Kunsten
å fiske i sydhavet
Enhver sportsfiskers drøm, men hvordan?
Plutselig ser du at stanga står i en bue og hører hvinet av snøret
som raser ut.
Fisk! Stor fisk!
Du kaster deg over stanga, strammer snørebremsen forsiktig og tvinger
stangtoppen opp. Med nervene i høyspenn speider du akterover. Med
ett bryter en sølvglinsende fisk overflaten, svever opp mot den
blå himmelen, roterer rundt og plasker i det blå havet så spruten
glitrer mot morgensola.
Herregud, den må da veie flere hundre kilo? Få den inn, gamle gutt,
du bare MÅ få den inn!!
Enhver
sportsfiskers drøm må vel være å få en gigantisk sverdfisk på kroken.
Og for flere og flere nordmenn går drømmen i oppfyllelse. Stillehavet
er langt unna, men det er ikke lenger et uoppnåelig reisemål. På
den utrolig menge øyer og land som finnes fra Hawaii til Australia
har turistnæringen også fått øyene opp for dette og satser på å
tilby pakker som er attraktive for pengesterke utlendinger. Alt
er gjerne lagt til rette med båt, skipper, stenger, agn og forfriskninger.
Og et hav hvor storfisken venter.
Men hva med oss andre, vi som kanskje kunne tenke
oss å reise til sydhavet, men som ikke har lyst eller råd til å
spandere på en full pakke. Kan vi bare glemme drømmen og konsentrere
oss om de smilende menneskene, de krittvite stendene og de vaiende
palmene? Nei da! Havet er jo der, og menneskene lever stort sett
av å fiske. Klart du kan prøve deg også! Er du smart drar du vekk
fra hovedøya og ut til en av de ytre øyene. Spør de lokal gutta
om du kan få være med ut og dørge, spør om du kan få leie utriggerkanoen
deres en dag for å bunnfiske i lagunen. Eller rett og slett ta med
deg slukstanga fra Norge, og prøv deg fra land! Skitt fiske!
HVORDAN
DU KAN FISKE I SYDHAVET
Bunnfiske i lagunen:
Vel,
agner du det gode, gamle norske bunnsnøret med en bit fisk og kaster
det ut i lagunen kan det gjerne skje to ting: 1. Du får ingen fisk.
2. Kroken sitter fast.
I sydhavets laguner er det gjerne slik at fisken
holder til ved grunnene hvor småfisk, snegler og annet snadder gjemmer
seg i korallene. Andre steder i lagunen er det gjerne bare hvit
sand, uten særlig liv. Korallene på grunnene danner tette og fargerike
skoger opp mot overflaten. En korall er en levende organiske med
kalksteinskall, og de danner de fantastiske former. Noen minner
om selvlysende blålige reinsdyrhorn, andre sopper og vifter. De
aller fleste har sylskarpe tagger som ryker snøret tvert av når
du prøver å hale opp.
Her er en måte å få fisk på: Først gjelder det å få lurt ut av en
innfødt hvor det finnes en god fiskegrunne og så ankre opp båten
eller kanoen ved eller over den. Bruk stein til anker, det er sånn
50-50 sjanse for at du ikke får det opp igjen. Så agner du et tynt
(0.25) nylonsnøre med eremittkrepsehaler. Du bør ha et lite søkke
av bly, gjerne søkker fra gamle garn, rundt 15 cm over kroken. La
det synke ned til det dingler like over korallene. Vent. Biter det
ikke i løpet av et minutt er det bare å flytte til et annet sted,
kanskje bare til den andre siden av grunna. Etter å ha halt opp
noen småfisk, og mistet kroken et par ganger fordi stor fisk ryker
det av eller drar inn i korallene, agner du også et tykkere snøre
med en passende bite fisk. Dette snøret skal være uten søkke og
ha større krok. Kast det langt unna grunna, bort dit de større
fiskene snuser rundt. Er du riktig på hugget kan du etter en times
fisking ta en hel fisk, tre den inn på haikroken og kaste så langt
ut du klarer. Bare husk at det ikke alltid er like festelig å hale
en spellende og glefsende hai om bord, spesielt ikke om den er like
lang som båten! Starter båten din å dreie rundt og snøret er så
stramt at du ikke klarer å rikke det en millimeter, så er sjansene
store for at du har fått er trettikilos trevally på kroken. Da er
det bare å vente til fisken er så utkjørt av å taue deg rundt at
den lar seg hale om bord.
Dorging:
Å dra ut på havet for å dorge etter storfisken er spennende. Er
du på en sydhavsøy så må du så absolutt spørre gutta om å få være
med ut, og tilbyr du dem å kjøpe en kanne med bensin så får du nok
være med på å dele fangsten også! Ja, en liten reservekanne er ikke
så dumt å ha med heller, for det hender man i iveren går bensintom.
Det å drive rundt på havet og vente på at noen skal komme ut for
å lete er vel ikke akkurat det man drømmer om!
Kan kanskje være greit å ha med et par hansker
også hvis de ikke bruker stenger, for tunfisk og andre krabater
som kan bite på haler gjerne snøret ut så det brenner i håndflater
og fingre!
