Fisk i sydhavet:
Fisker i alle farger, fasonger og størrelser, men hvem kan du spise?

Da forfatteren Erlend Loe reiste til Cookøyene for å bo en stund på en øde øy sammen med noen venner, snakket han med redaktøren av Sydhav på nettet. Notatene fra denne turen ble siden til suksessboken "L", men det er helt klart at boken ikke hadde blitt noe av om han ikke hadde fått råd. Loe ville ikke ha overlevd på øya! Bruddstykker av samtalen var omtrent slik:
   - Hvilken risiko er dere villige til å ta ved å dra til en øde øy?
   - Vel, vi har jo tenkt å overleve, men vi kan ingenting om sydhavet og vi er ganske så urbane av oss.
   - Har der tenkt å ta med mye mat?
   - Det skal jo være en slags Robinson Crusoe-sak dette, så vi har tenkt å fiske en del.
   - Vet dere hvilke fisker som er giftige?
   - Eeh…giftige??
    Etter denne samtalen var redaktøren ganske usikker på om han ville få høre mer fra Erlend Loe & Co - noensinne. Giftig fisk finnes det over alt i sydhavet, så det gjelder å vite hvilke fiskesorter som kan spises! Heldigvis endte det med at de tok med seg en container full av mat og utstyr, pluss to lokale "Fredag'er" som kunne hjelpe dem med å fiske og finne mat!

Giftig et sted - spiselig et annet
Det er slettes ikke lett å vite hvilken fisk man kan spise i sydhavet, selv om man har med seg all verdens lærebøker. Det er slik at en fiskesort kan være spiselig på en tid av året men giftig en annen. Det er omtrent på samme måten som med blåskjellene langs norskekysten, om de er giftige eller spiselige kan variere med algeoppblomstring i vannet. I tillegg så er det slik at fisker som er spiselig på en øy godt kan være giftige på en annen! Som om ikke det er nok så kan en fiskesort faktisk være giftig på en side av lagunen, men spiselig på den andre! På toppen av det hele kan en fisk som var spiselig en dag være giftig den neste . uten at det har vært noen generell algeoppblomstring i havet. Fisken kan ha tygget på noen koraller, for eksempel for å få i seg en musling, og algebelegget på korallen kan ha vært giftig!
Ikke spise fisk?
Tør man ikke spise fisk i sydhavet, det høres jo ut som om den reneste russiske ruletten å spise fisk?! I Japan er det veldig populært å gå på restaurant for å spise en slags oppblåsfisk som er dødelig om den ikke blir renset på den korrekte måten. Det er en slags manndomsprøve eller russisk rullet, selv om man er ganske sikker på at det går bra om kokken har bevis på at han kan rense slik fisk!
    Vel, artikkelforfatteren bodde på en øy i sydhavet i seks år, og da var det fisk til alle måltider. Frokost, lunsj og middag. Så har man ervervet seg lokalkunnskapen skal det gå bra. Giftighetsgraden vil selvsagt variere, og aller helst dreier det seg om mindre forgiftig som gir oppkast, hodepine og kvalme. Alvorligere er det om mann får i seg kjøtt fra fisker som den nevnte oppblåsfisken, det kan gi nervelammelser med døden til følge. Spiser man mye fisk som lever av det den kan finne på korallrevene kan også giften bygge seg opp i kroppen din og først gi utslag etter lengre tid. Et eksempel på hvordan det kan gjøres om man en dag haler opp en fisk man er usikker på om man kan spise eller ei er onkelen til redaktørens kones: Han fikk kona til å spise først!
Ikke giftig, men giftig likevel
Det er ikke alltid det hjelper å spørre de innfødte hvilken fisk som er giftig. Da redaktøren bosatte seg på den lille atollen Nukulaelae i Tuvalu fikk han beskjed på at det ikke fantes noen giftig fisk i lagunen. Vel, sjansene for at han skulle få en giftig fisk på kroken om han fisket slik de gjorde var riktignok ganske små, men det fantes godt med både oppblåsfisk og fisk som tygget på korallene. Det de innfødte egentlig mente var at all den fisken de ville ta med seg hjem etter en fisketur ville være spiselig. Dessuten fantes det fisk som var giftig på en annen måte enn de tenkte på, noe redaktøren fikk føle da han hale over bord en blåsvart fisk og ville ta kroken ut av munnen på den. Krabaten hadde ganske skarpe pigger på ryggfinnen, og giften i piggene gjorde at redaktøren gikk rundt med stiv og hoven finger i en uke! Å trå på en piggrokke eller steinfisk på grunna er heller ikke noe særlig artig. Steinfisken har pigger på ryggen som er svært giftige og rokken har en lang hale med en kraftig spydspiss som den bruker som en pisk. Å stikke fingeren i munnen på en avtrekkerfisk for å ta ut kroken er heller ikke å anbefale, den lever av å knuse muslinger med tennene!

