Tahiti

Bjørn besøkte Tahiti og Moorea:
- Jeg kombinerte jobb og fritid i sydhavsparadiset!

Mange drømmer om å besøke sydhavs-paradiset, og den norske læreren Bjørn Smestad var så lur at han sjekket om han kunne jobbe litt mens han var på ferie. Her er hans reisebrev:

- Jeg var så heldig at jeg kunne koste på meg en tre måneders jorda-rundt-tur, deriblant elleve dager på Tahiti og Moorea. På hele turen prøvde jeg å kombinere jobb og fritid. Siden jeg er lærerutdanner, innebar det at jeg prøvde å få besøkt lærerutdanninger og skoler på de ulike stedene jeg besøkte. Så også her: noen måneder før jeg reiste, tok jeg kontakt med lærerutdanningen (IUFM) i Papeete for å høre om det var noen matematikklærere der som var interessert i kontakt med en norsk kollega. Det var det - og raskt var det avtalt at jeg skulle ha et par korte foredrag og at jeg skulle få observere litt undervisning og sånt.

Tahiti fra luften

For ille
Min ferske kontakt ved IUFM syntes attpåtil at det var for ille at jeg skulle prøve å finne et hotell når jeg kom med et sent kveldsfly, så han hentet meg likegodt på flyplassen og lot meg overnatte hjemme hos ham den første natta. Senere ble jeg invitert på middag med ham og familien og fikk god hjelp til å orientere meg på øya. Så enkelt kan det være å få et litt mer lokalt perspektiv på ting.

Linareva på Moorea.

Vannkanten
Resten av oppholdet på Tahiti bodde jeg på Hotel Prince Hinoi, et helt ok hotell, ikke særlig billig, midt i sentrum av Papeete. Papeete er en travel, litt bråkete by, uten de helt store severdigheter og med høye priser. På Moorea, derimot, bodde jeg på Linareva, i en relativt dyr bungalow, uten tilbud om mat. Linareva ligger langt fra det meste (bortsett fra Daniel's Pizza, en svært liten pizzarestaurant hvor jeg gjerne var den eneste gjesten. Den var en opplevelse i seg selv). Men for en setting! Bungalowen lå noen meter fra vannkanten, og det var kajakker til utlån. Aldri før har jeg sittet i en kajakk, men det var den rene meditasjonen å padle i det stille vannet og se innover den vanvittig frodige øya. Herlig!
Fabelaktig utsikt

Natur på Moorea

Naturen var for øvrig spennende. Jeg var en dagstur oppe i "fjellene" på Moorea, og det var fabelaktig utsikt. Og på Tahiti badet jeg på en strand med svart, vulkansk sand. I tillegg var jeg på et usedvanlig museum: Gauguinmuseet på Tahiti har mye interessant informasjon om Gauguin, men ikke et eneste originalt maleri.
Annet nivå
Men tilbake til jobbingen: det ble snart klart at matematikkundervisningen ved IUFM ligger på et annet nivå enn i Norge. Mens norsk lærerutdanning legger mer vekt på hvordan grunnskolematematikken kan undervises, er de i det franske systemet mer opptatt av at lærerne skal ha inngående kunnskaper i ganske avansert matematikk. Sa jeg "det franske systemet"? Jada, lærerutdanningen er akkurat som i resten av Frankrike - helt inn i det absurde. For eksempel er det en felles skriftlig eksamen i hele Frankrike for de som studerer matematikk i lærerutdanningen. Denne starter kl. 10 om morgenen i Paris. Siden den skal starte samtidig overalt, starter den dermed kl. 22 i Papeete. Studentene er nok trøtte når de leverer i 03-tida om natta. Og enda verre: de studentene som gjør det best på den skriftlige eksamenen, går videre til en muntlig eksamen. Og denne foregår i Paris! Mens vi i Norge er beklagende ovenfor studentene når vi legger en eksamen i et annet bygg enn de er vant til å ferdes, er de i det franske systemet ikke redd for å kreve at studentene skal reise jorda rundt for å ta en muntlig eksamen...
Spartansk innredet

Gutter med fisk

Jeg var som sagt også på et par skolebesøk. Det var en fascinerende opplevelse. For barn er nå barn over hele verden - selv om selve klasserommet var ganske spartansk innredet i skolen jeg besøkte i Moorea, var resten av det som skjedde der akkurat som å se en norsk klasse. Læreren underviste om vei, fart og tid på samme måte som en norsk lærer kunne ha gjort det, og elevene hadde de samme problemene - og lot seg distrahere av de samme tingene som i Norge. Noe som imidlertid var forskjellig, var at skolene på Moorea har et solid skolemåltid i løpet av dagen. For en stor andel av barna, fra fattige familier, var det viktig å få det måltidet.
Lokale forhold

Tahiti

Lærebøkene elevene brukte, var fra Paris. Men læreren var ihvertfall opptatt av å knytte matematikken til lokale forhold, så den dagen jeg besøkte skolen, holdt elevene med på følgende oppgave: "En syklist sykler en dag distansen Faa'a-Papara-Faa'a. Distansen fra Faa'a til Papara er 30 km. På denne dagen er den en sterk vind. På distansen til Papara har han vinden forfra, og sykler bare i 10 km/t. På tilbaketuren blir farten 30 km/t. Hva er gjennomsnittsfarten til syklisten?"
Mer motiverte

Jente fra Tahiti

Jeg ble fortalt at jentene var mer motiverte enn guttene, fordi de så på skolen som et alternativ til en gang å bli "slaver" i hjemmene. Guttene ser kanskje for seg ei framtid som fiskere eller håndverkere, og er mindre motivert for teorien. Derfor har man også en egen "linje" hvor man fra man er 14 år gammel kan ha teori bare halve tida og teknisk arbeid (tre alternativer: mur, tre eller elektrisk arbeid) den andre halvparten av tida. De følger da dette opplegget i tre år (og har da ikke for eksempel fremmedspråk), mens de "vanlige" elevene går i to år. Denne ordningen finnes kun i Fransk Polynesia, ikke i fastlands-Frankrike.
Øsende regnvær
Mens jeg var på denne jorden rundt-reisen, var jeg også på leting etter jobb. Faktisk hadde jeg mailet en jobbsøknad fra en internettkafé på Réunion tidligere på reisen, og plutselig ble jeg innkalt til jobbintervju: kunne jeg stille opp til intervju klokka 12 norsk tid? Joda, jeg ga dem telefonnummeret til telefonkiosken på Linareva, og stilte opp der ved midnatt lokal tid. Det var øsende regnvær og dønn mørkt, jeg sto i shorts og t-skjorte og hadde jobbintervju etter beste evne. (Jobben fikk jeg, og har den enda.)
Ved ekvator
En stor skuffelse ved Fransk Polynesia, var kveldene. Som nordmann har man vel lett for å forbinde somre med lange, gode kvelder, og jeg hadde nok et indre bilde av å sitte på en balkong og se ut over den flotte naturen. Men naturligvis har man ikke lange kvelder ved ekvator. Sola står opp ca. 6 og går ned ca. 18 hele året, så man må nøye seg med å høre og lukte naturen. Dette visste jeg naturligvis på forhånd - jeg hadde bare ikke tenkt over det...

Det var 11 minnerike dager - og en sterk kontrast til neste punkt på reiseplanen: Los Angeles...

Vaner fra Tahiti jeg skal forsøke å legge av meg:
- å ikke forstå noenting av det som blir sagt, men prøve å smile søtt
- å sitte på med folk som har drukket en del
- å studere firfirslene i taket før jeg legger meg til å sove
- å betale opptil 100 kroner timen for å bruke internett
- å spise på restaurant mer enn ti ganger pr. uke

Av
Bjørn Smedstad

For våre sider om Fransk Polynesia, med Tahiti og Moorea - klikk her.
For våre andre artikler og reisebrev fra Fransk Polynesia - klikk her.
For Bjørn Smestads egen bloggside - klikk her.

Tips en venn : "Har du lest artikkelen i internettmagasinet Sydhav om Bjørn Smestad som kombinerte ferie og jobb i Tahiti?"

Til (fyll inn):

Fra (fyll inn):

"Det Siste Paradis"
Boken om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia. Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg lure på om de hadde rett..."
Klikk her for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk her for å lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her.