Når man dørger er det gjerne blekksprutimitasjoner
man bruker, med et tyngre hode. På mange øyer bruker man håndtaket
til skrutrekkere som hode, det er gjerne den gjennomskinnelige gule
fargen som skal være uimotståelig!
Et tips fra de ytre øyene i Mikronesia: Skal
du dorge etter barrakuda så ta med noen nye, lysegrønne palmebladskudd.
Kutt til 10-15 cm lengde og surr en bit på hver side av gummiblekkspruten.
Får du en sverdfisk eller en annen kjempefiskpå
kroken så ikke bli så ivrig som redaktørens svoger Aloseta, han
ville ikke kutte snøret og ble tauet til havs langt ute av syne
av land!
Stangfiske:
Å
kaste med vanlig slukstang går også bra mange steder. Er du litt
tøff så vasser du på korallrevet i vann til livet mens du kaster
rundt deg med gummiblekksprut isteden for sluk. Snell raskt inn,
og sjansene for at du får en trevally eller annen makrellfisk er
absolutt tilstede.
Kaster du ut ifra en brygge og ser at stor fisk
følger med inn uten å ville bite så er levende agn på kroken, uten
søkke, det de innfødte ville ha brukt.
De innfødte på de ytre øyene bruker gjerne en
slags markstang av lokale trær når de fisker inne i lagunen eller
på korallrevet. De bruker en selvlaget flue med hvite og brune hønsefjær
og drar den i overflaten mens de rister stangen i små napp.
Harpunere:
Å svømme rundt i eller utenfor lagunen med en strikkharpun er noen
av det mest spennende du kan være med på. De innfødte bruker gjerne
selvlagete harpungevær med to meter lange harpuner om dagen. Om
natten bruker de Hawaiislynger som enkelt fortalt et en tykk, lang
stang med en kraftig strikk festet i den ene enden og en fork i
den andre. Det å harpunere om natten er spesielt spennende, du vet
jo aldri om det lusker en hai utenfor lyskjeglen, som har lyst til
å nappe fangsten ut av hendene på den! Les
mer.
Garn:
Å
fiske med garn er blir ikke som i Norge, hvor vi jo gjerne setter
garnet ut i solnedgangen og haler det opp om morgenen. Prøver du
på det vil garnet gjerne være revet i stykker av hai som har forsynt
seg av fangsten. Det man gjør er helst at man speider ut en fiskeflokk
på korallrevet på lavvann, setter garnet ut som en sperrenot og
jager fisken inn i det. Å sette garn på grunna om dagen går også
bra, men da er det viktig at du plukker ut fisk som har gått inn
med jamne mellomrom.
Å være med de innfødte når de lager levende garn
er en opplevelse du ikke vil glemme så fort. Hele landsbyen vasser
gjerne ut i vannet mens de plasker i vannet med hender og stokker
for å skremme fisken foran seg. Etter hvert beveger den tette rekken
av mennesker seg sakte mot land og avskjærer fisken retrettmuligheter.
Ofte fletter man sammen palmeblader og holder de i vannet mellom
seg for å lage garnet/noten enda tettere. Tilslutt stikkes fisken
gjerne med spyd.
Hailine:
Å
sette ut en hailine i solnedgangen kan gi bra resultat. Et tykt
snøre og stor krok agnes, gjerne med mureneål som er holdt over
kjøkkenbålet neon sekunder for å smelte det luktende fettet, og
kastes ut fra land. Da redaktøren hadde besøk av sine foreldre i
Tuvalu bandt han for moro skyld hailinen fast til husstolpen på
gjestehytta. Neste morgen våknet de besøkende av at hytta sto og
ristet! - Også her som jeg tar morgenbadet mitt hver dag! utbrøt
moderen fortvilet. Vel, klagingen stoppet da de fikk smake på haibiff,
som på forhånd var marinert i eddik, soyasaus, hvitløkspulver og
selvdyrket basilikum. Hailina måtte ut igjen! Les
oppskriften.
Fiskefeller og andre metoder:
På mange øyer brukte de i gamle dager fiskefeller laget av stein
både i lagunen og på korallrevet, og de holdt ofte li i hele landsbyen.
Hvorfor denne kunsten forsvant er vanskelig å forstå, for steder
hvor man har restaurert de gamle fellene fungerer de fortsatt like
bra.
En annen gammel kunst som er glemt er den å fange
kingsfish (wahoo) med lasso. Man padlet sakte utenfor korallrevet
i kanoen mens man kastet ut biter av tunfiskkjøtt. Den store makrellfisken,
som kan bli to meter lang, dukket gjerne opp og svømte villig etter
kanoen. Det gjaldt å lokke den helt inn til kanoen mens man holdt
en lasso av passende tykt tau nede i vannet. Utrolig nok ville den
svømme gjennom lassoen på jakt etter fiskebitene man kastet foran
snuten dens, og så var det bare å stramme til like før halen passerte!
Fisker
i alle farger, fasonger og størrelser, - men hvem kan du spise?
Les mer
Haien - sydhavets hersker. Om haier og haisorter.
Les mer
- Kom ombord, sa han og så helt vettskremt ut...
Artikkel om haier. Les mer
Er haiene farlige? Debattside.
Les mer
|