Talietumu på Wallis

Forhistorisk fort på Wallis:
Opphøyete gangveier av stein fordi kongen
ikke skulle røre bakken!

Vi kjenner fra forhistoriske sivilisasjoner verden over at kongene hadde en så opphøyet status at de ikke kunne røre bakken, men måtte bæres eller gå på spesielle matter. På øya Wallis i Stillehavet laget man

Wallis- og Futuna er et fransk territorium med et folketall på rundt 12 000. Øyene ligger mellom Fiji og Samoa. Hovedstaden heter Mata-Utu.

opphøyete gangveier av stein inne i kongens fort!

Steinfortet kalles gjerne "Talietumu", men det korrekte navnet er Kolo Nui. "Kolo" betyr "beboelse/fort" og "nui" betyr "stor". Talietumu er en opphøyet plattform, en marae, innenfor fortets ytre vegger.
Man tror Kolo Nui er et festningsanlegg av stein, laget av folk fra Tonga på høyden

Wallis

Talietumu

Kolo Nui fra lufta - klikk for Google kart!

Kolo Nui ovenfra

Lagunen med småøyer

Hovedstaden Mata-utu

Gate på Wallis

Fort og gangveier

William og Kate i Tuvalu

av det gamle Tu'i Tonga dynastiet. På bakgrunn av det man vet om kongeslekten i Tonga så er det arkeologiske funnstedet datert til rundt 1350 e. Kr., men sikre beretninger fra den tiden har man selvsagt ikke og å datere selve steinene er umulig.
Vulkansk basalt
Kolo Nui/Talietumu ligger på den sørlige delen av øya Wallis, som på lokalspråket heter Uvea, omtrent ni kilometer fra den lille hovedstaden Mata-Utu. Fortet omfatter plattformer, vegger og noe man tror er opphøyete gangveier. Alt er laget av vulkansk basalt.
10.000 kubikkmeter
Talietumu, som man regner med er en marae/tempel-plattform, er 90 meter lang og 60 meter bred. Med en høyde på over 5 meter så har den et volum på over 10.000 kubikkmeter - det blir mange basaltsteiner!
    Omtrent 50 meter unna Talietumu går det en steinmur, men det virker ikke som om den har gått hele veien rundt plattformen. Franske arkeologer arbeidet i mange år med å restaurere plattformen, og arbeidet ble ferdig i 1997.
    Fra selve plattformen går det hva man tror er opphøyete gangveier ut til muren og til hva men antar har fungert som små sirkelrunde fort.
Stillehavsimperiet
Øya Wallis/Uvea var etter det man vet en del av det Stillehavsimperiet som kongene i Tonga hadde etablert, fra omtrent det 13nde til det 16nde århundre (noen mener at tongaerne starter erobringene allerede rundt år 1000).     Imperiet ble sakte svekket og endte i 1535 da kong Takalaua ble drept da han svømte i lagunen ved Mu'a, den gamle hovedstaden i Tonga.
    Det antaes at Kolo Nui/Talietumu var det sistetilholdsstedet for tonganerne på Wallis før lokalbefolkningen jaget erobrerne på flukt.
    Man tror at det var en tonganer av kongeslekt som het Tauloko som ble den første tonganske kongen (lavelua) av Uvea/Wallis, og at det var han som startet å bygge fort på øya. Kongen i Tonga sendte også "guvernører" til Uvea/Wallis, som giftet seg med lokale høvdingdøtre for å skape en sterkere tilknytting. Det gikk altså ikke så bra i lengden, selv om mange av avkommene i dag tilhører den kongelige familien på øya.
Guder
På samme måten som de gamle rikene i Asia så tror man at kongene i Tonga ble sett på som guder, og at det var høyt hevet over vanlige folk. De skulle ikke sette sine føtter på bakken, men gå på spesielle matter eller bære på skuldrene til spesielt utvalgte.
    De opphøyete stiene av stein som går ut fra maraen Talietumu til småfortene og muren rundt skal ha fungert på samme måte: Kongen skulle ikke behøve å sette føttene på bakken!
Bevart tradisjon
Det er fortsatt en bevart tradisjon på mange av øyene i Stillehavet at høvdingene må behandles annerledes, for siden det gjerne går i slekt å være høvding så anser man at de har nedstammet fra gudene. Det er på mange av øyene i Stillehavet fortsatt er strengt forbudt å røre ved hodet til de av høvdingslekt og man må gå ned på knærne når man vil snakke med en høvding. At høvdinger og andre av høy byrd bærer i land når man besøker andre øyer med skip er også vanlig mange steder. Ja, Kate og prins William av England ble båret i en lokal trone på skuldrene av en gjeng med sterke mannfolk da de landet på flyplassen i Tuvalu!
1000 kilometer
Man mener altså at Kolo Nui er et eldgammelt fort laget av folk fra Tonga. Hovedøya i Tonga ligger nærmere 1000 kilometer sør for Wallis, så det å seile fram og tilbake i utriggerkanoer kan umulig ikke ha vært noe man gjorde til daglig. Spesielt siden både vind og strømforhold på de forskjellige tider av året gjør det så godt som umulig å seile enten sørover eller nordover! Vel, nå er det jo slik at Fiji ligger mye nærmere Tonga og man vet at tonganerne også gjorde erobringstokter dit - så ved å "øyhoppe" nordover i Fiji da ble det jo "bare" den siste biten på 400 kilometer over åpent hav som sto igjen!
Forsvartradisjon
Man vet at det i lange perioder i Tonga i forhistorisk, og til dels historisks tid, har vært borgerkriger mellom de forskjellige stammene i landet. Så man finner rester etter forhistorisks fort også i "moderlandet" til de polynesiske vikingene. De heter her "kolotau" ("tau" er "slå/sloss") og på samme måte som på Wallis er de bygget av stein. I Tonga er de gjerne mye større, sirkelrunde med en dyp grøft rundt. Så at de tok med seg sin forsvartradisjon til Wallis er naturlig. Det som derimot mangler i Tonga kan være gangveiene av stein, pluss at det ikke er noen plattform inne i fortene.
Spektakulær innsjø