Kunsten å fiske i sydhavet Les mer
Hvordan tilbrede fisken - oppskrifer som passer i Norge for norsk fisk? Les mer
Se video av tropiske fisker under vannet. Klikk her.

	Klovnefisk, anemonefisk (Clownfish, anemonefish) Klovnefisken har fått navnet for måten de svømmer "vinglete" på og de flotte tegningene som minner om en klovns maske. Lever i symbiose med sjøanemoner, og blir ikke brent av de giftige neslecellene. Tegnefilmen "Operasjon Nemo" har gjort klovnefisken til en så populær akvariefisk at den står i fare for å bli utryddet mange steder. Les mer.
	Flygefisk (Flying fish) Flygefisken kan ikke fly, tross navnet, den kan bare seile over bølgetoppene på utstrakte finner for å unngå sultne forfølgere. Holder helst til i åpnet hav, og kan bli rundt 30 cm. I sydhavet fanges den gjerne med en slags sommerfuglhov i båter eller kanoer om natten, ved hjelp av lys som tiltrekker fiskene. En god matfisk stekt eller rå dyppet i soyasaus. Les mer om flygefisken.
	Gulfinnet tunfisk (Yellowfin tuna) Det finnes mange tunfisksorter, som er slektninger av vår egen makrell. Den gulfinnete tunfisken kan bli rundt 12 kilo og er en god sports- og matfisk. Holder til i åpnet hav. De største tunfiskene kan bli godt over 2 meter lange, mens den vanligste er skipjack tunfisk som brukes i hermetikkindustrien. Tunfisk fanges ofterst ved dørging, liner eller stang. En ypperlig matfisk rå, stekt, kokt, tørket eller bakt i jordovn.
	Gullmakrell (Dolfin-fish, dorado, mahimahi) Gullmakrellen er vel egentlig ikke noe makrell, men svømmer i store flokker og har gullskimrende skinn. Holder til i åpnet hav og kan bli nærmere 2 meter (30 kilo). En flott sportsfisk, som gjerne taes ved dorging. En god matfisk som gjerne serveres stekt.
	Sverdfisk (Sailfish, marlin, swordfish) Sverdfisken er nok den mest kjente sportsfisken (gamefish) i sydhavet, og når man ser størrelsen og kjenner kreftene i stangen forstår man hvorfor! Holder til i åpnet hav, og kan bli nærmere 5 meter lang! Heldigvis for bestanden har man også i sydhavet etter hvert begynt å slippe løs de man fanger under sportsfiske. En god matfisk, oftest stekt.
	Barrakuda (Barracuda) Det går rykter om at barrakudaen har drept flere mennesker enn haiene, men her mangler det underbygget materiell. Det som er sikkert er at barrakudaen har sylskarpe tenner i de lange kjevene! Fisken svømmer i stimer og er verdens raskeste fisk over korte avstander. Barrakudaen holder helst til i åpent hav og nære land , men finnes også i store laguner. Kan bli opp til 2 meter lang og er en brukbar sportsfisk som ofte taes ved dorging. En god matfisk rå, kokt eller stekt. Kan være giftig, men ikke ofte.
	Wahoo (Kingfish) Wahoo tilhører tunfisk/makrellfamilien og kan bli rundt 2 meter og 60 kilo. Holder til i åpnet hav, men ofte nære land. Kan bli rundt 2 meter lang og er en fin sportsfisk som gjerne taes ved dorging. Som de fleste andre tunfisker og makreller er den en ypperlig matfisk rå, stekt, kokt, tørket eller bakt i jordovn.
