Grønsakene i sydhavet:
Du kan prøve sydhavets grønsaker - uten å måtte sette deg på flyet!
Du har smakt kokosnøtt og hørt om brødfrukt, at dette mest blir brukt som grønsaker i sydhavet viste du vel ikke? Og kanskje heller ikke at du kan få tak i masse spennende og gode tropiske grønsaker i Norge?

Det første mytteristene på Bounty gjorde etter å ha satt kaptein Bligh om bord i den åpne lettbåten var å hive alle de små brødfruktplantene som tok opp mesteparten av plassen under dekk på sjøen - og så sette kursen tilbake til jentene på Tahiti. Seilskuta Bounty hadde seilt hele veien fra England for å hente brødfruktplanter som skulle bringes til Vest-India (Karibia) for å bli billig mat for slavene på sukkerrørmarkene. Det gikk ikke som planlagt. Brødfrukttrærne ble kastet på havet, Bligh måtte ro tusenvis av mil gjennom farvann fulle av farlige korallrev og kannibaler - og mytteristene slo hverandre i hjel på den isolerte øya Pitcairn hvor de gjemte seg for straffen fra England.
Var tanken om billig mat god? Er brødfrukt like egnet som mat som det navnet hinter?
Jo, brødfrukt smaker utmerket, men noe brød kan man vel neppe kalle det. Det nærmeste blir om man baker den halvmodne frukter i ovn, men så å skjære den i skiver og smøre på med smør og syltetøy til forkost er vel ikke akkurat tingen. Brødfrukt er best egnet som grønsak på middagsbordet. Den smaker godt både bakt og kokt, men favoritten blant de hvite som har fått prøve brødfrukt i sydhavet er nok skiver stekt i olje og servert som chips!
"Pappa - jeg kan ikke få opp min kokosnøtt..."
…verken med hammer eller sag. Nei, det kanskje ikke så lett å få hull på sydhavsnøtten med det ekstremt harde skallet for nordmenn som aldri har lært hvordan de skal gjøre det. Det er faktisk såre enkelt. Finn en tung kniv (eller noe annet tungt, som et jernrør eller en stein), hold kokosnøtten liggende i venstre håndflaten og slå den på "ekvator". Er du redd for å skjære deg så slår du med ryggen av kniven isteden for eggen. Øyboerne i sydhavet klarer seg gjerne med et slag, men vi andre får dreie litt på nøtten mens vi fortsetter å slå. Med ett sprekker skallet og de står med to fine halvdeler i hånden. Enkelt, hva? Det kan jo være en fordel å gjøre dette over en bøtte, for det er jo kokosvann inne i nøtten! For å lese mer, klikk her.
Mange bruker kokosnøtter kun som mat til småfuglene, men prøv å knask litt kokos sammen med kokt fisk! Eller vri kokosnøttmelk/krem ut av raspet, fersk kokos og hell litt i suppen eller kaffen!
Finner i Norge
I din vanlige dagligvareforretning er det jo sjanser for at du finner modne kokosnøtter (pluss tørr kokosrasp og kokoskrem på boks), men andre sydhavsgrønsaker er det kanskje dårlig med. Heldigvis er det jo blitt flere og flere av de såkalte innvandrerbutikkene som selger frukt og grønsaker, og du har sikkert sett en del grønsaker du ikke kjenner igjen fra norske middagsbord. Se på bildene under og titt etter neste gang du er innom din innvandrerbutikk - det er slettes ikke usannsynlig at du vil nikke gjenkjennende!
Enkelt og velsmakende
Du har kanskje vært fristet til å prøve de eksotiske tropiske grønsakene du har sett i innvandrerbutikken, men du har ikke peiling på hvordan du skal tilbrede dem. Vel, her i Sydhav på nettet kan du lese mer om grønsakene og hvordan du skal tilbrede dem. Stort sett så er det ikke noe vanskelige enn norske grønsaker, så bare sett i gang!
Et velsmakene tips: Prøv å bytte ut potetene med tapioka til kjøttkakene, fisken eller steken neste gang! Og server litt lettkokt okra med smør ved siden av gulrøttene!

Taro (Taro, Dalo) Taro Taro er en rotfrukt som dyrkes over hele Stillehavsområdet. Den kan vel sies å være sydhavets potet, selv om smaken og utseende er ganske forskjelllig fra det som var fast kost på alle norske middagsbord for ikke så alt for mange år siden. Det finners mange arter av taro, og ikke alle er spiselige. På atollene dyrker man sumptaro, som dyrkes i groper man har gravd ned til det tynne laget med regnvann som ligger på toppen av korallrevet under sanden som danner øyene. De fleste tarosortene er hvite, men noen varier i farger fra lysegul til blågrå. Konsistensen varierer en del innen artene også, noen er tørre og harde etter at de kokt, mens andre er myke og fuktige. Når du kjøper taro må du passe på at de er ferske, kjenn etter på toppen av roten at den ikke er myk og råtten. Oppbevaring; Oppbevar tarorøttene på et tørt og kjølig sted, hvor de vil holde seg ferske i mange dager. Røtter som er renset og skrelt kan fryses. Roten kan også vakumpakkes urenset i en plastikkpose. Da vil den kunne holde i flere måneder. Bruk: Taroroten kan tilbredes på mange måter: Mest vanlig er det vel at man koker taroen på samme måten som man ville gjort med norske poteter. Bare ta av skallet først og vær klar over at noen arter trenger en god del lenger koking før de blir myke. Taro kan bakes i jordovn eller vanlig ovn. Den kan skrelles, deles i skiver (eller båter) og kokes (eller dampes). Frosne tarobiter puttes gjerne direkte i kokende vann. Av kokt taro kan du lage god chips, i tynne eller tykke skiver, som holder seg godt når den blir kald. Terninger av kokt eller bakt taro kan puttes i fiskeretter som er tilbredt med kokosnøttmelk. Kokt taro kan også lages til potetstappe, og stappen kan også formes til baller eller firkanter, som smaker godt med tykk kokosnøttmelk. Eller prøv båter av kald, kokt taro med karamellsaus som dessert! Næringsverdi: Taro inneholder mye karbohydrater, pluss mineraler, vitaminer og protein. Norge: Ikke så lett å få tak i, men du kan sjekke innvandrerbutikker, en variant på størrelse med en norsk potet har vært prøvd og funnet god. Se video av dame som renser en sumptaro: avi-video, 369 kb

Taroblader (Taro Leaves) Bladene og bladstammene på spiselige arter av taro anvendes ofte også i matlaging, men man må passe på et det er de unge bladene med grønn stamme som brukes. Gamle blader og stammer inneholder et stoff som irriterer munn og svelg. Stoffet kan også finnes i unge blader, men her brytes det raskt ned ved koking. Oppbevaring: Vask, og del stammene fra bladene. Rull bladene sammen, bunt stammene og legg dem i en plastikkpose som oppbevares i kjøleskapet. Har du ikke kjøleskap kan de istedenfor pakkes inn i bananblader og legges et tørt og kjølig sted. Kan oppbevares i flere dager. Bruk: Kok bladene og/eller stammene i lettsaltet vann i fem minutter. Snu på dem og kok i fem minutter til. Ta bladene opp av vannet og tilbred med smør eller kokosnøttmelk. Bladene kan også moses og brukes i supper. Taroblader er hovedingrediensen i den populære retten populære retten palusami. Næringsverdi: Taroblader har ganske bra med C- og A-vitaminer, pluss mineraler og litt protein. Norge: Ganske håpesløst å få tak i.

Avokado: (Avocado, avocado, crocodile pear) Tropisk avokadoarter har gjerne grønt eller purpurfarget skinn. De kan variere endel i størrelse, men de er oftest som en stor pære eller eple. En moden frukt er ganske myk inni, men skal føles passe hard når man presser forsiktig på skinnet med hendene. Oppbevaring: Oppbevar moden frukt i kjøleskap eller et kjørlig sted. Frukt som er for umoden kan legger i en papirpose til den er myk nok. Å legge den i en plastpose sammen med et eple skal også framskynde modningen. Pass på at avokadoene ikke ligger klemt, da får du missfarging av kjøttet. Bruk: Del den modne frukten i to, ta vekk steinen og eventuelt brunfarget kjøtt. Avokadoene kan spises rett fra skinnet, gjerne etter at du har drysset litt salt og pepper over og litt sitronsaft krystet over. Halvdelene kan gjerne også fylles med reker og annen sjømat, med en sjømatdressing som Thousand Island over. Avokado-pure smaker godt i supper og andre retter. Næringsverdi: Avokado har store mengder av fett (flerumettet) og en god del vitaminer. Norge: Jo, du får kjøpt avokado i de fleste vanlige butikker. Kjøp dem gjerne harde og modne dem selv, de modne som har vært trykket og klemt på av mange hender har gjerne alt for mye brunt kjøtt!

Kokebananer (Cooking bananas, plantains) Vanlige bananer kan nok brukes som grønsak når den er umoden, men det er gjerne spesielle typer, såkalte kokebananer, som brukes. Det finnes mange varianter, som regel så er de tykkere og mer firkantede enn vanlige bananer. Fargen på kjøttet kan variere fra hvit til mørk oransje. De fleste variantene kan brukes både umodne, halvmodne og modne, men ofte på forskjellige måter. Oppbevaring: Som andre bananer oppbevares kokebanner best opphengt i hele klasser eller hender på et kjølig og tørt sted (ikke kjøleskap). Bananene kan holde i mange dager og de modnes etter hvert. Bruk: Det vanlige er at man koker, baker eller damper kokebananene i skallet og tar det av før servering. Man kan også ta av skallet på grønne, ukokte bananer, kutte dem i tynne skiver og steke dem som chips. De kan også stekes hele, gjerne i ovn sammen med kjøtt. Modne bananer kan kokes, bakes eller dampes i skallet. Ta det av og kok bananene lett et par minutter med kokosnøttmelk eller fersk kokosrasp. Næringsverdi: Kokebananer flest har samme næringsverdi som vanlige bananer, men varianter med oransje kjøtt har mye A-vitamin. Norge: Kokebananer er ikke lett å få tak i, men man kan prøve innvandrerbutikker.

Brødfrukt (Breadfruit, mei) Det finnes mange varianter av brødfrukt, men de fleste er runde, på størrelse med en liten håndball. Brødfrukt kan spises moden om en frukt, men det er mest vanlig å bruke den som en grønsak. Den må tas ned fra det store brødfrukttreet akkurat når den er på vei over fra være umoden til å bli halvmoden. At det pipler ut litt hvit saft gjennom det grønne skallet er kjennetegnet. Oppbevaring: Brødfrukt kan oppbevares i vann eller kjøleskap for å sakne modningen, men et tørt, kjørlig sted gjør nytten for en dag eller to. Tynne skiver av brødfrukt kan tørkes i solen og oppbevares i en lufttett boks eller plastpose. Bløtlegges så i vann før tilbreding. Bruk: Brødfruktene kan bakes, dampes eller kokes hele i skinnet, men det vanligste er å skrape det ruglete, grønne skinnet av. Toppen av en firkantet corned-beef blikkboks er det vanligste skrapeverktøyet. Bak i ovn på 180 grader i omtrent en time til den er myk. Kutt i båter og server gjerne med smør. Kok i lettsaltet vann til den er myk. Kutt i båter og server gjerne med smør. Kokt brødfrukt kan også lages til en slags potetstappe som smaker godt. I sydhavet kokes også brødfrukt, skåret i store biter, sammen med kokosnøttmelk. Den mest populære måten å tilbrede brødfrukt på blant "blekansikter" er å skrelle den rå frukten, skjære den i skiver og steke dem i mye olje som chips! (Den mest upopulære måten må være den man elsker på mange øyer i Polynesia og Mikronesia: Man renser og moser brødfruktene, pakker dem inn i bananblader og putter den i hull i bakken. Det dekkes til med jord og sand, og der ligger brødfruktmassen og putrer et par måneder eller et år. Etterpå spises det med velbehag, gjerne med kokosnøttkrem. For vestlige ganer både smaker og lukter det middels talt ille, men en del øyboere påstår de ikke kan klare seg uten!) Nøttene i brødfruktene smaker godt når de er kokt eller bakt sammen med resten av frukten, så ikke kast dem! Næringsverdi: Brødfrukt har mye karbohydrat, og en god del vitaminer og mineraler. En undersøkelse viste at tradisjonell atollmat bestående av fisk, brødfrukt og kokos var nok til å gi alle de stoffene og den næring kroppen trengte. Norge: Du kan prøve å finne brødfrukt i innvandrerbutikker, men sjansene er ikke særlig store. Brødfrukt er ikke så mye brukt i Østen, og det er gjerne her alle de tropiske fruktene og grønsakene du finner i innvandrerbutikkene kommer fra. For å lese vår artikkel "Brød rett fra trærne?" , klikk her