Lake Lalolalo

To'oga Toto

Paepae 'o Tele'a

Ha'amonga 'a Maui

Omtrent syv kilometer nordvest for Kolo Nui/Talietumu ligger øyes største innsjø, Lake Lalolalo. Det må være en av verdens mest spektakulære innsjøer, for den er så godt som helt sirkelrund med vegger som stuper 30 meter rett ned til den nærmest selvlysende knallblå overflaten! Selvsagt knytter det seg legender til sjøen, og det sies også at amerikanerne dumpet massevis av militært utstyr i vannet da den andre verdenskrig sluttet. Rundt 200 meter unna sjøen finnes hva som kanskje var det største forhistoriske fesningsanlegget på Wallis, men det har ikke blitt restaurert av arkeologene enda. En lokal høvding mener at dette var festningsanlegget som tonganerne bygget og at Kolo Nui kun var stedet for kongens palass rundt år 1500.
    Like ved dette fesningsanlegget ligger en sump som heter To'oga Toto. Navnet betyr "tonganernes blod" og henspiller på at her skulle det ha funnet sted en voldsom kamp mellom de lokale øyboerne og de erobrende fra Tonga. Man sier at den røde fargen på sumpens vann skyldes alt blodet som ble spilt, men en annen forklaring er at de mange kastanjetrærne med rødlige blader speiler seg i overflaten.
Tongas Stonehenge
Det som mangler på Wallis av kongelig tradisjon fra Tonga er de tradisjonelle gravplassene, "langi". I Tonga gravla man sine konger i en slags lave pyramider av stein - noen slike har enda ikke blitt funnet på Wallis.
Man har heller ikke funnet maken til Ha'amonga'a Maui, som mange sier er Tongas svar på Stonehenge. Det er på hovedøya Tongatapu i Tonga hvor du finner en gigantisk steinstruktur, en såkalt triliton, som noen mener var porten til kongens eiendom i forhistorisk tid. Sidesteinene i "porten" er av korall og veier rundt 40 tonn hver, mens toppsteinen veier rundt 9 tonn. Høyden er litt over 5 meter og bredden litt over 6.
    En legende sier at det var halvguden Maui ("Ha'amonga'a Maui" betyr "Mauis byrde") som henter steinene fra Wallis, mens en annen sier at det var en konge som het Tu'i Tatui som hentet steinene i en enorm seilkano som het "Lomipeau". Kongen hadde tidligere hentet basaltstein fra Wallis for å lage gravsteder/langi, som "Paepae 'o Tele'a", men til steinporten besluttet han å bruke korall. Legenden sier at "Lomipeau" ble sittende så fast på stranden da den ble lastet at man måtte tilkalle en magiker for å få den til å flyte.
    Vel, den mer godtatte forklaringen er at korallsteinene er fra Tongas kyst og ikke ble fraktet over havet fra Wallis!

For våre faktasider om Wallis og Futuna, klikk her
For vår artikkel om Ha'amonga 'a Maui, klikk her
For Bård Sæther og Arild Solheims besøk i seilbåten Havaiki, klikk her

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl