Drømmen flere og flere gjør til virkelighet:
SYDHAVET!
Vaiende palmer, kritthvite strender, blå laguner og smilende mennesker. Drømmen du har levd med helt siden Marlon Brando blunket til de vakre vahinene på Tahiti i filmen om mytteriet på Bounty. Den gang var nok drømmen uoppnåelig, men verden har forandret seg. Du har fått mer fritid og mer penger - og flyene går raskere og oftere. Sydhavsøyene ligger der enda, og de venter på deg!

Marlon Brando gjorde det. Han ble så betatt av landskapet og de vennlige menneskene - ikke minst sin polynesiske motspillerske - at han vendte tilbake. Han kjøpe koralløya Tetiaroa og giftet seg med vakre Tarita (for å lese våre artikler om mytteriet på Bounty - klikk her).
   Ja, å gifte seg i sydhavet har blitt populært, selv om man ikke er en velstående skuespiller og ens utkårete verken har brune øyer eller blomsterkrans i håret. Mange bryter den vanlige tradisjonen, reiser fra alt stresset og bruker pengene til et bryllup på en sydhavsøy. Og visst høres det romantisk og spennende ut: Å si ja til hverandre på en sandstrand i solnedgangen, mens palmebladene applauderer i den svake passatbrisen og bølgene mot korallrevet bruser hymnene! Noen foretekker kanskje et mer tradisjonelt bryllup i landsbykirken, men i flere land kan man faktisk ordne et ekte giftemål på stranden, ja til og med en tradisjonell bryllupseremoni hvor du padles i kano til stranden hvor din tilkommende venter kledd som en polynesisk prinsesse (mer om å gifte seg i sydhavet - klikk her)!
   Ok, ok - kanskje du heller vil gifte deg i barndomskirken hjemme i Norge, men så legge bryllupsreisen til sydhavet? Gjør det, da vel! Allerede gift? Vel, da er det kanskje på tide med en romantisk oppfrisking (mer om bryllupsreise til sydhavet - klikk her)!?
De vennlige menneskene
Marlon Brando syntes det var utrolig avslappende å møte mennesker som tok han for den personen han var og ikke den verdensberømte skuespilleren. Øyboere som snakket vennlig til han og som han kunne føle seg hjemme hos. Vel, det er noen år siden filminnspillingen og enda lenger siden mytteriet på Bounty, men de aller fleste steder i sydhavet så har menneskene beholdt smilene og vennligheten. Man er glade i å snakke med hverandre og glade for å få nye venner - og har en livsglede vi stivfrosne nordboere ikke tror eksisterer. Klarer man å riste av seg litt av kulden - og det er jo mye lettere i et tropisk klima - så oppdager man til forbauselse at man på ett-to-tre har fått en flokk nye venner, kanskje en ny familie!
Selv om mye av den gamle sydhavskulturen er i ferd med å forsvinne, så er det også fortsatt slik de fleste stedene slik at man skal ta imot besøkende på best mulig måte. Det gjelder om man kommer fra nabolandsbyen, fra en annen øy eller fra et land på den andre siden av kloden. Og det er ikke noe pliktløp man gjør fordi tradisjonene sier det, men syntes rett og slett det er hyggelig å glede andre! Et lite varsko: Du nok passe seg litt hvis en vennlig kar vil adoptere deg etter å ha kjent deg en dag, for den gamle reglen om at man innen familien deler det man har betyr jo at du må være med på delingen - og en luring kan jo spekulere i at du gjerne har mer å dele ut enn dem!
(For å lese vår artikkel om vennligheten, klikk her)
Hvor livet danser
Mytteristene fra Bounty svingte seg i dansen med de skjønne vahinene, og så storøyet på hofterullingen som nesten fikk bastskjørtene til falle fra hverandre og avslørte for dem usømmelig mye gylden hud. Den lokale dansen i sydhavet lever enda - i aller høyeste grad. Selv om Stillehavet er enormt stort og det finnes så mange forskjellige land og kulturer, så har alle øyene sin egen form for folkedans. Oftest med fascinerende bevegelser og rytmer som går rett til sjelen. De fleste steder er nok ikke dansene så sensuelle som Tahitis tamure, men uansett så er det nok dansen - ved siden av vannligheten og naturen - som vil gjøre størst inntrykk på deg. Man får en følelse av at folkene bobler over av livsglede, en livsglede som kommer til uttrykk gjennom tradisjonelle danser!
(For å lese vår artikkel om sydhavets danser, klikk her)
Annerledes kultur
At vahinene på Tahiti var så løsslupne ble jo mytteristene bane. Da de hadde plassert kaptein Bligh i lettbåten satte Bounty kurs tilbake til Tahiti for å hente jentene. Men etter at de så søkte skjul på ubebodde Pitcairn gikk det ikke bedre enn at sjalusi førte til at mytteristene og de få mannlige innfødte som hadde fulgt med vahinene tok livet av hverandre.