Kokosnøtt (Coconut) En kokosnøtt er ikke bare en kokosnøtt, og egentlig ser den ikke ut slik den gjør i butikkene i Norge! I sydhavet har man gjerne forskjellig navn på en moden og en umoden nøtt, og den kokosnøtten vi kjenner så godt er en moden nøtt hvor man har fjernet den tykke hamsen. Det er de grønne, umodne nøtter man bruker når drikker man vannet inni en kokosnøtt. Kokosnøttmelk er et dårlig og forvirrende uttrykk. Den melkehvite, tykke væsken man får når man presser fersk raspet kokosnøttkjøtt er det man helst mener, og den væsken drikken man ikke, men bruker i matlaging. Den burde hete kokosnøttkrem. Det vannet man drikker i fra grønne nøtter ligner ikke mye på melk, det må bli kokosnøttvann, kokosnøttsaft eller kokosnøttjuice. Vannet i en moden nøtt? Det slåes gjerne ut… Oppbevare: Oppbevar kokosnøtter på et tørt sted, modne nøtter holder i mange uker, mens grønne drikkenøtter greier seg i omtrent en uke. Kokosnøttkrem kan fryses. Bruk: Modne kokosnøtter uten hams åpnes lettest ved å slå dem langs "ekvator" med en tung kniv (eller et rør eller stein), da vil de deles seg ganske lett i to halvdeler (glem baugfil, hammer eller dynamitt!). Kokosnøttkjøttet kan skjæres ut i fingertykke strimler med en skarp kniv, gjerne med eggen vekk fra skallet. Dette kjøttet kan du spise som det er, i sydhavet sammen med rå fisk, eller mose det i en kjøkkenmaskin for å lage kokosnøttkrem. Oftest bruker man en spesiell rasper/skraper om det siste er det man vil. Da puttes raspet i et klede og kremen (melken) vris ut. For å se video av hvordan det gjøres, klikk her. Kokoskrem brukes i alt fra middagsretter til desserter, den smaker veldig godt i de fleste supper isteden for fløte, og i prøv gjerne å ha litt kokosnøttkrem i vannet når du koker fisk. Kokosrasp, fersk og tørket, brukes på og i kaker - og er godt i kaffen isteden for fløte. Næringsverdi: Kokosnøtter har mye fett (flerumettet), men også en del fiber og proteiner. Norge: De kokosnøttene man finner i butikken er av varierende kvalitet. Rist på dem for å høre om det er vann inni, og sjekk at det ikke er fukt eller råte ved "øynene". Er du på jakt etter kokosnøttkrem er det enkleste å kjøpe bokser med "coconutcream" i en innvandrerbutikk eller din vanlige matvarebutikk. For å lese vår artikkel "Pappa, jeg kan ikke få opp min kokosnøtt" , klikk her

Meterbønner (Longbeans, yardlong) Meterbønner er en tropisk klatreplante, og varier i farge fra lys til mørk grønn. Oppbevaring: Oppbevar dem i en gjennomhullet plastikkpose i kjøleskapet, de vil holde opp imot en uke. Bruk: Kutt vekk endene og skjær dem gjerne diagonalt med en skarp kniv. Kok til de er myke. Kan blandes med andre grønsaker og serveres kalde i salater. Næringsverdi: Meterbønner har brukbart med vitaminer, mineraler og protein. Norge: Skal bli vanskelig å finne i Norge, men sjekk innvandrerbutikker.

Okra (Okra, ladyfinger, bhindi) Det finnes flere varianter av okra, men alle er grønne eller grønnaktige, og ligner kanskje på en chilipepper med firkantede sider. Pass på at de ikke er flekkete eller mugne. Velg ung okra, for moden okra har masse uspiselig fiber. Oppbevaring: Okra oppbevares gjerne i en plastikkpose på et kaldt sted (kjøleskap) og holder da i mange dager. Du kan fryse okra etter at du har forvellet dem i kokende vann i tre minutter. Bruk: Kutt av stammen på okraene uten å kutte selve belgen, for gjør du det vil innholdet renne ut i kokevannet. Vask dem godt og kok i lettsaltet vann til de er myke. Server som vanlig grønnsak, gjerne med litt smør over. Kan brukes kald i salater, Næringsverdi: Okra har brukbart med mineraler og vitaminer. Norge: Du kan få kjøpt okra i mange innvandrerbutikker, og et forsøk anbefales - okra smaker veldig godt for de fleste ganer!

Bittermelon (Bitter melon, kerela, bitter gourd) Bittermelonen er en klatreplante med frukter som kanskje kan ligne litt på store sylteagurker, men de er mer knudrete og har glattere skinn. Når bittermelonen modner blir den gul, og frøene inni blir ganske store og harde. Det er særlig de asiatiske innvandrerne i sydhavet som elsker den bitre grønsaken, og den tillegges gjerne medisinske egenskaper. Oppbevaring: Oppbevart i kjøleskapet holder den seg godt en ukes tid. Bruk: Del bittermelonene i to på langs og fjern før og frømasse. Deretter kan de deles i biter og marineres en god stund i løk, hvitløk og krydder før de dampes eller bakes. For å fjerne mesteparten av bitterheten kan de sprinkles med salt en stund før marineringen (asiatene syntes det er den bitre smaken som gjør dem ekstra gode). Noen foretrekker også å marinere dem en god stund i soyaolje og så steke dem. Næringsverdi: Bittermelon innhelder ganske mye C- og A-vitamin. Norge: Du kan få kjøpt bittermelon i mange innvandrerbutikker, og prøv gjerne varianten med å marinere den i soya før den stekes!

Søtpoteter (Sweet potato, kumara, kumala) Søtpoteter er ganske utbredt over hele sydhavet, og er en av de få rotfruktene som også kan dyrkes på atollene. Det finnes en rekke varianter. Noen er oransje og søte, men andre arter er hvite og nesten uten søtsmak. Det finnes også en purpurfarget variant som har en god smak og konsistens. Oppbevaring: Oppbevar søtpoteter på et tørt og kjørlig sted. Kan oppbevares i 2-3 uker. Bruk: Søtpoteter tilbredes og brukes gjerne som vanlige poteter. Det mest vanlige er at man ikke tar av skinnet, da det er lettere å fjerne skinnet etter koking. Rå, skrelte søtpoteter misfarges også raskt. Søtpotetene vaskes og skrubber potetene godt. Bakes, kokes eller dampes på samme måte som vanlige poteter. Kan serveres med smør eller klippet gressløk, eller moses til en fin potetstappe. Næringsverdi; Søtpoteter er en god kilde for karbohydrater. Velegnet for barn. Gule varianter har mye A-vitamin. Norge: Flere varianter søtpoteter kan fåes kjøpt i mange innvandrerbutikker, av og til også i større matvarebutikker.

Tapioka (Tapioka, tapioca, manioc, cassava, arrowroot) Det finnes flere varianter, men alle har hvitfarget kjøtt og ligner litt på forvokste gulrøtter med brunt skinn. Blågrå striper i kjøttet betyr at røttene ikke er ferske. Røtter som er for modne har masse uspiselig fiber. Oppbevaring: Et kjølig, men gjerne litt fuktig sted. Rensede røtter kan fryses rå. Bruk: Tapioka brukes oftest som en slags potet, en meget velsmakende sådan! Røttene må først renses. Det tykke skallet skrelles med kniv og fingre og røttene deles i 5-10 cm lange stykker. De kan så kokes, bakes eller dampes. Kokevannet helles vekk. Frossen tapioka puttes rett i kokende vann. Rå, raspet tapioka kan brukes i oppskrifter for brød, kjeks og kaker. Pluss til desserter og som tykningsmiddel i supper. Næringsverdi: Tapioka har mer karbohydrat og mindre protein enn de fleste andre rot-grønnsaker, og inneholder ganske mye C-vitamin. Norge: Tapioka kan fåes kjøpt i de fleste innvandrerbutikker. De er da innbakt i et tykt vokslag for å tåle frakt og oppbevaring. Det fjernes sammen med skallet når du renser dem. PS: Skallet er ikke bare det tynne, brune ytterlaget, men også det litt tykkere laget under.

Av Terje Dahl

 Sydhav på nettet
Terje Dahl