
  pilfrukt
  
pilannet
 pilDYRENE 


 pilKART
 pilTIPS
  pilvalget
  pilreisen
  pilhelse
  piløkonomi
  pildiverse

 pilOPPSLAG 
  pilreisetips
  pilreisefølge
  pilkjøp&salg
 
pilpennvenn
 pilARTIKLER
 pilDEBATT
 pilVIDEO
 pilMUSIKK
 pilMAT
 pilHELSE
pilMYSTERIER
 pilPENPALS
 pilLINKER
  pilbilletter
  pilreiseliv
  pilguider
  pilspennende
  pilhelse
  pildiverse

 pil BILLETTER
 pilKONTAKT

 FORSIDE

  
  Sydhav
  på nettet

 

 

 

Tuvalu og klimamøtet i Glasgow:
Utenriksminister: - Landet vårt forsvinner i havet

Kofe i vannet - klikk for video!Tuvalus utenriksminister Simon Kofe sto i vann til knærne i en video han viste på klimamøtet i Glasgow.
     For rundt 30 år siden skulle han kunne ha stått tørrskodd på sammen plassen ved hovedøya Funafuti i Tuvalu.
    Den globale oppvarmingen medfører at havet stiger og i 2011 målte man at havet hadde steget en halv centimeter i året siden 1993. Siden dengang har havet steget enda raskere.
     I Dagbladets artikkel står det at den høyeste toppen over havet i Tuvalku er i underkant av 4,50 meter. Dette gjelder for den ene av de ni atollene i landet, Niulakita, som er dekket av et flere meter tykt lag av guano – gammel fugleskitt. For de andre atollene/øyene er gjennomsnitthøyden rundt 2 meter - på lavvann.
     Youtube-videoen av Kofe, som er en fetter av vår redaktørs kone fra Tuvalu, har gått viralt. Ingen av deltagerne på klimamøtet i Glasgow har sagt at de ikke har forstått utenriksministerens billedlige forklaring på at landet hans med rundt 11.00 mennesker vil forsvinne i havet hvis de store landene ikke slutter å bruke fossilt brensel og pumpe opp mer olje.

Les mer
i Dagbladet.
For å komme til Youtube-videoen, klikk her
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Palau:
Palaus president- Dere kan like gjerne bombe øyene våre!

Palaus president sa til verdens ledere på klimamøtet at de like godt kan slippe bomber over Stillehavet hvis de ikke går med på radikale klimatiltak.
    På grunn av pandemien er Surangel Whipps Jr. en av bare fire ledere fra Stillehavsøyene som har kommet seg til klimaforhandlingene i Glasgow i Skottland . De andre landene er Tuvalu, Fiji og Papua Ny-Guinea.
    - Ressursene våre forsvinner foran øynene våre og fremtiden vår blir frarøvet oss. Det er ærlig talt ingen verdighet i en langsom og smertefull død. Du kan like gjerne bombe øyene våre i stedet for å få oss til å lide og være vitne til vår langsomme og skjebnesvangre bortgang, sa han.
    Whipps sa at verdens ledere må øke den globale klimafinansieringen betydelig.
    De utviklede landene er allerede på etterskudd når det gjelder løftet om å mobilisere 100 milliarder dollar per år til finansiering mot klimaendringer fra år 2020.
Han sa at for å matche dagens klimavirkelighet må de holde det de har lovet og litt til.
    - Vi, øyene som er mest ødelagt, krever at forpliktelsene deres på 100 milliarder dollar årlig økes for å imøtegå de 4 billionene dollarene som Verdensbanken rapporterer er nødvendig, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Palau, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Sydhavslandene om klimamøtet:
- Handling må komme i Glasgow, ikke tomme ord!

Generaldirektøren for Pacific Regional Environment Program (SPREP), Kosi Latu, sier at landene i verden må gjennomføre tiltak for å overholde Paris-avtalen.
    SPREP har sendt en delegasjon fra stillehavsøyene til Glasgow for at de skal være representert på de globale klimaforhandlingene COP26.
    Kosi Latu sa at mange land hadde kommet med uttalelser og løfter i løpet av årene, men at COP26 må bli mer enn retorikk.
    - Det er greit å gi løfter og kunngjøringer i form av null nettoutslipp for 2050, men inntil jeg ser en endring i politikk og lovgivning er det bare retorikk - og det er en del av problemet, sa han.
    Ifølge Latu er det komplisert fordi det er land som er bestemt på å opprettholde bruken av fossilt brensel.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å lese vår artikkel: "Bla-bla-bla" – nok en gang? - klikk her

- Stillehavslandene trenger mer ambisiøse klimatiltak!
For folk på Stillehavsøyene kan det være avgjørende at alle nasjoner presser på for ambisiøse klimatiltak for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.     Dessverre så er det et problem for mange av de små Stillehavslandene å være tilstede på klimakonferansen i Glasgow i Skottland. Det er for store kostnader med tanke på flyreiser, overnatting og de strenge karantenereglene.
    - Vår overlevelse i Stillehavet er truet, så dette er personlig for meg ved at mine fremtidige barn og deres barn kanskje ikke vil kunne kjenne vår levemåte i Stillehavet slik jeg kjenner den, sier Belyndar Maonia Rikimani fra Salomonøyene.
    Hun er et aktivt medlem av Pacific Islands Climate Action Network og hun er også visepresident for Pacific Islands Students fighting Climate Change.
    - Det er et lite antall delegater som reiser, så vi vil også ha færre forhandlere som kan dekke viktige diskusjoner, samt færre som kan stemme for vedtak. Dette utfordrer forskjellen vi kan gjøre når vi forhandler om viktige spørsmål for vår velferd i Stillehavet, sier hun.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å lese vår artikkel: "Bla-bla-bla" – nok en gang? - klikk her

12 orkaner er forventet
Det er antatt at det sørvestlige Stillehavet vil bli rammet av opptil 12 orkaner/sykloner mellom november og april.
    New Zealands meteorologiske institutt vurderer at minst tre av disse kan være alvorlige, og bli av kategori 3 eller høyere. Man sier at dette nivået av syklonaktivitet er nær eller litt over gjennomsnittet.
    Ledende meteorolog Chris Noble sa at det gjennomsnittlige antallet navngitte tropiske sykloner i det sørvestlige Stillehavet omtrent er 10 per sesong.
    - I den kommende sesongen forventes El Nino-syklusen å være i den kjølige La Nina-fasen, men den vil sannsynligvis svekkes og går mot nøytral sent i sesongen, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

Advarsel om dobbelt La Niña
Stillehavet vil sannsynligvis oppleve en sjelden dobbel La Niña værhendelse i de kommende månedene.
    La Niña er fenomenet der passat-vindene blir sterkere, varme opp vannet i det vestlige Stillehavet og får hav-overflatetemperaturene i det sentrale og østlige Stillehavet til å avkjøles.
    Disse forholdene kan bety kjøligere og mer enn normalt med nedbør i vest sammenlignet med det østlige Stillehavet.
    Klimamodeller og prediksjonverktøy brukt av Pacific National Meteorological and Hydroological Services (NMHSs) viser at dette fenomenet er sannsynlig i sommer.
   Dette betyr at land som Kiribati, Nauru og Tuvalu kan oppleve mindre enn normal nedbør, mens Fiji, Niue, Palau, Papua Ny-Guinea, Samoa, Salomonøyene, Tonga og Vanuatu kan få mer nedbør enn normalt.
Les mer i Pacific Islands Report.

