forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt | video | musikk | mat helse | mysterier | linker | kontakt 

Emma og enhjørningfiskKunsten å fiske i sydhavet
Enhver sportsfiskers drøm, men hvordan?
Plutselig ser du at stanga står i en bue og hører hvinet av snøret som raser ut.
Fisk! Stor fisk!
Du kaster deg over stanga, strammer snørebremsen forsiktig og tvinger stangtoppen opp. Med nervene i høyspenn speider du akterover. Med ett bryter en sølvglinsende fisk overflaten, svever opp mot den blå himmelen, roterer rundt og plasker i det blå havet så spruten glitrer mot morgensola.
Herregud, den må da veie flere hundre kilo? Få den inn, gamle gutt, du bare MÅ få den inn!!

Enhver sportsfiskers drøm må vel være å få en gigantisk sverdfisk på kroken. Og for flere og flere nordmenn går drømmen i oppfyllelse. Stillehavet er langt unna, men det er ikke lenger et uoppnåelig reisemål. På den utrolig menge øyer og land som finnes fra Hawaii til Australia har turistnæringen også fått øyene opp for dette og satser på å tilby pakker som er attraktive for pengesterke utlendinger. Alt er gjerne lagt til rette med båt, skipper, stenger, agn og forfriskninger. Og et hav hvor storfisken venter.
    Men hva med oss andre, vi som kanskje kunne tenke oss å reise til sydhavet, men som ikke har lyst eller råd til å spandere på en full pakke. Kan vi bare glemme drømmen og konsentrere oss om de smilende menneskene, de krittvite stendene og de vaiende palmene? Nei da! Havet er jo der, og menneskene lever stort sett av å fiske. Klart du kan prøve deg også! Er du smart drar du vekk fra hovedøya og ut til en av de ytre øyene. Spør de lokal gutta om du kan få være med ut og dørge, spør om du kan få leie utriggerkanoen deres en dag for å bunnfiske i lagunen. Eller rett og slett ta med deg slukstanga fra Norge, og prøv deg fra land! Skitt fiske!

