![]() |
![]() |
|||||||||||||
![]() |
||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||
![]() |
||||||||||||||
![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Sydhav på nettet |
![]() |
NAN MADOL - Stillehavets forbudte by ![]() Stedet heter Nan Madol og består av 93 kunstige øyer med murer og bygninger, bygget på et tidevannsplatå på sørøstsiden av den vulkanske øya som er hovedøya i det selvstendige landet Federated States of Micronesia (FSM). Nan Madol er bygget av basaltblokker som veier opptil 50 tonn, og hvordan og hvor når det ble gjordt er et av verdens største mysterier. Det går fantastiske legender om den forlatte steinbyen og øyas folk er redde for stedet den dag i dag. Det hevdes at man har funnet skjeletter av kjemper i bygningene og at japanerne fant kister av platina i havet utenfor murene. Det finnes svært få skrevne eller muntlige overleveringer fra fortiden, og arkeologiske funn har forsvunnet. En tysk guvernør som prøvde å utforske det man tror er et gravkammer døde på mystisk vis. "Sydhav på nettet" har en lang artikkel om Nan Madol, klikk her Porten til Gudenes by ![]() ![]() Vi vet ikke mye om Nan Madols historie, dessverre. Ifølge den andre legenden som Hambruch fikk høre, kom krigeren Isokelel med 333 mann fra naboøya Kosrae og erobret Nan Madol med list og lempe i 1628. Isokelel og hans etterfølgere regjerte i Nan Madol til stedet av uviss grunn ble forlatt rundt hundre år senere. Isokelel var sønnen av Tordenguden, som hadde måttet flykte til Kosrae fra Nan Madol fordi en lokal høvding ville arrestere ham da han var på et besøk på Jorden. ![]() Da japanerne overtok Ponape fra Tyskand etter den først verdenskrig så fattet de interesse for steinruinene og skal ha foretatt en del utgravinger. De fikk høre historien om den hellige byen, som skulle være full av verdisaker, og sendte to dykkere ned utenfor Nan Madols ytre murer. Dykkerne fant etter sigende ut at legendene hadde noe for seg, for de fant søyler, portaler og bygninger. Ja, til og med det som legendene kalte "de dødes hus" var der. Her fant dykkerne lik i vanntette kister av plantina. Det skal ha foregått en ganske omfattende eksport av platina fra disse kistene til Japan, helt til en dag de to dykkerne ikke kom opp igjen! Platina finnes ikke i Ponape. Så kom den andre verdenskrig og japanerne forsvant fra Ponape. I 1970-årene foretok Steve Athens, som var en arkeolog for Pacific Studies Institute i Honolulu, Hawaii, en rekke utgravinger i Nan Madol, og han fant potteskår han fikk datert. De var minst 2000 år gamle! I 1980 rapportere Dr. Arthur Saxe at han kunne se en rekke med basaltblokker i kanalen ved øya Nahkapw, et sted i nærheten av der den undersjøiske byen skulle ligge. De var på rundt 30 meters dyp og halvveis begravd i sand. Nærmere land var det umulig å se hvor rekken av blokker førte hen, før her var bunnen tett begrodd av koraller. Dessverre fikk ikke Dr Saxe tid til å dykke flere ganger for å undersøke mer, men luftfotografier tatt seinere ser man rekken med steiner. Og hva mer er, de ligger på linje med enda flere rekker med steiner under vannet! Murene i havet En annen som er svært interessert i ruinene er David Hatcher Childress. Han kan også bekrefte at legendene om at det skal finnes en sunken by i havet utenfor Nan Madol så absolutt har noe for seg. Han dykket selv ned og fant den! ![]() Childress dykket ned sammen med to lokale dykkere og seks andre og oppdaget søyler i par på rekke og rad ned i vannet. Dessverre ble det litt for dypt til at de med vanlig scuba-utstyr kunne lete etter de rapporterte bygningene. Seinere fant de rett øst for Nan Madol også mengder med andre basaltstokker i tre meters dybde, og mange av dem hadde innskripsjoner som kors og rektangler. Disse minnet han sterkt om innskripsjoner han hadde studert i ruinbyen Puma Punku høyt oppe i Andesfjellene! Skjelett av en kjempe i jungelen! Han snakket også med en innfødt som fortalte at han hadde funnet et menneskeskjelett