	Enhjøringfisk (Unicornfish) En snodig utseende fisk som holder til på korallrevene og i lagunene. Nesen, eller hornet, vokser med alderen og selve fisken kan bli nærmere 60 cm. Fanges lettest med garn ved lavvann på korallrevet. Kan også taes på krok med agn, men er vanskelig å få til å bite da den gjerne spytter ut kroken igjen ved motstand. De fleste steder regnes den som en god matfisk, ofte bakt i jordovn.
	Trevally En av sydhavets sterkeste fisker som holder til på korallrevene, langs kystene og i lagunene. Den kan bli godt over meteren lang og veie 40 kilo. Får du en slik krabat på kroken kan du risikere at den sleper av gårde med båten din! Regnes den som en veldig god matfisk, tilbredt på de fleste måter.
	Korallørret (Coral-trout) En vakker fisk som holder til på korallrevene. Kan bli 45 cm lang. Taes av og til på krok med agn, men harpunering er nok sikrere da den gjemmer seg inne blant korallene. En av de beste matfiskene de aller fleste steder, men siden den lever i korallene må man sjekke med de innfødte om den kan være giftig. Stekes, kokes, bakes.
	Koralltorsk (Rock-cod) En vanlig fisk som holder til på korallrevene og i lagunene. Finnes i mange varianter og størrelser. De største kan bli nærmere meteren, men den vanligste rundt 35 cm. Taes ofte på krok med agn, gjerne med stang mens man vasser på revet. En god matfisk, men siden den lever i korallene må man sjekke med de innfødte først om den kan være giftig. Stekes, kokes, bakes.
	Mulle (Mullet) Mullene lever jo både i ferskvann og saltvann, og i sydhavet finnes det mange varianter av arten. De største kan bli 80 cm lang, men det er nok de litt mindre variantene som er vanligst. Holder til langs kysten eller i lagunene. Ikke så lett å få på kroken, så den taes gjerne med garn. De fleste utgavene av arten er gode matfisker, men ikke alle. Mullen er favorittfisken å spise rå - sittende i vann til halsen, mens man tygger kokoskjøtt ved siden av. Tilbredes på de fleste måter.
	Papegøyefisk (Parrotfish) Som navnet antyder så har papegøyefisken en munn som ligner på papegøyens nebb, og ofte har den de samme fargene som vi forbinder med en papegøye. En vanlig fisk som holder til på korallrevene og i lagunene, som gjerne vokser til rundt 50 cm. Du kan klare å få den på kroken, men den taes helst på korallrevet med garn. En god matfisk, men man bør sjekke med de innfødte først om den kan være giftig. Stekes, kokes, bakes.
	Kufisk (Cowfish, Boxfish) Kufisken er en av de rareste fiskene i sydhavet, og har altså noe som kan ligne på kuas horn. Den og de andre eske-fiskene (boxfish) har en kantete, kort kropp hvor halen virker leddet fast på kroppen. Vanligvis en liten fisk på under 20 cm, men kan bli 50 cm. Vanligvis svømmer den sakte avgårde, men kan utrolig nok få opp stor fart. Ikke noen fisk man vanligvis fanger, men kjøttet er godt med en slags kyllingsmak. Her må man være på vakt, fisken kan være giftig!
	Mureneål (Murray-eel) Mureneålen holder til på korallrevene, der den gjemmer seg i hullene sine. På lavvann kan man ofte se mureneåler som gjemmer seg i små vannpytter, og som vil prøve å stikke unna hvis du nærmer deg. Den kan bli hissig, og de spisse tennene kan lage stygge sår i ankelen din! De vanlige korallrev-murenene blir gjerne litt over 1 meter lang, mens de store murene som holder til på dypere vann kan bli mye større. Ikke ansett som matfisk, men ble i gamle dager spist med god appetitt de fleste steder.
	Djevelrokke (Manta, Devilray) Djevelrokken har fått navnet etter de to "hornene" på hodet, og de fleste steder i sydhavet er de innfødte redde for fisken. Faktisk helt uten grunn, for den har verken tenner eller pigg på halen. Djevelrokken lever av plankton og er helt harmløs. Skal kunne bli hele 8 meter mellom "vingespissene"! I mange land er det i dag populært å dykke med mantaene, og har gitt økte inntekter til turistnæringen.