«Hvorfor angriper hvithaien mennesker?»
Forskere i Australia har prøvd å løse dette hai- mysteriet.
    Det er The Royal Society Publising som har offentliggjort en undersøkelse om hvorfor hvithaien angriper mennesker.
     Man har lenge antatt at det er haiens dårlige syn som er årsaken og nå viser det seg at dette høyst sannsynlig er tilfelle.
     Forskere ved Macquarie universitet i Australia sammenlignet videoer og fant ut at hvithaien lett kunne ta feil på runn av dårlig syn. De konkludere med at mennesker som svømmer eller padler på surfebrett har en likhet med seler og andre sjødyr i hvithaiene øyne.
     En hvithai kan bli mellom fire og åtte meter lang og veie opptil to tonn – og har sylskarpe tenner som kan bli mellom åtte og ti centimeter lange.
Les mer i Dagbladet.
For vår artikkel "Hvithaien - en hjerneløs drapsmaskin?" - klikk her

Marshalløyene:
Klimaendringene tegner et dystert bilde

En ny studie viser at stigende havnivå vil true 40 prosent av bygningene i hovedstaden Majuro, og at 96 prosent av byen vil kunne bli oversvømmet ofte.
    Det er Marshalløyenes regjering og Verdensbanken som står bak undersøkelsen, med mål om å se hvordan klimaendringene rammer landet.
     Man konkludere med at hvis hav-stigingen fortsetter så vil landet stå ovenfor en stadig dyrere tilpassing for å beskytte infrastruktur.

Les mer
i Pacific Islands Report.
For våre sider om Marshalløyene, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Salomonøyene:
Bombe fra andre verdenskrig drepte to
Far og sønn døde da bomben eksploderte, og to andre i familien ble skadet.
    Familien hadde sittet ved et bål ved siden av huset deres på hovedøya Guadalcanal da bomben eksploderte klokka syv på kvelden. Faren døde umiddelbart og sønnen døde på sykehuset i hovedstaden Honiara to timer seinere.
     Mannens kone og en annen sønn pådro seg alvorlige skader og kjemper for livet på sykehuset. Eksplosjonen forårsaket også døvhet hos to andre menn.
    Tidligere denne måneden ble en bombe på 300 kilo trygt fjernet under et annet hus i Honiara. Denne bomben, også antatt å være fra den andre verdenskrig, ble funnet da huseieren gravde hull for å erstatte gamle gulvstolper. Bomben ble fjernet av politiets bombeavdeling.
Les mer i Pacific Islands Report.
 For vår artikkel om bombjegerne på Salomonøyene - klikk her

For våre sider om Salomonøyene, klikk her

Kina reduserer støtten til sydhavet
Mye tyder på at Kina endrer forholdet til de små øystatene i Stillehavet.
    En ny studie viser at det er et dramatisk reduksjon i bistand, både når det gjelder økonomisk tilskudd og lån med lave renter.
     De vestlige nasjonene har i vært bekymret for den kinesiske innflytelsen i Stillehavet, men nå ser det ut til at Kina kutter ned på sitt engasjement.
        Den australske tankesmien, Lowy Institute, ss at kinesisk bistand, i form av tilskudd og lån med lav rente, toppet seg i 2016, på 287 millioner dollar.
Lowy's Pacific programdirektør, Jonathan Pryke, sa at bistanden i 2019 var nede på $ 169 millioner dollar - det laveste nivået på syv år.
    Kiribati og Salomonøyene hadde flyttet sitt politiske samarbeid fra Taiwan til Kina, men nå ser det ut som om Kina ikke lenger ser det som viktig å ha bånd med stillehavslandene.
    Også Tonga er bekymret for en endring i forholdet for landet har tidligere fått utviklingshjelp av Kina til bygging av veier og flyplass, samt vedlikehold av skoler.
Les mer i Pacific Islands Report.

Salomonøyene:
To drept i krokodilleangrep

To menn ble drept i to forskjellige angrep av krokodiller mens de dykke etter sjøpølser om natten.
     Dødsfallene kom mindre enn en måned etter at forbudet mot å samle sjøpølser, også kalt bech-de-mer, for må bedre økonomien rammet av korona-pandemien.     Politimannen Joseph Maneluga sa at gullrushet når det gjelder beche-de-mer tiltrekker dykkere til krokodilleinfiserte farvann.
     Noen mennesker etterlyser nå en krokodillefelling for å redusere antallet.
    Kunder i Kina og sørøstasiatiske land anser tørkede sjøgurker som en delikatesse og potensfremkaller - og en kilo kan gi opptil 170 dollar (runt 1000 norske kroner) i Solomonøyene.

Les mer
i
Pacific Islands Report.
For våre sider om Salomonøyene, klikk her

Fiji:
Ber verdens ledere om å forplikte seg til klima-handling
Fijis statsminister Frank Bainimarama sier at ledere som ikke iverksetter tiltak mot klimaendringene ikke burde bry seg med å dra til klimakonferansen i Skottland.
    Det er i november at konferansen COP26 holdes i Glasgow, og stillehavslandenes ledere oppfordrer de utviklede land om dramatiske kutt i CO2-utslipp.
    Frank Bainimarama sa at stillehavslandenes mål er å holde målet om å holde en global temperaturstigning innen 1,5 grader:
    - Det krever drastiske utslippskutt innen 2030 for de store nasjonene om man vil nå nullutslipp innen 2050, sa Bainimarama.
    - Vi tolererer ikke krig mot medlemslandene våre, så hvordan kan vi tolerere en krig som drives mot planeten, om livet den opprettholder og mot fremtidige generasjoner? spurte Fijis statsminister.
    - Vi krever netto nullutslipp og godtar null unnskyldninger, la han til.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Fiji:
- Obligatorisk vaksinasjon ikke en ny ide

