 |
|

Ikke alle jentene
i sydhavet er jenter
Sydhavet har alltid vært kjent for sine vakre jenter, men ikke
alle som danser med grasiøse bevegelser og blomster i det lange
håret er hunkjønn.
Ja, Margunn Aartun ble under sitt første
besøk til Tonga overrasket over å se menn i kvinneklær,
uten at det dreide seg om "drag queens" som man finner det
i Thailand og andre steder. Her er hennes forklaring på fenomenet:
Et
spørsmål om kjønnsrolle og seksualitet
I den vestlige verden har kjønnet styrt den rolle
man har i samfunnet. Seksualitet har også vært definert
ut fra det kjønn man har og det formål seksuell
omgang skal ha. Polynesiere har i århundre hatt et ukomplisert
forhold til alt dette, og deres syn har på mange måter
utfordret det vestlige synspunktet på kjønnsrollen
og seksualitet. |
- Siden
de første oppdagelsesreisende seilte rundt i Stillehavet har
kvinnene og mennene der hatt en udiskutabel effekt på den vestlige
sivilisasjons syn på seksualitet. Den seksuelle rausheten til
kvinnene påvirket de hvite mennene, og det var en stund holdt
for å være et heteroseksuelt utopia. Men det som Stillehavet
er mer ukjent for er at det var opprinnelsen til den homoseksuelle
identitet.
I dag er Stillehavet kjent for sine kristne verdier
og strenge regler for kvinner og menns seksuelle liv. For ikke lenge
siden måtte alle kvinner i Tonga bevise at de var jomfruer på
bryllupsnatten, og den dag i dag må alle kvinner som gifter
seg med høytstående eller rike menn også gjennomgå
det samme ritualet.
Myter
Mange definerer en mann som en som skal se ut som en mann, og oppføre
seg mer maskulint enn kvinner. Når man befinner seg i nye kulturer
tror man intuitivt at en mann er oppdratt til å bli en mann,
og har mannsrollen i samfunnet.
Slik er det ikke i mange polynesiske samfunn. Selv
om misjonærene gjorde en formidabel jobb med å slette
all seksuell relatert aktivitet som religiøst var definert
som uakseptabel, bestod noe. "Fa'afafine" i Samoa, "faka'leiti"
i Tonga, "mahu" i Tahiti og "rae rae" i Fransk
Polynesia eksisterer enda, og de trosser alle våre (vestlige)
enkle definisjoner angående kjønnsrollen. De er nemlig
hverken homoseksuelle eller transeksuelle, men det er menn som kler
seg og oppfører seg som kvinner.
 |
Barn
i Samoa.
|
Spesielt
på Samoa er fa'afafina tydelig i bybildet. Oppsøker man
markedet i hovedstaden Apia ser man flere fa'afafina sitte og selge
sine produkter. For mange vestlige turister blir sjokket over alle
de homoseksuelle de ser like mye et bevis på deres fordomsfullhet
som deres uvitenhet. Fa'afafine kan nemlig være homoseksuell,
men er oftest ikke det, men er derimot gift med kvinner og er tiltrukket
av kvinner. En fa'afafine er en mann som er oppdratt som en kvinne/jente.
Årsaken ligger i en gammel tradisjon, og noen sier det skjer
i barneflokker med mange guttebarn, noen få sier den førstefødte
blir alltid oppdratt til å være en kvinne; uavhengig av
om det blir et guttebarn.
I Tonga er det nå det er mange guttebarn
i en
 |
Tre
faka'leiti i Tonga.
|
barneflokk
at en blir oppdratt som jente. Tradisjonelt var det ikke med tanke
på seksuallivet at guttebarn ble oppdratt slik, men rollen gutten
skulle ha i familien. En kvinne er oppdratt til å bli en omsorgsperson,
og en fa'afafine ble oppdratt til å inneha en slik rolle. Men
selv om hennes rolle er en kvinnes, er det ikke sett på som
noe problem at hun gifter seg med en kvinne og lever et seksuelt liv
som en mann. Men dette velger mannen selv i voksen alder.
Det er også hevdet av historikere at en fa'afafina
på Samoa er et guttebarn som blir oppdratt som jente av familien
basert på den kjønnsrolle identifisering barnet selv
velger. Noe som burde være en interessant teori med hensyn til
forsking på internasjonalt nivå som påviser at guttebarn
som blir født med mange eldre brødre har en større
sjanse for å være homoseksuelle og ha feminine trekk.
 |
Jente
på strand.
|
Seksuell
frihet
Men dette er ikke den eneste måten polynesiere har påvirket
europeere. Det diskuteres nå hvor vidt misjonærene påvirket
dem mer enn polynesierne påvirket de oppdagelsesreisende. Amerikansk
antropologist Margaret Meed nørte ild under den oppfatningen
at det var Stillehavslandene som omvendte de kristne misjonærer
som brakte ideen om synd og skamfull nakenhet til øyboerne.
Hun skrev boken "Coming of Age in Samoa" i 1928, hvor hun
beskrev en sivilisasjon som var øm og seksuelt uhemmet. Et
sted hvor voksne var fri til å gi seg hen til seksuelle aktiviteter
uten en følelse av skyld. Det gav et slags bilde av et fristed
for seksuelle holdninger og aktiviteter. Man har lenge trodd at dagens
kristen, strenge og moralske øyriker i Stillehavet ble påvirket
av misjonærene. Men hvem skulle trodd at deres seksuelle frigjorthet
påvirket seksuelle holdninger verden over?
 |
Gutt
eller jente?
|
Fordomsfullt
Europa
De første europeere som kom til Stillehavet fikk nye måter
å se seksualitet på, spesielt da homoseksualitet. Før
det hadde det vært en verden uten homoseksualitet, i hvertfall
ikke en åpen og akseptert homoseksualitet. Faktisk er det kontakten
mellom Europeere og Polynesierne på 1800 og 1900-tallet som
har gitt en forståelse av homoseksuelle muligheter og identitet.