i junglen som var dobbelt så stor som vanlige mennesker. Dette, hvis mannen snakket sant, bekrefter historier fra den japanske tiden om at man hadde funnet skjeletter i Nan Madol som indikerte at beboerne der hadde hatt en høyde på over 2 meter. David Hatcher Childress rapport, på engelsk, kan du finne her. Kjenner så dagens innfødte til legenden om Gudenes by? Svaret er helt klart ja. Folk er redde for Nan Madol, og de er redde for havet utenfor de ytre murene. Det er flere historier om fiskere som har dykket ned for å jakte på skilpadder og som har sett merkelige bygninger og portaler. Ikke nok med at det kjenner til legenden om en by, det går også historier om en annen by under vannet. Den blir kalt Kahnihmw Namkhet og ligger øst for øya Nahkapw ved Nan Madol. En døende fisker skal ha fortalt at denne byen gikk under vannet helt til Kosrae. Kosrae er naboøya til Ponape og den ligger flere mil unna. Her er det også ruiner som minner om Nan Madol, bygget på samme måte av basaltblokker. Hva det er som skjuler seg i havet kan bli utrolig interessant å få vite. For visst er Nan Madol spennende i seg selv, men legendene mener at Nan Madol ble bygget der den ligger på grunn av en ting: Gudens by under vannet. I den seinere tiden har interessen for Nan Madol blusset opp igjen, og et japansk TV-team dykket ned og filmer tolv søyler som sto på rad i dypet. Et australsk tv-team dykket også i bukten ved ruinene og oppdaget søyler. Dokumentarfilmen de lagde heter "Ponape:Island of Mystery". Terje Dahls spennende artikkel om Nan Madol kan du lese ved å klikke her. Sydhav på nettet sporer opp ny informasjon om Nan Madol "Sydhav på nettet" vil prøve å grave fram enda flere opplysninger - og bringe informasjon som svært få (kanskje ingen) har kjennskap til. Det som er ekstra spennende i den forbindelse er at "Sydhav på nettet"s redaktør selv har førstehånds kjennskap til stedet og kjenner den eneste mannen som kan være i ruinene om natten. Så følg med! Finnes løsningen i Marshalløyene? Den polsktyske arkeologen Johann Stanislaus Kubary gravde i 1870-årene opp mengder med gjenstander fra ruinene i Nan Madol. Han seilte så fra Ponape til Marshalløyene med de verdifulle gjenstander, men det gikk ikke bedre enn at skipet forliste da det kom fram. Alt han hadde med seg gikk tapt. Kubary skrev ogsså et manuskript om Nan Madols historie, som han skal ha gitt til sin innfødte kones familie før han tok livet av seg, men det ble seinere brent opp ved et uhell. For de overtroisk kan det virke som om det ligger en forbannelse over Nan Madol, det er ikke få som har mistet livet på grunn av ruinene, og det er jo ganske underlig at alle gjenstander som har blitt funnet har forsvunnet! Eller stopper Kubary-sporet? Vi sporet opp at en Jan Kubary seilte til Marshalløyene med verdisaker fra ruinene Nan Madol i 1870-årene, og at båten sank der. Museet i Majuru har prøvd å finne ut mer for oss, men det virker vanskelig, her er kopi av emailen vi mottok:
Kanskje
en ny ledetråd i gåten! Vi
trenger din hjelp! TV2s program om Nan Madol FEIL, Arne - Nan Madol er mye eldre!! At man på TV2s første program i serien "Mysterier fra fortiden" presenterer innholdet i en spirende kokosnøtt som kopra får gå, at man påstår at det ikke var lenge siden sydhavboerne fikk seil på kanoene sine kan tilgies, men når en arkeologisk kapasitet som Øystein Kock-Johansen sier at ruinbyen Nan Madol ble bygget for tusen år siden så må man jo lure. Karbondateringer slår fast at det iallfall bodde mennesker i Nan Madol 200 år før vår tidsregning! "…bygget
1000 år før Venezia ble påbegynt", "…nesten 2000 år siden de ble bygget",
"…de kom fra Salomonøyene sånn omtrent 0-500 år etter Kristus, slo seg
ned her og startet å bygge Nan Madol", "…gravkammeret er 1000 år gammelt,
bygget for kongene eller yppersteprestene" Synd
jeg ikke var med, sier Terje Dahl Send inn ditt tips
Har du
et mysterie med sydhavstilknytning du gjerne vil ta opp? |
|||||||||||
![]() |
||||||||||||||