Ny forskning: Sydhavs-folk kan ha DNA fra en ukjent menneskeart

Ny forskning viser at melanesiere på øyene nordøst for Australia kan ha gener fra en utdødd og ukjent slektning av det moderne menneske.

Ifølge nye genetiske beregninger kan arten neppe være Neandertalere eller Denisovans, men kan representere en tredje menneskerase, som hittil har vært ukjent for arkeologene: - Vi mangler en rase av de tidligste menneskene, eller vi har misforstått sammenhengene mellom dem, sier genetikeren Ryan Bohlender ved universitetet i Texas.
Ikke hele historien
Ryan Bohlender og hans team har undersøkt hvor mange prosent av utdødd hominin DNA som moderne mennesker fortsatt bærer i dag, og sier at de har funnet avvik fra tidligere analyser - noe som tyder på vår nærkontakt med neandertalerne og Denisovans er ikke hele historien.

Sapiens og neandertal

Denisova-hulen

Melanesisk gutt

Mikronesiske menn

Polynesisk dame

    Det er antatt at mellom 100.000 og 60.000 år siden så vandret våre tidligste forfedre ut av Afrika, og fikk kontakt med andre homo-arter som levde på den eurasiske landmassen.
     Mens vårt forhold til neandertalerne har vært mye forsket på, så er hvordan vårt forhold til Homo Denisova, de fjerne fetterne av neandertalerne, er mindre klart. Årsaken er at det finnes godt med fossiler av neandertalerne, både fra Europa og Asia, men alt vi har av Homo Denisova er et fingerbein og et par tenner som ble funnet i en sibirsk hule i 2008.
    Ved hjelp av en ny datamodell fant Bohlender og hans kollegaer at moderne mennesker har ca 2,8 prosent Neandertal DNA, noe som var ganske lik resultatet tidligere studier som har anslått at europeere og asiater i gjennomsnitt har mellom 1,5 og 4 prosent neandertaler-DNA.
Mer komplisert
Da de kom til DNA fra Homo Denisova ble ting litt mer komplisert, spesielt når det gjaldt de folkene som lever i Melanesia - land som inkluderer Vanuatu, Salomonøyene, Fiji, Papua New Guinea og New Caledonia. For Bohlender anslår at mengden DNA av Homo Denisova i melanesiere er omtrent 1,11 prosent, ikke 3 til 6 prosent slik det er beregnet av andre forskere.
    Dette avviket fikk Bohlender og hans team til å konkludere at en tredje gruppe av hominins kan ha avlet med forfedrene til melanesierne.
     - Menneskenes tidligste historie er nok mye mer komplisert enn det vi trodde den var, sier Bohlender.
Uidentifisert gruppe hominins
Dette funnet støttes av en uavhengig studie av forskere fra Naturhistorisk Museum i Danmark, som analysert DNA fra 83 australske aborginere og 25 urbeboere fra Papua New Guineas høyland.
    Resultatene viste at det fantes DNA som var svært lik til Homo Denisova, men ulik nok for forskerne til å antyde at den kan ha kommet fra en tredje, uidentifisert gruppe hominins.
    - Hvem denne gruppen er vi vet ikke, sa en av de danske forskerne, Eske Willerslev.
Langt mer kompleks
Bohlenders beregninger er ennå ikke formelt godkjent og kan endres ved videre undersøkelser. Det kan også være at identifikasjonen av DNA fra Homo Denisova er mer usikker enn beregnet, gitt at eneste kilde er et fingerbein og et par tenner.
    Men det bygger seg stadig opp mer bevis på at interaksjonene mellom med de første menneskerasene er langt mer kompleks enn tidligere antatt. Bare fordi vi ikke ser alle resultatene av sameksistensene i fossilene betyr det ikke at de ikke eksisterer: å finner bevarte rester av noe som levde for titusener av år siden er ikke lett, og dessuten må noen være på rett sted til rett tid til for å grave dem opp.
    Forhåpentligvis vil det være slik at jo mer vi undersøker den genetiske sammensetningen av våre eldste samfunn jo mer vil vi lære om den rike og kompliserte historie våre tidligste arter har.

Fra en artikkel i ScienceAlert - her.