Vaiana

Klimaendringene tvang
den norske Vaiana fra sitt sydhavsparadis

Norske Sonia bodde på en sydhavsøy. Hun hadde høner, griser og kano - akkurat som Vaiana i Disneys film. Men det var ikke mangel på mat som fikk henne til å forlate sitt paradis, men livstruende klimaendringer.

Terje og Emma padler

Terje og Emmas hus

Terje og Toe med fisk

Sonia på stranden

Sonia med hai

Sonia og Fakalei

Vaiana fra filmen

Sonia i Norsk Ukeblad

Det nye huset

Sonia og kjempens grav

Sonia med fisk

Vår redaktør Terje Dahl seilte til Stillehavet i sin lille seilbåt. Etter fire års seilas ble Coco Loco ødelagt av et skip ved en brygge i Salomonøyene.
    - Jeg reiste tilbake til Norge, men etter å ha skrevet en bok om min eventyrseilas satt jeg på flyet igjen. Jeg ville tilbake til øyene og smilene, sier Terje.
    I det knøttlille landet Tuvalu traff han høvdingdatteren Emma Toematagi - og snart var det klart for bryllup!
    Terje og Emma slo seg ned på Nukulaelae, på en av de ubebodde øyene på korallrevet, tre kilometer over lagunen fra øya med landsbyen. Fikk bygget hus i lokal stil og levde et tilnærmet tradisjonelt sydhavsliv med fiske og dyrking.
Liten hai
Etter to år ble Sonia født, på et sykehus i nabolandet Fiji siden de ikke hadde noen øre-nese-halslege i Tuvalu.
    - Jeg hadde hjulpet svigerfar Toe med å få en liten hai ut av garnet hans. Jeg måtte dykke ned og fikk vann i øret som ikke ville ut, sier Terje og forklarer at han også som ung ofte hadde øreverk.
    Terje følte at lykken var fullkommen da de kom tilbake til Nukulaelae med deres lille datter. Men det skulle vise seg at lykken ikke varte evig. Det panneflate landet Tuvalu ligger jo i Stillebeltet under ekvator og skal ikke kunne ha orkaner, men etter orkaner som tre år på rad ødela huset deres og prøvde å skylle dem på havet ga de opp og flyttet til Norge. Og ble kalt "verdens første klimaflyktninger" av media verden over.
Filmen om Sonia
Terje Dahl forklarer at nå han så filmen så tenkte han hele tiden på sin datter Sonia:
    - For meg så var det som om dette var filmen om Sonia. Når jeg så Vaiana leke på standstranden så var det som om jeg så Sonia leke på stranden vår i Tuvalu. Når jeg så henne snakke med sin bestemor så var det som om jeg så Sonia sitte på fanget til sin bestemor Fakalei. Når jeg så Vaiana med sin gris så husket jeg hvordan Sonia hadde matet våre griser - når jeg så Vaiana med sin favorittkylling så var det Sonia med våre kyllinger jeg tenkte på.
     Terje forklarer at Sonia ikke seilte ut på havet som Vaiana, annet enn i lettbåt for å komme om bord i landets skip til eller fra Nukulaelae, men at hun ofte var på sjøen:
    - Vi bodde jo på vår egen øy, men vi dro jevnlig i kano eller en liten jolle over lagunen for å besøke Emmas familie som bodde i landsbyen på en annen holme på atollen.
Naturalhusholdning
I landsbyen var butikken hvor de kunne få kjøpt ris som de alltid måtte skylle for å fjernet biller, samt mel til baking og parafin til lampene. Terje og Emma levde stort sett naturalhusholdning, men for en nordmann så blir det litt stusselig med fisk og kokos til frokost, lunsj og middag hver eneste dag.
     - Jeg fisket i lagunen så godt som hver dag for å få mat til oss selv og fôr til griser, ender, høner, hund og katt - og når jeg kom tilbake etter et par timer ventet gjerne Sonia på stranden, mimrer Terje.
Blikktak
Sonia, Emma og Terje besøkte Tuvalu i 2001, og da var det en til i familien: Olav på 3 år. De kom seg helt tilbake til sin øy, og bodde i "huset" som Emmas familie hadde fått bygget på holmen: Et blikk-tak holdt oppe av betongstolper.
    Sonia var i fyr og flamme over å kunne bli med pappa ut i lagunen for å fiske, og halte blant annet opp en avtrekkerfisk som var så sterk at hun har arr etter såret fiskesnøret lagde. Selvsagt ruslet hun også rundt på korallrevet for å finne krabber og skjell, og ble med da to japanske arkeologer fant det øyboerne mente var graven til den legendariske kjempen Te Valu på en av de andre øyene.