En ekspert på arbeidsrett sier at obligatorisk vaksinasjon ikke er en ny ide for regjeringer.
     Dette kom etter at Fijis regjering i juli kunngjorde at alle i offentlig yrker måtte bli fullstendig vaksinert.
    Det var statsminister Frank Bainimarama som påla at denne delen av arbeidsstyrken måtte vaksinere seg innen 1. november eller miste jobben. Han sa også at alle som mottok statsstøtte måtte ta sprøytene.
    Advokaten John Apted i hovedstaden Suva sa at problemet under Covid-19-pandemien var spørsmålet under hvilke omstendigheter en stat, arbeidsgiver, skole eller offentlig person kan pålegges vaksinasjon.
    Han pekte på at obligatorisk vaksinasjon mot kopper fant sted i England i 1853 og i USA i 1905.
Fiji forventes å åpne grensene for fullt vaksinerte internasjonale reisende i november.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Fiji klikk her

Vanuatu:
Vil ta klimaendringene til den intensjonale domstolen

Regjeringen i Vanuatu søker råd om hvordan de skal kunne startet en global kampanje for å ta de ansvarlige for klimaendringene til rettssak.
    Anbefalinger fra den internasjonale domstolen har tidligere vært avgjørende for å etablere internasjonale lover. Eksempler er retten til selvbestemmelse, forebygging av folkemord og atomnedrustning.
    Vanuatu sier at dagens tiltak mot klimaendringer og støtte til sårbare utviklingsland ikke er tilstrekkelig. De vil at domstolen skal klargjøre ansvaret for klimaendringer.     Selv om den internasjonale domstolen ikke kan gi vedtak som er bindende så håper man et en uttalelse kan være bakgrunn for juridiske tvister som man nå aner kan komme fordi klimaendringene stadig blir alvorligere.
    (Vår redaktør Terje Dahl prøvde for noen år siden å hjelpe landene i Stillehavet med det samme, men det viste seg at de ikke hadde ikke råd til å starte prosessen).
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Vanuatu klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Samoa:
Statsministeren sier at klimaendringene truer havene

I en til FNs generalforsamling sa Fiame Naomi Mata'afa at klimaendringene var den største utfordringen for verdenssamfunnet og at det inkluderte verdenshavenes helse.
- Havene omgir, beskytter og gir levebrød for oss stater i Stillehavet. Det er kjernen i vår livsstil, så forvaring av verdenshavene er for oss nært knyttet til behovet for handling når det gjelder klimaendringer, sa Fiame.
Ifølge henne er den kommende COP 26 FNs klimakonferanse i Glasgow siste sjanse hvis menneskeheten skal unngå en klimakatastrofe.
- Kan vi unngå en klimakatastrofe i våre barne levetid? spurte hun.

Les mer
i Pacific Islands Report.
For våre sider om Samoa klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Tuvalu:
- Er det noen framtid for øyene våre?

Også Tuvalus statsminister Kausea Natano holdt en tale til FNs generalforsamling.
     Han spurte om landet hans kunne fortsette å være et medlemsland hvis landet hans ble druknet at det stigende havet. Han påpekte at Tuvalu har en gjennomsnitts-høyde på kun to meter over havet, noe som gjorde landet ekstremt sårbart for klimaendringene.
- Hvor sterk vil den neste orkanen bli? Hvor lenge kan     øyene gi oss vårt levebrød? Hvis øyene forsvinner på grunn av klimaendringer med stigende havnivå - hva skal vi gjøre, hvor skal vi dra? spurte han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Tuvalu:
- Trenger mer penger for å bekjempe klimaendringene

- Mer internasjonal bistand er nødvendig for å håndtere klimaendringene i de små øystatene, sier Tuvalus finansminister Seve Paeniu.
    For å være forberedt til klimakonferansen COP26 i Glasgow i Skottland i november holdt Pacific Island Forum (Stillehavs -FN) et virtuelt møte for å vurdere om klimafinansieringen og effekten av den er på rett vei.
    I løpet av det siste året har det blitt gitt 2.2 millioner us-dollar til regionen til dette formålet det siste tiåret.
    Seve Paeniu sa at Tuvalu var takknemlig for de 36 millioner dollar landet hadde mottatt gjennom Green Climate Fund, men at det fortsatt var en massiv mangel: At Tuvalu trenger mer enn 300 millioner dollar for kystbeskyttelse alene.
    - Det er derfor avgjørende at en større del av klimafinansieringen brukes til å beskytte de mest sårbare mot de økende virkningene av klimaendringer, sa han.
    (Tuvalu består av panneflate atoller med hundrevis av små holmer. Red).
Les mer i Pacific Islands Report.
For våre sider om Tuvalu, klikk her
For Klima Nytt, klikk her


Godt nytt år - eller ei?
Hva vil 2021 bringe for øyene i Stillehavet? Og for oss som ønsker å besøke dem? Korona-viruset dukket opp og gjorde det umulig å reise, men for dem er den globale oppvarmingen med klimaendringer viktigere enn korona og turisme.
Les mer


Pacific Forum:
- Stillehavslandene må holde sammen!

Den nye generalsekretæren i Pacific Forum understreker at man må holde sammen på grunn av klimaendringene.
    På sin første pressekonferanse i «Stillehavs-FN» uttalte Henry Puna seg om fem land i Mikronesia som hadde trukket seg ut av forumet. Han mente at landene hadde brutt en «gentlemanns-avtale» om at stillingen skulle rotere mellom landene, og sa at det det nå skulle ha vært Mikronesias tur.
    Det var Palau, Marshalløyene, Nauru, Kiribati og Mikronesiaføderasjonen som startet prosessen med å trekke seg ut av forumet.
    - Det er en politisk dialogprosess på høyt nivå på plass," forklarte Puna på den virtuelle pressekonferansen. - Prosessen pågår fortsatt, og er blitt satt opp av våre forumledere for å være konfidensielle og gjennomføres i retrettstil. Jeg har ingen direkte rolle i det."
    Puna sa dagens og fremtidige utfordringer er best adressert kollektivt,. Og viste til at få utfordringer er mer presserende enn klimaendringer og Covid-19.
    -Vi erkjenner alle at klimaendringene er den alvorligste trusselen mot Stillehavet, og vi må fokusere på hva vi kan gjøre og hvordan vi kan engasjere resten av verden for å få dem til å bli enige om at den kommende COP26 er et avgjørende øyeblikk for å implementere reglene som beskrevet i Parisavtalen, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

Sydhavet har de beste byene i verden
Seks av de ti beste byene i verden ligger i sydhavet, og Auckland i New Zealand topper listen. Oslo er ikke med på årets liste.
     De faktorene som man tar med i kåringen er stabilitet, helsetjenester, kultur, miljø, utdannelse og infrastruktur.
     Ifølge avisen The Guardian så har koronaviruset spilt en stor rolle i kåringen, som ble avlyst ifjor på grunn av pandemien. Her er listen over de ti beste byene å leve i:
1: Auckland, New Zealand
2: Osaka, Japan
3: Adelaide, Australia
4: Wellington, New Zealand
4: Tokyo, Japan
6: Perth, Australia
7: Zurich, Sveits)
8: Geneve, Sveits
8: Melbourne, Australia
10: Brisbane, Australia
Les mer i Dagbladet.
For våre sider om New Zealand, klikk her

Galapagosøyene:
Skilpadde man trodde var utdødd lever fortsatt

En kjempeskilpadden med navnet Fern har blitt funnet, og forskerne vil nå prøve å redde arten.
    Det var under en ekspedisjon til Galapagosøyene i 2019 fant men en enslig hun-skilpadde på øya Fernandina. Man tok DNA-prøver av skilpadden for å sammenligne med restene av en han-skilpadde man hadde funnet tidligere.
    Denne spesielle arten skilpadder kalles Fernandina kjempeskilpadde,med det latinske navnet « Helonoidis phantasticus», skiver BBC. Testene gjorde at man nå kan fastslå at Fern tilhører denne arten.