Den tradisjonelle sensualiteten lever nok kanskje fortsatt i noen få øysamfunn i sydhavet, men du skal lete godt for å finne dem. Og ikke vil vi røpe hvor de er! Tidene har forandret seg, og de kristne misjonærene gjorde raskt sitt til for at naken hud og glimt i øyet ble byttet ut med lange kjoler og foldede hender.
Mye av annen sydhavskultur har forsvunnet også, men kommer du deg bare litt vekk fra hotellet vil du oppdage mye som er annerledes enn i gamlelandet der nord: Mannfolk som rusler barbeint rundt med et tøystykke rundt livet og blomst bak øret. Kvinner i fargerike kjoler som sitter til vann i halsen i lagunen mens de knasker i seg nyfanget, rå fisk. Småjenter som klatrer opp i trærne for å hente blomster for å lage kranser og nakne smågutter i klynger som hoier leende mot den hvite mannen.
Dessverre så har noen klart å overbevise øyboerne at det er mer status med et stekthett betonghus med blikktak enn en sval hytte med palmebladtak. Men kommer du vekk fra allfarvei, helst ut til de ytre, vil du kunne se tradisjonelt hus. De har gjerne et eneste rom, hvor hele storfamilien sover ved siden av hverandre på gulvet.
(For å lese våre artikler om sydhavskultur, klikk her)
Spennende mat
Går du rundt i landsbyene vil du kunne oppdager små sandhauger det ryker litt av, ved siden av kjøkkenhyttene. Det er jordovner hvor dagens middag sakte bakes på glødende steiner, godt pakket inn i palmeblader. Fisk, gris, høner, rotfrukter - og i enkelte tilfelle skilpadder. Ja, du er bare nødt til å smake på sydhavmaten! Rå fisk marinert i kokosmelk/krem er en delikatesse også for hvite manns ganer, det samme er sprøstekte skiver av brødfrukt og kokosnøttkrabbe. Noen vil kanskje syntes at rotfrukter som taro er litt for "sagflisaktig", men klart du må prøve!
(For å lese våre oppskrifter på sydhavsmat, klikk her)
Strendene og naturen - jo da!
Mytteristene fra Bounty var vel neppe de ivrigste til å bade, og klippekysten på Pitcairn umuliggjorde jo latmannsliv på stranden, men glem for all del ikke å ta meg badebuksen når du reiser! Er det noen steder det finnes kritthvite, uberørte strender så er det i sydhavet. Og vannet? 28 grader varmt og krystallklart. De som har sett fargesjatteringene fra lysegrønt til mørkeblått i en lagune vet hvor vakker naturen i sydhavet er, og det gjør jo heller ingen ting om en grønnkledd vulkansk fjelltopp hever seg dramatisk opp mot en knallblå himmel!
Et lite tips: Ha på deg t-skjorte så slipper du både solbrenthet og flaue øyboere!
(For å lese vår artikkel om å bade i sydhavet, klikk her)
(For å lese våre artikler om strendene i sydhavet, klikk her)
Bruk sunn fornuft
Redd for slanger og andre farlige dyr? Gode nyheter: På de fleste sydhavsøyene kan du være helt trygg - de finnes ikke! På de melanesiske øyene som Papua Ny Guinea og Salomonøyene har man riktignok slanger, men hvis du ikke har lyst til å hogge deg gjennom jungelen som en annen Dr. Livingstone kan du også der føle deg trygg. Men haiene da? Vel, klart det finnes haier i sydhavet som i alle verdenshavene, men du står ikke på menyen til en hai. Hvis du absolutt må plaske på surfebrettet som en skadet skilpadde så kan jo en halvblind hai ta feil, men sjansene til å kollidere med bilen på vei til hytta er langt, langt større! Det viktigste i sydhavet, som alle andre steder, er at man bruker sunn fornuft. Man vifter ikke med lommeboken på en mørk bar i Port Moresby, man padler ikke ut på havet på en luftmadrass. En ting: I tropisk klima så trives bakterier bedre, så det er absolutt fornuftig at man etter kveldsdusjen sjekker om man har rift eller sår i huden, eventuelt smører på en antibiotisk salve og dekker til med plaster.
(For å lese våre reisetips, klikk her)
For langt unna - for dyrt?
Det tok Bounty lang, lang tid å komme til Tahiti for å hente brødfruktplanter til slavene i Vest India, men du har vel ikke tenkt å seile i en galeas? I dag har vi fly, og selv om sydhavet ligger på den andre siden av jorden så er det ikke lenger enn at du orker det. Du har jo noe å glede deg til! Klart at det er dyrere å reise til sydhavet enn å ta en pakketur til Kanariøyene, men det nytter bare ikke å sammenligne. For det er slik at de ekstra kostnadene som oftest mer enn oppveies av opplevelsene! Og har du først reist til sydhavet en gang så oppdager det at det av en eller annen grunn går langt raskere å spare til turen den andre eller femte gangen!
God tur!