forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | | helse | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |

Robert Louis Stevenson.
Arild og Bård jaktet på Schjetnans øy:
- Utstyret stoppet oss,
men vi gir ikke opp!

Bård Sæther og Arild Solheim la ut på Stillehavseilas, og på veien fra Hawaii til Marshalløyene skulle de lete etter en øy som har vært forsvunnet i over hundre år. Fjernsynets Tore på Sporet lette etter Schjetnans øy uten suksess, men gutta i Havaiki mente de hadde nye opplysninger som kunne føre til at øya ble gjenfunnet.
Her er deres historie:

I lagunen på Wallis.
- Det var store oppslag om oss i UkeAdressa og i Dagbladet på nett, og det store poenget var hvordan vi skulle finne Schjetnans Øy. Hva var det vi visste som ikke Tore Strømøy og kompani ikke visste? Hvilken idé hadde vi som kunne forklare hvorfor øya ikke var der den skulle? Vi syntes det hele ble hauset litt mer opp enn det fortjente, men det var kanskje vår skyld.
   Det er et faktum at øya ikke er der koordinatene tilsier. Det kan bety to ting. Enten er den sunket, eller så har den heller aldri vært der. Har den sunket, så må det ha vært ustabile geologiske forhold i grunnen. Vi tror
Historien om Schjetnans øy
- 1868: Kaptein Ole Andreas Schjetnan observerer øya.
- 1880: USS Alert passer den angitte posisjonen uten å observere noe øy eller rev. - 1920: Øya blir observert av en seiler.
- 1923: USS Milwaukee leter etter øya innenfor en radius på 20 nmil uten funn.
- 1924: USS Whipporville og USS Tanager finner heller ikke øya.
- 1945: Søk med fly, også uten resultat.
- ca.1990: Observert av charterseiler fra Hawaii.
- 2000: Forgjeves søk av Tore Stømøy & Co med Stig Larsen på Aurore.
det er ei koralløy, eventuelt en del av et atoll, og da kan den ikke ha vært der som koordinatene tilsier for ellers ville den ha blitt funnet, om ikke annet som et undervannsrev.
Både rett og gal?
Vi tror heller ikke at Kaptein Schjetnan eller hans offiserer har gjort feil i bestemmelsen av posisjonen. Det sies at utstyret på båtene den gangen ikke alltid var komplett, at for eksempel ikke alle hadde råd til kronometer, men utstyret fantes og var godt nok til å bestemme posisjoner langt innenfor den radien hvor det ble lett etter Schjetnans Øy. Hvis de ikke var i stand til å bestemme posisjonen bedre, ville de ikke ha oppgitt en så nøyaktig posisjon. Hvordan kan da posisjonen være både rett og gal?
Rachman den Rødes skatt
Vår idé til løsning kom egentlig fra Tintin og Rachman den Rødes skatt, Det var kartreferansen som var feil. Nullmeredianen gjennom Greenwich ble ikke vedtatt som internasjonal kartreferanse før i 1883. Funnet ble gjort 15 år tidligere. I følge pålitelige kilder ble Greenwich-meredianen brukt av de fleste skip også før 1883, men da er det desto større mulighet for at det har oppstått misforståelser. En annen mye brukt referanse var midtpunktet på ei bro over Seinen i Paris. Den ligger 2 grader og 20 minutter lenger øst enn Greenwich. Hvis Schjetnan brukte denne referansen, og Admiralitetet ikke fikk det med seg, da ligger Schjetnans Øy 2 grader og 20 minutter (127 nmil) lenger øst. Vi leter der først.
For øvrig har vi to idéer til, men de lar vi ligge foreløpig.
TGenoaen repareres.
Genoaen repareres.
Kampen mot Murphys Lov
Det begynte allerede andre dagen da storseilskjøtet røk, det vil si beslaget på bommen gikk av. Det som kan gå galt, vil gå galt. Neste dag revnet genoaen. I dagene som fulgte kom katastrofene på løpende bånd. Hjelpemotoren skar seg, hovedmotoren ville ikke starte (den fikset vi). Det verste var da det hydrauliske styresystemet brøt sammen natta før vi skulle begynne å lete etter Schjetnans Øy. At hydraulisk styring ikke hører heime på en seilbåt, var noe vi visste på forhånd, men det var nå engang der, men at det var så sårbart, hadde vi ikke regnet med. Det var enden på stempelstanga i styresylinderen som brakk. Vi fikk laget en provisorisk reparasjon, men hvor solid den var, visste vi ikke. Vi måtte styre forsiktig og kunne derfor ikke bruke autopiloten.
Tomt hav.
Tomt hav.
Schjetnans Øy
