
Den spennende sydhavsmaten
Så har du endelig havnet der - på en paradisøy
i sydhavet. Det er fest, og du sitter med beina i kors på en
matte. Snart er det duket opp mat nok til å mette dobbelt så
mange de som er tilstede. Hvor skal du begynne
og tør
du begynne?
- Vi
lever et hardt liv på atollene i sydhavet, sa Tepaolo, løftet
en fugl i været og gliste. Vi satt i en åpen båt
av kryssfiner. Dørken var dekket av fisk, kokosnøtt-krabber
og fugler. Halvannen times matøkt med et salonggevær,
et fiskegarn og en par macheter på en av Nukulaelaes ubebodde
koralløyer.
- Kjempehardt, sa jeg og speidet mot landsbyen
på den andre siden av den speil- blanke
lagunen. I kveld ble det fest - igjen.
Faller ned i hånden
Mange tror at i sydhavet kan de innfødte dra seg dagen lang
i hengekøyene sine mens de venter på at frukt og kokosnøtter
skal falle ned i hånden på dem. Vel, selv om dette er
en fleip så trenger man ikke jobbe håret av seg på
et stressfylt kontor for å overleve.
Selv på de karrige atollene, hvor det ikke finnes noe jordsmonn,
er det nok av mat i naturen. Fisk og skalldyr. Tarorøtter,
bananer og brødfrukt. Paradokset er at de fleste innfødte
i dag velger å jobbe som oss i den vestlige verden - for å
kjøpe importert ris og fisk på boks. Heldigvis er de
innfødte svært glade i å feste, og da vil man
helst spise sin lokale mat. Så alle som besøker paradisøyene
har muligheten til å prøve sydhavsmat - og det bør
de så absolutt gjøre!
Rare
dyr
Nordmenn som drar til utlandet er ofte noen rare dyr. Ikke før
har de kommet til et sted hvor det finnes masse spennende og god
lokal mat før de oppsøker skandinaviske restauranter
hvor de kan spise kjøttkaker og butikker hvor de kan kjøpe
kaviar. Vær så snill, gjør det annerledes når
du drar til sydhavet!
For de som er litt redde for å prøve den lokale maten
ute på "landsbygda" er det beste å finne ut
om noen av hotellene har såkalt
"island night", hvor de server lokal mat servert på
en innbydende måte.
Smak i første rekke på rå,
marinert fisk. Spiser ikke rå fisk, sier du? Hva med sursild,
spekesild, ansjos og rakørret? Kast deg så over lukkemusklene
fra muslinger, fyll på med palusami og velg tapioka isteden
for poteten. Til desserten bør du glemme melonen og sette
tennene i en søt og saftig papaya!
Hvis hot ellet
ikke har satt opp forklarende lapper på de forskjellige rettene
er så syntes betjeningen bare det er stas hvis du spør.
Det gjør ikke noe om ikke absolutt alt faller i smak, så
prøv på så mye som mulig.
Når du så har hatt en slik innkjøringsperiode
kan du prøve deg hjemme hos den familien du har blitt kjent
med. Et tips: Spør om de har brødfrukt, og om de kan
fritere noen skiver!
Skipskjeks hver dag
- Du er heldig, Emma, som har vært i Norge og kunne
spise salt kjøtt og skipskjeks hver dag!, sa min polynesiske
kones søster Tamiloga da Emma kom tilbake fra sitt første
besøk i mitt hjemland.
Da jeg slo meg ned i det lille sydhavslandet Tuvalu
trodde de fleste innfødte at alle hvite elsket salt kjøtt
og skipskjeks - tydeligvis hadde ingen fortalt dem at de første
europeere som besøkte sydhavet i sine seilskuter hadde med
seg slik mat av en nødvendighet - ikke fordi de var så
glad i det!
Ja, dessverre så er det slik at over hele
sydhavet så kopierer den innfødte den vestlige
verdens levesett, selv om det
kan ha tragiske følger. Folkene i sydhavet ligger på
toppen av listen over verdens tykkeste, og overvekt og sukkersyke
er i dag et enormt problem. Levealderen synker drastisk og sykehusene
er fulle.
Tørrfisk og glassmaneter
Stillehavet dekker en tredjedel av kloden vår og folkene på
øyene er av forskjellige
raser, men likevel vil du finne fellestrekk når det gjelder
maten. Siden det de fleste byer og landsbyer ligger mindre enn et
steinkast fra havet er fisk selvsagt det viktigste råvaren
i den daglige husholdningen, og det er ikke så rart at de
tilbreder den likt mange steder. En favoritt fra nordlige Mikronesia
til sørlige Polynesia er rå fisk i mange former, og
kanskje mest populært er det å sitte til halsen i vannet
med en nyfanget fisk i den ene hånden og en bit kokos i den
andre. Dypp fisken i havet for salt og
knask den med kokos - og livet er godt å leve! Siden det er
varmt i sydhavet og ikke alle har kjøleskap er det svært
vanlig å lage tørrfisk - som det var det i Norge! Mye
annen mat finnes også i havet, på korallrevet eller
i strandsonen. Blekksprut, krabber, hummer, muslinger og snegler
er vanlig å spise, - og kråkeboller, tang, sjøpølser,
ja til og med glassmaneter står på menyen mange steder!
Best i levende live
-
Du får smake, da Terje, du som har lovet at du skal spise
all slags lokal mat, sa Baraniku flirende og satte en kurv av et
flettet palmeblad foran meg på matten.
- Te kamea? Spurte jeg og ante det verste.
I Kiribati er "kamea" er ordet for det dyret
de hvite hadde med seg til øyene, fordi det var slik de innfødte
oppfattet ropet "Come here!" når de ropte på
det.