Les mer i VG .
For våre sider om Galapagosøyene, klikk her

Klimaendringene:
Skuffet over manglende handling fra land med største utslipp

Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»), Meg Taylor, ønsker at landene følger klimamålene som ble satt av USAs president Joe Biden.
    Meg Taylor er også bekymret over manglende handling fra andre land. Hun vil at USA, Japan, Storbritannia, Canada og Sørkorea skal forplikte seg til å stoppe finansiering av kullkraftverk i utlandet.
    Hun sa at ifølge en nylig utgitt rapport så er verden langt nær på vei til å gjøre nok til å nå målsettingene om maksimum 1,5 graders global oppvarming i løpet av dette århundre.
    Meg Taylor sa også at dette burde være vendepunktet for stormaktene som er ansvarlig for 80 prosent av de globale utslippene av klimagasser.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Marshalløyene:
- Vil ikke flytte på grunn av klimaendringene

Marshalløyenes utenriksminister Casten Nemra sier at folkene i hans land ikke har til hensikt å flytte på grunn av havnivå-stigning forårsaket av klimaendringene.
    Nemras kommentarer kommer samtidig som Marshalløyenes president David Kabua deltar på det virtuelle  internasjonale klimatoppmøtet.
    Marshalløyene er det eneste landet i Stillehavet som her en leder om deltar på møtet. Her fremmet han bekymringer i regionen for behovet om mer grundige tiltak for å redusere de globale klimagassutslippene.
    En nylig amerikansk geologisk undersøkelse viser at flesteparten Marshalløyenes lavtliggende øyer vil ligge under havet i 2035 mens andre vil mangle drikkevann fordi brønnene vil være forurenset av saltvann.     Resultatet kan det være at folkene blir tunget til å flytte fra sitt hjemland.
    Nemra sa imidlertid at folkene på Marshalløyene var der for å bli:
- Studier viser at vi har vært her på øyene de siste to årtusen. Og vi har all intensjon om å bli her de neste to årtusenene, sa han. - Spørsmålet om klimaendringer er et moderne spørsmål, og vi må komme sammen og bekjempe det, og håndtere det deretter - juridisk og moralsk.

Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her
For å komme til KlimaNytt, klikk her

Ber Japan revurdere planene om atom-avfall
Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN!») oppfordrer Japan til å revurdere planene om å dumpe giftig avfall i havet.
    Den japanske regjeringen har kunngjort planer om å slippe renset vann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima ut i Stillehavet.
    Generalsekretæren i forumet, Dame Meg Taylor, sa at i henhold til bestemmelsene i traktaten under forum-møtet i Rarotonga så er regionens ledere fast bestemt på å holde Stillehavsområdet fritt for radioaktivt avfall.
    Hun sa at forumets syn er at Japan ikke har tatt de nødvendige skritt for å hindre potensiell skade på Stillehavet, inkludert potensielle miljø-, helse- og økonomiske konsekvenser. Hun sa også at fiskeri- og havressursene eller er kritiske for levebrødet til folkene i Stillehavet og må beskyttelses.
Les mer i Pacific Islands Report.r

Fransk Polynesia:
110.000 rammet av atomtestene
Ny studie viser at 110.000 ble rammet av atomtestene i Fransk Polynesia
    Dewt har kommet fram at Frankrike skjulte påvirkingene atomtestene hadde på lokalbefolkningen.
    Det var på 1960 og -70 tallet at Frankrike testet atombomber på øyene i Fransk Polynesia.
     Forskerne har nå sett på tidligere klassifiserte beregninger, dokumenter og vitnesbyrd, og studien fastslår at nesten hele den daværende befolkningen på 100.000 mennesker ble berørt av det radioaktive nedfallet.
     Ifølge BBC har forskerne gått igjennom flere enn 200.000 dokumenter og konkluderer med at strålingen fra testene var mellom to og ti ganger høyere enn den franske atomenergikommisjonen CEA oppga i sin rapport av 2006.
Les mer i Dagbladet.
For å komme til våre sider om Fransk Polynesia, klikk her

Påskeøya (Rapa Nui):
- Det som skjedde med folkene på Påskeøya er et forvarsel om hva som kan skje med oss.

Befolkningen klarte ikke å leve i pakt med naturen og klimaendringene, skriver Professor Nils Chr. Stenseth i Forskning.no:
    - Etter år 1200 gikk den unge bosettingen på Rapa Nui gjennom en rekke kriser. Den nye vitenskapelige studien viser at krisene var knyttet til de langsiktige effektene klimaendringene hadde på kapasiteten for matproduksjon på øya. Sagt på en annen måte: Når klimaet ble dårligere, sank muligheten til å produsere mat på øya – og det gikk hardt ut over befolkningen, skriver Stenseth.
    - Det er klart at klimaendringer kan redusere befolkning, men det virker som om han har glemt at det kan ha vært andre forhold inne i bildet, sier vår redaktør Terje Dahl, - det var krig mellom to menneskeraser på øya, hvor de såkalte «kortørene» drepte alle «langørene».
    Vår redaktør har skrevet 18 artikler om Påskeøya, som idag heter Rapa Nui, og han er også skeptisk til endel annet som professor Stenseth skriver:
    - Han skriver også at det var øyboerne laget de berømte stein-statuene på Påskeøya, men det har øyboerne selv benektet. De var da de første europeiske oppdagelsesreisende kom til øya ble de fortalt et det var de besøkende langørene, som var hvithudete og høye, som laget statuene og at de forestiller dem. Ja, det er jo ikke særlig vanskelig å se statuene ikke forestiller polynesiere, som de fleste av dagens øyboerne er. Statuene har jo lange neser og utpreget kjeveparti! Ja, polynesierne kaller jo selv i dag oss europeere for «langneser»!
Terje forklarer at den nederlandske oppdagelsesreisende Roggeveen, som ga øya navnet, beskrev at det var en hvithudet rase på øya som syntes å passe på statuene, som hadde forlengete øreflipper. På samme måte som stein-statuene har det.
    - Steinseth syntes også å være skeptisk til Thor Heyerdahl og hans utgravinger, og skriver at han ikke lenger ansees å være den beste forskeren. Vel, han har tydeligvis også glemt at Thor Heyerdahl hadde med seg fem arkeologer til Påskeøya, tre fra USA, en fra Chile og en fra Norge!
     Men når det gjelder klimaendringer så er jeg så absolutt enig i at de kan være en trusel for menneskeheten. Jeg måtte jo selv flytte fra Tuvalu på grunn klimaendringene og fikk føle hvor farlige de kan være. Thor Heyerdahl var jo også veldig bekymret – og han spurte også om menneskene har utryddet seg selv til nesten sistemann flere ganger tidligere, sier vår redaktør.
Les mer i Forskning.no.
For å komme til våre sider om Påskeøya (Rapa Nui), klikk her.

Sydhavslandene forsetter å si nei til atomvåpen
De små øystatene i Stillehavet sier at verden ikke trenger atomvåpen.

En felles uttalelse til FN fra 12 land i Stillehavet var alle enige om at øynasjonene hadde lidd under atomprøvene i regionen.
    Fijis statsminister Frank Bainimarama sa til FNs generalforsamling at mer enn 300 atomtestinger ble utført i Stillehavet fra 1946 til 1996 – i atmosfæren, under jorden og under vann. Han forklarte at de som bodde på øyene hvor testene forgikk ble flyttet fra sine hjem og led også helseproblemer.
    - Under avslutningen av disse atomforsøkene ble radioaktivt avfall og maskiner begravd eller dumpet i Stillehavet. Vi fortsatt ikke den fulle virkningen av disse atomforsøkene på vårt miljø og våre samfunn," sa Frank Bainimarama.
    Han sa også at det å stoppe utviklingen av atomvåpen og eliminere dem helt ville frigjøre sårt tiltrengte globale ressurser for å hjelpe sårbare samfunn, og til å bekjempe effekten av klimaendringer.
    - Verden trenger ikke atomvåpen, sa Bainimarama.
Les mer i Pacific Islands Report.

Tuvalu:
Tidligere statminister beskylder USA og Australia for passivet når det gjelder klimaendringene

Enele Sopoaga, som fremdeles er parlamentsmedlem i Tuvalu, fortalte delegatene på et virtuelt intensjonalt møte at klimaendringene fortsatt var en reell trussel for de som bor på øyene i Stillehavet.
    Han sa til tross for at utallige erklæringer har blitt undertegnet, inkludert på det siste forumet for Stillehavsøyene (South Pacific Forum) som han ledet og var vert for, er det fortsatt minimal handling.
    - Vi har forpliktet oss til disse erklæringene. Men det nytter ikke å gi erklæringer etter erklæringer på hvert årlige toppmøte, og likevel lar være å handle. sa han og la til at han vil fortsette å ber sin venn, statsminister Morrison i Australia, om å gjøre det rette.
    Sopagas bekymringer for at man ikke handler for å stoppe klimaendringene ble støttet av Fijis statsminister Frank Bainimarama på det samme møtet, og han la til at Covid-19 viruset ikke måtte ble en unnskyldning for ikke handle.
Les mer
i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her

Klimaendringene kan påvirke hval-vandringer
En hvalforsker mener klimaendringene påvirker den årlige migrasjonen av knølhval fra Antarktis.
    Nan Hauser fra Cookøyene har observert migrasjonen i 23 år, og sa at hun har lagt merke til en betydelig forsinkelse de siste to årene.
    I år var ankomsten seks uker forsinket, og hun tror det sannsynligvis skyldes klimaendringene.
    Knølhvalene drar nordover i vintermånedene for å føde. I denne perioden spiser de ikke, men stoler på fettlaget de har bygd opp i Antarktis.
    - Min følelse er at de kommer senere fordi de nå må være i Antarktis lenger for å spise. De trenger å få et tykt nok fettlag, fordi de kommer til å faste i seks til åtte måneder, sier Nan Hauser.
     - Og krillen hvalene lever av kan også ha bevege seg, de kan ha skiftet område på grunn av endrete temperaturer, la hun ti
l.
Les mer
i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her


Papua Ny Guinea:
Ødelagte hus: - Det er global oppvarming

Global oppvarming får skylden for tidevannet som har vasket vekk hus i en landsby på Papua Ny Guineas sørkyst.
    Både i juli og august ble landsbyen Siviri ved munningen av Tairuma-elven i Gulf-provinsen rammet av ekstremt høyvann. Tidevannet ødela 18 hjem og gjorde 100 mennesker hjemløse.
    - Mange folk har nå kuttet mangrove-trær for å lage midlertidige hus, men andre bor hos slektninger, sier Mariosu Feaviri. - Det lokale bystyret ga landbyboerne spiker, lerret og mat, men det var den eneste støtten fra regjeringen.
    - Vi har også en vannkrise, sa menighetsråd Tom Farri, - noen brønner ligger heldigvis på høyt land, mens andre har blitt berørt. Flere hus vil gå tapt hvis enda et høyvann kommer. Det er global oppvarming, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Papua Ny Guinea, klikk her.

For å komme til Terje Dahls nettavis KlimaNytt, klikk her

Klimakrigere fra sydhavet krever handling
I en tid da verden er opptatt av Covid-19 pandemien minner Patricia Mallamsa om at klimakrisen ikke har bremset opp eller forsvunnet. Og hun advarer om at hvis ikke myndighetene tar de nødvendige skritt for å takle klimakrisen så vil ting bare bli verre.
    - Mens regjeringer og næringer prøver å finne ut hvordan de skal få en økonomisk bedring, ønsker vi å minne dem på at du må sette folk først. Vi snakker om folks helse, og det inkluderer også miljø og klima, sa Mallamse som er fra fra organisasjonen 350 Pacific.
    Mallam sa også at vitenskapen tydelig hadde uttalt at den fossile brenselindustrien og andre store forurensere handlet rask og var koordinert for å unngå økonoimiske tap.     Hun sa at for å overvinne dem, må regjeringer stå sammen og vise kollektiv makt.

Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Thor Heyerdahl hadde helt rett!
Nye undersøkelser viser at innfødte fra Sør-Amerika nådde Polynesia 800 år før europeiske oppdagelses-reisende.
Les mer i Daily Mail
Les vår artikkel :"Finnes det bevis for en forbindelse med Sør-Amerika?"


For å komme til Terje Dahls nettavis Klimanytt, klikk her

Av tidligere nyheter med spesiell interesse:

Greta angriper Norge på vegne av sydhavslandene
Greta Thunberg har bedt rundt 30 øystater i Stillehavet vurdere Norges klimapolitikk foran avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd.
    Greta oppfordrer landene, som allerede opplever skadelige klimaendringer, å be Norge om å fase ut produksjonen fra nåværende felter. Norge er som kjent en stor oljenasjon og man tar også opp iskanten i Arktis: Hvor langt nord Norge kan drive oljevirksomhet.
    Miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn (V) sier til Aftenposten at utspillet fra aktivistene er overraskende og hevder at ingen land jobber tettere enn Norge sammen med de øystatene brevet er sendt til, for å stoppe klimaendringene.
    - Det burde ikke være noen hemmelighet for Norges regjering at øystatene tidligere har prøvd å ta Norge til internasjonal rettssak på grunn av vår oljevirksomheter som drukner landene deres gjennom den globale oppvarmingen, men måtte gi det opp på fordi en slik rettssak kostet for mye, sier redaktør Terje Dahl.
Les mer i Aftenposten.
For å komme til Terje Dahls KlimaNytt, klikk her

Stillehavslandene advares mot gruvedrift på havbunnen
En ny rapport om gruvedrift på havbunnen i Stillehavet advarer om ugjennopprettelig skade på det marine miljøet.
   Rapporten "Å forutsi virkningene av gruvedrift av polymetalliske klumper i Stillehavet", er en sammenfatting av mer enn 250 fellesvurderte artikler.
    Rapporten sier at det er en mangel på sikkerhet når det gjelder de foreslåtte metodene til de selskapene som har søkt om letelisenser i Stillehavet.
    Koordinator Helen Rosenbaum sa også at forskerne også fant at risikoen for alvorlige miljøskader var stor:
    - Konklusjonen er at virkningene av gruvedrift av mineralklumper på bunnen av Stillehavet ville kunne være omfattende, alvorlige og vare i generasjoner, samt forårsake vesentlig irreversibelt tap av arter og forringelse av økosystemer, sa hun.
    - Rapporten konkluderer også med at man kun er på jakt etter de økonomiske fordelene med dette uten å tenke på miljøet, la hun til.
    Det er en håndfull selskaper som satser på slike klumper, som vanligvis omfatter mineraler som nikkel, kobolt, kobber og mangan.
    Tonga, Nauru og Kiribati ga nylig letelisenser til selskaper knyttet til
Canada-baserte DeepGreen Metals.
Les mer i Pacific Islands Report.

Varmere - og havet stiger:
- Skremt over de siste målingene!

Generalsekretæren for Pacific Islands Forum («Stillehavs-FN»), Dame Meg Taylor, sier at hun er skremt over de siste globale temperaturmålingene.
Nylig bekreftet Verdens Meteorologiske Organisasjon (WHO) at den gjennomsnittlige globale temperaturen har passert 1,1 grader Celsius.
Meg Taylor sa at det bekreftet hva vitenskapen har sier: At med den nåværende trenden så vil verden passere 1,5 grader allerede i 2030. Hun sa at at selv ved 1.1 grader så hadde Stillehavsregionen allerede opplevd katastrofale virkinger av klimaendringene.
Verdens Meteorologiske Organisasjon bekreftet at de siste fem årene er de varmeste som er målt på kloden. Organisasjonen sa også at verdenshavene var varmere enn tidligere og at haystigingen hadde satt nye rekorder.
Les mer på Radio New Zealands sider.
Les mer

Marshalløyene:
Påminner FN om konsekvensene av atomsprengninger

Marshalløyenes utenriksminister har påminnet FN om de grusomme konsekvensene av atomtesting.
    John Silk talte i FNs generalforsamling i New York og ba om en større global aksjon for å eliminere den voksende atomstrusselen rundt den koreanske halvøya.
    Han fordømte nylig kjernefysiske tester fordi han sa at hans land fortsatt føler effekten av slike handlinger.
    Silk minnet om hvordan noen av de 67 atomtestene som ble utført av USA i Marshalløyene mellom 1946 og 1958 ble autorisert av FN selv.
    - Konsekvensene av denne uvitenheten var og er fortsatt mer enn grusomme. Våre mennesker og vårt miljø har lidd, og lider fortsatt, som ingen burde, sa han blant annet.
    Papua Ny Guinea statsminister Peter O'Neill, som også snakket i FNs generalforsamling fordømte Nord-Koreas siste rakett-test:
    - Dette er direkte trusler mot livene til millioner av uskylige mennesker i USA, Japan og Sør-Korea, sa han og la til at øyboerne i Stillehavet også var i fare.
    - Disse aktivitetene foregår i vår bakgård, sa han.

Les mer i Pacific Islands Report.
For å komme til våre sider om Marshalløyene, klikk her

Orkan vasket vekk hus i Tuvalu!
Hundrevis av mennesker måtte evakueres da orkan Tino traff Tuvalu, og mange hus ble ødelagt. Heldigvis gikk det ingen liv tapt. Tuvalu ligger i stillebeltet ved ekvator og skal ikke kunne ha orkaner.
Les mer

'
DNA-forskning viser at asiatisk bønder befolket Stillehavsøyene
En professor fra Massey University i New Zealand's har funnet at bønder fra Asia var de første menneskene til å bosette seg i Stillehavet, for tusenvis av år siden.
    Forskningen, som har blitt publisert i tidsskriftet Nature, kommer fra DNA utvunnet fra 3000 år gamle skjeletter i Vanuatu og Tonga.
    Det tilbakeviser teorien om at de tidligste Stillehavs-bosetterne overveiende kom fra Papua.
    En av forfatterne, professor Murray Cox, sa at denne forskningen kan føre til helsemessige forbedringer for maoriene og andre Stillehavsfolk ved å hjelpe forskerne å forstå deres genetiske bakgrunn.
    - Ved å forstå hvor de fikk sine gener fra og hva disse genene betyr så håper vi å få en bedre forståelse av hva som skjer i disse befolkningsgruppene i dag - og ut i fra det kunne bedre helsetjenestene, sa han.
Les mer i Pacific Islands Report.

Dette er verdens tryggeste flyselskaper - og de du kanskje ikke bør bli med
SAS inne blant topp 20.
    Australske Qantas topper lista over verdens tryggeste flyselskaper i den nye rangeringa til Australia-baserte Airlineratings.com.
    Ifølge kåringa har Qantas aldri hatt en dødsulykke i sin 95 år lange historie som flyselskap.
    Airlineratings vurderer en rekke faktorer når de rangerer flyselskapene, som tilsyn fra luftfartsmyndigheter og bransjeorganisasjoner, og ulykkesstatistikk.
Les mer i Dagbladet

British Museum med sydhavsgjenstander på internett
Det engelske museet har lagt tusenvis av gjenstander fra hele Stillehavet på internett.
    Museets melanesiske, polynesiske og mikronesiske samlinger omfatter alle tenkelige gjenstander fra et geografisk område som strekker seg fra i Papua (indonesisk provins) i vest til Påskeøya (Rapanui) i øst. Det er våpen, masker, kanoer, fiskeutstyr, hellige gjenstander og husholdningsgjenstander. Pluss treutskjæringer fra mange øyer, samt hundrevis av spesielle og historiske elementer, som en maori fjærkappe i full lengde som ble plassert på begravelses-kisten til en av New Zealand tidligere statsministere, Richard Seddon, i 1906.
For å komme til musets sydhavssider
, klikk her


Kiribati:
New Zealand avslo klimaflyktninger

En familie fra Kiribati søkte om å få oppholdstillatelse i New Zealand som klimaflyktninger, men fikk avslag.
    (I artikkelen fra NTB står det at familien fra Kiribati søkte som verdens første klimaflyktninger, men jeg og min familie ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over i 1995, da vi måtte flytte fra Tuvalu på grunn av livstruende bølger fra orkaner ei et land som ligger for nære ekvator til å kunne ha orkaner. Jeg fikk et brev fra Det norske Språkråd om at ordet "klimaflyktning" kom inn i det norske språket på grunn av meg. Dette kan man lese mer om på mine personlige hjemmesider- klikk her.
Befolkningen i Tuvalu har i mange år søkt om å få oppholdtillatelse i Australia av samme grunn som familien fra Kiribati, men de har fått beskjed om at de kun vil kunna få det når katastrofen har inntruffet. Problemet er jo at da vil det være svært få levende igjen til å søke! Redaktør Terje Dahl.)

Les mer i VG
For Terje Dahls nettsider med daglige nyheter fra de norske avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk (siden år 2000) -
klikk her.

For å komme til våre sider om Kiribati, klikk her

Sydhavsland topper listen over minst besøkte land
1. Nauru 200 turister
2. Somalia 500 turister
3. Tuvalu, 1200 turister.
4. Kiribati, 4700 turister.
5. Marshalløyene, 5000 turister.
6. Ekvatorial-Guinea, 6000 turister.
7. Turkmenistan, 7000 turister.
8. São Tomé og Príncipe, 8000 turister.
9. Komorene, 15000 turister.
10. Afghanistan, 23000 turister.
11. Salomonøyene, 23000 turister.
12. Mikronesiaføderasjonen, 26000 turister.
13. Mauritania, 29000 turister.
14. Guinea-Bissau, 30000 turister.
15. Libya, 34000 turister.
16. Nord-Korea, 35000 turister.
17. Bhutan, 37000 turister.
18. Øst Timor, 40000 turister.
19. Tonga, 45000 turister.
Les mer i Dagbladet.

Denne listen har nok dessverre endel feil og tallet fra Somialia er høyst usikkert (og ganske sikkert alt for lavt, selv om regjeringen begrenser besøkende). Det land som ganske sikker topper listen er at annet sydhavsland, Tokelau. Det har 40 besøkende i året, inkludert offentlige besøk. Pitcarn vllle komme på tredje med 870 besøkende. Nok et sydhavsland, Niue, ville komme foran Kiribati med 3000 besøkende. Red.


UB40 med musikkvideo fra Samoa
Tusenvis av musikkelskere over hele verden vil nå få et glimt av Samoa takket være det verdenskjente reggae-bandet UB40.
Musikkvideoen er tilgjengelig på Youtube -
klikk her


14 Ting du bør sjekke før du reiser
1. Sjekk at passet er gyldig og at det ikke er skadet.
2. Noen land krever seks måneders gyldighet etter turens avslutning, og blant annet USA krever maskinlesbart pass.
3. Nødpass koster like mye som et ordinært pass, 450 kroner for voksne og 270 for barn under 16.
4. En del land krever visum av norske borgere. Landets ambassade, turoperatøren eller reisebyrået vil kunne gi deg svar.
5. Sørg for å undersøke om det er vaksiner du bør ta.
6. Pakk et lite reiseapotek med plaster, smertestillende og rikelig av eventuelle medisiner du går på.
7. Ha alltid med deg minst to betalingskort, som du oppbevarer på ulike steder.
8. Noe kontanter er lurt å ha, i mange land er kortbruk langt mindre utbredt enn i Norge.
9. Noter nummer for bankenes og mobilselskapets sperretjenester dersom du skulle bli frastjålet kort og mobil.
10. Ta kopier av pass, førerkort og reisedokumenter som du oppbevarer et annet sted enn originalene.
11. Trenger du strømadapter dit du skal? Dette er smart å ha med seg så du slipper å bruke tid på å kjøpe underveis.
12. Få naboen til å ta inn post og aviser - eller bestill oppbevaring hos Posten og frys avisabonnementet.
13. Dobbeltsjekk sikkerhetsinnstillingene dine på Facebook før du deler sommerens reiseplaner. Sørg for at bare dine venner får se dine statusoppdateringer.
14. Sjekk at alle brannalarmer fungerer før du reiser.


Ny flyrute gjør det enklere å kombinere Cookøyene og Australia
Direkte flyrute mellom Sydney og Rarotonga
   Nå blir det enklere å kombinere Cook øyene og Australia! Air New Zealand vil starte med flyvinger mellom Sydney og Rarotonga i juli 2010. I første omgang er det en forsøksperiode, fra juli til oktober, og flyvingene vil foregå en gang i uken.    Avreise fra Rarotonga sen ettermiddag med ankomst Sydney på kvelden dagen etter, og fra Sydney om kvelden med ankomst om morgenen samme dag (pga. passering av datolinjen).

Les mer hos Fijireiser.
For å komme til våre sider om Cookøyene, klikk her.

Er ungdomskilden funnet på Påskeøya?
Et stoff som finnes i jordsmonnet på Påskeøya kan bidra til å forsinke aldringsprosessen hos mennesker.
    Stoffet, som ble oppdaget i 1970 og har fått navnet rapamysin, har nå blitt behandlet av amerikanske forskere og testet på mus. De som fikk rapamysin levde betydelig lenger enn mus som ikke fikk behandling.