	Piggrokke (Stingray, Stingaree) Piggrokken holder til i lagunene og på korallrevene. De flate kroppen tyder jo på at den liker seg på sandgrunn, og det er oftest de du ser den også. Pass på at du ikke tråkker på den, for den spisse piggen på den lange halen kan lage livstruende sår. Hører du noe hvine rundt ørene dine er det best å komme seg unna, piggrokken bruker halen som en pisk! Kan bli over meteren mellom "vingespissene". Regnes faktisk som en god matfisk og serveres gjerne stekt, kokt i kokosmelk eller bakt. Les mer
	Steinfisk (Stonefish) Steinfisken er en av sydhavets farligste fisker, og det er ikke fordi den biter eller har hale med pigg. Piggene steinfisken har er på ryggen dens, og de er fulladet med gift. Du vil nok ikke dø av giften, men du kan få varige skader. Steinfisken holder til på korallrevene og sølete/steinete steder i lagunene, hvor den ligger rolig og ligner på…en stein. Oftest brungrå i fargen. Den kan bli 60 cm lang, men er gjerne mindre. Trår du på en steinfisk må du oppsøke lege snarest mulig, eller tilkalle de innfødte som gjerne har sine egne metoder å motvirke giften på. Å holde en glødende pinne mot såret er en vanlig metode.
	Ildfisk (Firefish) Ildfisken er vakker å se på med sine lange finner og flotte farger, men vær på vakt. Piggene på finnene er giftige, og de kan gi deg svært smertefulle sår. Ildfisken holder til på korallrevene og grunnene i lagunene, og blir gjerne rundt 20 cm. Gjemmer seg ofte i huler og huller, så se etter to ganger får du tar tak noe du tror er følehornene til en hummer!
	Avtrekkerfisk (Triggerfish) Avtrekkerfisken har noe som kan ligne på en avtrekker på ryggen, som den benytter fisken som et slags anker når den føler seg truet. Den smetter inn i et hull i korallsteinen og piggen felles opp. Siden den bare kan legges ned en vei blir det umulig for forfølgeren å hale fisken ut igjen. Avtrekkerfisken finnes i mange utgaver, i størrelser fra 30 cm til nærmere 1 meter. Fisken lever på korallrevene og i lagunene. Mange steder er fisken dødelig å spise, mens den på andre øyer er en delikatesse. De spiselige har en lever som er en favoritt å spise rå, rett fra fisken. Avtrekkerfisken har kraftige tenner som lett kan bite over fiskesnøret ditt - og lillefingeren.
	Oppblåsfisk (Pufferfish, Toada) Som navnet sier så kan oppblåsfisken blåse deg opp når den føler seg truet, og på den måten se større og farligere ut. Den blåser seg ikke opp med luft, men med vann. Oppblåsfisken lever på korallrevene og i lagunene og finnes i mange utgaver, i størrelser fra 15 cm til nærmere 1 meter. De aller fleste har giftig kjøtt, eller kjøtt som blir giftig om man ikke renser fisken på hundre prosent riktig måte. Så giftig at det er dødelig. I Japan er rett tilbredt av fisken populær når man skal vise motet sitt, det blir som en slags russisk rullett! Velbekomme!
	Pinnsvinfisk (Porcupinefish) Pinnsvinfisken har pigger (selvsagt) og kan også blåse seg opp ved å fylle kroppen med vann, om enn ikke så mye som oppblåsfisken. På samme måten som sistnevnte har de fleste pinnsvinsfiskene giftig kjøtt, eller kjøtt som blir giftig om man ikke renser fisken på hundre prosent riktig måte. I landet Kiribati brukte krigerne i gamle dager tørkede pinnsvinfisk som hjelmer, og når de kom hylende med sverd fullt av haitenner må de ha vært et fryktinngytende syn!
	Makohai, makrellhai (Mako, Blue Pointer) Mørk blå rygg, skarpt avskilt hvit buk. En pelagisk hai (svømmer i åpent hav). Kan bli rundt 4,5 meter lang. Ansett for å være svært farlig. Egen side om haier og haisorter - klikk her
	De fleste illustrasjonene er hentet fra boken "Tropical Fishes of The Great Barrier Reef"av Tom C. Marshall, Angus & Robertson Publishers, ISBN 0207141576.

 Sydhav på nettet
Terje Dahl