Vi nærmet oss posisjonen vi skulle begynne å lete etter Schjetnans Øy. Vi var sterkt handikappet. Forsiktighetstiltakene medførte manøvreringsproblemer, men hvis styre-sylinderen sviktet på nytt, ville det bli atskillig verre. Å finne Schjetnans Øy kunne rett og slett føre til havari. Vi hadde ikke annet valg enn å styre klar, sette kursen for Majuro og håpe på at styring holdt. Ikke desto mindre har vi data som kan hjelpe oss videre. Siste ordet er ikke sagt om letingen etter Schjetnans Øy.
Underveis
Etter hvert som strømmen og styringssystemet begynte å svikte. Ble vi nødt til å styre manuelt hele tiden. Det var såpass anstrengende, spesielt om natten, så vi prioriterte korte vakter a to timer fremfor lengre økter med søvn. 20 timer gikk derfor med til å styre og til søvn. De resterende 4 gikk til reparasjoner, matlaging og en sjelden gang kunne det bli tid til overs til lesing, meditering og speiding etter flygefisk.
To skjeggete Havaiki-boys.
To skjeggete Havaiki-boys.
Slitsomt med nattevaktene
Etter at vi hadde passert Schjetnans Øy, hadde vi flere dager med fint vær, passe vind og ingen uhell av noe slag. Det kunne være slitsomt med nattevaktene når man satt og kjempet med øyelokkene, men det ble på en måte en vane, og om dagen kunne det faktisk være trivelig. Båten gynget og danset i bølgene, men det ble også en vane. De to første døgnene følte vi oss uvel, men etter hvert gjorde det oss ingen ting å arbeide under dekk. Da generatoren sviktet, kunne vi ikke lenger benytte det elektriske kokeapparatet, men vi hadde vært forutseende nok til å anskaffe et enkelt propanapparat for campingbruk. Det monterte vi i cockpiten når vi skulle lage middagsmat. Det gikk fint. Vi måtte bare holde kasserollen og vende på den når båten tok for mye overhaling. Middagsmaten ble etter hvert dagens høydepunkt. Den besto som regel av corned beef eller spam kokt sammen med erter eller mais og eventuelt løk med vann og jevnet med potetmospulver. Av og til brukte vi også hurtigris og bønner.
Brødet ville ha vart helt fram hadde det ikke vært for at muggen gradvis tok over. Siste uka spiste vi kjeks.
Hovedgata i Majuro.
Hovedgata i Majuro.
Innspurten
Etter Schjetnans Øy priste vi oss lykkelig for hver dag som gikk og styringen hold, men siste døgnet før vi var framme skjedde det vi hadde fryktet. Vi hadde ikke lenger muligheten for å reparere, så vi måtte finne fram nødstyringen. En rorkult av et tykt stålrør montert direkte på rorstammen. Det var bare det at når man satt der nede i akterkabinen og styrte, hadde man ikke utsikt i det hele tatt. Så fremt det ikke var sol rett i mot, daggry eller skumring, kunne man lese kursen på displayet på autopiloten ved den ordinære styreposisjonen. I alle fall måtte vi være to på vakt.
Da det mørknet, så vi lysskinnet i skyene over Majuro. Det satte litt mer mot i oss. Men vi måtte redusere seil for ikke å komme for tidlig. Vi ville helst gå innløpet til lagunen i dagslys. Klokken seks om morgenen lå vi rett utenfor innløpet. Vi starten motoren for å gå inn. Men ett av problemene vi hadde
Hva tror du - finnes Scjetnans øy?
Her kan du sende inn din egen mening:

 Navn:
 
  E-post adresse:
 
   

Innsendte meningene finner du her.
underveis var at vaieren til betjening av koblingen hadde røket.
   Det bar innover nesten rett imot morgensola. Bård satt bak og styrte men hadde ikke snøre på retningen. Jeg satt på styreposisjon og ga tegn etter hvert for hvilken vei han skulle styre. Det gikk i sikk-sakk. Heldigvis var løpet såpass bredt, men det blåste friskt, sjøen sto på og like i le var det stygge brått mot korallrevene. Det tok over en time før vi endelig kom i smulere vann, og enda noen timer til vi var framme ved bebyggelsen der vi kunne ankre.

av
Arild Solheim



For vår mysterieside om Schjetnans øy - klikk her.
For Havaikis egne hjemmesider - klikk her

Tips en venn : "Har du lest artiklen i internettmagasinet Sydhav om de norske gutta i seilbåten Havaiki som lette etter den forsvunnete Scjetnans øy?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Det siste paradisBoken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-

Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.
forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt |  video | musikk | mat | helse |              | mysterier | penpals | linker | billetter | kontakt |