Vemodig
- Det var så hyggelig å bo der en stund, men også så vemodig, sier Terje. - Vi kunne jo se hvordan orkaner hadde forandret fasongen på øyene og fikk høre hvordan Sonias onkel Mau og hans unge sønn hadde overlevd ved å klatre opp i en palme.
    Terje hadde beregnet besøkte til den tiden på året da det skal være minst uvær, men likevel var det på nippet at nok en orkan kom innom.
    - Vanntanken vår på rundt to meter er det høyeste punktet på øya, så jeg satte en stige opp mot toppen og la nødproviant og vann der, forklarer Terje. - Da de sa på radioen at stormen skulle dreie slik at den kom fra sørvest turde jeg ikke se familien i øynene, for da ville bølgene skylle oss på havet!
    Heldigvis dreide ikke vinden, men de hørte hvordan trærne braste sammen rundt dem og så hvordan bølgene startet å skylle inn i huset.
    - Vi fikk en kraftig påminnelse om hvorfor vi hadde forlatt Tuvalu, sier Terje.
Tilbake til Nukulaelae
Sonia har vært tilbake til Nukulaelae. Etter et opphold på en folkehøyskole i Norge dro hun tilbake alene til Tuvalu og bodde hos sin bestefar Toe. Der traff hun også Isimeli - og i 2012 giftet de seg på hovedøya Funafuti.
    - De flyttet kort tid etter hit til Townsville i Queensland hvor Olav, Emma og jeg nå bor, men det gikk dessverre slik at immigrasjonsmyndighetene ikke ga dem permanent oppholdstillatelse siden Isimelis foreldre ikke bor i Australia, sier Terje og rister oppgitt på hodet.
    Sonia er nå i Norge med sine tre små barn, alle født i Australia, mens Isimeli er tilbake i Tuvalu. Familien ble revet fra hverandre på grunn av immigrasjonsreglene, men Terje og Emma håper at Sonia får anledning til å ta sin utdannelse som sykepleierske i Townsville.
    - Eldstegutten Felix på fire år pakker stadig kofferten og sier han skal dra til bestemor og bestefar, men det jo ikke så lett, sier Terje, - de har norske pass alle fire og Norge tillater ikke at man har pass fra to land. Kanskje Sonia er nødt til å bli en evig student på universitetet her slik at de
skal kunne bo hvor de fortsatt føler at de hører hjemme?
KlimaNytt
I år 2000 startet Terje Dahl sin egen nettavis KlimaNytt hvor han daglig legger ut nyhetene fra de norske avisene på internett når det gjelder klimaendringer og klimapolitikk.
    - Vi kunne jo flytte til Norge da klimaendringene nesten skylte oss på havet, men det er ikke så lett for folkene i Tuvalu og de andre atollene i Stillehavet å flytte. Australia og New Zealand har sagt at de vil ta imot klimaflyktninger fra øyene, men først etter at katastrofen har skjedd. Da kan det jo være at det ikke er så mange igjen å redde. Og hvem sier at klimaendringene ikke kan ødelegge levevilkårene for alle menneskene på kloden? Det gjelder å få øyene opp for den menneskeskapte den globale oppvarmingen og handle før det er for seint! avslutter Terje med ettertrykk.

Vil du ha sydhavsdans av Sonia?
Sonia er idag voksen og bor like utenfor Oslo. Hun gir oppvisning og undervisning i sydhavsdans; fra tradisjonell dans fra Tuvalu til hoftedsvingende hula fra Tahiti!
Sonia kan kontaktes på e-mail sonia_tdahl@live.no eller mobil 98161695.

For vår artikkel om filmen - klikk: "Vaiana" er Disneys nye storfilm!
Vår artikkel om graven - klikk: Skjuler graven en kjempe?
For vår artikkel om kjemper - klikk: "Terje og sydhavsøyenes kjemper"
For Terjes hjemmesider: Jordomseileren og sydhavsboerens spennende verden
For Terjes nettside om klimaendringene: KlimaNytt

Mer om sydhavet?

"Paradiset Farvel!"
Terje Dahl bodde seks år i sitt sydhavsparadis. I et hus med tak av palmebladet og gulv av grus, to meter unna lagunen. Fisket hai, fanget kokosnøttkrabber og levde et Robinson Crusoe-liv uten aviser, biler, cola og TV. Helt til orkanene dukket opp...
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Klikk her for å lese om Terje Dahls andre bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.

Sydhav på nettet
Terje Dahl