Jeg
åpnet kurven og riktig nok - der lå familiens hund,
bakt i jordovn.
Jeg liker hunder best i levende live, men et
løfte er et løfte, så det var bare å ta
lårbeinet i hånden, lukke øynene, overse bikkjelukta
og sette tennene i det seige kjøttet.
Ja, jeg fikk smake mange spennende retter den
gangen jeg seilte rundt i sydhavet i min lille seilbåt Coco
Loco, men ikke alle falt i smak. Brødfrukt som hadde råtnet
i månedsvis luktet litt for mye oppkast for min smak, og klissete
ormer som var gravd opp av sanden klarte jeg knapt å ta en
bit av. Ikke var det noe særlig med kyllingen som rant ut
av egget med stivt blikk heller, men de innfødte ville heller
ha høner og spiste aldri egg selv. Så jeg forklarte
hvordan de kunne putte et egg i vann for å sjekke om det var
gammelt - om de hadde tenkt å servere egg til en hvit mann
en annen gang.
Bakt
i jordovn
Det er nok bare de som våger seg ut på sydhavets mest
isolerte øyer som får oppleve mat som ville få
norske dyrevenner til å protestere. Det er også lenge
siden den siste kannibalen ble møtt med en kald skulder,
så du har ingenting å frykte om de blir tilbud mat som
ser annerledes ut. Grisekjøtt er det mest populære
kjøttet i sydhavet, og ofte tilbredes det i jordovnen, Det
graves en grop i sanden hvor man fyller på ved og steiner.
På toppen legges kjøtt, og gjerne også fisk og
rotfrukter, pakket inn i palmeblader. Man tenner på og dekker
det hele til med bananblader og sand. Etter noen timer er maten
ferdig bakt - og dampende mat rett fra jordovnen er en delikatesse!
Ikke rart at de innfødte i land som Fiji fortsatt lager sin
lovu så godt som hver hver søndag!
Tabu
Reiser man rundt på de mer isolerte øyene i sydhavet
vil man kunne oppleve at ikke all mat kan spises av alle, noe er
forbudt - tabu. I gamle dager var dette meget vanlig. For eksempel
var havskilpadde ofte kun for høvdingene, og de forbeholdt
seg gjerne det beste av annen mat også. På noen øyer
kan det være hele stammer som har tabu i forhold til mat.
På øyer i Vanuatu og Salomonøyene kan man ikke
spise hai, og mange steder rører man ikke delfinkjøtt.
Årsaken er at man kan føle slektskap med spesielle
dyr og fisker - og at de også kan ha en guddommelig egenskap
som gjør at man ikke kan drepe eller spise dem.
Gjæret
brødfrukt
Det finnes over tjue land i sydhavet, delt inn i tre områdene
etter folkerasene som bor der: Polynesia, Mikronesia og Melanesia.
I de fleste land i Polynesia er palusami en svært vanlig,
og velsmakende, rett. Enkelt forklart er det stekt kjøttdeig
som blandes med kokoskrem og opphakkede taroblader som pakkes i
hele taroblader og stekes - gjerne i jordovnen. En noe spesiell
form for mat som er veldig populær flere steder i Polynesia
og Mikronesia er gjæret brødfrukt. Brødfruktene
blir moset, pakket inn i blader og lagt til modning i groper i bakken.
Mange av de eldre innfødte sier at de ikke får fordøyelsen
i gang uten den gjæret brødfrukten, mens besøkende
fra det høye nord har mer enn nok problemer med å få
den stinkende massen opp til munnen! Langt bedre er fekei som serveres
i Tuvalu og mange andre polynesiske land. Den består av raspet
brødfrukt eller taro, som blandes med innkokt palmesevje
og kokoskrem og bakes i jordovnen. Selv om fekei ser ut som og smaker
som kake så elsker de innfødte å spise sin fekei
sammen med kjøtt, fisk eller annen mat.
I
det melenesiske landet Vanuatu er nasjonalretten laplap. Det er
en blanding av lokale rotfrukter som tapioka, taro og/eller yams
som blir knust, blandet med spinatblader og fersk kokosrasp - og
bakt i jordovn. I nabolandet Papua Ny Guinea sette man stor pris
på helstekt kuskus, pungaper som ofte fores opp i små
bur. Mulig de smaker godt, men hvem har hjerte til å spise
et dyr som ser på en med så bedende øyne!
"Kom og spis!"
Uansett hvor man reiser i sydhavet så blir man ganske snart
klar over hvilken viktig rolle mat har. Rusler man rundt i en landsby
får man ikke å gå mange meter av gangen uten at
noen roper "Kom og spis!" fra et hus. Jeg har etter hvert
lært at det er vanlig å svare at man er mett og gå
videre, men du kan godt imot invitasjonen. Over hele sydhavet er
det nemlig tradisjon at besøkende skal behandles godt, og
det å få besøk av en hvit er gjerne stor stas.
Vel, nå er det ikke bare besøkende som skal bespises
etter alle kunstens regler, noe som gjennspeiler seg på mengden
av mat som forberedes til enhver fest. Kommer det femti mennesker
sammen kan du være trygg på at det er mat til hundre
- minst. Det er helt klart en bit eller to til deg også. Lov
meg at du prøver!
Av Terje Dahl
For
å komme til våre oppskrifter på sydhavsmat, - klikk
her.
For å komme til våre faktasider om vekstene i sydhavet,
- klikk her.
For å komme til våre faktasider om livet i havet, - klikk
her.
For å komme til våre artikler om kulturen i sydhavet,
- klikk her.
Se
våre forslag til drømmeturer til sydhavet, - klikk her
|