HVORDAN DU KAN FISKE I SYDHAVET
Bunnfiske i lagunen:
Nesefisk.Vel, agner du det gode, gamle norske bunnsnøret med en bit fisk og kaster det ut i lagunen kan det gjerne skje to ting: 1. Du får ingen fisk. 2. Kroken sitter fast.
   I sydhavets laguner er det gjerne slik at fisken holder til ved grunnene hvor småfisk, snegler og annet snadder gjemmer seg i korallene. Andre steder i lagunen er det gjerne bare hvit sand, uten særlig liv. Korallene på grunnene danner tette og fargerike skoger opp mot overflaten. En korall er en levende organiske med kalksteinskall, og de danner de fantastiske former. Noen minner om selvlysende blålige reinsdyrhorn, andre sopper og vifter. De aller fleste har sylskarpe tagger som ryker snøret tvert av når du prøver å hale opp.
Viftekorall    Her er en måte å få fisk på: Først gjelder det å få lurt ut av en innfødt hvor det finnes en god fiskegrunne og så ankre opp båten eller kanoen ved eller over den. Bruk stein til anker, det er sånn 50-50 sjanse for at du ikke får det opp igjen. Så agner du et tynt (0.25) nylonsnøre med eremittkrepsehaler. Du bør ha et lite søkke av bly, gjerne søkker fra gamle garn, rundt 15 cm over kroken. La det synke ned til det dingler like over korallene. Vent. Biter det ikke i løpet av et minutt er det bare å flytte til et annet sted, kanskje bare til den andre siden av grunna. Etter å ha halt opp noen småfisk, og mistet kroken et par ganger fordi stor fisk ryker det av eller drar inn i korallene, agner du også et tykkere snøre med en passende bite fisk. Dette snøret skal være uten søkke og ha større krok. Kast det langt unna grunna, bort dit de større fiskene snuser rundt. Er du riktig på hugget kan du etter en times fisking ta en hel fisk, tre den inn på haikroken og kaste så langt ut du klarer. Bare husk at det ikke alltid er like festelig å hale en spellende og glefsende hai om bord, spesielt ikke om den er like lang som båten! Starter båten din å dreie rundt og snøret er så stramt at du ikke klarer å rikke det en millimeter, så er sjansene store for at du har fått er trettikilos trevally på kroken. Da er det bare å vente til fisken er så utkjørt av å taue deg rundt at den lar seg hale om bord.
Dorging:
Redaktøren med gullmakrell (dorado/mahimahi) Å dra ut på havet for å dorge etter storfisken er spennende. Er du på en sydhavsøy så må du så absolutt spørre gutta om å få være med ut, og tilbyr du dem å kjøpe en kanne med bensin så får du nok være med på å dele fangsten også! Ja, en liten reservekanne er ikke så dumt å ha med heller, for det hender man i iveren går bensintom. Det å drive rundt på havet og vente på at noen skal komme ut for å lete er vel ikke akkurat det man drømmer om!
    Kan kanskje være greit å ha med et par hansker også hvis de ikke bruker stenger, for tunfisk og andre krabater som kan bite på haler gjerne snøret ut så det brenner i håndflater og fingre!
    Når man dørger er det gjerne blekksprutimitasjoner man bruker, med et tyngre hode. På mange øyer bruker man håndtaket til skrutrekkere som hode, det er gjerne den gjennomskinnelige gule fargen som skal være uimotståelig!
    Et tips fra de ytre øyene i Mikronesia: Skal du dorge etter barrakuda så ta med noen nye, lysegrønne palmebladskudd. Kutt til 10-15 cm lengde og surr en bit på hver side av gummiblekkspruten.
    Får du en sverdfisk eller en annen kjempefisk
på kroken så ikke bli så ivrig som redaktørens svoger Aloseta, han ville ikke kutte snøret og ble tauet til havs langt ute av syne av land!
Stangfiske:
TrevallyÅ kaste med vanlig slukstang går også bra mange steder. Er du litt tøff så vasser du på korallrevet i vann til livet mens du kaster rundt deg med gummiblekksprut isteden for sluk. Snell raskt inn, og sjansene for at du får en trevally eller annen makrellfisk er absolutt tilstede.
    Kaster du ut ifra en brygge og ser at stor fisk følger med inn uten å ville bite så er levende agn på kroken, uten søkke, det de innfødte ville ha brukt.
    De innfødte på de ytre øyene bruker gjerne en slags markstang av lokale trær når de fisker inne i lagunen eller på korallrevet. De bruker en selvlaget flue med hvite og brune hønsefjær og drar den i overflaten mens de rister stangen i små napp.
Harpunere:
Å svømme rundt i eller utenfor lagunen med en strikkharpun er noen av det mest spennende du kan være med på. De innfødte bruker gjerne selvlagete harpungevær med to meter lange harpuner om dagen. Om natten bruker de Hawaiislynger som enkelt fortalt et en tykk, lang stang med en kraftig strikk festet i den ene enden og en fork i den andre. Det å harpunere om natten er spesielt spennende, du vet jo aldri om det lusker en hai utenfor lyskjeglen, som har lyst til å nappe fangsten ut av hendene på den! Les mer.
Garn:
Levende garn i MarshalløyeneÅ fiske med garn er blir ikke som i Norge, hvor vi jo gjerne setter garnet ut i solnedgangen og haler det opp om morgenen. Prøver du på det vil garnet gjerne være revet i stykker av hai som har forsynt seg av fangsten. Det man gjør er helst at man speider ut en fiskeflokk på korallrevet på lavvann, setter garnet ut som en sperrenot og jager fisken inn i det. Å sette garn på grunna om dagen går også bra, men da er det viktig at du plukker ut fisk som har gått inn med jamne mellomrom.
    Å være med de innfødte når de lager levende garn er en opplevelse du ikke vil glemme så fort. Hele landsbyen vasser gjerne ut i vannet mens de plasker i vannet med hender og stokker for å skremme fisken foran seg. Etter hvert beveger den tette rekken av mennesker seg sakte mot land og avskjærer fisken retrettmuligheter. Ofte fletter man sammen palmeblader og holder de i vannet mellom seg for å lage garnet/noten enda tettere. Tilslutt stikkes fisken gjerne med spyd.
Hailine:
Sorttippet korallrevhai har gått på hailina.Å sette ut en hailine i solnedgangen kan gi bra resultat. Et tykt snøre og stor krok agnes, gjerne med mureneål som er holdt over kjøkkenbålet neon sekunder for å smelte det luktende fettet, og kastes ut fra land. Da redaktøren hadde besøk av sine foreldre i Tuvalu bandt han for moro skyld hailinen fast til husstolpen på gjestehytta. Neste morgen våknet de besøkende av at hytta sto og ristet! - Også her som jeg tar morgenbadet mitt hver dag! utbrøt moderen fortvilet. Vel, klagingen stoppet da de fikk smake på haibiff, som på forhånd var marinert i eddik, soyasaus, hvitløkspulver og selvdyrket basilikum. Hailina måtte ut igjen! Les oppskriften.
Fiskefeller og andre metoder:
På mange øyer brukte de i gamle dager fiskefeller laget av stein både i lagunen og på korallrevet, og de holdt ofte li i hele landsbyen. Hvorfor denne kunsten forsvant er vanskelig å forstå, for steder hvor man har restaurert de gamle fellene fungerer de fortsatt like bra.
    En annen gammel kunst som er glemt er den å fange kingsfish (wahoo) med lasso. Man padlet sakte utenfor korallrevet i kanoen mens man kastet ut biter av tunfiskkjøtt. Den store makrellfisken, som kan bli to meter lang, dukket gjerne opp og svømte villig etter kanoen. Det gjaldt å lokke den helt inn til kanoen mens man holdt en lasso av passende tykt tau nede i vannet. Utrolig nok ville den svømme gjennom lassoen på jakt etter fiskebitene man kastet foran snuten dens, og så var det bare å stramme til like før halen passerte!

Fisker i alle farger, fasonger og størrelser, - men hvem kan du spise? Les mer
Haien - sydhavets hersker. Om haier og haisorter. Les mer
- Kom ombord, sa han og så helt vettskremt ut... Artikkel om haier. Les mer
Er haiene farlige? Debattside. Les mer
Tips en venn : "Har du lest om å fiske i sydhavet i Sydhav på nettet?"
Til  (fyll inn): Fra (fyll inn):

Terje Dahl har skrevet en rekke bøker og artikler fra sydhavet, de kan du lese mer om ved å klikke her.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl

forside | kart | fakta | tips | oppslag | nyheter | artikler | debatt | video | musikk | mat helse | mysterier | linker | kontakt