Disse møtene og opplevelsene tvang etnografene til å
se på sex mellom menn som ikke bare å være en avskyelig
og motbydelig sodomisk handling, men som noe helt annet.
Inntil da hadde homoseksualitet ikke eksistert offisielt, og det var
først på slutten av 1900-tallet at homoseksualitet ble
akseptert som en kategorisering av en person. Ordet var ikke en gang
oppfunnet før 1868 da det dukket opp i et lite tysk leksikon.
Dr. Dee Wallace, som foreleser om kvinnestudier
på Auckland Universitet har gått gjennom redegjørelsene
av historiske storheter som James Cook og hans løytnant Joseph
Banks, fransk artist Paul Gaugin og til og med den ulykksalige William
Bligh (fra Bounty mytteriet). Hun hevder at de avslører mange
episoder med seksuell kontakt mellom menn; Polynesiske og Melanesiske
menn. Noe som var sett på som normalt og ikke det minste skamfullt.
Men det var før misjonærenes dager.
 |
Margunn
i Tonga.
|
Sodomi;
syndens akt
De oppdagelsesreisende kom fra et kristent Europa som gjennom århundre
hadde en streng oppfatning av seksualitet. Ordet sodomi oppstod allerede
i det 11 århundret, og i det begrepet låg alle seksuelle
aktiviteter som ikke hadde reproduksjonshensikter. Dette ble senere
forvirret med å inkludere alle unaturlige handlinger, som etterhvert
også ble utvidet til å gjelde samleie i feil posisjon
og med intensjoner om å unnvike graviditet. På 1200 tallet
kunne ikke de kristne enes om hva en unaturlig handling var, og hva
sodomi var. Noen definerte det som enhver kontakt med kjønnsorganer
som var ment for å fremkalle orgasme. Det involverte til tider
alt utenom samleie i en akseptert posisjon; en posisjon som vi i dag
gjenkjenner som misjonærstillingen.
Det Engelske Reformasjons regjeringen i 1533 bestemte
seg for omgjøre det religiøse forbudet imot sodomi til
et å bli et lovbrudd, straffet med døden. Et lovbrudd
som ikke bare var begrenset til en handling mellom to menn, men også
mellom kvinne og mann, til og med mellom ektefeller. Dr. Wallace argumenterer
at disse holdningene var fremdeles regjerende inntil de første
møtene med Stillehavets avslappet seksuelle holdning. Dette
møtet var opprinnelsen til en ny definisjon av sodomi, noe
som igjen var starten på hva vi i dag kjenner som homoseksuell
identitet.
 |
Maori.
|
Ordet
homoseksuell
Maoriene
på New Zealand er også polynesiere, og språket deres
slekter på bl.a. tongansk. I maorienes språk er det et
ord som beskriver homoseksualitet, og ikke bare eksisterte
dette ordet før misjonærene kom, men det indikerer også
at det ikke var sett på som noe spesielt med seksuelle relasjoner
mellom to menn.
Faka'leitiene holder til på Tonga, faka betyr noe vi gjør/tradisjon
og leiti betyr dame. I dag er det ofte sett på som synonymt
med homoseksuell, selv om en faka'leiti ikke trenger være en
homoseksuell. I dagens samfunn er derimot flere og flere av dem homoseksuelle,
og færre blir oppdratt som jenter. Når man sier jeg elsker
deg i Tonga, sier man ofa atu, som betyr at man føler omsorg
for noen. Det har ikke noe med den kjødelige kjærligheten
å gjøre, men med den dypere kjærligheten og det
å like noens væremåte.
Maoriene på sin side anerkjenner homoseksualitet
i en av deres mest kjente legender. Legenden om Hinemoa og Tutanekai
ved Rotorua. Hinemoa var en jomfruelig kvinne som var så forelsket
i Tutanekai at hun svømte over innsjøen Rotorua midt
på natten for å være sammen med sin elsker. Hun
svømte etter lyden av hans fløyte. Men denne historien
har blitt gjort mer lydhør for en moraliserende horde med lyttere.
Det viser seg at før Hinemoa kom inn i bildet bodde Tutanekai
sammen med en mann; Tuki. Tuki og Tutanekai var så glad i hverandre
at da Tutanekai ble sammen med Hinemao gav han Tuki land for å
sone for at han forlot Tuki til fordel for Hinemoa. Eller det sier
hvertfall den reviderte historien.
Av
Margunn Tove Aartun
For
våre artikler om kulturen i sydhavet- klikk her.
For Margunn sine egne hjemmesider, - klikk her |
"Det
Siste Paradis"
Boken
om Terje Dahls seilas i 22 fots Coco Loco, den minste båten til å
legge ut på en jordomseiling.
" - Du er klin kokos! sa vennene mine da jeg kastet loss fra Rådhuskaia.
Etter fire år, to orkaner og fire tropiske stormer måtte jeg
lure på om de hadde rett..."
Klikk her
for å lese utdrag fra boken.
Klikk her for
å lese om e-bok og bestille.
Pris kr.150,-
Klikk
her for å
lese om Terje Dahls bøker.
Mer om Terje Dahls sydhavsliv, klikk her. |
|
|