Les mer i VG
Les mer i Firdaposten


- Jeg var verdens første For Terje Dahl musikkvideo om klimaendringene - klikk på bildet!klimaflyktning!
Det sier vår redaktør Terje Dahl i en kommentar til at FN betegner beboerne fra Carteret-øyene som verdens første klimaflyktninger.
   Ifølge en rapport fra FN skal folkene fra Carteret-atollen i Papua Ny Guinea blir verdens første klimaflyktninger.
   - Vår datter, min kone og jeg ble kalt verdens første klimaflyktninger av media verden over da vi kom til Norge mot vår vilje i 1995: Vi opplevde jo livstruende orkaner i et land som ifølge lærebøkene ligger for nære til å ha orkaner - og vi hadde også hørt via FN-rapporter at Tuvalu vil forsvinne i havet på grunn av havstigningen forårsaket av den menneskeskapte globale oppvarmingen. Vi turte ikke å risikere livet til vår lille datter og flyttet vekk fra alt vi hadde kjært.
   Terje og hans lille familie flyttet til Norge, og har siden den gang gjort alt han kan for å opplyse den norske befolkingen om hva klimaendringer egentlig betyr: At liv står i fare.
   - Jeg fikk også et brev fra Norges Språkråd om at ordet klimaflyktning ble tatt inn i det norske språket på grunn av meg, sier Terje og legger til at hans kamp for å opplyse om klimaendringene ikke er lett:
- Folk glemmer så fort, de ser ut til å tro at klimaendringene startet i går, men det er jo slettes ikke tilfelle!
   I år 2000 startet Terje sin internettavis Klimanytt, med nyhetene fra avisene når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk. For å komme til det klikk her.

Terje Dahl laget en dokumentar med utgangspunkt i at han hadde forlatt sitt hjem i sydhavet på grunn av klimaendringene.
Les mer

Se film
på YouTube
Hør og les sak på radio P3s Osenbanden.
Nyhet-spesial:
Er Bainimarama diktator eller frelser?
Er det slik som den vestlige verden ser det - at Frank Bainimarama er en herskesyk diktator, eller er det slik mange i Fiji ser det - at han er den eneste som kan redde landet fra total katastrofe?
Les mer

Bilder fra sydhavet, men ikke tekst!
- Det er påfallende hvordan reisebyråer og aviser viser bilder fra sydhavet, men omtaler andre steder, sier vår redaktør Terje Dahl.
Les mer

Seilbåt funnet uten en eneste ombord - man kaller det et spøkelsesskip

Les mer
Sydhavsruiner på planeten Mars?
Les mer
Ny fiskeart oppdaget på Fijis korallrev
Les mer
Fiji blir verdensmester i vern av havnatur!
Les mer
Fiji mot et nytt statskupp?
Les mer

Norske Grete opplevde tre orkaner på Cookøyene
Les mer

Tuvalu høyvann: Det gikk bra!
Les mer
Filmen om Nemo slo baklengs:
Klovnefiskene er truet,
men det er ikke av haiene!

Les mer
"Unnskyld at vi spiste han!"
Les mer
Klimaforandringen:
Tuvalu til rettssak mot USA og Australia!

Les mer

Norske Kari Boye Yong om Pitcairnsaken:
"Jeg bodde der i over 20 år og hørte aldri om voldtekt og misbruk av ungjenter!"

Les mer
Orkankatastrofen på Tikopia:

Nettmøte med redaktør Terje Dahl i Dagbladet!

Les mer
i Dagbladet (2003).



Nekrolog
Thor Heyerdahls livsseilas er slutt!
Thor Heyerdahl er død, nasjonalsymbolet måtte gi opp kampen mot kreften.
Les nekrolog


Kronikker - eldre:
SKJEBNEUKE FOR FIJI
Les kronikken

GERILJAKRIG I VEST PAPUA
Et nytt Øst-Timor i Stillehavet
Les kronikken

FLYKTNINGER AVLØSER KOPRA SOM INNTEKTSKILDE FOR STILLEHAVSNASJONER
Les kronikken

Kina på offensiven i Stillehavet
Les kronikken

Fiji: Krise eller farse?
Les kronikken


Borgerkrig i Stillehavet.

Les kronikken

Diverse eldre stoff
Stor suksess på reiselivsmessen!
- Sonia og Olav fikk stor oppmerksomhet for sin sydhavsdans, sier redaktør Terje Dahl.
Les mer
For å se et videoklipp av dansen - klikk her

Redaktør Terje Dahl var på tv
- Klimaforandringen i Tuvalu er et globalt problem, sa vår redaktør Terje Dahl på NRKs debattprogram Standpunkt - hvor klimaforandringen ble tatt opp.
Les mer
For å komme til KlimaNytt, klikk her.

For å komme til Standpunkt, klikk her.
For å se video av Standpunkt, klikk her.


Til toppen
 
For daglige nyheter fra sydhavet på engelsk:
Les Pacific Islands Report

Tjene penger?
Vi kan nå tilby meget god provisjon til selgere av annonseplass.
Les mer



For media som ønsker å ta kontakt med vår redaktør Terje Dahl: Han kan nåes lettest på email terje@sydhav.no.

S
cience-fiction med sydhavsmiljø

I sin science-fiction roman "I Vårt Billede" lar Terje Dahl en ganske så menneskelig utseende romfarer fra en annen planet crashlande på en sydhavsøy hvor folkene befinner seg på steinaldernivå.

Les mer


Over 100 000 sidevisninger

Vårt nettmagasin er verdens største i sitt slag og har over 100 000 side-visninger i måneden.
   - Jeg syntes at det er veldig hyggelig at "Sydhav" er så populært, sier vår redaktør Terje Dahl, - Jeg tror nok også at annonsørene sitter pris på at vi har så mange lesere!

   Vår redaktør kan fortelle at han så gjerne skulle ringt rundt til potensielle annonsører, men at han verken har tid eller anledning selv:
   - Det er jo gode penger å tjene for den som skaffer annonser, så skulle gjerne ønske at jeg var den rette personen!
   Vår redaktør forteller at det ikke kreves noen spesielle kunnskaper eller utdanning for å skaffe annonser, men at erfaring fra salg er en fordel.
   - En del av det forberedende arbeidet, som brev og e-mail, kan tilrettelegges og sendes ut av redaksjonen, men den telefonkontakten og oppfølgingen som er nødvendig for å selge annonseplassen ønsker viå overlate til andre, sier han.
   I Dagbladets avstemming om drømmereiser var det ingen tvil om hvor nordmenn helst ville reise: Sydhavet kapret rundt 25 prosent av stemmene - et godt stykke foran andre drømmemål!
   - Med den besøksmengden vi nå har på sidene våre burde snart produsenter for reiserelaterte produkter og tjenester stå i kø! Sier Terje Dahl. - Ja, vil for de som vil sikre seg en bra plassert bannerannonse eller sponsoromtale er det bare å sende oss en e-mail: post@sydhav.no

Har du lyst til å tjene gode penger ved å selge annonseplass for oss? Klikk her.


forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt video | musikk | mathelse | mysterier | penpals |   linker | billetter | kontakt 

Terje Dahls spennende bøker
- som ebøker til k
un kr.150,- pr bok.
Les mer
Det siste paradis Paradiset Jeg Fant!
Paradiset Farvel! tur-retur
I Vårt Billede - science fiction.
3 bøker gir 10 prosent rabatt!


Det siste paradis

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.

Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

 

'